Forskrift om krav til varmemålere

Status: Ferdigbehandlet

Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet [dd.mm…] 2006 med hjemmel i lov 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt §§ 22 og 50 annet ledd samt lov 16. juni 1994 nr. 20 om teknisk kontrollorgan § 7 og av Justervesenet med hjemmel i forskrift 24. august 1999 nr. 964 om justering §§ 11. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. IX om måleinstrumenter nr. 27b (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/22/EF om måleinstrumenter).

§ 1 (Formål)

Denne forskriften har som formål å sikre at varmemålere som gjøres tilgjengelig på markedet og som videreselges, oppfyller de krav som anses nødvendig for å sikre tilfredsstillende måleresultater.

§ 2 (Virkeområde)

Denne forskriften fastsetter hvilke krav varmemålere skal oppfylle for å kunne gjøres tilgjengelig på markedet.

Forskriften regulerer også videresalg av varmemålere som er solgt i EØS-området før denne forskriftens ikrafttredelsestidspunkt. Bestemmelsene om samsvarsvurdering og samsvarsmerking, jf. §§ 6–8, kommer ikke til anvendelse ved slik videresalg. Dersom slike varmemålere ikke har norsk godkjenning, må de godkjennes (justeres) etter de alminnelige reglene i lov 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt før videresalg foretas.

Forskriften her setter ikke krav til elektromagnetisk utstråling. Dette reguleres av forskrift 10. august 1995 nr. 713 om elektrisk utstyr.

§ 3 (Hvem som er ansvarlig)

Produsenten og dennes representant er ansvarlig for at varmemålere som gjøres tilgjengelig på markedet har gjennomgått gyldig samsvarsvurdering og bærer gyldig samsvarsmerking etter kravene i denne forskriften.

De øvrige omsetningsledd som gjør varmemålere tilgjengelig på markedet, er ansvarlig for at de bare omsetter målere som bærer rettmessig samsvarsmerking.

Ved videresalg av varmemålere er den som selger varmemåleren ansvarlig for at den oppfyller de grunnleggende krav, jf. § 5 i denne forskriften.

§ 4 (Definisjoner)

  1. Varmemåler: Et instrument som måler den varmen som avgis av en væske i en varmevekslingskrets. En varmemåler er enten et fullstendig instrument eller et kombinert instrument bestående av underenhetene gjennomstrømningsmåler, temperaturfølerpar og beregningsenhet, eller en kombinasjon av dette.
  1. Gjøre tilgjengelig på markedet: Å gjøre en varmemåler tilgjengelig for omsetning til en sluttbruker eller til egen bruk i EØS-området for første gang, enten mot betaling eller vederlagsfritt.
  1. Videresalg: Salg av varmemålere som allerede er solgt i EØS-området før denne forskriftens ikrafttredelsestidspunkt.
  1. Produsent: Med produsent menes enhver fysisk eller juridisk person som konstruerer eller fremstiller varmemålere, eller som får varmemålere konstruert og produsert under sitt navn eller varemerke, med sikte på markedsføring eller ibruktaking til egne formål.
  1. Representant: En fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS-området og har skriftlig tillatelse fra en produsent til å opptre på dennes vegne ved oppfyllelse av visse oppgaver i henhold til denne forskriften.
  1. Samsvarsvurdering: En vurdering av om et produkt oppfyller de tekniske krav o.l. som er fastsatt i forskriften her.
  1. Teknisk kontrollorgan: Uavhengig tredjepart som i henhold til lov 16. juni 1994 nr. 20 om teknisk kontrollorgan er utpekt til å foreta samsvarsvurderinger etter bestemmelsene i denne forskriften.
  1. Samsvarsmerking: Merking av varmemålere med ”CE”-merke, supplerende metrologisk merking og identifikasjonsnummeret til det aktuelle tekniske kontrollorgan som beskrevet i vedlegg 5.
  1. Harmonisert standard: En teknisk spesifikasjon vedtatt av europeiske standardiseringsorganer og som er offentliggjort i C-serien av Den europeiske unions tidende som en harmonisert standard.
  1. Normativt dokument: Et dokument som inneholder tekniske spesifikasjoner vedtatt av Den internasjonale organisasjonen for legal metrologi (OIML) og som er offentliggjort i C-serien av Den europeiske unions tidende som et normativt dokument.

§ 5 (Grunnleggende krav til varmemålere)

Varmemålere som gjøres tilgjengelig på markedet skal minimum oppfylle de grunnleggende kravene fastsatt i vedlegg 1 (Generelle krav) og vedlegg 2 (Spesifikke krav).

En produsent står fritt til å velge enhver teknisk løsning som oppfyller de grunnleggende kravene i vedlegg 1 og 2.

De grunnleggende kravene i vedlegg 1 og 2 skal antas oppfylt når varmemålerne er i samsvar med

  1. harmonisert standard eller
  2. de deler av et normativ dokument som det er offentliggjort en henvisning til i C-serien av Den europeiske unions tidende.

Dersom varmemåleren bare er delvis i samsvar med harmonisert standard eller normativt dokument, skal det antas samsvar med de grunnleggende kravene som tilsvarer de elementer i standarden eller det normative dokumentet, som varmemåleren samsvarer med.

Opplysninger som er nødvendige for å sikre korrekt bruk av varmemåleren, skal være på norsk.

§ 6 (Samsvarsvurdering - førmarkedskontroll)

Før varmemålere gjøres tilgjengelig på markedet skal det være foretatt en samsvarsvurdering som dokumenterer at varmemålerne oppfyller kravene i vedlegg 1 og 2, jf. § 5 i denne forskriften.

Samsvarsvurderingen skal utføres etter en av følgende prosedyrer for samsvarsvurdering:

  1. Typegodkjenning og førstegangsverifikasjon (modul B + F),
  2. typegodkjenning og erklæring om samsvar med typegodkjenning basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen (modul B + D) eller
  3. samsvarserklæring basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse (modul H1).

Produsenten velger selv hvilken av de tillatte prosedyrene for samsvarsvurdering som skal benyttes. Det nærmere innholdet i samsvarsmodulene er fastsatt i vedlegg 3 (Samsvarsmoduler).

Produsenten skal fremlegge teknisk dokumentasjon som angitt i vedlegg 4 (Teknisk dokumentasjon) der det er relevant. Det skal antas samsvar med de relevante tester nevnt i vedlegg 4 nr. 3 pkt. i) dersom tilsvarende tester er utført i samsvar med relevante dokumenter nevnt i § 5 tredje ledd og dersom testresultatene sikrer samsvar med de grunnleggende krav.

Fortegnelser og korrespondanse i forbindelse med samsvarsvurderingen skal være på norsk, engelsk, svensk, dansk eller annet språk som godtas av teknisk kontrollorgan.

§ 7 (Teknisk kontrollorgan)

I vedlegg 3 er det fastsatt hvilke oppgaver i forbindelse med samsvarsvurderingen som skal utføres av teknisk kontrollorgan. Produsenten kan fritt velge mellom de tekniske kontrollorganene som er utpekt til å kunne utføre oppgaver etter denne forskriften.

Virksomheter som skal utføre oppgaver som teknisk kontrollorgan som angitt i samsvarsmodulene i vedlegg 3, skal være utpekt til oppgavene av Nærings- og handelsdepartementet eller utpekende myndighet i annet EØS-land. Det tekniske kontrollorganet skal være meldt og offentliggjort i EØS-området og ha et identifikasjonsnummer.

De nærmere kriteriene som en virksomhet må oppfylle for å kunne utpekes til teknisk kontrollorgan for oppgaver etter denne forskriften, er fastsatt i vedlegg 6 (Kriterier som teknisk kontrollorgan skal oppfylle). Organer som oppfyller kriteriene i harmoniserte standarder som det er henvist til i Den europeiske unions tidende, skal antas å oppfylle de tilsvarende kriterier i vedlegg 6.

§ 8 (Samsvarsmerking)

Varmemålere som samsvarer med kravene i forskriften her, skal samsvarsmerkes som angitt i vedlegg 5 (Samsvarsmerking). Det er ikke tillatt å påføre samsvarsmerking hvis forskriftens krav ikke er oppfylt.

Merkingen skal påføres av produsenten eller på dennes ansvar. Merkingen kan påføres under produksjonsprosessen.

Varmemålere som er påført samsvarsmerking, kan ikke hindres gjort tilgjengelig på markedet eller tatt i bruk i Norge under henvisning til forhold som er regulert av denne forskriften.

Det er ikke lov å gjøre varmemålere som ikke har samsvarsmerking tilgjengelig på markedet, uansett om måleren for øvrig oppfyller kravene i denne forskriften.

Merkinger som vil kunne villede tredjemenn med hensyn til samsvarsmerkingens betydning eller form, er forbudt. Enhver annen merking kan påføres på en varmemåler forutsatt at samsvarsmerkingens synlighet og lesbarhet ikke reduseres ved dette.

Dersom varmemåleren omfattes av annet regelverk som dekker andre aspekter enn det som dekkes av denne forskriften og som også krever påføring av ”CE”-merking, skal ”CE”-merkingen være bekreftelse på at det aktuelle instrumentet også antas å oppfylle kravene i dette andre regelverket. I et slikt tilfelle skal en henvisning til kunngjøringen i Den europeiske unions tidende av de berørte direktivene som ligger til grunn for regelverket, angis i dokumenter, merknader eller instruksjoner som kreves i henhold til disse direktivene, og som følger varmemåleren.

§ 9 (Tilsyn og følger av brudd på forskriften)

Justervesenet fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes.

Justervesenet kan kreve framlagt dokumentasjon som viser at varmemålere som gjøres tilgjengelige på markedet eller videreselges oppfyller kravene i denne forskriften.

Dersom samsvarsmerking er påført urettmessig eller varmemåleren ikke er samsvarsmerket, kan Justervesenet pålegge produsenten eller dennes representant å sørge for at varmemåleren bringes i samsvar med forskriften, på de vilkår Justervesenet fastsetter.

Justervesenet skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å trekke tilbake varmemålere fra markedet, forby eller begrense ytterligere tilgjengeliggjøring på markedet eller forby og begrense ytterligere ibruktaking dersom

  1. forholdet ikke bringes i overensstemmelse med forskriftens krav, jf. tredje ledd, eller
  2. varmemåleren, til tross for at den har gjennomgått samsvarsvurdering og er samsvarsmerket, ikke oppfyller de grunnleggende krav til måleytelse når varmemåleren er riktig installert og brukes i samsvar med produsentens anvisninger.

§ 10 (Klage)

Vedtak truffet av Justervesenet i medhold av denne forskriften kan påklages til Nærings- og handelsdepartementet i samsvar med de alminnelige bestemmelsene i forvaltningsloven.

§ 11 (Overgangsregler)

Varmemålere som er typegodkjent før denne forskriftens ikrafttredelsestidspunkt kan fortsatt gjøres tilgjengelig på markedet inntil gyldighetstiden for typegodkjenningen bortfaller, men uansett ikke etter 30. oktober 2016.

§ 12 (Ikrafttredelse)

Denne forskriften trer i kraft fra og med 30. oktober 2006.

Kap. I. Innledning

En varmemåler skal ha en høy grad av måleteknisk beskyttelse, slik at alle berørte parter kan ha tillit til måleresultatet, og den skal konstrueres og fremstilles etter et tilfredsstillende kvalitetsnivå med hensyn til måleteknologi og måledataenes sikkerhet.

De krav som varmemålere skal oppfylle, er fastsatt nedenfor og supplert etter behov med instrumentspesifikke krav i vedlegg 2 som utdyper visse aspekter ved de generelle kravene.

I de løsninger som anvendes for å oppfylle kravene, skal det tas hensyn til varmemålerens (måleinstrumentets) påtenkte bruk samt den påregnelige feilbruk.

Kap. II. Definisjoner

Målestørrelse

Målestørrelsen er den bestemte størrelsen som skal måles.

Påvirkende størrelse

En påvirkende størrelse er en størrelse som ikke er målestørrelsen, men som påvirker måleresultatet.

Angitte driftsbetingelser De angitte driftsbetingelser er de verdier av målestørrelsen og påvirkende størrelser som utgjør instrumentets normale driftsbetingelser.

Forstyrrelse

En påvirkende størrelse med en verdi som er innenfor de grenser som er spesifisert i hensiktsmessige krav, men utenfor måleinstrumentets angitte driftsbetingelser. En påvirkende størrelse er uansett en forstyrrelse dersom den ikke er spesifisert i de angitte driftsbetingelser.

Kritisk endringsverdi

Den kritiske endringsverdi er den verdien der endringen i måleresultatet anses som uønsket.

Klimatiske miljøer

De klimatiske miljøer er de omgivelser der måleinstrumenter kan benyttes. Det er definert en rekke temperaturgrenser for å ta høyde for klimaforskjeller mellom EØS-statene.

Forsyningsvirksomhet

En forsyningsvirksomhet er en leverandør av elektrisitet, gass, varme eller vann.

Kap. III. Krav

1. Tillatte feil

1.1. Under de angitte driftsbetingelser og i fravær av en forstyrrelse skal målefeilen ikke over­stige den maksimale tillatte målefeil som er fastsatt i vedlegg 2.

Med mindre annet er angitt i vedlegg 2, uttrykkes den maksimale tillatte målefeil som avviket fra den sanne måleverdi som et tosidig intervall.

1.2. Under de angitte driftsbetingelser og dersom det foreligger en forstyrrelse, er kravet til yteevne som fastsatt i vedlegg 2.

Dersom instrumentet er beregnet brukt i et gitt permanent kontinuerlig elektro­mag­netisk felt, skal måleresultatet under forsøket med amplitudemodulert elektromagnetisk felt ligge innenfor maksimal tillatte målefeil.

1.3. Produsenten skal angi det klimatiske, mekaniske og elektromagnetiske miljø som instrumentet er beregnet brukt i, samt strømforsyning og andre påvirkende størrelser som kan påvirke målenøyaktigheten, idet det tas hensyn til kravene fastsatt i vedlegg 2.

1.3.1. Klimatiske miljøer

Produsenten skal angi øvre og nedre temperaturgrense blant verdiene i tabell 1, med mindre annet er angitt i vedlegg 2, og angi hvorvidt instrumentet er konstruert for kondenserende eller ikke-konden­serende fuktighet, samt om den tiltenkte plassering er åpen eller lukket.

Tabell 1

Temperaturgrenser

Øvre temperaturgrense

30 °C

40 °C

55 °C

70 °C

Nedre temperaturgrense

5 °C

– 10 °C

– 25 °C

– 40 °C

1.3.2. a) Det mekaniske miljø klassifiseres i klasse M1 til M3 som beskrevet nedenfor.

M1

Denne klassen omfatter instrumenter som anvendes på steder med minimal eksponering for vibrasjoner og sjokk, f.eks. instrumenter som monteres på lette støtte­kon­struk­sjoner og utsettes for ube­ty­de­lige vibrasjoner og sjokk fra lokale sprengninger, byggearbeider, smelling med dører osv.

M2

Denne klassen omfatter instrumenter som anvendes på steder med betydelig eller høyt vibrasjons- og sjokknivå, f.eks. for­år­saket av maskiner og forbipasserende kjøretøyer i nærheten, eller av at instrumentet er plassert i umiddelbar nærhet av tunge maskiner, transportbånd osv.

M3

Denne klassen omfatter instrumenter som anvendes på steder med høyt og meget høyt vibrasjons- og sjokknivå, for eksempel instru­menter montert direkte på maskiner, transportbånd osv.

b) Det skal tas hensyn til følgende påvirkende størrelser i forbindelse med det mekaniske miljø:

  • vibrasjon,
  • mekanisk sjokk.

1.3.3. a) Det elektromagnetiske miljø klassifiseres i klasse E1, E2 eller E3 som beskrevet nedenfor, med mindre annet er fastsatt i vedlegg 2.

E1

Denne klassen omfatter instrumenter som anvendes på steder med elektromagnetiske forstyrrelser tilsvarende dem man kan finne i bygninger som brukes til bolig- og handelsformål, og lette industribygninger.

E2

Denne klassen omfatter instrumenter som anvendes på steder med elektromagnetiske forstyrrelser tilsvarende dem man kan finne i andre industribygg.

E3

Denne klassen omfatter instrumenter som får strøm fra batteriet i et kjøretøy. Slike instrumenter skal oppfylle kravene for E2 samt følgende tilleggskrav:

  • spenningsfall forårsaket av oppladning av startkretsen i forbrenningsmotorer,
  • spenningstransienter ved frakopling av utladet batteri mens motoren er i drift.

b) Det skal tas hensyn til følgende påvirkende størrelser i forbindelse med elektro­mag­ne­tis­ke miljøer:

  • spenningsavbrudd,
  • kortvarig redusert spenning,
  • spenningstransienter på forsyningsledninger og/eller signalledninger,
  • elektrostatiske utladninger,
  • høyfrekvente elektromagnetisk felt,
  • overførte høyfrekvente elektromagnetiske felt på forsyningsledninger og/eller signalledninger,
  • overspenning på forsyningsledninger og/eller signalledninger.

1.3.4. Det skal tas hensyn til følgende andre påvirkende størrelser når det er hensiktsmessig:

  • spenningsvariasjon,
  • variasjoner i nettfrekvens,
  • nettgenererte magnetiske felt,
  • andre størrelser som kan påvirke instrumentets nøyaktighet i vesentlig grad.
  1. Ved utførelse av forsøk i henhold til denne forskriften gjelder følgende:

1.4.1. Grunnleggende regler for forsøk og bestemmelse av feil

De grunnleggende kravene angitt i 1.1 og 1.2 skal kontrolleres for hver relevante påvirkende størrelse. Med mindre annet er angitt i ved­legg 2, gjelder disse grunnleggende kravene når hver påvirkende størrelse påføres og virkningen av den vurderes separat, idet alle andre påvirkende størrelser holdes relativt konstant ved sine referanseverdier.

Måleforsøk skal utføres under og etter påføring av den påvirkende størrelsen, alt etter hva som tilsvarer normal driftsstatus for instrumentet når denne påvirkende størrelsen kan antas å opptre.

1.4.2. Omgivelsesfuktighet

  • Alt etter klimaforholdene ved drift på stedet der instrumentet tenkes brukt, kan det mest hensiktsmessige enten være forsøk med fuktig varme i stasjonær tilstand (ikke-kondenserende) eller fuktig varme med syklisk (kondenserende) forløp.
  • Det sykliske forsøket med fuktig varme er hensiktsmessig dersom kondensering er viktig, eller dersom dampgjennomtrengning vil bli fremskyndet av virkningen av pusting. Ved forhold der ikke-kondenserende fuktighet er en faktor, er fuktig varme i stasjonær tilstand hensiktsmessig.

2. Reproduserbarhet

Dersom måleinstrumentet brukes til å måle den samme målestørrelsen, men på ulike steder og av ulike brukere, skal resultatene av påfølgende målinger være i nært samsvar. Variasjonen i måleresultatene skal være liten i forhold til maksimal tillatte målefeil.

3. Repeterbarhet

Dersom målestørrelsen har samme verdi og måleforholdene er uendret, skal de påfølgende måleresultatene stemme godt overens. Variasjonen i måle­re­sul­ta­t­ene skal være liten i forhold til maksimale tillatte målefeil.

4. Oppløsning og følsomhet

Et måleinstrument skal være tilstrekkelig følsomt, og skal ha tilstrekkelig oppløsning tilpasset måleoppgaven.

5. Holdbarhet

Et måleinstrument skal være konstruert slik at dets måletekniske egenskaper er tilstrekkelig stabile i et tidsrom som produsenten fastsetter, forutsatt at det monteres, ved­like­holdes og brukes korrekt i samsvar med produsentens anvisninger og i det miljø det er bestemt for.

6. Pålitelighet

Et måleinstrument skal konstrueres slik at virkningen av en funksjonsfeil som medfører et unøyaktig måleresultat, reduseres så langt som mulig, med mindre en slik feil er åpenbar.

7. Egnethet

7.1. Et måleinstrument skal ikke være av en slik art at det lett kan brukes til bedrageri, og muligheten for utilsiktet feilbruk skal være minst mulig.

7.2. Et måleinstrument skal være egnet til den påtenkte bruk, idet det tas hensyn til de i praksis forekommende driftsbetingelser , og det skal ikke stilles urimelige krav til brukeren for å oppnå et korrekt måleresultat.

7.3. Et måleinstrument som anvendes med gjennomstrømning eller elektrisk strøm utenfor det kontrollerte området, skal ikke ha unødige systematiske feil.

7.4. Dersom et måleinstrument er beregnet til måling av verdier av målestørrelsen som er konstant over tid, skal måleinstrumentet være ufølsomt overfor små variasjoner i måle­stør­relsens verdi, eller det skal reagere på en hensiktsmessig måte.

7.5. Et måleinstrument skal være robust og framstilt av materialer som er velegnet til de påtenkte driftsbetingelser.

7.6. Et måleinstrument skal være konstruert slik at målefunksjonen skal kunne kon­trol­le­r­es etter at instrumentet er markedsført og tatt i bruk. Om nødvendig skal sær­skilt utstyr eller programvare til denne kontrollen være en del av instrumentet. Testprosedyren skal være beskrevet i bruksanvisningen.

Dersom et måleinstrument har tilknyttet programvare med andre funksjoner enn målefunksjonen, skal programvaren som har avgjørende betydning for målefunksjonen kunne identifiseres, og den skal ikke utsettes for forstyrrende påvirkning fra de tilknyttede programvarefunksjonene.

8. Beskyttelse mot manipulering

8.1. Dersom måleinstrumentet koples til en annen anordning direkte eller ved fjerntilkopling, skal dets måletekniske egenskaper ikke påvirkes av anordningen på en feilaktig måte.

8.2. Komponenter som har avgjørende betydning for de måletekniske egenskapene, skal være konstruert slik at de kan sikres. De anvendte sikkerhetstiltak skal gjøre det mulig å påvise om inngrep har funnet sted.

8.3. Programvare som har avgjørende betydning for de måletekniske egenskapene, skal være merket tilsvarende, og skal være sikret.

Identifikasjon av slik programvare skal lett framskaffes fra måleinstrumentet.

Eventuell informasjon eller indikasjon på at det har funnet sted et inngrep skal være tilgjengelig i et rimelig tidsrom.

  1. Måledata, programvare som er av avgjørende betydning for måleegenskapene, og måleteknisk viktige parametere som lagres eller overføres, skal være beskyttet på hensiktsmessig vis mot tilsiktede eller utilsiktede endringer.
  1. Visningen av samlet mengde eller visningene som samlet mengde kan utledes fra, og som helt eller delvis danner grunnlaget for betaling, skal ikke kunne tilbakestilles under bruk.

9. Opplysninger som skal påføres eller følge måleinstrumentet

9.1. Et måleinstrument skal være påført følgende påskrifter:

  • produsentens merke eller navn,
  • opplysninger om dets nøyaktighet,

samt, dersom det er relevant:

  • relevante opplysninger om bruksbetingelser,
  • målekapasitet,
  • måleområde,
  • identitetsmerke,
  • nummer på sertifikat for EF-typegodkjenning eller EF- konstruksjonsundersøkelse,
  • opplysninger om tilleggsutstyr som gir måleresultater, overholder bestemmelsene i fastsatte forskrifter vedrørende lovregulert måleteknisk kontroll.

9.2. Dersom et instruments dimensjoner er for små eller dets konstruksjon for følsom til at de relevante opplysninger kan påføres, skal disse være påført på eventuell emballasje samt i de følgedokumenter som kreves i henhold til denne forskriften.

9.3. Med instrumentet skal det følge opplysninger om betjening, med mindre måleinstrumentet er så enkelt at dette er unødvendig. Opplysningene skal være lette å forstå, og skal i relevant omfang omfatte følgende:

  • angitte driftsbetingelser,
  • mekanisk og elektromagnetisk miljøklasse,
  • øvre og nedre temperaturgrense, om kondensasjon er akseptabelt eller ikke, åpen eller lukket plassering,
  • anvisninger for montering, vedlikehold, reparasjoner og tillatte innstillinger,
  • anvisninger for korrekt betjening og eventuelle særlige bruksvilkår,
  • vilkår for kompatibilitet med grensesnitt, underenheter eller måleinstrumenter.

9.4. For grupper av identiske måleinstrumenter er det ikke nødvendig med individuelle bruksanvisninger.

9.5. Med mindre annet er angitt i vedlegg 2, skal skalainter­val­let for en målt verdi være på formen 1×10 n>, 2×10 n> eller 5×10 n>, hvor n er et heltall eller null. Målenheten eller dens symbol skal vises nær tallverdien.

9.6. Det skal benyttes målenheter og symboler som er i samsvar med bestemmelsene i forskrift 10. juni 1977 nr. 1 om målenheter med hensyn til målenheter og symboler.

9.7. Alle merker og påskrifter skal være klare og utvetydige og de skal ikke kunne fjernes eller flyttes.

10. Visning av resultat

10.1. Resultatet skal vises på display eller som papirutskrift.

  1. Alle resultater skal være tydelige og utvetydige og ledsages av de merker og påskrifter som er nødvendige for å opplyse brukeren om resultatets betydning. Resultatet som vises, skal være lett lesbart under normale bruksforhold. Ytterligere informasjon kan vises under forutsetning av at den ikke kan forveksles med de måleteknisk kontrollerte resultatene.
  1. Ved utskrift skal skriften eller registreringen være lett lesbar og ikke kunne fjernes.
  1. Uansett om et måleinstrument som er beregnet på forsyningsmåling kan fjernavleses eller ikke, skal det være utstyrt med et metrologisk kontrollert display eller visning som brukeren kan avlese uten bruk av hjelpemidler. Det som avleses på skjermen eller visningen, er måleresultatet som danner grunnlaget for prisen som skal betales
  1. Ytterligere behandling av data for avslutning av handelstransaksjon
    1. Måleinstrumenter som ikke er et forsyningsmåleinstrument skal på en varig måte registrere måleresultatet, sammen med opplysninger som identifiserer den bestemte transaksjonen, når
    • målingen ikke kan gjentas, og
      • måleinstrumentet normalt er beregnet brukt når den ene parten i transaksjonen er fraværende
  1. I tillegg skal et varig bevis på måleresultatet og opplysninger for identifikasjon av transaksjonen kunne stilles til rådighet på anmodning idet målingen avsluttes.

12. Samsvarsvurdering

Et måleinstrument skal være konstruert slik at det lett kan vurderes om det er i samsvar med de relevante krav i denne forskriften.

Vedlegg 2. Spesifikke krav

DEFINISJONER

Θ

=

temperaturen på den varmeledende væsken,

θ in

=

verdien av θ ved innløpet til varmevekslerkretsen,

θ out

=

verdien av θ ved utløpet av varmevekslerkretsen,

Δθ

=

temperaturdifferansen θ in — θ out med Δθ ≥ 0;

θ max

=

øvre grense for θ der varmemåleren skal fungere uten at dens feil overstiger den maksimale tillatte målefeil.

θ min

=

nedre grense for θ der varmemåleren skal fungere uten at dens feil overstiger den maksimale tillatte målefeil.

Δθ max

=

øvre grense for Δθ der varmemåleren skal fungere uten at dens feil overstiger den maksimale tillatte målefeil.

Δθ min

=

nedre grense for Δθ der varmemåleren skal fungere uten at dens feil overstiger den maksimale tillatte målefeil.

Q

=

Strømningsraten til den varmeledende væsken,

q s

=

Den største verdi av q som er tillatt over korte tidsrom der varmemåleren fungerer korrekt.

q p

=

Den største verdi av q som er tillatt permanent der varmemåleren fungerer korrekt.

q i

=

Den minste verdi av q som er tillatt der varmemåleren fungerer korrekt.

P

=

Termisk effekt av varmevekslingen.

P s

=

øvre grense for P som er tillatt der varmemåleren fungerer korrekt.

SPESIFIKKE KRAV

1. Angitte driftsbetingelser

Produsenten fastsetter verdier for angitte driftsbetingelser som følger:

1.1. For væsketemperaturen: θ max, θ min,

  1. for temperaturdifferansene: Δθmax, Δθmin,

med følgende begrensninger: Δθ max/Δθ min ≥ 10; Δθ min = 3 K eller 5 K eller 10 K.

1.2. For væsketrykket: Det maksimale \ innvendige overtrykk som varmemåleren permanent kan motstå ved øvre temperaturgrense.

1.3. For væskens strømningsrater: q s, q p, q i, der verdiene q p og q i er underlagt følgende begrensning: q p/q i ≥ 10.

1.4. For den termisk effekt: P s.

2. Nøyaktighetsklasser

Følgende nøyaktighetsklasser er definert for varmemålere: 1, 2, 3.

3. Maksimal tillatte målefeil som gjelder for komplette varmemålere

De største tillatte relative avvik som gjelder for en komplett varmemåler, uttrykt i prosent av den sanne verdien for hver nøyaktighetsklasse, er:

  1. For hver nøyaktighetsklasse gjelder følgende relative maksimale tillatte målefeil for en komplett varmemåler, angitt i prosent av den sanne verdi:For klasse 1: E = Ef + Et + Ec, med Ef, Et, Ec i henhold til punkt 7.1 til 7.3.
  2. For klasse 2: E = Ef + Et + Ec, med Ef, Et, Ec i henhold til punkt 7.1 til 7.3.
  3. For klasse 3: E = Ef + Et + Ec, med Ef, Et, Ec i henhold til punkt 7.1 til 7.3.

4. Tillatte virkninger av elektromagnetiske forstyrrelser

4.1. Instrumentet skal ikke påvirkes av statiske magnetiske felt og av elektromagnetiske felt ved nettfrekvensen.

4.2. Virkningen av en elektromagnetisk forstyrrelse skal være slik at endringen i måle­re­sul­ta­t­et ikke overstiger den kritiske endringsverdi som er fastsatt i krav 4.3, eller an­giv­el­sen av måleresultatet er slik at det ikke kan tolkes som et gyldig resultat.

4.3. Den kritiske endringsverdi for en komplett varmemåler er lik absoluttverdien av maksimal tillatte målefeil som gjelder for denne varmemåleren (se punkt 3).

5. Holdbarhet

Etter en høvelig test, der det er tatt hensyn til den tid som produsenten har estimert, skal følgende kriterier være oppfylte:

5.1. Gjennomstrømningsmåler: Variasjonen mellom måleresultatet etter holdbarhetstesten og måleresultatet ved start skal ikke være større enn den kritiske endringsverdi.

5.2. Temperaturfølere: Variasjonen mellom måleresultatet etter holdbarhetstesten og måleresultatet ved start skal ikke være større enn 0,1 °C.

6. Påskrifter på en varmemåler

  1. Nøyaktighetsklasse
  2. Grenser for strømningsraten
  3. Temperaturgrenser
  4. Grenser for temperaturdifferanser
  5. Plassering av gjennomstrømningsmåleren: Tur eller retur
  6. Angivelse av strømningsretningen

7. Underenheter

Forskrifter for underenheter kan gjelde uavhengig av om de er fremstilt av samme eller forskjellig fabrikant. Når en varmemåler består av underenheter, vil de vesentlige krav for varmemåleren gjelde for underenhetene såframt de er relevante. I tillegg vil følgende gjelde:

7.1. Den maksimale tillatte målefeil for gjennomstrømningsmåleren, uttrykt i %, for nøyaktighetsklasser:

  1. Klasse 1: Ef = (1 + 0,01 qp/q), men ikke over 5 %,
  2. Klasse 2: Ef = (2 + 0,02 qp/q), men ikke over 5 %,
  3. Klasse 3: Ef = (3 + 0,05 qp/q), men ikke over 5 %,

der feilen E f relaterer den angitte verdien til den sanne verdien av forholdet mellom gjennomstrømningsmålerens utgangssignal og massen eller volumet.

7.2. Det relative maksimale tillatte målefeil for temperaturfølerparet, uttrykt i %:

  1. Et = (0,5 + 3 · Δθmin/Δθ),

der feilen E t relaterer den angitte verdien til den sanne verdien av forholdet mellom temperaturfølerparets utgangssignal og temperaturdifferansen.

7.3. Det relative maksimale tillatte målefeil for beregningsenheten, uttrykt i %:

  1. Ec = (0,5 + Δθmin/Δθ),

der feilen E c relaterer den angitte verdien for varmemengde til den sanne verdien for varmemengden.

7.4. Den kritiske endringsverdien for en underenhet til en varmemåler er lik den respektive absoluttverdien av maksimale tillatte målefeil som gjelder for underenheten (se punkt 7.1, 7.2 eller 7.3).

7.5. Påskrifter på underenheter

Gjennomstrømnings­måler:

Nøyaktighetsklasse

Grenser for strømningsrate

Temperaturgrenser

Nominell målefaktor (f.eks. liter/puls) eller tilsvarende utgangssignal

Angivelse av strømningsretningen

Temperaturfølerpar:

Typeidentifikasjon (f.eks. Pt 100)

Temperaturgrenser

Grenser for temperaturdifferanse

Beregningsenhet:

Type temperaturfølere

  • Temperaturgrenser
  • Grenser for temperaturdifferanse
    • Påkrevd nominell målefaktor (f.eks. liter/puls) eller tilsvarende inngangssignal fra gjennomstrømningsmåleren
    • Gjennomstrømnings målerens plassering — tur og retur tur eller retur

8. Selger av varmemåler må påse at denne er egnet, ut i fra de angitte driftsbetingelser, jf. punkt. 1.1 til 1.4, til nøyaktig måling av det forbruk som er forventet eller kan forventes. Vedlegg 3. Samsvarsmoduler

MODUL B – TYPEGODKJENNING

1. «Typegodkjenning» er den del av prosedyren for samsvarsvurdering der et teknisk kontrollorgan under­søker et måleinstruments tekniske konstruksjon og garanterer og erklærer at den tek­nis­ke konstruksjonen oppfyller de relevante krav i denne forskriften.

2. Typegodkjenningen kan utføres på en av følgende måter, og det tekniske kontrollorganet treffer beslutning om egnet framgangsmåte og nødvendige eksemplarer:

a)
  1. undersøkelse av et eksemplar av det komplette måleinstrumentet som er representativt for den planlagte produksjonen,
  2. b)
  3. undersøkelse av eksemplarer som er representative for den planlagte produk­sjon­en, av én eller flere kritiske deler av måleinstrumentet og vurdering av den tek­nis­ke dokumentasjonens egnethet for de andre delene av måleinstrumentet ved under­søkelse av den tekniske dokumentasjonen og tilleggsdokumentasjonen nevnt i punkt 3,
  4. c)
  5. vurdering av egnetheten til måleinstrumentets tekniske konstruksjon ved under­søk­else av den tekniske dokumentasjonen og tilleggsdokumentasjonen nevnt i punkt 3, uten undersøkelse av et eksemplar.

3. Søknaden om typegodkjenning skal sendes inn av produsenten til et teknisk kontrollorgan.

Søknaden skal inneholde følgende:

¾
  1. produsentens navn og adresse, samt representantens navn og adresse dersom denne har sendt inn søknaden,
¾
  1. en skriftlig erklæring om at samme søknad ikke er sendt til et annet teknisk kontrollorgan,
  2. ¾
  3. den tekniske dokumentasjonen beskrevet i vedlegg 4. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å vurdere om instrumentet er i samsvar med de relevante krav i denne forskriften. Den skal, i den grad det er relevant for en slik vurdering, omfatte instrumentets konstruksjon, produksjon og funksjon,
  4. ¾
  5. eksemplarer som er representative for den planlagte produksjon, slik det tekniske kontrollorganet krever,
  6. tilleggsdokumentasjonen for den tekniske konstruksjonens egnethet for de deler av måleinstrumentet som det ikke kreves prøveeksemplarer av. Denne tilleggs­do­ku­mentasjonen skal nevne alle relevante dokumenter som er brukt, særlig der­som de relevante harmoniserte standarder og normative dokumenter ikke er brukt i sin helhet, og skal om nødvendig omfatte resultater av tester som er utført i produsentens eg­ne­de laboratorium, eller av et annet testlaboratorium på vegne av produsenten eller på produsentens ansvar.

4. Det tekniske kontrollorganet skal:

For prøveeksemplarene;

4.1. undersøke den tekniske dokumentasjonen, kontrollere at prøveeksemplarene er produ­sert i samsvar med den tekniske dokumentasjonen og fastslå både de komponenter som er utformet i samsvar med de relevante bestemmelser i de relevante harmoniserte standarder og normative dokumenter, og de som er utformet uten at de relevante bestemmelser i disse dokumentene er blitt brukt,

4.2. utføre eller la utføre de relevante undersøkelser og tester for, i de tilfellene produsenten har valgt å bruke løsningene i de relevante harmoniserte standarder og normative dokumenter, og å kontrollere om disse løsningene er brukt korrekt,

4.3. utføre eller la utføre de relevante undersøkelser og tester for, i de tilfellene produsenten har valgt ikke å bruke løsningene i de relevante harmoniserte standarder og normative dokumenter, og å kontrollere om løsningene som produsenten har valgt, oppfyller de grunnleggende krav i denne forskriften,

4.4. avtale med søkeren hvor de nødvendige undersøkelser og tester skal utføres.

For andre deler av måleinstrumentet;

4.5. undersøke den tekniske dokumentasjonen og tilleggsdokumentasjonen for å vurdere om den tekniske konstruksjonen til de andre delene av måleinstrumentet er egnet.

For produksjonsprosessen;

4.6. undersøke den tekniske dokumentasjonen for å sikre at produsenten har tilstrekkelige midler til å sikre ensartet produksjon.

5.

5.1. Det tekniske kontrollorganet skal utarbeide en evalueringsrapport om aktiviteter utført i henhold til punkt 4 og resultatene av dem. Med forbehold for bestemmelsen i vedlegg 6 nr. 8, skal organet helt eller delvis offentliggjøre innholdet i denne rapporten bare med produsentens samtykke.

5.2. Dersom den tekniske konstruksjonen oppfyller kravene til måleinstrumentet i denne forskriften, skal det tekniske kontrollorganet utstede et EF-typegodkjenningssertifikat til produsenten. Serti­fi­katet skal inneholde navn og adresse til produsenten og eventuelt dennes representant, konklusjonene fra undersøkelsen, eventuelle vilkår for sertifikatets gyldighet og nød­ven­dige data for identifikasjon av instrumentet. Det kan være knyttet ett eller flere vedlegg til sertifikatet.

Typegodkjenningssertifikatet og tilhørende vedlegg skal inneholde all relevant informasjon som er nødvendig for å gjennomføre sam­svars­vur­de­r­ing. Videre skal informasjonen være tilstrekkelig til å kunne foreta kontroll under bruk når instrumentet er korrekt regulert. Det skal gis informasjon om:

¾
  1. instrumenttypens måletekniske egenskaper,
  2. ¾
  3. hvilke tiltak som kreves for å sikre at instrumentet er intakt (forsegling, identifikasjon av programvare osv.);
  4. ¾
  5. opplysninger om andre elementer som er nødvendige for å identifisere instrumentene og kontrollere at instrumentets ytre samsvarer med typen,
  6. ¾
  7. eventuelt de spesifikke opplysninger som er nødvendige for å kontrollere produserte instrumenters egenskaper,
  8. ¾
  9. for en underenhet, alle opplysninger som er nødvendige for å sikre kompatibilitet med andre underenheter eller måleinstrumenter.

Sertifikatet skal ha en gyldighet på ti år fra utstedelsesdatoen, og kan fornyes for etterfølgende tiårsperioder.

5.3. Det tekniske kontrollorganet skal utarbeide en evalueringsrapport i denne forbindelse og kunne stille denne til rådighet for utpekende myndighet.

6. Produsenten skal underrette det tekniske kontrollorganet som oppbevarer den tekniske doku­men­ta­sjo­n­en med hensyn til EF-typegodkjenningssertifikatet, om alle endringer i instrumentet som kan ha påvirket instrumentets samsvar med de grunnleggende kravene eller sertifikatets gyldighetsvilkår. Slike endringer krever ytterligere godkjenning i form av et tillegg til det opprinnelige EF-typegodkjenningssertifikatet.

7. Hvert teknisk kontrollorgan skal umiddelbart underrette utpekende myndighet om

¾
  1. EF-typegodkjenningssertifikater og vedlegg som utstedes,
  2. ¾
  3. tillegg og endringer vedrørende sertifikater som allerede er utstedt.

Hvert teknisk kontrollorgan skal umiddelbart underrette utpekende myndighet om tilbaketrekkingen av et EF-typegodkjenningssertifikat.

Det tekniske kontrollorganet skal oppbevare den tekniske dokumentasjonen som produsenten har sendt inn, fram til utløpet av sertifikatets gyldighetsperiode.

8. Produsenten skal oppbevare en kopi av EF-typegodkjenningssertifikatet med vedlegg og til­legg samt den tekniske dokumentasjonen i ti år etter produksjonen av siste måle­in­stru­ment.

9. Produsentens representant kan sende inn søknaden nevnt i punkt 3 og utføre pliktene nevnt i punkt 6 og 8. Dersom produsenten ikke er etablert i EØS-området og ikke har noen representant, påfaller plikten til å stille den tekniske dokumentasjonen til rådighet på anmodning, den personen produsenten utpeker.

MODUL D – ERKLÆRING OM SAMSVAR MED TYPEGODKJENNING BASERT PÅ KVALITETSSIKRING AV PRODUKSJONSPROSESSEN

1. «Erklæring om samsvar med typegodkjenning basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen» er den del av prosedyren for samsvarsvurdering der produsenten oppfyller forpliktelsene fastsatt i denne modulen og garanterer og erklærer at de berørte måleinstrumenter er i sam­svar med EF-typegodkjenningssertifikatet og oppfyller de relevante krav i denne forskriften.

Produksjon

2. Produsenten skal bruke et godkjent kvalitetssystem for produksjon, kon­troll av slutt­produktet og prøving av det berørte måleinstrument som angitt i punkt 3, og er omfattet av oppfølgningen omhandlet i punkt 4.

Kvalitetssystem

3.1. Produsenten skal sende inn en søknad om vurdering av kvalitetssystemet til et teknisk kontrollorgan.

Søknaden skal inneholde følgende:

¾
  1. alle relevante opplysninger for den aktuelle instrumentkategorien,
  2. ¾
  3. dokumentasjon for kvalitetssystemet,
  4. ¾
  5. den tekniske dokumentasjonen for den godkjente typen og et eksemplar av EF-typegodkjenningssertifikatet.

3.2. Kvalitetssystemet skal sikre at instrumentene er i samsvar med typen slik den er beskrevet i EF-typegodkjenningssertifikatet, og med de relevante krav i denne forskriften.

Alle elementer, krav og bestemmelser som produsenten har tatt hensyn til, skal do­ku­men­teres på en systematisk og oversiktlig måte i form av kvalitetspolitikk, prosedyrer og instrukser. Denne dokumentasjonen av kvalitetssystemet skal gjøre det mulig å tolke kvalitetsplaner, håndbøker og registreringer på en ensartet måte.

Den skal særlig inneholde en fullstendig beskrivelse av

¾
  1. kvalitetsmål og organisasjonsstruktur, ansvarsforhold og fullmakter med hensyn til produktkvalitet,
  2. ¾
  3. teknikker for produksjon, kvalitetskontroll og kvalitetssikring samt prosesser og systematiske tiltak som benyttes,
  4. ¾
  5. undersøkelsene og testene som skal utføres før, under og etter produksjon, og hyppigheten de utføres med,
  6. ¾
  7. registreringer, for eksempel inspeksjonsrapporter og testdata, kalibreringsdata, kvalifikasjonsrapporter for aktuelt personale osv,
  8. ¾
  9. tiltak for oppfølging av den planlagte produktkvalitet og effektiv drift av kvalitetssystemet.

3.3. Det tekniske kontrollorganet skal vurdere kvalitetssystemet for å fastslå om det oppfyller kravene nevnt i punkt 3.2. Det skal anta samsvar med disse kravene for et kvalitetssystem som er i samsvar med tilsvarende spesifikasjoner i den relevante harmoniserte standard, når henvisningen til denne er offent­lig­gjort.

I tillegg til erfaring med kvalitetsstyringssystemer skal kontrollteamet inneha relevant erfaring på det aktuelle område innen måleteknikk og instrumentteknikk, og ha kunnskap om de relevante krav i denne forskriften. Vurderingsprosedyren skal omfatte et inspeksjons­besøk til produsentens anlegg.

Resultatet skal meddeles produsenten. Meddelelsen skal inneholde konklusjonene av undersøkelsen og en begrunnelse for beslutningen.

3.4. Produsenten forplikter seg til å oppfylle de forpliktelser som følger av kvalitetssystemet slik det er godkjent, og til å vedlikeholde det slik at det forblir hensiktsmessig og effektivt.

3.5. Produsenten skal holde det tekniske kontrollorganet som har godkjent kvalitetssystemet, underrettet om enhver påtenkt endring i kvalitetssystemet.

Det tekniske kontrollorganet skal vurdere endringene og beslutte om det endrede kvalitetssystemet oppfyller kravene nevnt i punkt 3.2, eller om en ny vurdering er nødvendig.

Organet skal underrette produsenten om sin beslutning. Underretningen skal inneholde konklusjonene av undersøkelsen og begrunnelse for beslutningen.

Det tekniske kontrollorgans ansvar for oppfølging

4.1. Formålet med oppfølgningen er å sikre at produsenten oppfyller forpliktelsene som følger av det godkjente kvalitetssystemet.

4.2. Produsenten skal gi det tekniske kontrollorganet adgang til å inspisere produksjons‑, inspeksjons‑, prøvings- og lagringsforhold, og gi alle nødvendige opplysninger, særlig

¾
  1. dokumentasjon av kvalitetssystemet,
  2. ¾
  3. kvalitetsregistre, for eksempel inspeksjonsrapporter og testdata, kalibreringsdata, kvalifikasjonsrapporter for aktuelt personale osv.

4.3. Det tekniske kontrollorganet skal utføre regelmessig kontroll for å sikre at produsenten vedlikeholder og bruker kvalitetssystemet, og skal framlegge en kontrollrapport overfor produsenten.

4.4. Videre kan det tekniske kontrollorganet avlegge uanmeldte besøk hos produsenten. Ved slike besøk kan det tekniske kontrollorganet om nødvendig utføre eller la utføre produkttester for å kontrollere om kvalitetssystemet fungerer korrekt. Det skal gi produsenten en rapport om besøket og, dersom tester er utført, en testrapport.

Skriftlig samsvarserklæring

5.1. Produsenten skal påføre «CE»-merkingen, den supplerende metrologiske merkingen og, etter avtale med det tekniske kontrollorganet nevnt i punkt 3.1, sistnevntes identifikasjonsnummer på hvert måleinstrument som er i samsvar med EF-typegodkjenningssertifikatet og som oppfyller de relevante krav i denne forskriften.

5.2. En samsvarserklæring utarbeides for hver instrumenttype og stilles til rådighet for de nasjonale myndigheter i ti år etter produksjonen av det siste instrumentet. Den skal identifisere den instrumenttypen den er utarbeidet for.

Et eksemplar av erklæringen skal følge med hvert måleinstrument som gjøres tilgjengelig på markedet. Dette kravet kan imidlertid tolkes som gjeldende for et parti eller en sending snarere enn for enkeltinstrumentene i tilfeller der et stort antall instrumenter leveres til én enkelt bruker.

6. Produsenten skal i ti år etter at siste instrument ble produsert, stille til rådighet for de nasjonale myndigheter

¾
  1. dokumentasjonen nevnt i punkt 3.1 annet strekpunkt,
  2. ¾
  3. godkjente endringer som nevnt i punkt 3.5,
  4. ¾
  5. resultatene og rapportene fra det tekniske kontrollorganet nevnt i punkt 3.5, 4.3 og 4.4.
  1. Hvert teknisk kontrollorgan skal regelmessig kunne fremskaffe for utpekende myndighet en liste over godkjenninger av kvalitetsystemer som er gitt, avslått eller trukket tilbake. Tilbaketrekking av godkjenningen av et kvalitetssystem skal umiddelbart rapporteres til utpekende myndighet.

Representant

8. Produsentens forpliktelser i henhold til punkt 3.1, 3.5, 5.2 og 6 kan, på dennes vegne og ansvar, oppfylles av produsentens representant.

MODUL F – FØRSTEGANGSVERIFIKASJON

1. «Førstegangsverifikasjon» er den del av en prosedyre for samsvarsvurdering der produsenten oppfyller forpliktelsene fastsatt i denne modulen og ga­ran­terer og erklærer at måleinstrumentene som er blitt kontrollert i henhold til punkt 3, er i samsvar med typen som er beskrevet i EF-typegodkjenningssertifikatet og oppfyller de relevante krav i denne forskriften.

Produksjon

2. Produsenten skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de produserte instru­men­te­ne er i samsvar med den godkjente typen beskrevet i EF-typegodkjenningssertifikatet og de relevante krav i denne forskriften.

Kontroll

3. Et teknisk kontrollorgan valgt av produsenten skal utføre, eller la utføre, relevante undersøkelser og tester for å kontrollere instrumentenes samsvar med typen beskrevet i EF-typegodkjenningssertifikatet og de relevante krav i denne forskriften.

Undersøkelsene og testene for å kontrollere samsvar med de måletekniske krav utføres, etter produsentens valg, enten ved undersøkelse og prøving av hvert instrument som angitt i punkt 4, eller ved undersøkelse og prøving av instrumentene på statistisk grunnlag som angitt i punkt 5.

4. Førstegangsverifikasjon av hvert enkelt instrument

4.1. Alle instrumentene undersøkes enkeltvis, og det utføres relevante tester som angitt i de relevante harmoniserte standarder og normative dokumenter, eller tilsvarende tester, for å kontrollere at de er i samsvar med de måletekniske kravene som gjelder for dem. I fravær av et relevant dokument skal det berørte tekniske kontrollorganet beslutte hvilke relevante tester som skal utføres.

4.2. Det tekniske kontrollorganet skal utstede et samsvarssertifikat på grunnlag av de utførte undersøkelsene og tester, og skal sette på sitt identifikasjonsnummer på hvert godkjente instrument eller sørge for å få det påsatt.

Produsenten skal stille samsvarssertifikatene til rådighet for de nasjonale myndigheter i ti år etter sertifiseringen av instrumentet.

5. Førstegangsverifikasjon basert på statistisk verifikasjon

5.1. Produsenten skal treffe alle nødvendige tiltak for at produksjonsprosessen skal sikre at hvert produserte parti er homogent, og skal framlegge sine instrumenter for kontroll i form av homogene partier.

5.2. Av hvert parti tas det et utplukk etter kravene i punkt 5.3. Alle instrumenter i utplukket skal undersøkes enkeltvis, og relevante tester som fastsatt i de relevante harmoniserte standarder og normative dokumenter, eller tilsvarende tester, utføres for å fastslå om de er i samsvar med de måletekniske kravene som gjelder for dem, slik at det kan fastslås om partiet skal godkjennes eller underkjennes. I fravær av et relevant dokument skal det berørte tekniske kontrollorganet beslutte hvilke relevante tester som skal utføres.

5.3. Den statistiske prosedyren skal oppfylle følgende krav:

Den statistiske verifikasjonen skal være basert på atributtmetoden. Prøvetakingssystemet skal sikre at

¾
  1. dersom det i et parti er mindre enn 1% som ikke tilfredstiller kravene, skal det være mer enn 95% sannsynlighet for at partiet aksepteres,
  2. ¾
  3. dersom det i et parti er mer enn 7% som ikke tilfredstiller kravene, skal det være mindre enn 5% sannsynlighet for at partiet aksepteres.

5.4. Dersom et parti godkjennes, godkjennes alle instrumenter i partiet unntatt instrumenter fra utplukket som ble funnet ikke å bestå testene.

Det tekniske kontrollorganet skal utstede et samsvarssertifikat på grunnlag av de utførte under­søk­el­sene og testene og sette på sitt identifikasjonsnummer på hvert godkjente instru­ment eller sørge for å få det påsatt.

Produsenten skal stille samsvarssertifikatene til rådighet for de nasjonale myndigheter i ti år etter sertifiseringen av instrumentet.

5.5. Dersom et parti blir underkjent, skal det tekniske kontrollorganet treffe hensiktsmessige tiltak for å hindre at partiet gjøres tilgjengelig på markedet. I tilfelle hyppige underkjenninger av partier kan det tekniske kontrollorganet innstille den statistiske kontrollen og treffe hensiktsmessige tiltak.

Skriftlig samsvarserklæring

6.1. Produsenten skal påføre «CE»-merkingen og den supplerende metrologiske merkingen på hvert måleinstrument som er i samsvar med den godkjente typen og oppfyller de relevante krav i denne forskriften.

6.2. En samsvarserklæring utarbeides for hver instrumenttype og stilles til rådighet for de nasjonale myndigheter i ti år etter produksjonen av det siste instrumentet. Den skal identifisere den instrumenttypen den er utarbeidet for.

Et eksemplar av erklæringen skal følge med hvert måleinstrument som gjøres tilgjengelig på markedet. Dette kravet kan imidlertid tolkes som gjeldende for et parti eller en sending snarere enn for enkeltinstrumentene i tilfeller der et stort antall instrumenter leveres til én enkelt bruker.

Dersom det tekniske kontrollorganet nevnt i punkt 3 samtykker, skal produsenten også sette på det tekniske kontrollorganets identifikasjonsnummer på måleinstrumentene på vegne av det tekniske kontrollorgan.

7. Produsenten kan, dersom det tekniske kontrollorganet gir sitt samtykke og på dettes ansvar, sette på det tekniske kontrollorganets identifikasjonsnummer på måleinstrumentene under produksjonsprosessen.

Representant

8. Produsentens forpliktelser kan, på dennes vegne og ansvar, oppfylles av produsentens representant, med unntak av forpliktelsene omhandlet i punkt 2 og 5.1.

MODUL H1 – SAMSVARSERKLÆRING BASERT PÅ FULL KVALITETSSIKRING OG KONSTRUKSJONSUNDERSØKELSE

1. «Samsvarserklæring basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse» er den prosedyren for samsvarsvurdering der produsenten oppfyller forpliktelsene fastsatt i denne modulen og garanterer og erklærer at de berørte måleinstrumenter oppfyller de relevante krav i denne forskriften.

Produksjon

2. Produsenten skal bruke et godkjent kvalitetssystem for konstruksjon og produksjon og for kontroll og prøving av det berørte måleinstrument som angitt i punkt 3, og er omfattet av oppfølgingen omhandlet i punkt 5. Det skal etter framgangsmåten i punkt 4 ha blitt undersøkt at måleinstrumentets tekniske konstruksjon er egnet.

Kvalitetssystem

3.1. Produsenten skal sende inn en søknad om vurdering av kvalitetssystemet til et teknisk kontrollorgan.

Søknaden skal inneholde følgende:

¾
  • alle relevante opplysninger for den aktuelle instrumentkategorien,
  • ¾
  • dokumentasjon for kvalitetssystemet.

3.2. Kvalitetssystemet skal sikre at instrumentene er i samsvar med de relevante krav i denne forskriften.

Alle elementer, krav og bestemmelser som produsenten har tatt hensyn til, skal dokumenteres på en systematisk og oversiktlig måte i form av kvalitetspolitikk, prosedyrer og instrukser. Denne dokumentasjonen av kvali­tets­sys­te­m­et skal gjøre det mulig å tolke kvalitetsplaner, håndbøker og registreringer på en ensartet måte.

Den skal særlig inneholde en fullstendig beskrivelse av

¾
  • kvalitetsmål og organisasjonsstruktur, ansvarsforhold og fullmakter med hensyn til konstruksjons- og produktkvalitet,
  • ¾
  • tekniske konstruksjonsspesifikasjoner, herunder standarder, som blir brukt, og, dersom de relevante harmoniserte standarder og normative dokumenter ikke blir brukt i sin helhet, hvordan det er sikret at de grunn­leg­g­ende krav i denne forskriften som gjelder for instrumentene, vil bli oppfylt,
  • ¾
  • teknikker for konstruksjonskontroll og konstruksjonssikring samt prosesser og systematiske tiltak som benyttes ved konstruksjon av instrumenter i forbindelse med den aktuelle instrumentkategorien,
  • ¾
  • tilsvarende teknikker for produksjon, kvalitetskontroll og kvalitetssikring samt prosesser og systematiske tiltak som benyttes,
  • ¾
  • undersøkelsene og testene som skal utføres før, under og etter produksjon, og hyppigheten de utføres med,
  • ¾
  • registreringer, for eksempel inspeksjonsrapporter og testdata, kalibreringsdata, kvalifikasjonsrapporter for aktuelt personale osv,
  • ¾
  • tiltak for oppfølging av den nødvendige produktkvalitet og effektiv drift av kvalitetssystemet.

3.3. Det tekniske kontrollorganet skal vurdere kvalitetssystemet for å fastslå om det oppfyller kravene nevnt i punkt 3.2. Det skal anta samsvar med disse kravene for et kvali­tets­system som er i samsvar med tilsvarende spesifikasjoner i den relevante harmoniserte standard, når henvisningen til denne er offentliggjort.

I tillegg til erfaring med kvalitetsstyringssystemer skal kontrollteamet inneha relevant erfaring på det aktuelle område innen måleteknikk og instrumentteknikk, og ha kunnskap om de relevante krav i denne forskriften. Vurderingsprosedyren til det tekniske kontrollorganet skal omfatte et inspeksjonsbesøk til produsentens anlegg.

Resultatet skal meddeles produsenten. Meddelelsen skal inneholde kon­klu­sjo­n­e­ne av undersøkelsen og en begrunnelse for beslutningen.

3.4. Produsenten forplikter seg til å oppfylle de forpliktelser som følger av kva­li­tets­sys­temet slik det er godkjent, og til å vedlikeholde det slik at det forblir hen­sikts­messig og effektivt.

3.5. Produsenten skal holde det tekniske kontrollorganet som har godkjent kvalitetssystemet, underrettet om enhver påtenkt endring i kvalitetssystemet.

Det tekniske kontrollorganet skal vurdere endringene og beslutte om det endrede kvalitetssystemet oppfyller kravene nevnt i punkt 3.2, eller om en ny vurdering er nødvendig.

Organet skal underrette produsenten om sin beslutning. Underretningen skal inneholde konklusjonene av undersøkelsen og begrunnelse for beslutningen.

3.6. Hvert teknisk kontrollorgan skal regelmessig kunne fremskaffe for utpekende myndighet en liste over godkjenninger av kvalitetsystemer som er gitt, avslått eller trukket tilbake. Tilbaketrekking av godkjenningen av et kvalitetssystem skal umiddelbart rapporteres til utpekende myndighet.

Konstruksjonsundersøkelse

4.1. Produsenten skal sende inn en søknad om undersøkelse av konstruksjonen til det tekniske kontrollorgan nevnt i punkt 3.1.

4.2. Søknaden skal gjøre det mulig å forstå instrumentets konstruksjon, produksjonen av det og dets funksjon, og skal gjøre det mulig å vurdere samsvaret med de relevante krav i denne forskriften. Den skal inneholde

¾
  • produsentens navn og adresse,
  • ¾
  • en skriftlig erklæring på at samme søknad ikke er sendt til et annet teknisk kontrollorgan,
  • ¾
  • den tekniske dokumentasjonen beskrevet i vedlegg 4. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å vurdere om instrumentet er i samsvar med de rele­van­te krav i denne forskriften. Den skal, i den grad det er relevant for en slik vur­de­r­ing, omfatte instrumentets konstruksjon og funksjon,
  • ¾
  • tilleggsdokumentasjonen for den tekniske konstruksjonens egnethet. Denne tilleggsdokumentasjonen skal nevne alle relevante dokumenter som er brukt, særlig dersom de relevante harmoniserte standarder og normative dokumenter ikke er brukt i sin helhet, og skal om nødvendig omfatte resultater av tester som er utført i produsentens egnede laboratorium, eller av et annet test­la­bo­ra­to­ri­um på vegne av produsenten eller på produsentens ansvar.

4.3. Det tekniske kontrollorganet skal vurdere søknaden, og dersom konstruksjonen overholder de bestemmelser i denne forskriften som gjelder for måleinstrumentet, skal det utstede et EF-sertifikat for konstruksjonsundersøkelse til produsenten. Sertifikatet skal inneholde produsentens navn og adresse, konklusjonene av undersøkelsen, eventuelle vilkår for dets gyldighet og nødvendige data for identifikasjon av det godkjente instru­men­tet.

4.3.1. Alle relevante deler av den tekniske dokumentasjonen skal vedlegges sertifikatet.

4.3.2. EF-sertifikatet for konstruksjonsundersøkelse med tilhørende vedlegg skal inneholde all relevant informasjon som er nødvendig for å gjennomføre samsvarsvurdering. Videre skal informasjonen være tilstrekkelig for å kunne foreta kontroll under bruk når instrumentet er korrekt regulert. Det skal gis informasjon om:

¾
  • instrumentkonstruksjonens måletekniske egenskaper,
  • ¾
  • hvilke tiltak som kreves for å sikre at instrumentet er intakt (forsegling, identifikasjon av programvare osv.);
  • ¾
  • opplysninger om andre elementer som er nødvendige for å identifisere instru­mentet og kontrollere at instrumentets ytre samsvarer med kon­struk­sjo­n­en,
  • ¾
  • eventuelt de spesifikke opplysninger som er nødvendige for å kontrollere produserte instrumenters egenskaper,
  • ¾
  • for en underenhet, alle opplysninger som er nødvendige for å sikre kompatibilitet med andre underenheter eller måleinstrumenter.

4.3.3. Det tekniske kontrollorganet skal utarbeide en evalueringsrapport i den forbindelse og stille den til rådighet for utpekende myndighet. Uavhengig av vedlegg 6 nr. 8 skal organet helt eller delvis offentliggjøre innholdet i denne rapporten bare med produsentens samtykke.

Sertifikatet skal ha en gyldighet på ti år fra utstedelsesdatoen, og kan fornyes for etterfølgende tiårsperioder.

Dersom produsenten nektes et sertifikat for konstruksjonskontroll, skal det tekniske kontrollorganet gi en detaljert begrunnelse for avslaget.

4.4. Produsenten skal holde det tekniske kontrollorganet som har utstedt EF-sertifikatet for kon­struk­sjonsundersøkelse orientert om eventuelle grunnleggende endringer i den god­kjen­te konstruksjonen. Endringer i den godkjente konstruksjonen må til­leggs­god­kjennes av det tekniske kontrollorgan som har utstedt EF-sertifikatet for kon­struk­sjonsundersøkelse, dersom slike endringer kan påvirke samsvaret med de grunnleggende krav i denne forskriften, sertifikatets gyldighetsvilkår eller instrumentets foreskrevne bruks­vil­kår. Denne tilleggsgodkjenningen gis i form av et tillegg til det opprinnelige EF-sertifikatet for konstruksjonsundersøkelse.

4.5. Hvert teknisk kontrollorgan skal regelmessig stille til rådighet for utpekende myndighet,

¾
  • EF-sertifikater for konstruksjonsundersøkelse samt vedlegg som utstedes,
  • ¾
  • tillegg og endringer vedrørende sertifikater som allerede er utstedt.

Hvert teknisk kontrollorgan skal umiddelbart underrette utpekende myndighet, om tilbaketrekkingen av et EF-sertifikat for konstruksjonsundersøkelse.

4.6. Produsenten eller dennes representant skal oppbevare et eksemplar av EF-sertifikatet for konstruksjonsundersøkelse samt dets vedlegg og tillegg sammen med den tekniske dokumentasjonen i ti år etter at det siste måleinstrumentet er produsert.

Dersom verken produsenten eller dennes representant er etablert i EØS-området, påhviler forpliktelsen til å stille den tekniske dokumentasjonen til rådighet på anmodning den person produsenten har utpekt.

Det tekniske kontrollorgans ansvar for oppfølging

5.1. Formålet med oppfølgingen er å sikre at produsenten oppfyller forpliktelsene som følger av det godkjente kvalitetssystemet.

5.2. Produsenten skal gi det tekniske kontrollorganet adgang til å inspisere produksjons‑, inspek­sjons‑, prøvings- og lagringsforhold, og gi alle nødvendige opplysninger, særlig

¾
  • dokumentasjon av kvalitetssystemet,
  • ¾
  • kvalitetsregistre som fastsatt i produksjonsdelen av kvalitetssystemet, for eksempel resultater av analyser, beregninger, tester osv.,
  • ¾
  • kvalitetsregistre som fastsatt i produksjonsdelen av kvalitetssystemet, for eksempel inspeksjonsrapporter og testdata, kalibreringsdata, kvalifikasjonsrapporter for aktuelt personale osv.

5.3. Det tekniske kontrollorganet skal utføre regelmessig kontroll for å sikre at produsenten ved­li­ke­holder og bruker kvalitetssystemet, og skal framlegge en kontrollrapport over­for produsenten.

5.4. Videre kan det tekniske kontrollorganet avlegge uanmeldte besøk hos produsenten. Ved slike besøk kan det tekniske kontrollorgan om nødvendig utføre eller la utføre produkttester for å kontrollere om kvalitetssystemet fungerer korrekt. Det skal gi produsenten en rapport om besøket og, dersom tester er utført, en testrapport.

Skriftlig samsvarserklæring

6.1. Produsenten skal påføre «CE»-merkingen, den supplerende metrologiske merkingen og, etter avtale med det tekniske kontrollorganet nevnt i punkt 3.1, sistnevntes identifikasjonsnummer på hvert måleinstrument som oppfyller de relevante krav i denne forskriften.

6.2. En samsvarserklæring utarbeides for hver instrumenttype og stilles til rådighet for de nasjonale myndigheter i ti år etter produksjonen av det siste instrumentet. Den skal identifisere den instrumenttypen den er utarbeidet for.

Et eksemplar av erklæringen skal følge med hvert måleinstrument som gjøres tilgjengelig på markedet. Dette kravet kan imidlertid tolkes som gjeldende for et parti eller en sending snarere enn for enkeltinstrumentene i tilfeller der et stort antall instrumenter leveres til én enkelt bruker.

7. Produsenten skal i ti år etter at siste instrument ble produsert, stille til rådighet for de nasjonale myndigheter

¾
  • dokumentasjonen for kvalitetssystemet nevnt i punkt 3.1 annet strekpunkt,
  • ¾
  • godkjente endringer som nevnt i punkt 3.5,
  • ¾
  • resultatene og rapportene fra det tekniske kontrollorganet nevnt i punkt 3.5, 5.3 og 5.4.

Representant

8. Produsentens forpliktelser i henhold til punkt 3.1, 3.5, 6.2 og 7 kan, på dennes vegne og ansvar, oppfylles av produsentens representant. Vedlegg 4. Teknisk dokumentasjon

1. Den tekniske dokumentasjonen skal på en tydelig måte beskrive varmemålerens konstruksjon, produksjon og virkemåte, og skal gjøre det mulig å vurdere om varmemåleren (måleinstrumentet) er i samsvar med relevante krav i denne forskriften.

2. Den tekniske dokumentasjonen skal være tilstrekkelig detaljert til å sikre

  1. definisjon av måletekniske egenskaper,
  2. at de produserte instrumentenes måleytelser kan reproduseres når de er riktig innstilte med høvelige hjelpemidler, og
  3. instrumentets integritet (f.eks. dokumentasjon om type forsegling og identifikasjon av programvare).

3. Den tekniske dokumentasjonen skal i den grad det er relevant for vurdering og identifikasjon av type og/eller instrument, omfatte

  1. en generell beskrivelse av instrumentet,
  2. overordnede konstruksjons- og produksjonstegninger og planer over komponenter, underenheter, kretser osv.,
  3. produksjonsmetoder som sikrer enhetlig produksjon,
  4. eventuelt en beskrivelse av de elektroniske anordningene med tegninger, diagrammer, flytskjemaer med logiske og generelle opplysninger om programvare, som forklarer egenskaper og virkemåte,
  5. nødvendige beskrivelser og forklaringer for å forstå bokstav b), c) og d), herunder instrumentets virkemåte,
  6. en liste over de standarder og/eller normative dokumenter som nevnt i forskriftens § 5 tredje ledd, og som helt eller delvis skal anvendes,
  7. beskrivelser av løsninger som benyttes for å oppfylle grunnleggende krav, dersom standardene og/eller de normative dokumentene nevnt i forskriftens § 5 tredje ledd ikke er anvendt,
  8. resultater av konstruksjonsberegninger, kontrollundersøkelser osv.,
  9. relevante testresultater, om nødvendig, for å påvise at type og/eller instrumenter er i samsvar med
    1. kravene i denne forskriften under angitte driftsbetingelser og under angitte miljøforstyrrelser.
    2. holdbarhetsangivelsene.
  10. EF-typegodkjenningssertifikater eller EF-sertifikater for konstruksjonsundersøkelse for instrumenter som inneholder deler som er identiske med dem som inngår i konstruksjonen.

4. Produsenten skal angi hvor plombering og merker er anbrakt.

5. Produsenten skal angi vilkårene for kompatibilitet med grensesnitt og underenheter dersom det er relevant.

Vedlegg 5. Samsvarsmerking

1. Samsvarsmerkingen består av

  1. ”CE”-merking
  2. supplerende metrologisk merking og
  3. identifikasjonsnummeret til det aktuelle tekniske kontrollorgan

2. ”CE”-merkingen består av symbolet ”CE” i samsvar med utformingen gjengitt i nr. I.B(d) i vedlegget til beslutning 93/465/EØF. ”CE”-merkingen skal være minst 5 mm høy.

3. Den supplerende metrologiske merkingen består av bokstaven ”M” og de siste to sifrene i årstallet for påføring, omgitt av et rektangel. Rektangelets høyde skal være lik høyden til ”CE”-merkingen. Den supplerende metrologiske merkingen skal følge umiddelbart etter ”CE”-merkingen.

4. Identifikasjonsnummeret til det aktuelle tekniske kontrollorgan skal, dersom det kreves i prosedyren for samsvarsvurdering, følge etter ”CE”-merkingen og den supplerende metrologiske merkingen.

5. Dersom varmemåleren består av en rekke anordninger som virker sammen, men som ikke er underenheter, skal merkingene påføres på målerens hovedanordning.

6. ”CE”-merkingen og den supplerende metrologiske merkingen skal være uutslettelig og varig. Det berørte tekniske kontrollorgans identifikasjonsnummer skal være uutslettelig og varig eller selvdestruerende ved fjerning. All merking skal være klart synlig og lett tilgjengelig.

Vedlegg 6. Kriterier som teknisk kontrollorgan skal oppfylle

1. Organet, dets leder og personalet som utfører oppgaver i forbindelse med sam­svars­vur­der­ingen, skal ikke være konstruktør, produsent, leverandør, installatør eller bruker av måleinstrumentene som de inspiserer, og ikke representant for noen av disse. Videre kan de ikke være direkte involvert i konstruksjon, produksjon, markedsføring eller vedlikehold av instrumentene, eller representere parter som er involvert i disse aktivitetene. Dette kriteriet utelukker imidlertid ikke på noen måte muligheten for utveksling av tekniske opplysninger mellom produsenten og organet med henblikk på samsvarsvurdering.

2. Organet, dets leder og personalet som utfører oppgaver i forbindelse med sam­svars­vur­der­ingen, skal være frie fra alle påvirkninger og motiver, særlig finansielle, som kan påvirke deres vurdering eller resultatene av samsvarsvurderingen, særlig fra personer eller grupper av personer med interesse i resultatene av vurderingene.

3. Samsvarsvurderingen skal utføres med høyeste grad av faglig integritet og nødvendig kompetanse innen måleteknikk. Dersom organet overdrar bestemte oppgaver, skal det først forsikre seg om at underleverandøren oppfyller kravene i denne forskriften, særlig i dette vedlegget. Organet skal kunne stille de relevante dokumenter om vurdering av under­leve­ran­dør­ens kvalifikasjoner og arbeidet vedkommende utfører i henhold til denne forskriften, til rådighet for utpekende myndighet.

4. Organet skal være i stand til å utføre alle de samsvarsvurderingsoppgaver som det er utpekt for, enten disse oppgavene utføres av organet selv eller på vegne av det under dets ansvar. Det skal ha til rådighet nødvendig personale, og skal ha de nødvendige utstyr og lokaler til å utføre de tekniske og administrative oppgavene som samsvarsvurderingen innebærer på en ordentlig måte.

5.Organets personale skal ha

  • solid teknisk og faglig opplæring som omfatter alle samsvars­vur­der­ings­opp­gaver som organet er utpekt til,
  • tilfredsstillende kunnskap om reglene som gjelder for de oppgaver det utfører, og tilstrekkelig erfaring med disse oppgavene,
  • nødvendig evne til å utarbeide sertifikater, protokoller og rapporter som viser at oppgavene er utført.

6. Det skal sikres at organet, dets leder og personalet er upartiske. Organets godtgjøring skal ikke være avhengig av resultatene av oppgavene det utfører. Godtgjøringen til organets leder og personale skal ikke avhenge av antallet oppgaver som utføres, eller av resultatene av slike oppgaver.

7. Organet skal tegne ansvarsforsikring dersom dets erstatningsansvar ikke dekkes av staten i henhold til nasjonal lovgivning.

8. Organets leder og personale er bundet av taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger som innhentes i forbindelse med utøvelsen av plikter i henhold til denne forskriften, unntatt overfor den myndigheten som har utpekt organet.