Arbeidsdepartementet viser til vedlagte høringsnotat hvor det foreslås endringer i § 5 i forskrift om sosiale tjenester til personer uten fast bopel i Norge.

I notatet foreslås at Nav-kontorene i større grad enn i dag pålegges å undersøke oppholdsstatus når utenlandske borgere søker om sosiale tjenester.

Frist for å avgi høringsuttalelser er satt til 14. januar 2014.

Høringsuttalelsene sendes fortrinnsvis elektronisk til: postmottak@ad.dep.no

Høringsuttalelser kan også sendes til:

Arbeidsdepartementet
Postboks 8019 Dep
0030 Oslo

Med hilsen                                                                   

Ulf Pedersen (e.f.)
ekspedisjonssjef

Heidi Lohrmann
avdelingsdirektør

Forslag om å pålegge de kommunale sosiale tjenestene i Nav-kontoret å innhente oppdatert oppholdsstatus fra utlendingsmyndighetene i visse tilfeller

1. Bakgrunn

Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (stl) er en ytelse uten krav til forutgående opptjening. Det er imidlertid et krav at søker oppholder seg i landet og at oppholdet er lovlig. Videre er det et krav at vedkommende har bopel her, og ikke bare opphold av kortvarig eller midlertidig karakter (med ”bopel” menes altså ikke bolig, men tilknytning av et visst omfang og en viss varighet). Ved søknader om sosiale tjenester er det kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen (heretter kalt Nav-kontoret) som vurderer om vilkåret om ”bopel” er oppfylt. Hvorvidt en person har lovlig opphold avgjøres av utlendingsmyndighetene. Det er avgjørende for at Nav-kontoret skal kunne fatte korrekte vedtak at det har riktige og oppdaterte opplysninger om søkernes oppholdsstatus.

I henhold til forvaltningsloven § 17 skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette innebærer at Nav-kontoret ved behandling av søknader om sosiale tjenester skal undersøke om alle vilkårene er til stede.

I de aller fleste tilfellene er det ikke tvil om søkers tilknytning til Norge. I noen saker kan det imidlertid være forhold som gir grunn til å stille spørsmål ved om oppholdet er lovlig. I slike saker er det avgjørende at Nav-kontoret får avklart vedkommendes oppholdsstatus før øvrige forhold vurderes i forbindelse med en søknad.

I dag er det opp til det enkelte Nav-kontor om det skal legge til grunn opplysninger og dokumenter som fremlegges av søker i forbindelse med søknaden eller som er fremlagt tidligere, eller om det skal innhentes oppdatert informasjon om søkers oppholdsstatus fra utlendingsmyndighetene. Praksis på området varierer.

2. Forslag

Departementet mener det er viktig i størst mulig grad å sikre at vedtak i saker om sosiale tjenester bygger på riktig faktisk grunnlag, og at landets kommuner bør ha mest mulig ensartet praksis med hensyn til innhenting av oppdatert informasjon om et så grunnleggende krav som oppholdets lovlighet.

Regjeringen ønsker derfor å pålegge Nav-kontoret å innhente oppdatert oppholdsstatus fra utlendingsmyndighetene når utenlandske borgere søker sosiale tjenester, og det er grunn til tvil om riktigheten av den informasjonen Nav-kontoret har.

Dersom søker er nordisk statsborger, er oppholdet alltid lovlig. I mange saker vil søker ha permanent oppholdstillatelse. Det vil i slike tilfeller sjelden være tvil om oppholdets lovlighet. Det kan imidlertid være grunn til å undersøke oppholdsstatus nærmere dersom man skulle være kjent med at søker er straffedømt for alvorlig kriminalitet, da dette kan danne grunnlag for utvisning. Plikten til å innhente oppdatert informasjon bør gjelde i alle saker der forhold ved søkeren eller ved den dokumentasjon søker fremlegger, gir grunnlag for tvil om vedkommendes oppholdsstatus. Dette kan for eksempel være når den fremlagte oppholdstillatelsen er knyttet til et arbeidsforhold eller studieopphold som er opphørt, til et ekteskap/samboerskap som er oppløst eller til en forutsetning om at vedkommende har tilstrekkelig midler til selvforsørgelse.

Det er ingen automatikk i at oppholdstillatelsen bortfaller i tilfeller som nevnt over, da en person likevel kan ha rett til opphold på annet grunnlag. Det vil derfor være nødvendig å innhente oppdatert informasjon i slike saker.

Pålegget foreslås regulert i § 5 i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge. Denne forskriften er gitt med hjemmel i stl § 2, og bestemmelsene må være i samsvar med stls bestemmelser om taushetsplikt og informasjonsinnhenting.

3. Forholdet til taushetsplikten i stl

Stl § 43 andre ledd regulerer adgangen til å innhente opplysninger uten samtykke fra personen det gjelder. Bestemmelsen gir kommunen rett til å kreve opplysninger fra andre offentlige organer i saker som gjelder tjenester etter stl.

Utfordringen for de kommunale sosiale tjenestene er at man gjennom innhenting av informasjon fra utlendingsmyndighetene om en persons oppholdsstatus, samtidig vil røpe at vedkommende har et forhold til Nav-kontoret. De særlig strenge taushetspliktbestemmelsene i stl må ses i sammenheng med viktigheten av at det er et tillitsforhold mellom bruker og de sosiale tjenestene som skal hjelpe vedkommende i en sårbar situasjon. Taushetspliktbestemmelsene skal beskytte tjenestemottakere mot at klientforhold blir kjent.

Belastningen ved å røpe klientforhold er blitt redusert etter Nav-reformen. Svært mange av landets innbyggere har et forhold til Nav-kontoret av grunner som neppe er like egnet til å stigmatisere som det tidligere var å røpe at en har et klientforhold til sosialkontoret.

En for snever tolkning av adgangen til å innhente informasjon fra andre offentlige organer kan dessuten føre til at det fattes vedtak på feil faktisk grunnlag. Dette kan igjen føre til at personer som ikke har rett på tjenester likevel tildeles slike, og at personer med rett til tjenester ikke får det. Velferdsordningenes legitimitet er avhengig av at vedtakene er riktige, og av at man i den grad det er mulig hindrer misbruk. Det er derfor av stor viktighet at vedtakene bygger på korrekte opplysninger om forhold som har avgjørende betydning for rett til tjenester og omfanget av dem.

Departementet vil presisere at Nav-kontorets rett til å innhente informasjon ikke overstyrer avgiverorganets eventuelle taushetsplikt. Det er opp til avgiverorganet å avgjøre om informasjonen skal gis, selv om Nav-kontoret har hjemmel til å be om opplysninger.

De mest aktuelle avgiverorganene for informasjon om en persons oppholdsstatus i Norge er UDI og UNE. Departementet har fått opplyst at UDI legger til grunn at opplysninger om en utlending har oppholdstillatelse eller ikke, ikke er taushetsbelagt informasjon, mens opplysning om at utlendingen er utvist, er det. UDI mener selv at de kan utlevere opplysning om at en person er utvist til Nav-kontorene etter fvl. § 13 b første ledd nr. 5. Videre har departementet fått opplyst at UNE legger til grunn at de med henvisning til fvl. § 13 b første ledd nr. 6 i en del tilfeller kan gi opplysninger til arbeids- og velferdsforvaltningen som kontrollmyndighet om opplysninger UNE blir kjent med gjennom saksbehandlingen av en utlendings- eller statsborgerskapssak.

Departementet mener at det fremlagte forslaget til endring ikke kommer i strid med stls bestemmelser om taushetsplikt og er i samsvar med stls bestemmelse om informasjonsinnhenting.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vil ikke påvirke hvem som har rett til sosiale tjenester, eller omfanget av tjenester. En bedre kontroll med oppholdsstatus forventes å føre til flere korrekte vedtak. Dersom det i dag innvilges tjenester eller stønad til personer som ikke lenger har lovlig opphold, men som klarer å skjule dette for Nav-kontoret, vil utgiftene til tjenester og stønad bli noe redusert som følge av bedre kontroll. Det er ikke grunn til å tro at det vil være særlig mange saker som får motsatt konsekvens, da personer som får avslag på grunn av manglende dokumentasjon på lovlig opphold antas å fremskaffe slik dokumentasjon i forbindelse med klage.

Det vil i første rekke være tvil om søkers oppholdsstatus i tilfeller der vedkommende har kort botid i Norge, eller ikke er i stand til å fremlegge dokumentasjon på lovlig opphold, eller når det fremgår av oppholdstillatelsen at den er gitt under forutsetninger som antas ikke lenger å være til stede ved tidspunkt for søknad om sosiale tjenester. Det foretas ingen egen registrering av denne typen saker, så departementet har ikke eksakte tall for saksomfanget. Det store flertall av utenlandske borgere i Norge, har avklart og kurant oppholdsstatus i landet på et grunnlag som ikke påvirkes av at de får behov for sosiale tjenester.

Forslaget forventes å gi noe mer omfattende saksbehandling, og å øke administrasjonen noe ved behandling av søknader fra enkelte utenlandske borgere, både ved Nav-kontor og hos utlendingsmyndighetene. Omkostningene knyttet til den økte administrasjonen antas imidlertid å være små, da antall personer er lite. Departementet legger til grunn at de økonomiske konsekvensene av forslaget vil kunne dekkes innenfor de berørte tjenestenes gjeldende budsjettrammer.

5. Utkast til forskriftsbestemmelse

(endringer i kursiv)

§ 5. Dokumentasjon av lovlig opphold

Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen kan kreve at søker dokumenterer lovlig opphold i riket.

Ved tvil om fremlagt dokumentasjon er korrekt, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen selv innhente oppdatert informasjon om oppholdsstatus fra utlendingsmyndighetene.

• Akademikerne
• Alle departementene
• Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Arbeidsgiverforeningen Spekter
• Fylkesmennene
• Kommunene
• Kommunesektorens organisasjon KS
• Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
• Landsorganisasjonen i Norge
• Likestillings- og diskrimineringsombudet
• Næringslivets hovedorganisasjon
• OMOD
• Politidirektoratet
• Samarbeidsforum mot fattigdom
• Sámediggi - Sametinget
• Statsministerens kontor
• Unio
• Utlendingsdirektoratet
• Virke
• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund