Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Halvårsrapport: Miljø og klima i EU

Halvårsrapport fra Hege Rooth Olbergsveen og Stine Svarva, miljøråder ved Norges delegasjon til EU.

  • Sirkulær økonomi høyt prioritert også dette halvåret. Nytt avfallsregelverk vedtatt.
  • En plaststrategi for «smartere» produksjon, design og håndtering av plast.
  • Tiltak for styrket overholdelse av miljøregelverk, særlig for vann, luft, avfall og arter/naturtyper.
  • Klimarettsaktene og felles styringssystem for Energiunion vedtatt.
  • Krevende forhandlinger av nye utslippsstandarder i transportsektoren.
  • Åpen konsultasjon om EUs lavutslippsstrategi 2050 og diskusjon om ambisjonsøking.

Sirkulær økonomi, plaststrategien og luftkvalitet har preget miljøagendaen dette halvåret. På klimaområdet er diskusjonen av 2030-regelverket avløst av en debatt om EUs kommende lavutslippsstrategi og mål for utslippsreduksjoner i 2050.

Flere nye forslag som bygger opp under EU-kommisjonens ønske om å tydeliggjøre det tverrsektorielle ansvaret i klima- og miljøpolitikken er lagt frem. Som en del av arbeidet med kapitalmarkedsunionen ønsker de å fremme miljømessig bærekraftig finansiering. For å nå målene i Paris-avtalen viser beregninger at det er behov for om lag 180 mrd. euro i tilleggsinvesteringer hvert år. Finanssektoren spiller en sentral rolle for å utløse dette. I mars la EU-kommisjonen frem en handlingsplan om finansiering av bærekraftig vekst. Tiltakene skal sikre at finanssektoren bidrar til omstilling og «grønne» investeringer og at det finansielle systemet er robust mot klimarelatert risiko. Se mer i EU-delegasjonens Økonominytt nr. 3-2018. Kommisjonen fremmet allerede 24. mai 2018 de første regelverksforslagene som skal bidra til måloppnåelse for seks EU-mål innen miljø og klima, se innberetning.

EUs neste langtidsbudsjettet (2021 – 2027) skal i større grad bidra til beskyttelse av klima og miljø, og samtidig støtte EUs bærekraftagenda. Det foreslås at andelen som skal brukes på klima skal økes fra dagens mål om 20 prosent til 25 prosent. Klima skal på denne måten være en integrert del av alle politikkområder. EU må tenke nytt for å kompensere for bortfallet av inntekter når Storbritannia trer ut av EU. Kommisjonen har foreslått at en andel av inntektene fra klimakvotesystemet (EU-ETS) skal gå inn i EUs felles budsjett fremfor til det enkelte medlemsland, i tillegg har de foreslått en innbetaling fra landene basert på mengden plastemballasjeavfall som ikke materialgjenvinnes. Det er høyst usikkert om forslagene vil overleve dragkampen om EUs budsjett. Gruppen av de mest klimaambisiøse EU-landene, Green Growth Group (GGG), skrev i mars under på en felles uttalelse der de blant annet tar til ordet for å øke andelen av budsjettet som går til klimatiltak. Kommisjonen ønsker at EUs miljømål skal integreres mer enn i dag, bl.a. i samhørighetspolitikken, i den felles landbrukspolitikken og i det nye forsknings- og innovasjons­programmet Horizon Europe. Budsjettet for EUs miljøprogram, LIFE, er foreslått økt med hele 5,45 milliarder euro.

Miljø

Europaparlamentet vedtok i januar en resolusjon om internasjonal havforvaltning, som frem­hever behovet for å styrke EUs rolle og vier stor plass til plast/mikroplast. Selv om oppmerksomheten rundt hav har vært økende i Brussel, var det påfallende liten politisk interesse for akkurat denne resolusjonen i Parlamentet. Den må ses som en anbefaling fra Parlamentet, og Kommisjonen vurderer nå videre oppfølging.

Som del av oppfølgingen av handlingsplanen om sirkulær økonomi fra 2015 la Kommisjonen fram en mini-pakke om sirkulær økonomi 16. januar, som inneholdt en strategi om plast i den sirkulære økonomien, en kommunikasjon om grensesnittet mellom regelverk for kjemikalier, produkter og avfall og et rammeverk for måling av sirkulær økonomi. Se innberetning av 16. januar 2018, her. Rådskonklusjoner om mini-pakken, her, ble vedtatt på miljørådsmøtet 25. juni, og gir Kommisjonen veiledning for deres videre arbeid.

Plaststrategien skal bidra til «smartere» og mer bærekraftig produksjon, design og bruk av plast, økt materialgjenvinning, redusert bruk av engangs plastartikler og mindre utslipp av mikroplast. Strategien er ambisiøs og arbeidet er høyt prioritert fra Kommisjonen. Reaksjonene fra medlemsland, parlamentarikere og NGOer har i stor grad vært positive, og industrien aksepterer i større grad behovet for tiltak enn tidligere. Enkelte aktører påpeker imidlertid at de ønsker å «ordne opp i problemene» selv, men samtidig har industrien i liten grad meldt inn forpliktelser til å nå visjonene i strategien. Parlamentet arbeider med en resolusjon om plaststrategien, og etter avstemming i miljøkomiteen ser det ut til at de til stor grad er enig i Kommisjonens forslag, se innberetning av 19. juli her.

Meldingen om grensesnittet mellom regelverk for kjemikalier, produkter og avfall skal fremme en diskusjon om hvordan de viktigste utfordringene kan adresseres på en tilfredsstillende måte. Den er fulgt opp med en høring, der aktører skal få mulighet til å gi kommentarer til spørsmålene i meldingen innen 29. oktober. Parlamentet har fulgt opp meldingen med spørsmål til Kommisjonen og Rådet om hvordan de vil arbeide videre, og stemmer over en rapport til høsten.

Samtidig la EU-kommisjonen fram forslag til revidert skipsavfallsdirektiv, som skal sikre økt innlevering av avfall fra skip og redusert marin forsøpling. Rådets forhandlingsposisjon ble vedtatt 7. juni. Parlamentet arbeider fortsatt med sin posisjon for de kommende trilog­forhandlingene. En av diskusjonene i Parlamentet er knyttet til om små havner skal unntas fra kravet om avfallsplan for å redusere administrativ belastning.

28. mai la EU-kommisjonen fram forslag til et direktiv som skal redusere negative miljøeffekter fra engangsplast som ofte ender som marin forsøpling og fiskeriutstyr i plast. Forslaget skal bidra til positive effekter for helse og miljø, mer bærekraftige produkter og en sirkulær økonomi, se innberetning her. Det har vært en enorm sosial respons på direktivet i Brussel, og landene, politikerne i Europaparlamentet og NGOene støtter behovet for handling. Fra næringslivets side har det imidlertid vært større variasjon i deres oppfatning av hvor mye det haster å ta tak i problemene, og hva som skal til.

EUs nye avfallsregelverk som skal bidra til en sirkulær økonomi ble formelt vedtatt 22. mai. Selv om særlig Parlamentet ønsket et enda mer ambisiøst regelverk, er de fleste aktørene svært godt fornøyd med det nye regelverket. Både Parlamentet og næringslivsaktører understreker behovet for at det nye regelverket faktisk overholdes, noe som også er viktig for å sikre like konkurransevilkår i Europa.

Kommisjonen la 18. januar fram en handlingsplan for bedre overholdelse av EUs miljøregelverk. Planen dekker tiltak for å fremme overholdelse, tilsyn/kontroll og håndheving, særlig for å møte utfordringer innen vannforurensning, luftkvalitet, avfallshåndtering og bestanden for enkelte arter og naturtyper. Den trekker også fram miljøkriminalitet. Kommisjonen etablerte som del av arbeidet et høynivåforum, og arrangerer ulike workshop.

Kommisjonen la fram meldingen «ren luft til alle» 17. mai, som skal sikre gjennomføring og overholdelse av EU-regelverk som påvirker landenes luftkvalitet. Den peker på at mange løsninger finnes og er bredt tilgjengelig, men at de må tas i bruk. Samtidig ble seks land stevnet for EU-domstolen for brudd på grenseverdier for luftkvalitet, og formelle varsler om brudd på reglene for typegodkjenning av kjøretøy ble sendt til fire land. Etter at meldingen ble lagt fram, har flere land og byer vært ute og varslet om grep for bedre luftkvalitet.

Parlamentet vedtok i april en rapport om gjennomføring av 7. miljøhandlingsprogram. Rapporten konkluderer med at miljøhandlingsprogrammet fortsatt er relevant sett opp mot dagens utfordringer, og at det er nyttig med en langsiktig visjon og strategisk veiledning for EU og medlemslandene. Samtidig peker den på at det er usikkert om målene for 2020 vil nås, særlig innen manglende bærekraft for arealbruk og fiske, tap av biodiversitet, luftkvalitet, støy, avfallshåndtering og eksponering for kjemikalier. Rapporten støtter et 8. miljøhandlingsprogram, men presiserer at det er viktig å prioritere overholdelse av dagens regelverk og støtte politikken på de nevnte områdene.

Klima

Med utgangspunkt i EUs klima- og energimål for 2030 og lansering av energiunionen, pågår det et omfattende arbeid med å utvikle og oppdatere EUs klima- og energiregelverk for 2030. Dette halvåret har EU kommet i mål i forhandlingene av flere av rettsaktene i ren energipakken. Det er fattet endelig vedtak på alle de tre klimarettsaktene for perioden 2021 – 2030. Regelverket for kvotepliktig sektor er vedtatt. Reformen har allerede gitt utslag i markedet ved at kvoteprisen har økt fra om lag 5 til 17 euro per tonn CO2. EU har også vedtatt regelverket i ikke-kvotepliktig sektor, det vil si et felles bokføringsregelverk for utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk (LULUCF) og innsatsfordelingsforordningen (Effort Sharing Regulation). Hvert medlemsland har fått fastsatt et utslippsmål i størrelsesorden 0 – 40 prosent, og landene går nå i gang med å planlegge gjennomføringen. Landene må lage klima- og energiplaner som viser hvordan og i hvilke sektorer de skal redusere utslippene for perioden 2021 – 2030. Det skal de gjøre i tråd med styringssystemforordningen (governance) som setter krav til planer og rapportering. Det ble enighet om regelverket i juni og vedtak vil gjøres i løpet av høsten. Landene må lage utkast til klima- og energiplaner innen utgangen av 2018. Norge har gjennom året hatt dialog med EU om felles gjennomføring av utslippsmålet i ikke-kvotepliktig sektor. Nå som regelverket er vedtatt i EU er arbeidet på teknisk nivå intensivert og forhandlingene med EU om tilknytning er i gang.

Forhandlingene av forslagene til nye bindende utslippsstandarder for kjøretøy er godt i gang. Det er stor uenighet internt mellom medlemslandene, og mellom partigrupperingene i Europaparlamentet, om hvor strenge de nye CO2-kravene til nye biler og lastebiler skal være, og hvilke tiltak som skal inkluderes for å stimulere etterspørselen etter elbiler. Nå skal Østerrike under sitt formannskap fortsette forhandlingene om forslag til nye utslippsstandarder for biler og varebiler for perioden etter 2021 og av  forslag til utslippsstandarder for tungtransporten. En forordning om kontroll og rapportering av CO2-utslipp og drivstoff-forbruk fra nye kjøretøy innen tungtransport er vedtatt. EU har jobbet hardt for at også luftfarten og skipsfarten skal ta sin del av utslippskuttene. EU er tilfreds med at det nå etter kompliserte forhandlinger lyktes å komme frem til en avtale i FNs sjøfartsorganisasjon IMO i april. Avtalen sier at IMO skal ta sikte på en minst 50 prosent reduksjon av totale klimagassutslipp innen 2050, sammenlignet med 2008-nivå. 

I juni ble det enighet i EU om et felles energieffektiviseringsmål på 32,5 prosent (Kommisjonens forslag var på 30 prosent). Det ble avgjort at EUs fornybarmål for 2030 skal være 32 prosent og bindende på EU-nivå. Det skal være et delmål på 14 prosent andel fornybar energi i transportsektoren, i tillegg kommer et delmål om 3,5 prosent andregenerasjons biodrivstoff (fra avfall etc). Det innføres begrensninger på bidraget fra førstegenerasjons biodrivstoff, og palmeolje skal fases ut innen 2030. Det reviderte bygningsenergidirektivet er også vedtatt denne våren. Det inneholder blant annet bestemmelser om energikrav og energimerkeordning for bygninger.

Flere aktører har tatt til ordet for at et høyere energieffektiviserings- og fornybarmål vil gjøre det enklere å nå 2030-målet på klima. Med det var også debatten om et mer ambisiøst reduksjonsmål for 2030 i gang. Da EU, sammen med Canada og Kina, inviterte til Ministerial meeting on Climate Action (MoCA) i Brussel i juni sa klima- og energikommissær Arias Cañete at EU kan vurdere å gå fra dagens reduksjonsmål på 40 prosent til 45 prosent. Fjorten av GGG-ministrene i EU skrev under på en felles uttalelse den 25. juni der de går inn for at EU fortsatt må vise lederskap i klimapolitikken og levere utslippsreduksjoner i tråd med Paris-avtalen. De oppfordrer Kommisjonen til å legge frem en langsiktig klimastrategi som skisserer hvordan EU kan ha netto-nullutslipp i 2050. Diskusjonen om ambisjonsøking er tett koblet til gjennomføringen av Paris-avtalen og EUs forberedelse til FNs klimakonferanse, COP24, i desember 2018 med Polen som formannskap. For EU har det vært viktig å vise at de står fast ved Paris-avtalen og det multilaterale samarbeidet den er bygget på. Den 13. juni hadde EU-kommisjonen en bred «Talanoa-dialog» der de inviterte aktører fra næringsliv, det sivile samfunn og land utenfor EU. Formålet var å sikre en bred forankring av forpliktelsene som følger av Paris-avtalen. EU undertegnet i juli en klima-erklæring med Kina «Leaders`Statement on Climate Change and Clean Energy».

EU har nå startet arbeidet med sin lavutslippsstrategi, og i juli inviterte DG klima og DG energi til en konferanse og en bred konsultasjon om utslippsmålet og veien til en lavutslippsstrategi for 2050. Konsultasjon  er åpen frem til 9. oktober 2018. Kommisjonen har annonsert at den vil legge frem strategien i november, før landene samles til COP24 under FNs klimakonvensjon der gjennomføringen av Paris-avtalen skal opp på dagsorden.

Norge har deltatt på følgende politiske møter i EU første halvår 2018: 

  • Møter i Brussel 5. mars med klima- og miljøminister Ola Elvestuen:
    • Ministermøte i Green Growth Group (GGG)
    • Bilaterale møter med klima- og energikommissær Arias Cañete og kommissær for miljø, fiskeri og maritime saker Karmenu Vella
    • MEP Jytte Guteland (S&D, ENVI) og MEP Gesine Meissner (Alde, TRAN/ENVI) i Europaparlamentet
  • Seminar «Plastic and oceans: How can Europe end further discharge into the oceans?» på Norway House den 5. mars. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen holdt åpningsinnlegg. 
  • Uformelt ministermøte i Sofia 10-11 april, statssekretær Atle Hamar deltok
  • Ministerial on Climate Action (MoCA) i Brussel den 20. juni, klima- og miljøminister Ola Elvestuen deltok
  • Klima- og miljøminister Ola Elvestuen hadde møter i Europaparlamentet med MEP Nils Torvalds (Alde, TRAN) den 20. juni.
  • Ministermøte i Green Growth Group (GGG) 25. juni i Luxemburg, Norge deltok på embetsnivå
  • Klima- og miljøminister Ola Elvestuen holdt innlegg og deltok i panel under EUs høringskonferansen «EU Strategy for long-term emission reduction: The EU`s vision for a modern, clean economy» den 11. juli i Brussel.
  • Klima- og miljøminister Ola Elvestuen hadde bilateralt møte med den tyske statssekretæren Rita Schwarzelühr-Sutter den 11. juli i Brussel.
  • Seminar «How to reduce the impact of plastic products on the marine environment” på Norway House den 11. juli i Brussel. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen holdt innlegg og deltok i paneldiskusjon.