Forslag til endringer i Lov av 24. juni 1994 om sjøfarten (sjøloven). Rettsvern for pant i skrog som bygges ved utenlandske verft før ferdigstilling ved norsk verft.

Sakens bakgrunn
I praksis er det i dag svært vanlig at skip som bygges ved norske verft er basert på at skroget bygges ved et utenlandsk verft før det slepes til det norske verftet. Det er i dag ikke mulig å registrere pant i skroget før det er levert til det norske verftet, og det er fra enkelte hold etterlyst en lovendring som kan åpne for at en får registrert pantesikkerhet også i slepefasen.

Nærings- og handelsdepartementets vurdering er at en bør søke å finne en løsning på problemet, og sender derfor forslag til endringer i sjøloven på høring.

Gjeldende rett
Skip som er under bygging her i riket, eller kontrakt om bygging av skip her i riket, kan registreres i skipsbyggingsregisteret jfr sjøloven § 31. Pant kan også registreres, jfr § 43. Reglene om innføring i skipsbyggingsregisteret, registrering av rettigheter og slettelse er i hovedsak de samme som for det vanlige skipsregisteret.

I 2006 ble praktiseringen av sjøloven endret, slik at det nå er adgang til å registrere skip under bygging eller byggekontrakter med norske verft, samt pant i disse, i skipsbyggingsregisteret. Dette innebar at byggekontrakter nå kan registreres, og at panterett allerede registrert i nybygg/kontrakt omfatter skroget fra ankomst til norsk verft. Skipsregistrene krever ikke dokumentasjon for at skroget er slettet fra utenlandsk register og at det er fritt for heftelser. Dersom det skulle bli konflikt mellom de i Skipsregistrene registrerte heftelser og eventuelle heftelser i skroget i byggelandet, vil denne måtte søkes løst etter internasjonale privatrettslige regler.

Sjøloven fortolkes dit hen at det ikke er mulig å registrere pant i skrog som bygges i utlandet som sådan, og at det dermed ikke er mulig å registrere slikt pant før skroget er ankommet norsk verft. Slepefasen er dermed unntatt fra de ovenfor nevnte regler, og i praksis sikres pantet med håndpant i denne fasen.

Det praktiske ”problem” og behovet for lovendring
Behovet for et skipsbyggingsregister er gjerne knyttet til bankenes behov for pantesikkerhet for sin finansiering, hvor panteretten registreres med rettsvernvirkning. Dette ligger til grunn for dagens regler om registrering av skip under bygging. Behovet for rettighetsregistrering med rettsvernvirkning vil være det samme for skrog, eller andre deler til skip, som bygges i utlandet før det fraktes til norsk verft for ferdigstilling av skipet.

Behovet for realsikkerhet synes i praksis å være stort, da et stort antall skrog bygges i utlandet før det sendes til norsk verft. Vi har fått tall som viser at av totalt 280 skip bygget ved norske verft, er 219 skrog bygget ved utenlandske verft, mens 31 skrog er bygget i Norge (2007). For 30 av skipene er det ikke fullstendig informasjon. Skrogverftene er gjerne i Baltikum (ikke nærmere presisert for en rekke skip), Latvia, Bulgaria, Polen, Kina, Romania, Portugal, Tyrkia, Ukraina og Sverige. Verdien av skrog som skal til Norge for ferdigstillelse er relativt store. Eksempelvis kan et skrog til et middels stort offshorefartøy som skal ferdigstilles ved et mellomstort verft i Norge kunne beløpe seg til 30-50 millioner kroner. Den usikre pantesituasjonen utgjør en risiko for de som finansierer byggingen av skrog i andre land for den perioden skroget er under slep fra utlandet og til det ankommer norsk verft.

En endring vil etter vår vurdering medføre en bedre posisjon for byggelånsbankene. Det er vår vurdering at en lovendring ikke vil føre til negative konsekvenser for norsk verftsindustri, heller positive. Det er allerede i dag utstrakt praksis at skrogene bygges i utlandet, og en bestemmelse om registrering av skroget før det ankommer norsk verft er neppe utslagsgivende for valg av byggested for skrog.

På denne bakgrunn anses det som ønskelig med en lovendring som åpner opp for registrering av panterett også før skrog ankommer norsk verft.

Forslag til endringer i enkelte bestemmelser i Sjøloven.
For å gi mulighet for å registrere panterett med rettsvernsvirkning også før skroget ankommer norsk verft, foreslås bestemmelser i sjøloven kapittel 2 om registrering av skip og kapittel 3 om pant i skip endret.

For det første, foreslås § 31 om registrering tilføyd et tillegg hvor det fremgår at registrering omfatter skrog bygget ved verft utenfor riket fra det tidspunkt det er levert fra vedkommende verft, eller muligens fra det foreligger slettelsesattest fra utenlandsk byggeregister (se drøftelse nedenfor). Skroget registreres da ikke som sådan, men blir inkludert i den registrerte kontrakt.

For det andre, foreslås § 43 om omfanget av panteretten også endret, gitt at denne fortolkes dit hen at en ikke kan avtale at panteretten skal omfatte skrog når det er levert fra utenlandsk verft. Dette kan for eksempel gjøres ved å tilføye en særbestemmelse om at panteretten omfatter skroget fra leveringstidspunktet fra utenlandsk verft.

Det må avgjøres om registreringen og omfanget av pantet skal omfatte bare skrog eller også hovedmaskineriet og større seksjoner av skroget. Gjeldende regel i § 43 1. og 2. ledd inkluderer alle disse, og dette taler for å velge samme løsning for det som ennå ikke er ankommet norsk verft. På den annen side er det slik at større seksjoner ofte ikke lar seg registrere i utenlandsk byggeregister, og dette kan tale i retning av å inkludere bare skrog. Dersom en bare inkluderer skrog kan man også unngå avgrensningsspørsmål. Det er ønskelig med innspill fra høringsinstansene på dette punkt.

Det må også vurderes når rettsvernsvirkning skal inntre, ved levering fra skrogverft eller skal det kreves slettelseserklæring eller lignende?

I dag kreves det ikke mottatt slettelseserklæring for skrog fra utlandet som er ankommet norsk verft. Ønsker en samme løsning for skrog i slepefasen, eller bør en innføre krav om slettelseserklæring eller annen dokumentasjon? Skal rettsvern for pant i skrog under slep gjøres avhengig av at slettingsdokument og adkomstdokument skal være godkjent og arkivert ved Skipsregistrene? En kan tenke seg en løsning hvor det knyttes rettsvernvirkning til tidspunkt for registrert sletting i utenlandsk byggeregister, der det finnes et slikt, og leveringstidspunkt hvor skroget ikke er registrert. Et krav om slettelsesattest, der det er mulig, vil etter vår vurdering være en god løsning både i forhold til å unngå prioritetskonflikter og av notoritetshensyn. Vi ber spesielt om høringsinstansenes syn på dette spørsmål. Avhengig av hvilken løsning en faller ned på, vil det kunne være behov for endring av sjølovens § 13.

Hvilken løsning en faller ned på i forhold til tidspunkt for rettsvernsvirkning vil neppe få innvirkning på selve registreringsprosedyrene i Skipsregistrene, ettersom registrering som hovedregel allerede vil være foretatt ved kontraktsregistrering.

En eventuell endring av sjølovens §§ 31, 43 og 13 og norsk rett for øvrig om prioritetsrekkefølge vil neppe kunne løse spørsmål om prioritetskonflikt fullt ut i forhold til utenlandske regler, da det så vidt vi kjenner til ikke finnes harmonisert internasjonalt regelverk på området. God dokumentasjon vil kunne minske uklarhet med hensyn til når rettsvern oppstår. Prioritetskonflikt må eventuelt løses etter internasjonale privatrettslige regler. Det er imidlertid slik at prioritetskonflikter som måtte oppstå ved en endring, ikke adskiller seg vesentlig fra potensielle konflikter som allerede kan oppstå med dagens praksis.

Tilhørende forskrifter må endres i tråd med eventuell lovendring.

Forholdet til Skipsbyggingskonvensjonen av 1967
Sjølovens regler om registrering av skip under bygging er basert på Konvensjon om registrering av rettigheter i skip under bygging / Convention relating to registration of rights in respect of vessels under construction, vedtatt 27. mai 1967 i Brussel (Skipsbyggingskonvensjonen). Norge har ratifisert konvensjonen, men den har ikke trådt i kraft internasjonalt. Det er 4 land som har ratifisert konvensjonen, og siste ratifikasjon skjedde i 1975. Konvensjonen regler innebærer at registrering kan skje i byggestaten, og bare der. Dersom en skulle foreslå en lovendring som innebærer registreringsmulighet før skroget ankommer norsk verft, vil dette innebære at en går bort fra skipsbyggingskonvensjonens bestemmelser.

En endring av sjøloven vil ikke innebære norsk folkerettslig brudd før konvensjonen er trådt i kraft, men det kan være uheldig at vi har nasjonalt regelverk som er i strid med en traktat vi har ratifisert. På den annen side anser vi det som svært lite sannsynlig at konvensjonen vil tre i kraft. Nærings- og handelsdepartementet vil i samråd med berørte myndigheter foreta en nærmere vurdering av det folkerettslige aspektet ved å foreta en slik eventuell lovendring.

Forholdet til lov av 8. februar 1980 om pant(panteloven)
Vi antar at endringer som antydet ovenfor ikke vil være problematisk i forhold til panteloven, jfr panteloven § 3-2.

Økonomiske, budsjettmessige eller administrative konsekvenser?
En lovendring som antydet ovenfor vil neppe ha økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for Skipsregistrene. En endring antas ikke å ha noen innvirkning i forhold til arbeidsoppgavene dersom slepefasen inkluderes i pantsettelsen. Registreringsprosedyrene og oppgavene vil bli de samme, ettersom registrering som hovedregel allerede vil være foretatt som kontraktsregistrering. Det vil i tilfelle ikke ha noen økonomiske/budsjettmessige eller administrative konsekvenser for registeret slik vi ser det, forutsatt at det ikke skal kreves inn dokumentasjon fra det utenlandske byggeverft som tidligere.

En endring antas ikke å medføre noen økonomiske eller administrative konsekvenser for Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)eller Eksportfinans. GIEK tar ikke dokumentasjonsrisiko, og arbeidet med gjennomføring av dokumentasjon ligger på deres garantimottaker som er byggelånsbanken.  En endring vil bedre posisjonen for byggelånsbanker, og dermed også for GIEK.

For næringen antar vi at en endring som antydet kun vil ha positive konsekvenser.

Som nevnt over ber vi om en tilbakemelding innen 1. januar 2009.

Med hilsen

Ida Skard (e.f.)
ekspedisjonssjef

                                                                                          Elin Rønningen
                                                                                          seniorrådgiver

Vedlegg: Forslag til endringer i sjøloven §§ 31 og 43

Høringsinstanser:

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet
• Finansdepartementet
• Justis- og politidepartementet
• Utenriksdepartementet
• Den norske advokatforening
• Det norske maskinistforbund
• Eksportfinans
• Finansnæringens Hovedorganisasjon
• Fraktefartøyenes Rederiforening
• Garantiinstituttet for eksportkreditt
• Kredittilsynet
• Landsorganisasjonen i Norge – LO
• Maritimt Forum
• Nordisk institutt for sjørett
• Nordisk Skibsrederforening
• Norges Rederiforbund
• Norsk Sjømannsforbund
• Norsk Sjøoffisersforbund
• NHO
• Norsk industri
• Rederienes Landsforening
• Regjeringsadvokaten
• Sparebankforeningen
• Sjøfartsdirektoratet
• Skipsregistrene
• Statens Kartverk
• Statsadvokatenes forening
• Universitetet i Bergen, juridisk fakultet
• Universitetet i Tromsø, juridisk fakultet