Godkjenning av Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet

Godkjenning av Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet

1. Innledning

Miljøverndepartementet viser til brev fra Møre og Romsdal fylke og Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner av 11.06.07 med oversendelse av ”Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet” for sentral godkjenning. Fylkesdelplanen er utarbeidet etter plan- og bygningsloven, omfatter arealer i fire fylker og er vedtatt i fylkestingene i Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag i løpet av april 2007.

Godkjenningen av fylkesdelplaner er delegert Miljøverndepartementet i hht. kgl. res. av 16. mars 1990. Denne planen er behandlet i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

Med de forbehold og merknader som er nevnt nedenfor, godkjenner Miljøverndepartementet Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet, se vedtak til slutt i godkjenningsbrev.

Beskrivelse av planen
Den nye fylkesdelplanen er en rullering av gjeldende ”Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet”, godkjent 03.05.02. Prosessen har denne gang vært lagt opp vesentlig enklere enn forrige gang. Hovedformålet med rulleringen har vært å oppdatere handlingsplanen. I tillegg er det foretatt en forenkling av mål og retningslinjer i plandokumentets tekstdel samt en oppdatering av plankartet, for å bringe fylkesdelplanen i samsvar med verneplanen for området. Plangrensen mot vest er endret ved at områdene som grenser mot Isdalsfjorden, Langfjorden og Sunndalsfjorden, som tidligere var omfattet av planen, nå er utelatt. Det er ellers ikke foretatt vesentlige endringer av innholdet, og planen er en videreføring av gjeldende politikk for planområdet.

Planen er laget i samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, og de åtte berørte kommunene Sunndal, Nesset, Rauma, Dovre, Lesja, Tynset, Folldal og Oppdal. De respektive fylkesmenn har deltatt i samarbeidet, og det har i tillegg vært gjennomført møter med andre statlige myndigheter, villreinnemnder, fjellstyrer, reiselivslag, utmarksorganisasjoner og andre lag og organisasjoner. Dovrefjellrådet har vært styringsgruppe for arbeidet.

Det overordnede mål for planen vektlegger både villreinens betydning og tilrettelegging for bærekraftig næringsutvikling:

Målet med fylkesdelplan for Dovrefjellområdet er å sikre en bærekraftig og langsiktig areal- og ressursforvaltning i planområdet. Dette innebærer å ivareta fjelløkosystemet med villreinen som nøkkelart, sikre inngrepsfrie naturområder, sikre kulturminner og kulturlandskap og legge til rette for et aktivt friluftsliv.

Det skal kunne legges til rette for bærekraftig næringsutvikling i planområdet som bidrag til å sikre livskraftige bygdesamfunn. Dette skal skje på en slik måte at det ikke forringer verneverdiene.

Det overordnede mål er konkretisert i 4 delmål:
• Lokal forståelse, økt kompetanse og forankring av vern og ressursforvaltning
• Sikre en bærekraftig og langsiktig areal- og ressursforvaltning
• Legge til rette for bærekraftig næringsutvikling
• Sikre lokal forvaltning av verneområdene

2. Departementenes merknader

Departementene vil fremheve samarbeidet mellom de berørte fylkeskommuner, fylkesmenn og kommuner med revideringen av fylkesdelplanen for Dovrefjellområdet, med Dovrefjellrådet som samarbeidsorgan, som meget positivt. Prosessen er gjennomført med bred medvirkning fra øvrige statlige myndigheter og ulike interessegrupper. Planen for Dovrefjellområdet er et godt eksempel på helhetlig planlegging, og departementene slutter seg til planens mål og strategier for å sikre Dovrefjellområdets verdier for framtiden. Plan- og bygningsloven er et vesentlig redskap i arbeidet med å sikre vern og bærekraftig bruk av fjellområdene, og kommunenes viktigste virkemiddel i den sammenheng.

Miljøverndepartementet ba i brev av 12.04.07 (bestillingsbrevet) fylkeskommunene om å utarbeide fylkesdelplaner for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Hensikten er å fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. Miljøverndepartementets brev beskriver hvilke ti områder som skal ha status som nasjonale villreinområder og avgrensingen av to europeiske villreinregioner. Alle nasjonale villreinområder skal omfattes av nye fylkesdelplaner. De europeiske villreinregionene skal gjenspeile villreinens innvandringshistorie, og vil bli etablert etter at fylkesdelplanene er vedtatt.

Fylkesdelplanen for Dovrefjellområdet omfatter to av de nasjonale villreinområdene: Snøhetta og Knutshø. Arbeidet med å rullere planen startet ved årsskiftet 2004/2005 og ble sluttført i første kvartal 2007. Det har således ikke vært mulig å legge føringene i bestillingsbrevet til grunn i planarbeidet. Arbeidet startet også opp før gjeldende forskrift om konsekvensutredning trådte i kraft, og det er derfor ikke utarbeidet konsekvensutredning med forutgående planprogram.

Departementet vurderer likevel planen opp mot disse føringene, for å danne et grunnlag for neste revisjon av planen.

Forholdet til Miljøverndepartementets brev av 12.04.07
I bestillingsbrevet påpekes det at planenes avgrensning ikke må bli for snever, verken arealmessig eller tematisk:
Tilstrekkelige arealer utenfor villreinens leveområde må inngå i planområdet, slik at det kan foretas en helhetlig og samlet avveining av de ulike brukerinteresser.

I foreliggende plan har ikke utvidelse av planområdet vært aktuelt å vurdere, tvert i mot er plangrensen innskrenket i vest. Ved neste revisjon må planavgrensningen vurderes, sammen med føringene i bestillingsbrevet om inndeling i tre soner: Det nasjonale villreinområdet, randområder og bygdenære områder. Det nasjonale villreinområdet skal framstå som et eget tema eller sone på plankartet.

Føringene mht. mulighetene for vandring og utveksling av villrein mellom tilstøtende nasjonale villreinområder innenfor de europeiske villreinregionene synes heller ikke å ha hatt fokus i planarbeidet.

Bestillingsbrevet trekker opp en rekke temaer og interesser som kan ha betydning for forvaltningen av villreinfjella. Fylkesdelplanen for Dovrefjellområdet tar opp mange av disse temaene i retningslinjene. Ved neste revisjon må aktuelle temaer utredes nærmere som del av konsekvensutredningen. Her kommer også inn nye typer fritidsaktiviteter under ferdsel som kiting, terrengsykling m.m.

I fylkesdelplanen er det brukt ”tellende areal”, som er grunnlaget for tildeling av jaktkvoter, for avgrensning av villreinens leveområde. Dette tilfredsstiller ikke bestillingsbrevets krav om fastsetting av en langsiktig grense mot utbygging. Der fremgår det at de nasjonale villreinområdene skal kartfestes, med utgangspunkt i en naturfaglig begrunnet avgrensing av villreinens leveområde, og med avveiing mot andre samfunnsinteresser. I forbindelse med arbeidet med fylkesdelplanen for Dovrefjellområdet bestilte partene en økologisk vurdering av de ytre grenser for villreinens leveområde. Arbeidet ble utført av NINA våren 2007, og rapporten inngår ikke som en del av planen. En videreføring av dette arbeidet vil være vesentlig ved revisjon av planen, og for å kunne kartfeste de nasjonale villreinområdene.

For å følge opp de nasjonale føringene er det viktig at dette arbeidet videreføres. Neste revisjon av fylkesdelplanen vil utløse krav om planprogram og konsekvensutredning, fordi endringer i planen nødvendigvis vil berøre retningslinjene for utbygging.

Generelle merknader til planen
Miljøverndepartementet er tilfreds med at planen inkluderer den kulturhistoriske bruken av området på en god måte.

Miljøverndepartementet vil peke på at universell utforming bør inngå i det videre arbeidet med oppfølging av fylkesdelplanen, jf. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Landbruks- og matdepartementet ser at landbrukets interesser er godt ivaretatt i planen, både for arealbruk og kulturlandskap, og næringsutvikling.

Merknader til Kap. 4 Retningslinjer
Til Kap. 4.1 Innledning kan det bemerkes av retningslinjene også får betydning for enkeltsaksbehandling, i tillegg til arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Kap. 4.4.1. Generelle retningslinjer – gjelder for hele planområdet
Retningslinjer og vedtekter til plan- og bygningsloven
Det er positivt at kommunene tilrås å vedta estetiske retningslinjer for spredt utbygging i kulturlandskap. Tilrådingen kan med fordel også omfatte tettsteder, med sikte på god stedsutvikling. Gjeldende regler om retningslinjer til § 74 nr. 2 og kommunale vedtekter vil ellers falle bort i ny plan- og bygningslov og bli erstattet av hjemmel til tilsvarende bestemmelser til kommunale arealplaner.

Veger
Under omtalen av veger som bilatkomst til hytter eller reiselivsvirksomhet synes dispensasjons- og planbehandling sidestilt. Som hovedregel bør imidlertid ikke slike tiltak i villreinens leveområder behandles som dispensasjon, men avklares gjennom plan, slik det også framgår av teksten i avsnittet foran (Behandling av dispensasjonssaker). I § 19-1 Søknad om dispensasjon i ny plandel i plan- og bygningsloven blir adgangen til å gi dispensasjon strammet inn i forhold til § 7 i gjeldende lov.

Kraftutbygging og kraftlinjer
Ny plandel til plan- og bygningsloven, som trer i kraft 01.07.09, omfatter ikke større anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi jf. § 1-3. Retningslinjene som sier at alle slike inngrep skal behandles som kommunedelplan eller reguleringsplan må derfor endres når det gjelder disse anleggene.

Kap. 4.4.7. Retningslinjer for sone G og H – kommunedelplanområder
Kommunedelplaner for tettsteder og øvrige byggeområder
Miljøverndepartementet slutter seg til anbefalingen overfor kommunene om å planlegge for god stedsutvikling, og vil føye til at gode prosesser med åpenhet, medvirkning og samarbeid er avgjørende faktorer i den sammenheng. Samarbeid og partnerskap mellom offentlige instanser, næringslivet, organisasjoner og befolkning er viktig for å oppnå gode resultater. Målsettingen må være å utvikle attraktive steder med estetisk opprustning og bærekraftig næringsutvikling.

Kommunedelplaner for spesielle områder
Tidligere brukte villreintrekk mellom Snøhetta- og Knutshøområdet bør markeres på plankartet.

4.4.8. Villreinens leveområde
I første avsnitt omtales det til St.meld. nr. 21 (2004-2005). Viktige dokumenter som har kommet til i etterkant av planarbeidet er Miljøverndepartementets bestillingsbrev av 12.04.07 og St.meld. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

Merknader til Kap. 5 Handlingsprogram for tiltak i tilknytning til Dovrefjellområdet
I følge planen bør handlingsprogrammet rulleres hvert annet år. Miljøverndepartementet ser dette arbeidet som viktig og støtter intensjonen om hyppig og regelmessig rullering.

Verdiskaping og utvikling er tydelig vektlagt i fylkesdelplanens målkapittel, men kommer ikke like tydelig fram i handlingsprogrammet. I det videre arbeid er det behov for å rette spesiell fokus på steds- og næringsutvikling, spesielt med utgangspunkt i naturressurser og kulturminner.

5.4 Forventninger til staten
Av kommunene som planen omfatter ble både Sunndal, Dovre, Lesja, Folldal og Oppdal sertifisert som nasjonalparkkommuner av Direktoratet for naturforvaltning i februar 2008.

Miljøverndepartementet startet i 2009 opp verdiskapingsprogrammet ”Naturarven som verdiskaper” i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Programmet skal legge til rette for at folk som besøker verneområder og andre naturområder kan få gode opplevelser. Dette skal bl.a. gjøres gjennom tilrettelegging og informasjon, skjøtsel og tiltak for å ta vare på naturkvaliteter. Programmet skal velge ut inntil ti hovedprosjekter. Alle kommuner med verneområder og andre naturområder med spesielle kvaliteter kan søke om å få et hovedprosjekt.

Miljøverndepartementet vil vise til at spørsmålet omkring Snøheimveiens videre skjebne er omstridt. Stortinget har våren 2008 bedt om at det gjennomføres et forskningsprosjekt om effekter og konsekvenser av menneskelige inngrep og ferdsel i Snøhettaområdet i forhold til villreinen. I lys av denne beslutningen er det for 2009 avsatt to mill kr. over Miljøverndepartementets budsjett til et slikt FoU-prosjekt. Resultatene fra dette prosjektet vil bli tatt med i den videre vurderingen av Snøheimveien.

Når det gjelder framdrift og tilskuddordninger for videreføring av arbeidet med å avgrense villreinens leveområde og neste revisjon av fylkesdelplanen vil Miljøverndepartementet vise til programmet 2007-2012 for oppfølging av bestillingsbrevet.

3. Avslutning

Samlet sett danner fylkesdelplanen med retningslinjer og handlingsplan et godt grunnlag for videre fylkeskommunal og kommunal planlegging og forvaltning, og for statlig oppfølging, under forutsetning av at prosessen med fastlegging av de nasjonale villreinområdene fullføres og nedfelles gjennom en snarlig revisjon av planen.

Godkjenning av fylkesdelplaner omfatter ikke konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser blir vurdert ved de årlige budsjettprosessene. Fylkeskommunen må ta kontakt med de aktuelle statlige myndigheter for å sikre gjennomføring og oppfølging av planen. Eventuelle statlige infrastrukturtiltak må prioriteres gjennom prosessen med nasjonal transportplan.

Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger vil gjelde for tiltak omfattet av bestemmelsene uavhengig av om de er i tråd med fylkesdelplanen.

Departementene har ved gjennomgang av planen ikke funnet grunnlag for å foreta endringer, jf. plan- og bygningslovens § 19-4, tredje ledd, utover de påpekte justeringer i retningslinjene.

Miljøverndepartementet vedtar:

Med de forbehold og merknader som er nevnt ovenfor, godkjenner Miljøverndepartementet i medhold av § 19-4 i plan- og bygningsloven og kongelig resolusjon av 16.03.90, ”Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet”, vedtatt i fylkestingene i Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag i april 2007.

 

Med hilsen

Heidi Sørensen