Forskrift til tjenesteloven

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 12.10.2009

Vår ref.:

Forskrift til tjenesteloven - høring

Tjenestedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 45/2009 av 9. juni 2009. De fleste av bestemmelsene i direktivet er gjennomført i lov 19. juni 2009 nr. 103 om tjenestevirksomhet (tjenesteloven). Tjenesteloven forutsetter imidlertid på en rekke punkter at utfyllende regulering til gjennomføring av tjenestedirektivet gis i forskrift. Det vises til Ot.prp. nr. 70 (2008-2009), særlig merknaden til loven § 27. Nærings- og handelsdepartementet sender derfor utkast til slik utfyllende forskrift på høring. I det følgende er bestemmelsene i forskriftsutkastet beskrevet nærmere. Vi ber om eventuelle innspill innen 12.10.2009.

Til § 1
Bestemmelsen utfyller unntaket i tjenesteloven § 3 bokstav g, jf. tjenestedirektivet artikkel 2 nr. 2 bokstav c. Tjenestedirektivet unntar forhold som er omfattet av direktiv 2002/19/EF om tilgang til og samtrafikk mellom elektroniske kommunikasjonsnett og tilhørende ressurser (tilgangsdirektivet), 2002/20/EF om tillatelser for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (tillatelsesdirektivet),  2002/21/EF om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (rammedirektivet), direktivet 2002/22/EF om universelle tjenester og forbrukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og direktiv 2002/58/EF om behandling av personopplysninger og personvern  i sektoren for elektronisk kommunikasjon (direktivet om personvern og elektronisk kommunikasjon).  Forskriften gjennomfører unntaket ved å henvise til gjennomføringsbestemmelsene for direktivene i norsk rett.

Til § 2
Første ledd utfyller tjenesteloven § 5 bokstav k, og definerer lovregulert yrke. I tjenestedirektivet er lovregulert yrke definert ved henvisning til definisjonen i yrkeskvalifikasjonsdirektivet (2005/36/EF). Det er ingen horisontal gjennomføringslov i norsk rett som gjengir definisjonen av lovregulert yrke i yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Nærings- og handelsdepartementet har derfor valgt å gjengi definisjonen i en språklig forenklet form. Den skal forstås på samme måte som yrkeskvalifikasjonsdirektivets definisjon. I henhold til yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 3 nr. 1 jf. nr. 2 og vedlegg I, skal yrker som utøves av medlemmer i organisasjoner som er listet opp i vedlegg I regnes som lovregulerte yrker. Det er ikke gjort noen tilpasninger i vedlegg I ved innlemmelsen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EØS-avtalen, slik at ingen norske organisasjoner kommer inn under bestemmelsen. Imidlertid må yrkesutøvere fra de organisasjonene som er opplistet regnes for utøvere av lovregulerte yrker når de yter tjenester i Norge. Det er derfor nødvendig at forskriften inkluderer også denne delen av definisjonen på lovregulert yrke. Ved fortløpende endringer i vedlegg I er det den oppdaterte listen som gjelder også for definisjonen i denne forskriften.

Annet ledd presisere at de øvrige definisjonene i tjenesteloven får tilsvarende anvendelse for forskriften. 

Til § 3
§ 3 utfyller unntaket i tjenesteloven § 17 første ledd bokstav b og annet ledd fra hovedregelen i § 16. Den tilsvarer unntakene i tjenestedirektivet artikkel 17 for forhold som er omfattet av nærmere bestemte direktiver. Med unntak for henvisningen til yrkeskvalifikasjonsdirektivet, hvor det ikke finnes noen horisontal gjennomføringslov, henviser forskriften til de norske gjennomføringsbestemmelsene for de ulike direktivene.

Til § 4
Bestemmelsen utfyller tjenesteloven §§ 6 og 7 om kontaktpunkt og informasjon i kontaktpunktet. Det er besluttet at Altinn-portalen skal utvikles til å bli kontaktpunkt i henhold til tjenesteloven, jf. tjenestedirektivets krav til kontaktpunkt. Etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering er det en fordel at det går frem av forskriften.

Til § 5
Det fremgår av tjenestedirektivet artikkel 13 nr. 3 at det skal fastsettes saksbehandlingsfrist for den enkelte tillatelsesordning. I forarbeidene til tjenesteloven forutsettes det at saksbehandlingsfrist fastsettes i særlovgivningen som hjemler de tillatelsesordningene som faller inn under tjenestedirektivet. Forutsetningen ligger også implisitt i tjenesteloven § 11. Forvaltningslovforskriften kapittel 9 gir regler om beregning av saksbehandlingsfrist for frister som er fastsatt i særlovgivningen. Det er ikke alle bestemmelsene som passer for den type saksbehandlingsfrister som skal fastsettes i henhold til tjenestedirektivet. Departementet mener derfor det bør reguleres i forskriften at kun enkelte av disse bestemmelsene får anvendelse. 

Til § 6
I henhold til en Kommisjonsbeslutning som utfyller tjenestedirektivet, men som i skrivende stund ikke er publisert i EU-tidende, plikter medlemsstatene å bruke det indre markeds informasjonssystem IMI ved utveksling av informasjon mellom medlemsstatenes myndigheter. Beslutningen er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, men forventes å bli innlemmet før gjennomføringsfristen for tjenestedirektivet. Nærings- og handelsdepartementet understreker også at bruken av IMI vil gjøre kommunikasjonen mellom myndighetene effektiv og sikker, noe som vil bidra til bedre tilsyn med tjenesteytere. Det foreslås derfor å fastsette i forskriften at norske myndigheter skal bruke IMI ved utveksling av informasjon med andre EØS-staters myndigheter, når utvekslingen skjer som følge av tjenestedirektivets krav til administrativt samarbeid.

Til § 7
Bestemmelsen gir utfyllende regler om taushetsplikt og personvern ved informasjonsutveksling med myndigheter i andre EØS-stater. Utvekslingen skal skje i samsvar med personvernloven med tilhørende forskrifter. Kommisjonen har fastsatt en rekommandasjon med retningslinjer for personvern for IMI (Kommisjonens rekommandasjon av 26. mars 2009 (2009/329(EF)). Retningslinjene gjelder generelt ved bruk av IMI, ikke bare når IMI brukes for samarbeid under tjenestedirektivet. Det er foreløpig ikke besluttet om rekommandasjonen skal tas inn i EØS-avtalen. Den vil imidlertid gi veiledning for hvordan kravene til personvern oppfylles ved bruken av IMI.
Bestemmelsens annet ledd utfyller tjenesteloven § 25 bokstav c om utveksling av informasjon om sanksjoner og avgjørelser om konkurskarantene.

Til § 8
Bestemmelsen gir nærmere regler om hvilken prosedyre som skal følges dersom ansvarlig myndighet vil treffe tiltak overfor tjenesteyter i samsvar med tjenesteloven § 18. Bestemmelsen gjennomfører tjenestedirektivet artikkel 35 jf. artikkel 18, og retter seg kun mot ansvarlige myndigheter. Vilkårene for å treffe tiltak i enkeltsaker i henhold til § 18 er strenge, og prosedyrereglene skal ivareta at dette kun gjøres når vilkårene er oppfylt.

Til § 9
Departementet foreslår at forskriften trer i kraft samtidig med tjenesteloven 28. desember 2009, som også er gjennomføringsfristen for tjenestedirektivet i norsk rett.

Dersom det er spørsmål til dette, vennligst ta kontakt med Jostein Røynesdal pr. e-post jostein.roynesdal@nhd.dep.no eller telefon 22 24 65 48.


Med hilsen
Randi Wilhelmsen (e.f.)
avdelingsdirektør 

Anne Beate Saga Hammerstad
seniorrådgiver

Forskrift xx.xx 2009 nr. xx om tjenestevirksomhet og administrativt samarbeid mellom myndigheter (tjenesteforskriften)

Fastsatt ved kgl. res. xx.xx 2009 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 103 om tjenestevirksomhet (tjenesteloven) § 27. Fremmet av Nærings- og handelsdepartementet.
Jf. EØS-avtalen vedlegg X nr. 1 (direktiv 2006/123/EF) om tjenester i det indre marked og nr. xx (Kommisjonsbeslutning xx/xx/EF om ….. [her inntas offisiell tittel på beslutningen om elektronisk utveksling av informasjon gjennom IMI])

§ 1 Avgrensninger i tjenestelovens saklige virkeområde
Avgrensningen i tjenesteloven § 3 bokstav g mot elektroniske kommunikasjonstjenester og kommunikasjonsnettverk og tilknyttede anlegg og tjenester omfatter forhold regulert i
a) lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon §§ 1-1 til 1-5, 3-1, 2-3 til 2-10, 3-1 til 3-4, 4-1 til 4-12, 5-1 til 5-3, 6-1 til 6-5, 7-1 til 7-4, 9-1 til 9-8, 10-1, 10-3, 10-4, 10-6 til 10-10, 11-1 til 11-3, 11-5, 11-6, 12-1 til 12-3
b) lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting §§ 4-2 og 4-3
c) lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. § 15
d) forskrift 16. februar 2004 nr. 401 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste §§ 1-1 til 1-3, 1-5 til 1-9, 2-1 til 2-6, 3-1 til 3-5, 3-7, 4-1 til 4-6, 5-1 til 5-10, 6-1 til 6-4, 7-1 til 7-4, 9-3, 9-4, 10-1, 10-3 og 10-4
e) forskrift 16. februar 2004 nr. 426 om nummerressurser for elektronisk kommunikasjonsnett og –tjenester §§ 1, 4, 5, 7, 19, 14, 17, 18 og 42

§ 2 Definisjoner
Med lovregulert yrke i tjenesteloven § 5 bokstav k menes yrkesvirksomhet der det i eller i medhold av lov kreves særlige yrkeskvalifikasjoner for adgangen til eller utøvelsen av yrket, herunder krav som forbeholder yrkestittel til innehavere av en gitt faglig kvalifikasjon, og yrker som utøves av medlemmer i organisasjoner som skal behandles som lovregulerte yrker, jf. EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1, europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) artikkel 3 nr. 1 bokstav a jf. nr. 2 og vedlegg I.
 For øvrig får definisjonene i tjenesteloven § 5 tilsvarende anvendelse for denne forskriften.

§ 3 Unntak fra tjenestelovens hovedregel om rett til å yte grenseoverskridende tjenester
Unntaket i tjenesteloven § 17 første ledd bokstav b og annet ledd fra tjenesteloven § 16, omfatter:
a) grenseoverskridende tjenesteyting for lovregulerte yrker som omfattes av EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1, europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) avdeling II
b) forhold som omfattes av lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. § 1-7 og forskrift 16. desember 2005 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere.
c) forhold som omfattes av lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger
d) forhold som omfattes av forskrift 20. desember 1996 nr. 1161 til domstolloven kapittel 11 (advokatforskriften) kapittel 10 del III
e) forhold som omfattes av forskrift 30. juni 2006 nr. 731 om inkorporasjon av trygdeordningene i EØS-avtalen
f) administrative formaliteter vedrørende retten til å ferdes og oppholde seg fritt på norsk territorium for EØS-borgere, EFTA-borgere og andre utlendinger som er omfattet av lov 28. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her §§ 117, 118, 119 og § 110 første ledd
g) forhold som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 13
h) forhold som omfattes av lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer § 1-1 annet ledd, jf. også samme lov kapittel 5

§ 4 Kontaktpunkt
 Kontaktpunkt i henhold til tjenesteloven § 6 er Altinn. Ansvarlig myndighet må sørge for at tjenesteytere kan fullføre fremgangsmåter i Altinn i samsvar med tjenesteloven § 6, og at informasjon er tilgjengelig i samsvar med tjenesteloven § 7.

§ 5 Saksbehandlingsfrister
 Ved beregning av saksbehandlingsfrister som er fastsatt i eller i medhold av lov, for tillatelsesordninger som faller inn under tjenesteloven, gjelder ikke forvaltningslovforskriften kapittel 9. Forvaltningslovforskriften §§ 37, 38, 40 første og annet ledd og 41 får likevel anvendelse.

§ 6 Elektronisk informasjonsutveksling
 Når ansvarlig myndighet etter tjenesteloven § 25 yter bistand til myndighet i annen EØS-stat, eller anmoder myndighet i en annen EØS-stat om bistand ved tilsyn med tjenesteytere, skal informasjonsutveksling skje gjennom Det indre markeds informasjonssystem IMI. Det samme gjelder ved varsling i samsvar med tjenesteloven § 26 og ved gjennomføring av fremgangsmåten ved tiltak i enkeltsaker i samsvar med forskriften § 8.

§ 7 Taushetsplikt og personvern mv.
 Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt er ikke til hinder for utveksling av informasjon med myndigheter i andre EØS-stater i samsvar med tjenesteloven og forskriften, jf. forvaltningsloven § 13b første ledd nr. 8.
 Innhenting og behandling av informasjon som kan bli eller er utvekslet med myndigheter i andre EØS-stater, skal skje i samsvar med personopplysningsloven og tilhørende forskrifter.
 Når ansvarlig myndighet gir opplysninger i samsvar med tjenesteloven § 25 annet ledd bokstav c, skal ansvarlig myndighet også opplyse om hvilke bestemmelser i lov eller forskrift tjenesteyteren er dømt eller sanksjonert etter. Ved opplysning om avgjørelser om konkurskarantene skal ansvarlig myndighet opplyse om avgjørelsen er påanket, og i tilfelle når anken forventes avgjort.

§ 8 Gjensidig bistand ved unntak i enkeltsaker
Dersom ansvarlig myndighet vil treffe tiltak i samsvar med tjenesteloven § 18, skal etableringsstaten først anmodes om å treffe tilsvarende tiltak overfor tjenesteyteren. Ansvarlig myndighet skal i anmodningen gi all relevant informasjon om sakens omstendigheter.
Etterkommer ikke etableringsstaten anmodningen, eller er tiltakene utilstrekkelige, skal ansvarlig myndighet varsle EFTAs overvåkingsorgan og etableringsstaten om at den vil treffe tiltak, og angi
a) grunnene til at den mener at etableringsstatens tiltak er utilstrekkelige
b) grunnene til at tiltakene som ansvarlig myndighet vil treffe, oppfyller vilkårene i tjenesteloven § 18.
Ansvarlig myndighet kan ikke sette i verk tiltakene før etter femten virkedager etter at varsel etter annet ledd er gitt.
Dreier det seg om en hastesak, kan ansvarlig myndighet fravike første til tredje ledd. I slike tilfeller skal ansvarlig myndighet uten ugrunnet opphold varsle EFTAs overvåkingsorgan og etableringsstaten om tiltakene og begrunne hvorfor det er en hastesak.
Meddeler en EØS-stat norsk ansvarlig myndighet at den vil treffe tiltak tilsvarende tjenesteloven § 18 overfor grenseoverskridende tjenesteyter etablert i Norge, skal ansvarlig myndighet på anmodning uten ugrunnet opphold føre tilsyn med om tjenesteyteren driver virksomheten på lovlig måte. Ansvarlig myndighet i Norge skal deretter underrette vertsstaten om hvilke tiltak som er eller planlegges truffet. Er ikke tiltak truffet, skal det opplyses om grunnene til dette.
Paragrafen gjør ingen innskrenkning i adgangen til å ta rettslige skritt mot tjenesteytere, herunder bruk av tvangsmidler og andre etterforskningsskritt i straffesak.

§ 9 Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft 28. desember 2009.

Statsministerens kontor
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Kommunal - og regionaldepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Utenriksdepartementet

Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arena
ATTAC
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
De Facto
Den Norske Advokatforeningen
Den norske legeforeningen
Den norske Revisorforening
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Edelmetallkontrollen
Enterprise Europe Network (EEN)
Europabevegelsen
Europahuset
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerrådet
Helsedirektoratet
HSH
Innovasjon Norge
Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning
Institutt for litteratur, områdestudier og europeisk språk
Justervesenet
Konkurransetilsynet
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Mattilsynet
MENON Business Economics
Nei til EU
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Juristforbund
Norsk Elektroteknisk Komité
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljedirektoratet
Post- og teletilsynet
Radikalt Europa
Senter for Europarett
Sjøfartsdirektoratet
Standard Norge
Statens bygningstekniske etat
Statens forurensningstilsyn
Statens legemiddelverk
Statens vegvesen Vegdirektoratet
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon
Yrkesorganisasjonens Sentralforbund