Handlingsplan for IT på kulturområdet 1998 - 2001

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Kulturdepartementet

Forord

I løpet av de siste tretti år har vi i Norge vært vitne til en stadig mer omfattende bruk av elektroniske hjelpemidler på kulturområdet. I dag er alle fagsektorer aktive brukere av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Ny teknologi gir nye rammer for det faglige arbeidet, øker mulighetene for samarbeid og gir kulturmedarbeiderne anledning til å yte nye typer tjenester overfor publikum.

Ikke minst innenfor bibliotek, arkiv og museum utgjør IT et viktig grunnlag for institusjonenes interne arbeid og den publikumsrettede virksomheten. Dessuten er de skapende kunstfagene inne i en utvikling hvor digitale medier mer og mer tas i bruk som sentrale hjelpemidler i det kunstneriske arbeidet.

Våren 1996 satte Kulturdepartementet i gang et planarbeid for å klarlegge viktige områder for en samordnet, videre utvikling av IT på kulturområdet i Norge.

Arbeidet er blitt uført i to trinn. I oktober 1996 forelå en rapport med et omfattende grunnlagsmateriale for en IT-plan. Med basis i dette materialet og faglige innspill til rapporten har Kulturdepartementet nå utarbeidet "Handlingsplan for IT på kulturområdet".

I denne planen blir hovedvekten lagt på områder der det er viktig med felles strategier og koordinerende virksomhet på nasjonalt nivå. Sentralt i planen står etableringen av et "Kulturnett Norge" og opprettelse av fire sektornett for bibliotek, arkiv, museer og de skapende kunstfag.

Planen legger også vekt på at det må skapes nye former for IT-basert samarbeid innen og mellom fagsektorene. Det er behov for en kontinuerlig utvikling av kunnskaper om de digitale hjelpemidlene og å bygge opp tverrfaglig formidlingskompetanse.

Bruken av IT medfører en rad nye utfordringer. Av slike omtales bl.a. de utfordringer som bruk av elektroniske medier gir i forhold til opphavsrett og den utsatte stillingen som norsk språk får i et stadig mer internasjonalt orientert samfunn.

Kulturdepartementet ønsker at IT-planen kan bli brukt i strategi- og planleggingsarbeidet innen de ulike kultursektorene. Sammen med grunnlagsrapporten vil planen kunne bidra til å klarlegge hvordan ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan bli viktige redskaper i arbeidet mot de mål vi setter på kultursektoren.

Oslo, september 1997

Turid Birkeland
Kulturminister

 

 

A. Grunnlaget for IT-planen

 

1. Innledning

 

Statssekretærutvalget for IT la i januar 1996 frem rapporten " linkdoc#docDen norske IT-veien. Bit for bit." I rapporten blir de utfordringer vi nå står overfor på kulturområdet omtalt i et eget kapittel (kap. 3.6), og utvalget foreslår en rekke overordnede virkemidler og tiltak rettet mot ulike kultursektorer.

Kulturdepartementet startet våren 1996 arbeidet med å lage en IT-plan for kulturområdet. Tidlig under arbeidet ble det bestemt at man først skulle utarbeide et grunnlagsmateriale til bruk i det videre planarbeidet.

I oktober forelå rapporten " linkdoc018005-990127#docSkape, Bevare, Formidle" (147 sider), som gir en bred oversikt over tidligere og pågående arbeid med IT på kulturområdet i Norge. Den inneholder bl.a. også et oversyn over relevant plan- og utviklingsarbeid i de andre nordiske landene og i EU.

Rapporten analyserer viktige utfordringer som må møtes i årene som kommer, både innenfor de enkelte fagsektorer og på kulturfeltet i sin helhet. På dette grunnlag blir det for hvert tema beskrevet en rekke mål og tiltak som det bør arbeides videre med i institusjonene og på statlig nivå.

Rapporten omtaler alle de innsatsområdene som er nevnt i Statssekretærutvalgets innstilling. I tillegg gir underlagsrapporten en bred omtale av pågående virksomhet innenfor de skapende kunstfag som bruker data- og kommunikasjonsteknologi som et kunstnerisk medium.

På en nasjonal konferanse i Oslo i november 1996 som var viet denne grunnlagsrapporten, ble det gitt en sterk støtte til de hovedforslagene som var fremmet. Institusjonene har senere hatt anledning til å gi skriftlige kommentarer til rapporten.

Det materialet som er utarbeidet, kan tjene som et nyttig referansegrunnlag for institusjonene i deres strategiske planarbeid i den nærmeste tiden.

Arbeidet med Kulturdepartementets handlingsplan for IT tok til i begynnelsen av mars i år. Planen bygger på det tidligere tilrettelagte grunnlagsmaterialet, innkomne uttalelser, henvendelser til departementet om ulike IT-emner og faglige rådslagninger med en rekke personer og grupper.

Etter at arbeidet med grunnlagsmaterialet ble avsluttet, har planleggingsminister Bendik Rugaas gitt en linkdoc040005-090004#docIT-politisk redegjørelse til Stortinget (28. januar1997). I redegjørelsen blir det på flere punkter tatt opp sentrale utfordringer som vi står overfor på kulturområdet.

linkdoc040005-040001#docLangtidsprogrammet for 1998 - 2001 ble lagt frem den 7. mars i år. Her blir kulturspørsmål viet stor oppmerksomhet. De øvrige deler av Langtidsprogrammet gir et viktig grunnlag for forståelse av de samfunnsmessige og politiske rammer som kultursektoren kommer til å arbeide innenfor i den neste fireårsperioden.

IT-planen for kulturområdet reflekterer de målsettinger som legges frem i IT-redegjørelsen og Langtidsprogrammet.

IT har undertiden vært omtalt som en integrasjonsteknologi. Det betyr bl.a. muligheter for å skape nye verdier og tjenester, ofte gjennom hittil ukjente former for samarbeid. Vår tids informasjons- og kommunikasjonsteknologi bryter ned såvel geografiske som faglige grenser og gir behov for nye typer allianser. I en IT-plan for kulturområdet vil dette være et tydelig trekk.

Også når det gjelder samarbeidet mellom ulike departementer vil vår tids teknologi åpne for nye former for samvirke. Gjennom oppbygging av et elektronisk forvaltningsnett vil forvaltningen på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå bli knyttet sammen i en felles infrastruktur for kommunikasjon, samarbeid og tjenesteutvikling - både for interne formål og mot storsamfunnet.

Når det gjelder IT-bruk, er det gode grunner til å betrakte kultur, utdanning og forskning som et tett sammenknyttet temaområde: De tre feltene nytter om lag det samme arsenal av IT-utstyr og IT-baserte tjenester, en utvikling som vil bli stadig klarere fremover.

Det tradisjonelt sterke fellesskap mellom institusjonene under Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om bruk av faglig kildemateriale og kunst- og kulturprodukter på tvers av sektorene, blir utdypet gjennom bruk av IT.

Det vil være en særlig utfordring å stimulere til en praksis der kultursektoren bedre enn tidligere - og på nye, kreative måter - kan tilby undervisningssektoren undervisnings- og selvstudiumsmateriale tilrettelagt for IT-bruk på alle nivåer. I dette samarbeidet definerer årsplanene for IT i norsk utdanning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viktige, felles innsatsmål.

Fellesskapet mellom de tre samfunnsområdene kultur, utdanning og forskning vil også gjøre det naturlig å sette i verk tiltak som kan tjene viktige fellesinteresser hos fagmedarbeidere og publikum. I planforslaget som følger, finnes flere strategiske satsingstiltak av denne typen. Her skal spesielt nevnes behovet for å utvikle et nasjonalt informasjonssystem som kan gi alle bibliotekbrukere i landet tilgang til elektroniske bibliotektjenester på en enkel måte. Systemet skal gjøre det lett å skaffe seg oversyn over hele den nasjonale bestanden av litteratur, faglige dokumenter og ulike typer primærkildemateriale.

2. Grunnlaget

 

2.1 Kulturpolitisk forankring

 

Gjennom flere stortingsmeldinger i perioden 1991-1993 har Stortinget hatt anledning til å drøfte alle de tre hovedområder som Kulturdepartementet har ansvar for: Idrett, kultur og medier. I Stortingsmelding nr 61 for 1991-1992, "Kultur i tiden", blir det lagt vekt på at kulturen må skapes i spennet mellom det nasjonale og det internasjonale, det tradisjonelle og det grensesprengende. Det uttales derfor at kulturpolitikken må

  • være sektorovergripende
  • stimulere til kvalitet
  • styrke den nasjonale felleskulturen
  • ha hele landet som virkefelt
  • komme flest mulig mennesker til gode

 

Dette har Stortinget sluttet seg til, og i tillegg er det kommet en ny målsetting om å

  • ivareta den flerkulturelle dimensjonen i samfunnet

Som alt nevnt i innledningen, la Regjeringen den 7. mars i år frem sitt Langtidsprogram for fireårsperioden 1998 - 2001.

I innledningen til Langtidsprogrammet, kalt "Ved årtusenskiftet", blir det vist hvordan ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil bli en svært sentral drivkraft i samfunnet i årene fremover. Den pågående utviklingen vil, ifølge langtidsprogrammet, bli preget av to ulike utviklingstendenser: globalisering ogindividualisering

Om utfordringene på kulturområdet sier Langtidsprogrammet bl.a. at Regjeringen ønsker å bidra til en økt aktivitet på kulturområdet, ikke minst gjennom en styrking av de lokale kulturaktiviteter. Den lokale kultur må bli mer synlig og bedre tilgjengelig. Det samme gjelder de skapende kulturaktiviteter, og det arbeidet som kulturinstitusjonene utfører. Økt aktivitet kan bl.a. oppnås gjennom "signalprosjekter" på forskjellige steder i landet.

Den teknologiske utviklingen setter krav til omstillingsvilje, kreativitet og kompetanseheving på kultursektoren.

I et teknologidominert samfunn synes det imidlertid som om behovet for samvær, innsikt, opplevelse ogdeltakelse er viktigere enn noen gang tidligere. Fremtidens kulturpolitikk må legges opp slik at kulturområdet bidrar til å dekke disse behovene.

 

Regjeringen foreslår at det som et fellestiltak

"etableres et kulturnett Norge der bibliotek og museer skal knyttes sammen ved hjelp av datateknologi - slik mange skoler og universitet allerede er. Dette vil gi alle i hele landet utvidet adgang til kultur og utdanning ved hjelp av ny teknologi" (Kap.1).

Videre sies det:

"Det vil bli arbeidet for å styrke samordningen og videreutviklingen av informasjonssystemer i kultur- og kunnskapssektoren i "Kulturnett Norge". Her vil bibliotek, arkiv, muséer og utdannings- og forskningsinstitusjoner bli knyttet sammen. Nasjonalbiblioteket skal være et sentralt knutepunkt i et slikt nettverk. IT gir folkebibliotekene nye muligheter til å fungere som lokalsamfunnets informasjonsbanker" (Kap. 4).

Om norsk språk og kultur heter det bl.a.:

"Et lite språk- og kultursamfunn som det norske stilles overfor store utfordringer. Den offentlige kulturpolitikken skal bidra til at vi i internasjonaliseringen makter å motvirke rotløshet, at vi tar vare på vår felles arv og videreutvikler norsk språk og kultur. Å opprettholde og videreutvikle institusjoner og kulturuttrykk som markedet ikke gir rom for, er en viktig fellesskapsoppgave. Dette krever en prioritering Regjeringen er beredt til å foreta" (Kap. 4).

Regjeringen finner at innsats på fire bestemte områder blir særlig viktige fordi de fanger opp sentrale utfordringer som må møtes i det neste tiåret:

  • Arbeidet for barn og unge må prioriteres. Disse gruppene må få gode vilkår for skapende utvikling og til å utfolde seg gjennom sine egne kulturuttrykk.
  • Kultur må brukes aktivt som virkemiddel til integrering av ulike grupper med fremmed kulturbakgrunn. Mennesker med innvandrerbakgrunn skal få mulighet til å utvikle sin egen kulturelle identitet gjennom skapende virksomhet. De må også gis plass i storsamfunnets kulturinstitusjoner som naturlige og likeverdige deltakere.
  • Formidling av kunnskap, informasjon og kultur styrkes for å øke oppslutningen om kulturaktiviteter og stimulere til egenutvikling. Her må også nye medier og informasjonsteknologi tas i bruk.
  • Det må utvikles møtesteder som kan styrke fellesskap, samhandling og opplevelse, også for å motvirke tendenser til økende "privatisering" og sosial isolasjon.

Sammenfattende kan det sies at Langtidsprogrammet sterkt understreker at moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil påvirke arbeidet på hele kulturområdet. Det stadig mer teknologisk dominerte samfunnet som kunst- og kulturlivet skal fungere i, gir betydelig endrede rammebetingelser for virksomheten, samtidig som teknologien i seg selv gir nye hjelpemidler til en videre utvikling av kunst- og kulturaktivitetene.

De hovedstrømningene i form av globalisering og individualisering som Langtidsprogrammet peker på, vil i særlig grad prege den fremtidige utviklingen på kulturområdet. I dette forholdet ligger det store trusler, men også spennende utfordringer - både når vi vil skape, bevare, formidle og oppleve ulike typer kunst- og kulturtilbud.

2.2 Grunnlaget for Kulturdepartementets planarbeid

 

Kulturdepartementets IT-plan legger til grunn at de viktigste oppgaver knyttet til IT på kulturområdet blir utført gjennom den daglige bruken av de nye hjelpemidlene innenfor de ulike fagsektorene. Når det gjelder bruk av IT, har faginstitusjonene selv ansvaret for å foreta budsjettprioriteringer, sette i verk kompetansefremmende tiltak, initiere faglig og organisatorisk omstilling og utvikle nye samarbeidsformer.

Kulturdepartementet forventer at institusjonene i årene som kommer, legger vekt å på å synliggjøre i sine strategi- og handlingsplaner og i sine budsjettforslag hvordan bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi inngår i institusjonens interne arbeid og utadrettede tjenester. Overordnede strategiplaner for de enkelte fagsektorene kan her gi viktige referansepunkter for planleggingen i de enkelte institusjoner.

Departementets oppgaver på IT-området vil i hovedsak være å ta sektorovergripende initiativ og sette i verk strategiske virkemidler som kan øke kompetansenivået, virke faglig aktivitetsutløsende, øke formidlingsvirksomheten og stimulere til omstilling og samarbeid innenfor og mellom kultursektorene

Det sier seg selv at ingen institusjoner kan ta del i IT-utviklingen uten å ha det nødvendige utstyr til data-arbeid og elektronisk kommunikasjon. Fremdeles er det mange institusjoner som mangler basisutstyr, både til eget arbeid og for publikums bruk. Siden folkebibliotekene vil kunne spille en særlig fremtredende rolle som formidler av elektronisk basert informasjon og kunnskapsstoff til alle grupper i samfunnet, ble det over statsbudsjettet for 1997 gitt 5 millioner kroner til edb-formål innen folkebiblioteksektoren. Også andre sektorer på kulturområdet trenger en håndsrekning gjennom tildeling av utstyrsmidler. Dette gjelder også de nasjonale institusjonene - og særlig der de fremover kan påta seg faglige eller tekniske fellesoppgaver i forbindelse med IT på en fagsektor.

Det er viktig å være sikker på at den tekniske oppbyggingen er i samvar med lokale og regionale ønsker og prioriteringer. Derfor vil det i mange tilfeller være en forutsetning for tildeling av statlige innsatsmidler at institusjonene selv eller deres eiere skyter til deler av utstyrssummen. Dette er også i tråd med den gjeldende økonomiske ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene og prinsippet om at sentralt støttede kulturutviklingstiltak skal samordnes med de respektive fylkesplaner.

Hele Arkivverket vil fra nå av møte arkivfaglige utfordringer som er så store og gjennomgripende at vi kan tale om en arkivrevolusjon. Overgangen til elektronisk saksbehandling i offentlig forvaltning og elektroniske nettverk på alle nivåer i offentlig administrasjon, vil sette arkivarbeidet inn i en helt ny ramme. I dag er ikke Arkivverket i stand til å møte utfordringene. For at vi skal unngå å miste "den nasjonale hukommelse" som også de elektroniske arkivene våre representerer, må det settes inn betydelige styrkingstiltak.

Det synes nødvendig at Kulturdepartementet i en periode fremover går inn med særskilt støtte på de kunstområder der en tar i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi som primære kunstneriske arbeidsredskaper. De digitale kunstformer vil bli stadig viktigere kunstneriske uttrykksformer - også som kunstneriske uttrykk for vår egen samtid. Slike kunstformer vil i særlig grad appellere til de unge, og gir også de unge tidligere ukjente muligheter til selv å skape kunst, eksempelvis innen elektronisk musikk. På dette viset kan ny teknologi også gi stimulans til utvikling av kunstinteresser hos de unge databrukere.

Å bruke de nye kompaktmediene til fremstilling av kunstprodukter i multimedieform medfører høye kostnader og forutsetter tilgang til ulike typer faglig spesialkunnskap. Det offentlige må komme inn med støtte for å fremme tilgjengeligheten av norske kunst- og kulturuttrykk i de nye medier. Den nye kunstnermeldingen, Stortingsmelding nr 47 (1996-97), inkluderer derfor også de digitale kunstformer i forslaget til handlingsprogram.

De store omstillingene vi står overfor på kunst- og kulturområdet, stiller krav om ny kunnskap, endrede holdninger og en vilje til å tenke nytt når det gjelder organisering av fagarbeidet, samarbeidsmønstre og utoverrettet tjenesteyting.

Over hele det mangslungne kulturfeltet er det altså behov for en omfattende kompetanseoppbygging når det gjelder IT. På noe sikt vil de nye kunnskapskrav som utviklingen fører med seg, til dels bli ivaretatt gjennom den ordinære fagutdanningen, selv om det på dette området generelt sett er vanskelig å legge opp en utdanning med lang, faglig holdbarhet så raskt som utviklingen skjer.

I dag står vi på mange vis i en dramatisk overgangsfase, og dagens behov for oppbygging av basiskunnskap om IT i kulturarbeid er allmenne og påtrengende. Derfor er det nå behov for å sette i verk en rekke kortere utdanningstilbud i ulike IT-emner. Samtidig bør det stimuleres til at flere skaffer seg en relevant praksis, gjerne i et samarbeid mellom flere institusjoner/fagsektorer. I dag er bruk av multimedia i kulturarbeid et særlig aktuelt tema.

Utviklingen av nytt datautstyr, nye elektroniske kommunikasjonsnett og digitale kompaktmedier stiller kultursektoren overfor en rad nye utfordringer, som også må møtes med nasjonale strategier.

Nye formidlingsmedier gir kultursektoren muligheter til å nå ut til et langt større og mer variert publikum enn tidligere. Ennå har vi ikke mye kunnskap om de spesielle kravene som formidling i de nye elektroniske nettene og via multimedieformater setter. Vi må utvikle en ny pedagogikk og formidlingspraksis og nye, kreative former for digital tilrettelegging av kulturelle og kunstneriske produkter.

Det vil være gunstig hvis enkelte institusjoner eller grupper av institusjoner fra flere fagområder sammen kan utvikle en "beste praksis" som kan inspirere andre. En slik stimulering av "signalprosjekter" er også i god overensstemmelse med viktige mål i Langtidsprogrammet.

Samtidig stiller den økende internasjonaliseringen og en forventet, eksplosiv økning i elektroniske informasjonstjenester det norske språket i en helt ny situasjon. I dag kan vi ved selvsyn konstatere at nesten alt som publiseres på Internett, skjer på engelsk.

Ikke minst i språkspørsmål må vi på kultursektoren inngå et nært samarbeid med utdannings- og forskningssektoren for å stimulere til en norskspråklig innholdsproduksjon i de digitale kompaktmediene og på Internett. Enda viktigere vil det bli å skape nye allianser på de arenaene hvor det fremtidige språkbruksmønsteret utvikler seg - det vil si innen IT-industrien og hos leverandører av elektroniske informasjonstjenester. Språkteknologi blir derfor et viktig arbeidsfelt i årene som kommer.

Av mange grunner kan det synes som en IT-plan for kulturområdet ikke minst bør ha fokus på det lokale og regionale nivået i samfunnet. Å styrke lokalt kulturarbeid er, som vist ovenfor, også et sentralt mål i Langtidsprogrammet.

Som det alt er gitt eksempler på, går forslag om oppretting av et Kulturnett Norge som en rød tråd gjennom de utredninger og planer på IT-feltet som omtaler kulturspørsmål. Denne IT-planen vil derfor ikke minst være en konkretisering av et slikt nasjonalt kulturnett. Fordi nettverket skal utvikles i et samarbeid mellom de ulike sektorene på kulturområdet, og med utdannings- og forskningsområdet, vil dette nettverket på mange vis fremstå som et kultur- og kunnskapsnett for alle.

3. Informasjonssamfunnet og kulturområdet

 

I en IT-plan for kulturområdet vil kulturinstitusjonenes faglige behov komme til å stå i sentrum. Grunnen er at den teknologiske utviklingen gir drastisk endrede rammer for fagarbeidet i institusjonene.

IT-tiltakene på kultursektoren skal imidlertid dypest sett ha som mål å hjelpe og forbedre institusjonene i arbeidet med å fremme kunnskap og opplevelse hos et nasjonalt og - i økende omfang - internasjonalt publikum. En levende kultur forutsetter et aktivt formidlingsarbeid.

Gjennom bruk av ny teknologi kan vi "åpne opp" de store samlinger av kunst- og kulturuttrykk som institusjonene rommer. Skillet mellom utstilling og magasin oppheves på mange vis når kildematerialet i form av objekter, tekster, lyd, bilde og film/video kan presenteres på digitale medier og via Internett. Via Internett-presentasjoner kan vi få tilgang til institusjonenes mest utilgjengelige rom, se de mest verdifulle klenodier på nært hold og få fagkyndig hjelp og veiledning etter behov.

Allerede i dag viser erfaring både fra vårt land og fra utlandet at antallet digitale "besøkende" i bibliotek, museer, arkiv, kunstgallerier o.a. vil komme til langt å overstige tallene for publikumsbesøk i institusjonene. Mange av dem som i dag har lagt ut kulturmateriale, f.eks historisk arkivmateriale, på Internett, er blitt overrasket over å finne at "elektroniske besøk" kommer fra hele verden og i stort antall. Derfor kan vi også se IT-bruken som et kraftfullt middel til global markedsføring av norsk kultur.

I dette ligger det spennende utfordringer, men også farer. Det er positivt at stadig flere kulturinstitusjoner gjennom sine Internett-presentasjoner kan oppleves som et felleseie - tilgjengelig for oss alle - uansett hvor vi bor i landet. Både for pedagogisk arbeid, selvstudium og frivillig, lokalt kulturarbeid kan IT vitalisere kulturmateriale i hittil ukjent omfang.

Mange understreker likevel at tilgangen til den digitale bildekopien av gjenstander og kunstverk ikke kan erstatte den opplevelsen det gir å oppsøke kunst- og kulturproduktene i original form. På flere felt vil derfor en sentral utfordring være å presentere de digitale kulturtilbudene slik at de stimulerer til besøk på kulturinstitusjonene og til kulturell egenaktivitet.

Gjennom nye produkter vil publikum få tilgang til svære mengder kulturstoff i en kompakt form og til kunst- og kulturprodukter som er satt sammen av en rekke kilder og tilrettelagt for ulike typer bruk. Ikke minst for å styrke kunnskap om nærmiljø og lokal kultur kan nye, integrerte formidlingsprodukter få stor betydning. Kulturhistorisk kildeinnsamlingsarbeid utført av frivillige vil eksempelvis mer og mer bli basert på bruk av Internett med de dialogmuligheter mellom profesjonelle og amatører, unge og eldre, som dette mediet gir høve til.

Det vil etter hvert vokse frem en stor mengde digitale kulturtilbud som blir formidlet av mange forskjellige aktører, bl.a. enkeltpersoner, kulturinstitusjoner, frivillige kulturorganisasjoner og foretak innen medieindustrien. Alt i dag ser vi i Norge at det oppstår firmaer som baserer sine tjenester på bruk av Internett. Noen av dem har som forretningside å tilby digitale kulturtilbud og kulturinformasjon. Et eksempel er "Norsk kulturregister", som har til hensikt å bli et bredt, nasjonalt samarbeidstiltak.

Det er grunn til å understreke den betydningen IT vil få innen hele bredden av det frivillige organisasjonslivet i vårt land. Et eksempel kan gis fra idrettssektoren:

I årene som kommer, vil stadig flere idrettsorganisasjoner fra klubbnivå til sentralt nivå ta i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi til medlemsinformasjon, som hjelpemiddel ved idrettsarrangementer og i idrettsfaglig trenings- og utviklingsarbeid. Gjennom det nasjonale Idrettsarenaregisteret vil alle interesserte få et vell av arenaopplysninger m.v. fra hele Norge. På samme vis vil man gjennom ulike databaseløsninger kunne skape oversikt over etterspurt idrettsfaglig kompetansepersonale og informasjon om fag- og forsøksarbeid. De regionale kompetansesentra for idrett som nå blir etablert i flere landsdeler, kan knyttes sammen som et elektronisk, nasjonalt ressurssenter gjennom bruk av kommunikasjonsteknologi.

Det er viktig at alle de produktene og tjenestene som er omtalt ovenfor, også blir en del av tjenestetilbudet i de enkelte sektornettene (jf. nedenfor) og/eller direkte i Kulturnett Norge.

I tiden fremover vil det bli utviklet stadig rimeligere datamaskiner spesialisert for internettbruk og rimelige kommunikasjonsløsninger for hjemmemarkedet. Dette vil om kort tid føre til at et flertall av befolkningen kan gjøre seg nytte av digitale nettilbud av høy teknisk kvalitet, og derved også av digitale kulturprodukter i tekst-, lyd- og bildeform (multimedia). Ny tjenesteutvikling vil også gi varierte muligheter til å forhåndsbestille kommersielle Internett-produkter, f.eks. innen bestemte kunstarter.

Mange har pekt på at de utviklingstrekkene som er beskrevet over, ikke minst vil stille folkebibliotekene overfor store utfordringer. Bibliotekene vil delvis måtte omstrukturere sitt tjenestegrunnlag. I tillegg vil det bli behov for nye typer informasjons- og veiledningstjenester i lokalmiljøet. Det er et overordnet mål å gi alle lik tilgang til de informasjonsressursene som finnes, lokalt, nasjonalt - og i stigende grad også globalt. En særlig oppgave vil være å sikre at alle - uavhengig av ferdighetsnivå i edb-bruk - kan få veiledning og hjelp til å bruke offentlige dokumenter og informasjonstjenester som er tilgjengelige via nettverk eller i form av andre typer digitale produkter. På denne måten kan folkebibliotekene ved sine nye tjenester bli en spennende møteplass for alle i det lokale informasjonssamfunnet.

B. Tiltak

 

1. Kompetanseutvikling og omstilling

 

Innen alle sektorer av kultursektoren endrer IT-metodene organisasjon og yrkesroller. Dette er trekk som særlig er blitt tydelige i 90-årene.

Tidligere ble edb brukt til å effektivisere tradisjonelle arbeidsrutiner i institusjonene, og edb-løsningene var avgrenset til enkelte funksjoner og personer. Slik er det ikke lenger i dag. IT kan brukes i alle hovedformer for administrativt, faglig og utoverrettet arbeid, og fører til behov for å analysere grunnlaget for institusjonenes drift og strategiske utvikling i årene fremover.

Innføring av IT medfører i mange større institusjoner f.eks. at den interne, tradisjonelle inndelingen av organisasjonen i avdelinger e.l. blir lite hensiktsmessig. Organiseringen av personalet blir nå mer løsnings- enn oppgavebegrunnet.

Sammensetning av medarbeidere i prosjektgrupper som i en tidsperiode samarbeider om bestemte fagoppgaver eller om ny tjenesteutvikling, vil bli vanlig. Dette forutsetter fleksible organisasjonsmønstre og evne til omstilling hos medarbeiderne i takt med endrede interne og eksterne rammebetingelser.

Nye kommunikasjonsprogrammer gir i dag kulturinstitusjonene muligheter til å etablere nye former for samarbeid gjennom bruk av intranett. Ved bruk av intranett kan en gruppe selvstendige institusjoner opprette en såkalt "virtuell organisasjon" for spesifikke fagoppgaver. Institusjoner/ organisasjoner som består av mange underliggende fagenheter, eksempelvis på biblioteks- og museumsområdet, kan sette i verk nye, elektroniske samarbeidsformer.

Mange av dem som arbeider i kulturinstitusjonene i dag, opplever at tidligere utdanning og praksis ikke gir dem gode nok forutsetninger til å møte de utfordringene som ny teknologi gir. Innen alle sektorer er det derfor et stort behov for å få satt i gang tiltak for kompetanseoppbygging, slik det med stor tyngde f.eks. er blitt fremholdt fra folkebiblioteksektoren.

Ved planlegging av slike tiltak bør en legge vekt på det fellesskapet som ny teknologi skaper mellom sektorene på kulturfeltet, og utnytte det i praksis.

Siden de utfordringene institusjonene står overfor, er så like, kan det være gunstig å etablere en faglig koordinatorfunksjon gjennom engasjement av en medarbeider som på nasjonalt nivå kan lede arbeidet med utviklingen av kurstilbud for fagmedarbeidere fra hele kulturområdet. Eksempler på aktuelle temaområder er organisasjonsutvikling og IT, endringsledelse, nettverksbruk, digitale teknikker for behandling av tekst, lyd, foto og film, multimedieproduksjon og digital formidlingspedagogikk.

MÅL

Norge skal være et ledende land i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi påkulturområdet.

Kulturinstitusjonene skal få anledning til å utvikle nødvendig kompetanse gjennom ennasjonalt koordinert opplæring i bruk av IT, organisasjonsutvikling og endringsledelse.

Tverrsektorielt samarbeid skal være en naturlig arbeidsform når det gjelder IT-løsninger ogdigital produktutvikling.

ORGANISERING

Utviklingsprogrammet koordineres av en opplæringsleder som planlegger og gjennomførertiltak i samarbeid med de ulike sektororganene, faglige primærinstitusjoner, de sektoriellekulturnettene og Kulturnett Norge. Den faglige gjennomføringen av opplæringstiltakene skjer iet bredt samarbeid med kompetansemiljøer ved universiteter og høyskoler. Programmetknyttes enten til Nasjonalbiblioteket (Kulturnett Norge) eller Norsk museumsutvikling.

2. Styrking av det teknologiske grunnlaget

 

Kulturdepartementet bevilget i 1997-budsjettet 5 millioner kroner til IT-tiltak i folkebiblioteksektoren. Midlene blir nyttet til investeringer i IT-utstyr og kompetansefremmende tiltak, og fordelingen blir koordinert av Statens bibliotektilsyn. Til styrking av den tekniske infrastrukturen på museumssektoren ble det gjennom Norsk museumsutvikling bevilget 1 million kroner for 1997 som del av en særbevilgning til Kulturminneåret.

For at intensjonen i IT-planen på kultursektoren skal kunne virkeliggjøres, vil det i årene som kommer, være behov for en fortsatt styrking av det teknologiske grunnlaget i kunst- og kulturinstitusjonene. Ennå er det mange små institusjoner som ikke har nødvendig basisutstyr for å kunne komme i gang med IT-virksomhet.

I andre institusjoner er det tale om å knytte institusjonene til Internett og styrke deres utstyrsgrunnlag - også med tanke på å sette enkelte av dem i stand til å utføre fellesoppgaver innen rammen av lokalt, regionalt eller nasjonalt samarbeid. Oppbyggingen av sektorvise knutepunkter, teknisk og faglig, for Kulturnett Norge, vil representere en viktig innsats på dette området.

Bruken av IT på kultursektoren skaper på mange vis et tidsskille når det gjelder nye oppgaver og muligheter, men fører også til økte driftskostnader.

Den tekniske utviklingen går svært raskt, og det er derfor viktig at institusjonene legger opp et investerings- og vedlikeholdsprogram som er økonomisk realistisk, og som kan sikre en jevn utvikling i IT-arbeidet.

Planleggingen bør skje i samarbeid med og gjennom en utgiftsdeling mellom stat, fylkeskommuner og kommuner.

I årene som kommer, blir det en særlig oppgave å sette i verk styrkingstiltak på områder hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi blir brukt som det primære medium ved den kunstneriske produksjonen. Det er nødvendig at norske kunstnere får mulighet til å utvikle nye - gjerne multimediale og interaktive - kunstformer i samvirke med internasjonale kunstmiljøer på området. I dette arbeidet må det som en integrert del av virksomheten også legges vekt på formidling til og kommunikasjon med kunstinteresserte. Dette forutsetter imidlertid at det kan bygges ut en tjenlig teknisk infrastruktur. I formidlingsarbeidet blir ikke minst de unge en viktig målgruppe.

3. Kultur i digitale nett

 

Allerede i dag ser vi at såvel kulturinstitusjoner som kommersielle foretak satser på bruk av Internett i informasjons- og markedsføringsarbeid. Den store mengden av informasjonsressurser på Internett, nettets selvregulerende karakter og mangelen på kvalitetsvurdering er viktige kjennetegn ved nettet. Dette har bl.a. ført til at det i en rekke land har vært tatt initiativ til å organisere spesielle nettbaserte veilednings- og informasjonstjenester innenfor avgrensede områder.

I denne IT-planen vil betegnelsen et norskkulturnett bli brukt om summen av de tiltak innenfor en sektor og på nasjonalt nivå ( Kulturnett Norge) som gir henvisninger til viktige Internett-baserte produkter og informasjonstjenester m.m. på kulturområdet. Kulturnettorganisasjonene driver dessuten en aktiv tjenesteutvikling, også med sikte på ulike former for brukermedvirkning, og et utadrettet informasjonsarbeid om sitt tilbud.

Et norsk kulturnett er tenkt realisert som et utviklingsprosjekt etter en modell som omfatter fire delnett for bestemte kultursektorer og et samlende nasjonalt nett-tiltak, kalt KulturnettNorge.

IT-planen vil følge opp den sterke støtten som er gitt til grunnlagsrapportens forslag om å etablere et digitalt formidlingsnettverk gjennom et arkivnett, et biblioteknett, et museumsnett og et nett for de digitale kunstformer. Disse samarbeider på sin side nært med Kulturnett Norge. Det vises til kapittel 3.2 nedenfor der slike sektornett blir nærmere beskrevet, og hvor det foreslås øremerkede midler til oppbygging og drift av nettene.

Samlet vil de ulike nettene danne en stjernestruktur der de ulike komponentene er knyttet sammen og utfyller hverandre gjennom sine forskjellige kulturelle dekningsområder og spesielle brukertjenester.

3.1 Kulturnett Norge

 

3.1.1 Bakgrunn

 

Både i Statssekretærutvalgets rapport, i den IT-politiske redegjørelsen til Stortinget og i Langtidsprogrammet 1998-2001 er det foreslått å opprette et nasjonalt kulturnett, bygd på bruk av Internett.

I grunnlagsrapporten for Kulturdepartementets IT-planlegging, kalt "Skape - Bevare - Formidle", blir et Kulturnett Norge anbefalt som en av hovedsatsningene innen en nasjonal plan på IT-sektoren.

Kulturnett Norge skal være en nasjonal overbygning over de enkelte sektorbaserte kulturnett, jf. over, og gi en faglig ramme for de mange institusjoner o.a. som presenterer kultur- og informasjonstilbud gjennom elektroniske nettverk og på kompaktmedier. Det skal være lett for alle interesserte å finne frem til den felles "kulturinngangen" som Kulturnett Norge gir, og å orientere seg i det tilbudet som blir presentert.

Mange tjenester i det nasjonale kulturknutepunktet og i delnettene vil inneholde funksjoner som oppfordrer til personlig medvirkning og/eller respons. Slik vil en søke å utvide kontaktformene mellom dem som tilbyr og dem som bruker kulturtjenester, og - ikke minst - gi brukerne anledning til å si sin mening om de tilbudene de presenteres for, om dagsaktuelle kulturtema o.a. Dette kan bl.a. skje innen rammen av elektroniske "kultursalonger".

De som deltar i arbeidet med å bygge et kulturnett, må imøtekomme en rekke krav til utformingen av tjenestene, bl.a. slik at kulturtilbudene blir tilpasset ulike brukergrupper. Bruken av felles standarder, ensartede faglige og etiske retningslinjer skal sikre kvaliteten i tjenestene.

Verken Kulturnett Norge eller delnettene skal styre selve utviklingen av nett-tilbudene. Oppgaven er i seg selv umulig å gjennomføre: Innenfor kultur- og kunnskapsområdet vil utviklingen av tilbud være dynamisk og uforutsigbar, både når det gjelder omfanget av aktører og arten av de tilbudene som presenteres. Gjennom økonomiske stimuleringstiltak, jf. nedenfor, vil det på den annen side være mulig å påskynde utviklingen av viktige kulturtilbud for nettbruk i et samarbeid med de respektive fagorganer og fagmiljøer. Det vil også være opp til den enkelte kulturnett-organisasjonen og dens faglige referansegruppe å bestemme hvilke typer kulturtilbud som skal inkluderes i tjenesten.

Det finnes i dag en god del erfaringer å bygge på når man skal utvikle et kulturnett.

Kulturnet Danmark ble i en enkel form satt i prøvedrift i 1995. På de fleste områder preges kulturnett-tilbudene ennå av at man i høy grad har gjort bruk av kulturelt fagstoff og primærmateriale som i første rekke er blitt tilrettelagt i digital form for faginterne formål. Målet har vært å komme i gang med oppbyggingen raskt og med beskjedne midler fra sentralt hold. Oppslutningen om tiltaket har vært svært god. Prosjektet ble omorganisert i januar i år, bl.a. slik at de administrative oppgavene er blitt delt på flere institusjoner under Kulturministeriet.

Kulturnät Sverige har vært temaet for arbeidet i en regjeringsoppnevnt utredningsgruppe siden slutten av 1995. Frem til 1997 har det vært foretatt en bred kartlegging og vurdering av IT-bruken i svenske kulturinstitusjoner. Som ledd i planleggingen er det avholdt flere temakonferanser, som er utførlig dokumentert i en rapportserie. I januar i år forelå det en omfattende betenkning om IT i kulturarbeid og et detaljert forslag om å starte et vidtfavnende kulturnett (sluttutredningen "IT i Kulturens Tjänst", SOU 1997:17). Prøvedriften startet i juni. De grundige undersøkelsene og utredningene som er foretatt i Sverige, vil også være et verdifullt grunnlag for Norge i arbeidet med å sette i drift et nasjonalt kulturnett.

Etter initiativ fra Nordisk ministerråd ble det i november 1996 holdt et møte mellom de parter i de nordiske land som arbeider med kulturnettspørsmål. Hensikten var dels å få rede på status i virksomheten og dels å drøfte hvordan man kan skape et nordisk kulturnett i forlengelse av det nasjonale arbeidet. Møtet viste bl.a. at det også i Finland og på Island, Grønland, Færøyene og Åland arbeides med planer om å etablere kulturnett eller andre former for nasjonale knutepunkter for digitale kulturtilbud. Et nytt kulturnett-møte blir holdt i Mo i Rana i slutten av oktober 1997. Her vil bl.a. de nordiske dimensjoner i nasjonalt kulturnett-arbeid bli belyst.

Av andre land som alt har etablert digitale nettverk for kultur, kan nevnes Tyskland, Frankrike og Canada.

3.1.2 Kulturnett - eller et samlet kultur- og kunnskapsnett?

 

I ulike sammenhenger (bl.a. i Langtidsprogrammet) er det foreslått at man bør ta sikte på å utvikle et kombinert kultur- og kunnskapsnett.

Dersom man tar utgangspunkt i brukerinteressene, synes det umiddelbart naturlig å lage veiviserløsninger som kan dekke sentrale behov innenfor hele informasjons-, kultur- og kunnskapssektoren. En streng sektorisering av nettilbud i samsvar med departementsgrenser vil eksempelvis ikke tjene brukernes behov. Tjenestene må tilrettelegges slik at de tar utgangspunkt i brukernes behov for å vite hva som finnes. Behovene for å vite hvor tilbudene finnes, kommer når tilbudet er identifisert.

Det må derfor være et overordnet arbeidsmål at man fra ett og samme elektroniske (og organisatoriske) knutepunkt kan gi opplysninger om sentrale produkter og tjenester innenfor et vidt tematisk område.

Det man kan kalle kjerneoppgavene i et Kulturnett Norge og i sektornettene, vil være så krevende og omfattende i startfasen at tyngdepunktet av innsatsen vil måtte ligge innen kunst- og kulturområdet i mer snever forstand.

På den annen side vil utviklingen av informasjons- og veiledningstjenester i praksis føre til et tett samarbeid med en lang rekke fagmiljøer og enkeltforetak som arbeider med nettbaserte tilbud - også med mange som administrativt ikke ligger innenfor Kulturdepartementets forvaltningsområde. Her vil f.eks. fagmiljøene ved universitetene, de regionale høyskolene og kommunal, regional og sentral forvaltning utgjøre viktige deler av et sammenhengende fag- og formidlingsfellesskap. Fra et elektronisk ståsted i Kulturnett Norge eller et sektornett skal det være enkelt å orientere seg i de kultur- og kunnskapstilbud og de informasjonskilder som f.eks. finnes ved universiteter og høyskoler og i forvaltningen.

3.1.3 Kulturnettet og nærhetsprinsippet

 

Et nasjonalt kulturnett skal ikke virke sentraliserende, men tvert om stimulere utviklingen av regionale og lokale kulturnett-tilbud og -aktiviteter, og dessuten individuelle kontaktformer basert på en felles interesse for kunst og kultur.

Gjennom IT og kommunikasjonsteknologi kan man lage elektroniske "stier" i det lokale miljø, både slike som på nye måter knytter sammen mennesker med like interesser eller ens livssituasjon, og "stier" som nettbrukerne kan følge for å få en dypere innsikt i nærsamfunnet. I mange tilfeller vil det være tale om "stier" som ingen før har fulgt på akkurat samme måte.

Å fange opp resultatene av den utviklingen av tilbud som foregår, blir en særlig oppgave for sektornettene på bibliotek-, arkiv- og museumssektoren i et samarbeid med Kulturnett Norge.

Den globale dimensjon vil vise seg ved at kulturnettet både på sentralt nivå og på sektornivå også viser vei til nordiske og andre utenlandske kunst- og kulturtilbud for norske brukere.

På samme måte skal de norske kulturnettene fremstå som et lett synlig punkt på netthimmelen for brukere fra utlandet som ønsker å ta del i norsk kunst- og kulturliv. Også her vil en vellykket formidling forutsette overordnede informasjons- og veivisertjenester - som i dette tilfellet må gis i en fremmedspråklig, som oftest engelsk, språkdrakt. Det vil ikke være nok bare å åpne den norske døren mot omverdenen.

De tilbudene som det nasjonale kulturnettet skal formidle, vil i løpet av noen år representere innsatsen til tusenvis av institusjoner, tiltak og enkeltpersoner som ønsker å vise frem kunst- og kulturuttrykk i de nye medier. I kulturnett-arbeidet både på sentralt nivå og på de enkelte sektorer blir det derfor en betydelig oppgave å holde god kontakt med de viktigste gruppene av medvirkende.

Uansett samarbeidsløsninger må ansvaret for kvalitet og aktualitet i kulturtilbudene legges så langt ut i kulturnettet som det er faglig naturlig og forsvarlig. De som tilbyr digitale kulturnett-tjenester, er ansvarlige for sine egne tilbud. Kvalitetssikringen bør i tillegg skje gjennom sektornettene og i Kulturnett Norge.

3.1.4 Hovedtyper av tjenester og funksjoner

 

Kulturnett Norge vil ha de følgende hovedoppgavene:

    1. Være den viktigste veiviser og kilde til informasjon om
      • norske kunst- og kulturtilbud
      • norske kunst- og kulturproduksjoner
      • kildemateriale til forståelse av norsk kunst og kultur
    2. Gi informasjon om og vise vei til utenlandske kulturtjenester, i første rekke til andre lands kulturnett
  1. Tilby elektroniske møteplasser for ulike interessegrupper
  2. Drive informasjons- og konsulentvirksomhet
  3. Delta i faglige utviklingsaktiviteter

Kulturnett Norge skal bli det koordinerende ledd i videreutvikling av elektroniske kulturtilbud på Internett gjennom bl.a. å

  • etablere et kulturnettforum som et samarbeidsorgan for de sektorielle kulturnettene
  • holde åpne møter for dem som arbeider med Internett-presentasjoner på kulturområdet
  • i samarbeid med de sektorielle nett-tjenestene nedsette faglige referansegrupper til støtte i arbeidet
  • inngå et faglig og/eller praktisk samarbeid med andre offentlige informasjonsleverandører
  • sammen med de faglige referansegruppene administrere et økonomisk stimuleringsprogram for utvikling av nettilbud

Gjennom Kulturnett Norge skal det skaffes en felles inngang til alle de viktigste norske kulturtilbudene på Internett. En del av tilbudene vil være informasjon om produkter og tjenester som primært blir formidlet gjennom Kulturnett Norge. De ulike sektornettene vil være veivisere til tilbud på sine felt (også gjennom Kulturnett Norge). Uten en slik felles inngangsdør som Kulturnett Norge representerer, vil det være svært vanskelig for en vanlig Internett-bruker å orientere seg.

Kulturnettet skal ikke minst hjelpe den enkelte til å finne frem til offentlig tilrettelagte tjenester og typer av primærmateriale som er faglig kvalitetssikret i et samarbeid med de ulike deltakerne i kulturnettet.

Selvinstruerende beskrivelser av kulturnettets oppbygging og innhold må utarbeides (også på andre språk enn norsk), både i elektronisk versjon og i papirform. Slik ivaretar Kulturnett Norge den svært viktige oppgaven å skape tillit til norske kulturtjenester på nettet.

Kulturnett Norge skal være et aktivt medium for kultur både gjennom å ta initiativ til nye tjenester og stimulere til samarbeid med ulike grupper av leverandører og brukere. Opprettelse og redigering av diskusjonsgrupper både for profesjonell bruk og som et kulturforum for interesserte på et bestemt kulturområde, er aktuelle oppgaver. Slik vil det også være i sektornettene.

Kulturnettet skal gi institusjonene retningslinjer for og hjelp til oppbygging av Internett-tjenester og gi små institusjoner uten egne ressurser anledning til å presentere seg og sine tjenester via Kulturnettets egen tjenestemaskin (funksjon som "Web-hotell ").

En viktig oppgave blir å arbeide for å videreutvikle og tilpasse såkalte søkemotorer til bruk i kulturnettet. Det vil bl.a. si at det blir utviklet søketjenester slik at de som vil orientere seg i norske kulturkilder på Internett, og bare i norske, ikke skal bli presentert for andre lands kulturtilbud. På samme måte skal det lett kunne gjøres nordiske kultursøk osv. Samarbeid med miljøer som arbeider med språkteknisk produktutvikling blir viktig for å øke funksjonaliteten i søkesystemene.

Medarbeiderne i Kulturnett Norge vil også ha som viktig oppgave å hjelpe kulturinstitusjonene med å legge til rette gode referanseopplysninger til sine nett-produkter (metadata), slik at vi sikrer oss at søkemotorene finner frem til alle former for produkter og tjenester i kulturnettene.

Søkeadgang til og bruk av kulturnettets tjenester for spesielle grupper blir viktig. Dette gjelder bl.a. for personer med forskjellige typer funksjonshemninger. Kulturnett Norge skal også utvikle egne tjenester rettet mot ulike grupper innvandrere.

Kulturnett Norge vil opparbeide en unik kompetanse i internettbruk innen kulturområdet. Dette fører til at kulturnettarbeiderne også får en viktig rolle som førstelinjetjeneste når det gjelder rådgivning, både formidlingsfaglig og teknisk, til institusjonene.

I egenskap av å være det nasjonale knutepunkt for norsk elektronisk formidlet kultur, vil Kulturnett Norge inngå i en seriesamarbeidskonstellasjoner med andre nettaktører, både offentlige og private. Ikke minst er samarbeid med skoledatanettet og U&H-sektorens faglige nett-tjenester viktig.

Kulturnett Norge blir dessuten det nasjonale knutepunktet for andre lands kulturnett og de elektroniske kulturtjenester som drives av EU, Europarådet, UNESCO m.fl.

3.1.5 Hvilket grunnlag finnes i dag for Kulturnett Norge?

 

Utarbeidelsen av grunnlagsrapporten "Skape - Bevare - Formidle" har vist at det i dag finnes et omfattende elektronisk materiale i form av tekster, arkiver, lydproduksjoner, filmer, bilder m.v. som kan inngå som tjenester i en første versjon av Kulturnett Norge. Alt nå er det f.eks. tilgjengelig et stort historisk primærkildemateriale i digitalisert form som interesserer brede grupper. Det samme gjelder oversikter over gjenstandsmateriale og arkivmateriale, både på sentralt og lokalt nivå. Bibliografisk informasjon finnes i en rekke større og mindre databaser for fag- og folkebibliotek, samtidig som nye former for formidling av litteraturtjenester til både barn og voksne er under utvikling. Gjennom digitaliseringstiltak, forskningsprosjekter og formidlingsaktiviteter er det lagt til rette et omfattende kunst- og kulturhistorisk materiale som via kulturnett kan gjenbrukes av et stort publikum.

Målet er på noe sikt å få frem et bredt kulturtilbud som i størst mulig utstrekning er pedagogisk og faglig tilpasset elektronisk formidling til store, og til dels nye, brukergrupper. I startfasen blir det imidlertid nødvendig å bygge på de kilder til opplevelse og kunnskap som allerede finnes tilgjengelig i fagmiljøene. Det foreslås, jf. nedenfor, et eget innsatsprogram som kan gi støtte til presentasjon av allerede digitalisert materiale i et kulturnett.

3.1.6 Private deltakere i kulturnettet?

 

Kulturområdet blir stadig mer interessant for kommersielle, elektroniske næringsinteresser etter hvert som behovet for grunnlagsmateriale for innholdsproduksjon på Internett og i kompaktmedier øker. Eksempler både fra Storbritannia og USA viser f.eks. hvordan programvareprodusenter sikrer seg rettigheter til sentralt kunst- og kulturhistorisk kildemateriale for å utvikle kulturprodukter tilrettelagt for deres egne programvarer. Fremveksten av kulturturisme fører mange steder til nye kontaktformer mellom kommersielt reiseliv og kulturinstitusjonene.

Også i Norge merker vi i dag interesse fra næringslivet for å tilby elektroniske kultur- og kunsttjenester. Det eksisterer flere kommersielle tiltak som også har elektronisk kulturinformasjon som forretningside, samtidig som vi ser at f.eks. dagsaviser, tidsskrifter, fagorganisasjoner og forlag har informasjon om kultur som deler av nett-tjenestene sine. Mange av dem som selger kulturarrangementer, bøker, film, og CD-plater, bruker i dag Internett til markedsføring eller bestillingsfunksjoner.

"Norsk kulturregister" er tidligere nevnt som eksempel på et tiltak som på kommersielt grunnlag vil tilby informasjon om kulturtilbud, produkter, kulturarenaer m.m. I årene fremover vil det komme en rekke tjenester som tilbyr direkte kjøp av f.eks. litteratur, musikk, video via Internett.

Det er derfor nødvendig å stille seg spørsmålet om et Kulturnett Norge også bør omfatte virksomheten til slike informasjons- og produktleverandører.

Skal Kulturnett Norge bli et attraktivt førstevalg på Internett for informasjon om norsk kunst og kultur, synes det åpenbart at kulturnettet også bør inkludere informasjon om de kulturtjenester som tilbys kommersielt - innenfor de rammer og kvalitetsnormer som settes for driften av kulturnettet. Dette er også konklusjonen når det gjelder tilsvarende spørsmål i Kulturnät Sverige.

På den annen side er det ikke en oppgave for Kulturnett Norge å markedsføre kommersielle tjenester. Oppgaven bør avgrenses til saklig henvisningsinformasjon som gir brukerne mulighet til å kople seg videre fra kulturnettet til de ulike kommersielle tjenestene.

Både gjennom grafiske og tekstlige virkemidler må det markeres hvilke tjenester som er kommersielle og/eller avgiftsbelagte.

3.1.7 Kulturnett Norge - et utviklingsprosjekt

 

Utviklingen av elektronisk informasjons- og kommunikasjonsteknologi går så raskt at man ikke lenge kan basere seg på dagens teknologi i arbeidet med et nasjonalt formidlingstilbud på kulturområdet. Oppbyggingen av Kulturnett Norge må derfor legge til grunn at det vil bli behov for kontinuerlig endring og omstilling til nye tjenesteformer.

Et nasjonalt organisert kulturnett må hele tiden kunne vise at det dekker viktige brukerbehov. Dette er en hovedgrunn til at Kulturnett Norge bør organiseres som et prosjekt, og med en første driftsperiode på fire år. Virksomheten bør evalueres både midtveis og mot slutten av den fireårige driftsperioden.

3.1.8 Organiseringen av Kulturnett Norge

 

Den nasjonale delen av et kulturnett, dvs. Kulturnett Norge, kan tenkes oppbygd etter ulike organisatoriske modeller. En av dem ville være å organisere Kulturnett Norge i tilknytning til en sentralinstitusjon på kulturområdet, som selv både ville være en viktig tjenesteleverandør og representere et teknisk-faglig fremtredende støttemiljø. Akkurat slike forhold er både fra regjeringshold og sentralt departementshold lagt til grunn gjennom lanseringen av Nasjonalbiblioteket som det sentrale knutepunktet. De føringene som er lagt, gjør vurdering av andre modeller uaktuelle.

Siden det anbefales at man starter med en trinnvis oppbygging av Kulturnett Norge alt i 1998, tilsier flere praktiske forhold at den tekniske, ev. også den redaksjonelle delen, i startfasen lokaliseres til Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana (NBR), som på viktige områder er et nasjonalt kraftsentrum for utvikling av digitale kultur- og kunnskapstilbud.

Spørsmålet om fysisk lokalisering av kjernefunksjoner er imidlertid i dag mindre viktig: Bruken av Internett gjør det i dette tilfellet lett å sette sammen et arbeidsteam med medarbeidere knyttet til Nasjonalbiblioteket både i Oslo og Rana. En egen tjeneste for opphavsrettslig veiledning, som skal være knyttet til Kulturnett Norge, bør imidlertid alt fra starten lokaliseres til Nasjonalbiblioteket i Oslo.

3.1.9 Bemanning

 

En grunnversjon av Kulturnett Norge bør omfatte følgende stillinger:

  • nett-leder med ansvar for utviklingen av tjenesteinnholdet og faglig samarbeid med de fire sektornettene, forvaltningsnettet m.fl.
  • teknisk leder med ansvar for teknisk tilrettelegging av nett-tjenester
  • teknisk medarbeider til systemutvikling og drift
  • informasjonsmedarbeider til arbeid med indeksering/organisering av innhold, til veiledningsarbeid, innholdsakkvisisjon o.a.

Kulturnettet må i tillegg disponere midler til å kjøpe tjenester knyttet til strukturell utforming og grafisk design av de ulike typer nett-tilbud.

3.1.10 Styring

 

Kulturnett Norge skal ledes av en faglig referansegruppe som blir oppnevnt av Kulturdepartementet i samråd med de primære sektororganene. Gruppen bør bl.a. ha et medlem fra KUF/Norsk læremiddelsenter og et medlem med spesiell sakkunnskap innen kommunikasjonsteknologi/elektroniske informasjonstjenester.

Det forutsettes at referansegruppen for Kulturnett Norge kan være programstyre for flere av de nasjonalt koordinerte aktiviteter som inngår i IT-planen for kultur.

3.1.11 Igangsetting

 

Kulturnett Norge blir åpnet i en grunnversjon i begynnelsen av 1998. Høsten 1997 foretas det teknisk og redaksjonelt prøvearbeid ved NBR, som en del av en faglig prosjektering under ledelse av Nasjonalbibliotekaren.

Det er viktig at de ulike fagorganene som skal lede arbeidet med oppbygging av sektornettene, starter sitt arbeid så tidlig at arbeidet kan samordnes med planleggingen av den sentrale delen, Kulturnett Norge.

MÅL

Kulturnettet skal være en felles innfallsport til de kulturtilbudene som de ulike kultursektorerog kunstmiljøer legger til rette via World Wide Web.

Kulturnett Norge skal være en nasjonal tjeneste, organisatorisk og teknisk, for formidling avnorske kulturtilbud via Internett.

Ved hjelp av faglige aktiviteter og stimuleringstiltak skal Kulturnett Norge sikre bredde ikulturtilbudet og kvalitet i de produkter og tjenester som tilbys.

Kulturnett Norge skal være et interaktivt, elektronisk kulturforum.

Kulturnett Norge skal være det nasjonale knutepunktet for samarbeid med de sektoriellenettene som etableres innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsområdet og for de digitalekunstformer. Tilsvarende samarbeid utvikles med de nasjonale kulturnettet i de øvrigenordiske land.

Kulturnett Norge skal også ta aktiv del i videre internasjonalt samarbeid på feltet.

ORGANISERING

Kulturnett Norge knyttes organisatorisk til Nasjonalbiblioteket, som forutsettes å leggeforholdene til rette for en rasjonell sambruk av faglige og tekniske ressurser.

I tilknytning til Kulturnett Norge opprettes stillinger for en faglig nett-leder, teknisk leder("Web-master"), teknisk medarbeider og informasjonsmedarbeider.

Det opprettes en nasjonal referansegruppe og et nasjonalt kulturnett-utvalg som består avlederne for de fire sektornettene. Et Web-forum etableres med faglige (fysiske) møter toganger hvert år, som er åpne for alle som deltar i kulturnettsamarbeidet.

Ved behov opprettes faglige ekspertgrupper som gir råd om utviklingen av nettilbudene,teknisk og/eller faglig, nasjonal koordinering, formidlingspedagogiske spørsmål m.v.

3.2 Kulturnett for ulike sektorer

 

Som vist i innledningen til dette kapitlet, vil viktige deler av et nasjonalt kulturnett bestå av sektorbaserte kulturnett for arkiv-, bibliotek- og museumssektoren og for de digitale kunstformer.

Når det gjelder de tre førstnevnte, legges ansvaret for oppbygging og drift av nett-tjenestene til henholdsvis Riksarkivaren, Statens bibliotektilsyn og Norsk museumsutvikling. Organiseringen av et kulturnett for de digitale kunstformer blir fastsatt i samarbeid mellom Kulturdepartementet og Norsk kulturråd.

Oppgavene og tjenesteformene i de sektorielle kulturnettene vil i mange henseender være lik dem som ovenfor er lagt til den sentrale delen, Kulturnett Norge. Innenfor sine virkefelt vil de ansvarlige for de enkelte sektornettene ha den direkte kontakten med den enkelte nettprodusent og drive tjenesteutvikling rettet mot egen sektor. Norsk museumsutvikling forbereder for tiden igangsettingen av Museumsnett Norge, jf. nedenfor.

I praksis vil de ulike sektornettene - ikke minst ved bruk av Internett og intranett-løsninger - være i stadig kontakt med hverandre og med Kulturnett Norge om faglige, tekniske og pedagogiske emner. Kulturnett Norge vil i dette samarbeidet kunne fungere som en viktig faglig støttespiller fordi det nasjonale knutepunktet vil komme til å disponere betydelig større ressurser til tjenesteutvikling enn sektornetttene. Sammen vil de som har ansvaret for de enkelte kulturnettene, etablere et kulturnett-forum som et faglig samrådingsorgan.

3.2.1 Arkivnett

 

På arkivområdet og innen de historiske fagene har edb vært brukt i lang tid for å digitalisere viktige manuelle oversynskataloger, sentralt historisk kildemateriale av ulike typer og arkivmateriale, herunder materialsamlinger som på grunn av stor bruksslitasje står i fare for å brytes ned.

Både på lokalt og statlig arkivnivå og i spesielle registreringssentra foregår det i dag en rekke digitaliseringsprosjekter som vil gi en helt ny tilgang til kilder for historisk fagarbeid og for bruk av et bredt publikum. Bruk av Internett i formidlingsarbeidet viser at norsk historisk kildemateriale og digitale referansetjenester til arkivmateriale imøtekommer store behov hos et bredt publikum, også hos brukere fra utlandet.

De siste årene er det kommet i stand et fruktbart IT-samarbeid mellom Landslaget for lokal- og privatarkiver (LLP) og Riksarkivet, som bl.a. har resultert i et felles system for arkivinformasjon (ASTA). I dag er dette systemet tatt i bruk av over femti arkivinstitusjoner i hele landet.

Arkivnett Norge skal utvikle dette samarbeidet videre og skape en felles inngang via Internett til alle viktige tiltak som legger til rette produkter og tjenester knyttet til norsk historisk kildemateriale i ulike former. Arkivnettet skal dessuten legge til rette opplysnings- og veiledningstjenester for et bredt publikum. Dette kan til dels skje i samarbeid med ulike fag- og interesseorganisasjoner, f.eks.for slektsforskning.

Arkivnett Norge knyttes til Riksarkivaren, men skal bli en landsdekkende informasjonskanal for det som skjer på arkivområdet, lokalt, regionalt og innen det statlige arkivverket.

Slik kan Arkivnett Norge gi informasjon også om private, kommunale og fylkeskommunale arkiv og derved bli et viktig verktøy for å styrke lokal formidling av arkivinformasjon - også til nye grupper av brukere. Som et eksempel kan nevnes at Samkatalogen for arkiv i Sogn og Fjordane, som nå er lagt til rette for Internett-bruk, trolig vil bli brukt mellom 30000 og 50000 ganger i år.

For å styrke den lokale tjenesteutviklingen kan det være aktuelt å gi økonomisk støtte til opprettelsen av 1-3 regionale informasjonstjenere som i særlig grad skal legge til rette tjenester for den ikke-statlige delen av arkivsektoren.

Den faglige referansegruppen for Arkivnett Norge må gjenspeile den bredde i formidlingsoppgavene som her er nevnt.

3.2.2 Biblioteknett Norge

 

Folkebibliotekene har fra begynnelsen av 80-årene tatt i bruk edb-systemer i interne rutiner og i de senere år også for bibliografisk samarbeid institusjonene imellom. I dag er driften hovedsakelig basert på bruk av ett av tre biblioteksystemer. Biblioteksentralen står sentralt som leverandør av bibliografiske data til nesten alle folkebibliotekene. Data blir i stigende grad distribuert som nett-tjenester.

Innen fag- og forskningsbibliotekene er IT-bruk så integrert i alle deler av virksomheten at ny teknologi nå er en forutsetning for å kunne utføre bibliotekarbeidet.

Den teknologiske utviklingen har år for år gitt bibliotekene grunnlag for nye driftsformer og ny tjenesteutvikling mot publikum. Nye digitale kommunikasjonsløsninger internt og for eksterne formål, kompaktmediene og multimedieutviklingen gir bibliotek og dokumentasjonsorganer muligheter til å posisjonere seg som de sentrale ressurssentra for informasjon i det kommende informasjonssamfunnet.

For å kunne innta denne posisjonen må folkebiblioteksektoren, fag- og forskningsbibliotekene og private foretak på feltet samarbeide. En hovedoppgave blir å finne løsninger slik at det både rent teknisk og bibliotekfaglig kan skapes et sammenhengende og lett tilgjengelig system for bibliografisk informasjon som dekker alle sentrale brukerbehov. Det blir også viktig å utvikle en rekke nye tjenester for brukerne. Målet er at bibliotekbrukere i hele landet skal få mest mulig lik tilgang til de offentlige informasjonsressurser og informasjonstjenester .

I dette arbeidet vil også et Biblioteknett Norge inngå som en bibliotektjeneste for fellesskapet.

Arbeidet med Biblioteknett Norge organiseres av Statens bibliotektilsyn i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Riksbibliotektjenesten. Målet er at biblioteknettet skal bli den sentrale informasjonsressurs på Internett for norsk bibliotekrelevant referanseinformasjon, opplysningstjenester om og tilgang til norsk og utenlandsk litteratur i elektronisk form.

Det bør utvikles informasjonstjenester rettet mot ulike grupper brukere og legges vekt på å utnytte muligheter for toveis kommunikasjon med brukerne.

Elektronisk litterært dugnadsarbeid er et område som kan aktivisere mange. Det kan f.eks. være tale om å invitere til dataregistrering av norsk klassisk litteratur som det ikke knytter seg opphavsrett til. Slik kan brukerne aktivt trekkes med i utviklingen av nett-tilbudene.

Særlige tjenester bør utvikles for de unge og for brukere med funksjonshemninger. Det samme gjelder for brukere med en fremmed kulturbakgrunn. Å skape interessevekkende elektroniske møteplasser for litteraturinteresserte blir en viktig utfordring, f.eks. i form av "litterære salonger" hvor leserne kan møte ulike forfattere.

Skal bibliotekene bli sentrale møteplasser i informasjonssamfunnet, må de også fungere som en førstelinjetjeneste for informasjon innenfor alle sentrale samfunnsområder. Dette bør også gjenspeile seg i de tjenester som tilbys gjennom et Biblioteknett Norge.

I dag er Nasjonalbiblioteket et ressurs-senter for utvikling av nett-baserte tjenester innenfor bibliotekområdet og innen kulturhistorie i bredere forstand. Som vertskapsinstitusjon for Kulturnett Norge vil denne institusjonen bli den sentrale aktøren i kulturnett-samarbeidet i Norge.

Alt i dag har mange folkebibliotek, selv med utgangspunkt i beskjedne ressurser, utført et viktig pionerarbeid i form av formidlingstjenester basert på bruk av Internett. De tiltak for å styrke utstyrsgrunnlaget og IT-faglig kompetanse som blir satt i verk i år, og som vil bli fulgt opp gjennom denne IT-planen, vil gi grunnlag for en betydelig vekst når det gjelder IT-tjenester mot publikum fra det enkelte bibliotek.

Det er viktig at Biblioteknett Norge blir en aktiv medspiller i det lokale utviklingsarbeidet og kan etablere gode veivisere til de enkelte bibliotekenes tilbud. Fremover vil de lokale bibliotektilbudene i stigende grad bli nasjonalt tilgjengelige - med spennende muligheter, men også nye utfordringer.

Skal et Biblioteknett Norge nå sine mål, må det utvikles et tett samarbeid med leverandører av nett-tjenester innenfor fag- og forskningsområdet. Her vil BIBSYS på mange vis bli den sentrale medspiller for formidling av informasjon om de norske informasjonsressurser. BIBSYS vil også være den naturlige vei ut til de globale informasjonsressursene.

3.2.3 Museumsnett Norge

 

Allerede for over tretti år siden startet norske museer arbeidet med å digitalisere samlingene sine. I dag brukes IT i mange av arbeidsoppgavene i museene og stadig flere får erfaring med bruk av Internett i fagarbeidet. Tiden er nå moden både for å styrke det interne IT-arbeidet på museumssektoren og det publikumsrettede formidlingsarbeidet gjennom opprettelse av Museumsnett Norge.

Gjennom Museumsnett Norge kan det skapes et effektivt faglig samvirke hvor de små institusjoner, uavhengig av geografisk lokalisering, kan ha kontakt og faglig samarbeid med de regionale og nasjonale museene, bl.a. om samlingsutvikling og utstillingsarbeid.

Som på de andre kulturområder forutsetter imidlertid en formålstjenlig formidling i museene, f.eks. rettet mot unge i en utdanningssituasjon, et nøye utviklet formidlingsopplegg: Det er ikke nok å åpne databasene over gjenstander for søking via Internett.

På museumssektoren vil det være naturlig også å se utviklingen av tjenestetilbudene i sammenheng med turistnæringens interesser og de behov for informasjon på flere språk som den økende internasjonale kulturturisme medfører. Interessevekkende presentasjoner av norske museer og samlinger vil i fremtiden gi et betydelig potensiale for markedsføring av Norge overfor reiseinteresserte i utlandet.

Også på museumsområdet finnes det en sentral institusjon som alt har den tekniske og IT-faglige kompetansen som trengs for å være teknisk vertskap for Museumsnett Norge: På Norsk Folkemuseum har det i de siste årene foregått et planmessig drifts- og utviklingsarbeid på IT-området. Arbeidet har vært kjennetegnet av høy faglig kvalitet og museumsfaglig helhetstenkning. Det er derfor naturlig at driften av Museumsnett Norge knyttes til dette museet.

Norsk museumsutvikling har alt satt i gang planleggingen av et museumsnett med det mål raskt å kunne etablere enkle former for museumstjenester for et bredt publikum.

3.2.4 Kulturnett for digitale kunstformer

 

Utviklingen av data- og kommunikasjonsteknologi har også i Norge gitt opphav til en rekke nye, digitale kunstformer. Her brukes ikke teknologien til å formidle kunstuttrykk skapt ved hjelp av andre medier (eksempelvis innen malerkunst og skulptur), men som et primært kunstnerisk produksjonsverktøy.

I Norge er det alt etablert en rekke fagmiljøer som eksperimenterer med og produserer nye former for digital billedkunst og elektronisk musikk. Det er et særkjenne ved de nye kunstformene at de ofte kombinerer lydlige, visuelle og tekstlige uttrykksformer, slik at det kunstneriske uttrykket fremstår som "multikunst". For eksempel kan publikum ved animasjon av lyd "se" lyden idet den produseres.

I motsetning til kunstuttrykk skapt ved andre tekniske hjelpemidler, er digital kunst ikke alltid stabil over tid, men kan anta nye former ved hver visning.

Ved Internett-baserte produksjonsformer får nettbrukerne anledning til å delta i den kunstneriske utviklingen av et produkt. Samspill over Internett er et eksempel på en ny interaksjonsform.

De digitale kunstformer er sterkt internasjonalt orientert og kunstnerne har derfor elektronisk kommunikasjon som en viktig kontaktform både i det faglige samarbeidet og når de presenterer sin kunst.

Vi står her overfor kunstformer som i særlig grad interesserer unge IT-brukere. De digitale kunstformene kan derfor være viktige innfallsporter for kunstnerisk opplevelse og medskaping hos de unge. Disse kunstformene vil også kunne stimulere interessen for andre kulturformer. Utstyr til produksjon av høykvalitets elektronisk musikk var før for kostbart å anskaffe for vanlige databrukere. I dag kan man derimot få slikt utstyr til en overkommelig pris. Derved får de digitale kunstformer, som før ble skapt av profesjonelle kunstnere, en helt ny rekrutteringsbase av amatører - og særlig de unge.

De norske miljøene for digital kunst er små og har stort behov for internasjonal kontakt. Det er dessuten nødvendig å bygge opp spydspissmiljøer i Norge som kan være miljøskapende og gi kunstnerne tilgang til slike spesialtjenester som forutsetter særlig kostbart utstyr.

For å støtte utviklingen innen digital kunst og styrke det faglig-didaktiske grunnlaget for slike kunstformer er det behov for å opprette et eget Kulturnett for digitale kunstformer.

I dag er det særlig NoTAM (Nettverk for teknologi, akustikk og musikk) og Atelier Nord som kan fungere som faglige knutepunkter innen henholdsvis elektronisk musikk og digital billledkunst. De vil sammen kunne etablere en felles informasjonskanal for norsk digital kunst. Presentasjon av norske (og internasjonale) kunstproduksjoner vil være sentrale elementer. Erfaringer internasjonalt og fra vårt land viser at elektroniske møteplasser for kunstinteresserte (f.eks. "musikk-kafeer") er godt besøkte "rom" i et digitalt kunstnett.

Det er viktig at Kulturnett for digitale kunstformer inkluderer pedagogisk tilrettelagte veiledninger til kunsttilbudene. Kulturnettet skal også skape faglige fora for aktive kunstnere og for utvikling av undervisningsopplegg om elektroniske kunstformer i de estetiske fagene på ulike undervisningstrinn. Samtidig skal det norske kunstnettet vise vei ut i det store internasjonale kunstområdet og tilby veiviser-tjenester for ulike grupper av brukere.

3.2.5 Mål og organisering

 

MÅL

De fire sektornettene for arkiv, bibliotek, museer og digitale kunstformer skal være desentrale veivisere til digitale kulturtjenester på sine felt. De skal bli naturlige førstevalg forinternettbrukere som søker informasjon om norske institusjoner, organisasjoner, lag,kunstnere o.a. og deres tjenestetilbud.

Kulturnettene skal utvikle veiledningstjenester, møteplasser og andre dialogformer rettet bådemot faginterne brukere og mot et bredt publikum. Ved utviklingen av nettfunksjonene bør detlegges stor vekt på samarbeid med enkeltinstitusjonene på feltet og andre fagsektorer, bådeinnen kulturområdet og utenfor.

Sektornettene inngår som delnett i Kulturnett Norge. De ansvarlige for sektornettene utgjørsammen med ledelsen av Kulturnett Norge et nasjonalt kulturnett-utvalg.

 

ORGANISERING

De enkelte sektornettene organiseres av Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling ogRiksarkivet. Organiseringen av Kulturnett for digitale kunstformer fastlegges avKulturdepartementet senere i samråd med Norsk kulturråd. De oppnevnte organer fåransvaret for den videre planlegging av kulturnett-tjenestene, herunder styrings- ogrådgivningsfunksjoner, samarbeidet med institusjonene på fagfeltet, med eksterne parter,de øvrige delnettene og med Kulturnett Norge. Det bør legges vekt på å få i standsamarbeidsløsninger som på ulike måter trekker institusjonene med i utviklings- ogdriftsarbeidet i det enkelte sektornettet.

4. Stimuleringsprogram for tilrettelegging avkulturnett-tilbud

 

Opprettelsen av Kulturnett Norge og de fire sektorielle kulturnettene gir det offentlige en ny formidlingskanal for norske digitale kunst-, kultur- og kunnskapstilbud rettet mot et nasjonalt og internasjonalt publikum.

Som det er vist i det foregående og i grunnlagsmaterialet for IT-planen, er det i dag i gang et omfattende dokumentasjons- og kildetilretteleggingsarbeid innenfor de ulike kultursektorene. Innen kunstfagene utvikles det nye kunstuttrykk og presentasjonsformer. Mange bibliotek har på eget initiativ satt i gang utvikling av nettjenester for ulike grupper av brukere. Gjennom et felles kulturnett øker mulighetene til samvirke og kommunikasjon.

Brukeroppslutningen om kulturnett-tjenestene er betinget av at det i løpet av kort tid kan presenteres en så stor bredde av kulturtilbud at de kan fange brukernes interesse.

Det iverksettes derfor et eget økonomisk støtteprogram som skal stimulere produksjonen av pedagogisk tilrettelagte og interessevekkende kunst- og kulturtilbud i starten av kulturnett-arbeidet. Støtte gis normalt bare til tiltak som alt har tilgjengelig et digitalisert grunnlagsmateriale og hvor stoffgrunnlaget, presentasjonsløsningene eller de interaktive kommunikasjonsformene gjør dem velegnet som tilbud i de sektorielle kulturnett og Kulturnett Norge. Unntaksvis bør støtte også gis til utarbeidelse av grunnleggende informasjonstjenester for sentrale felt på kulturområdet.

MÅL

Innsatsprogrammet for tilrettelegging av kulturnett-tilbud skal i hovedsak gi økonomisk og faglig støtte tilpågående prosjektarbeid på kultursektoren slik at tiltakene kan (videre)utvikles med hensyn til de kravsom formidling gjennom Kulturnett Norge forutsetter.

De tiltak som får støtte, må være kommet så langt i arbeidet at de i løpet av maksimum ett år kan resultere iet ferdig kulturnett-produkt.

Anvendelsene bør spenne over alle de viktigste områder på kunst- og kultursektoren. Tilbud som retterseg mot barn og unge, vil utgjøre et prioritert innsatsområde.

Tiltakene skal ikke minst vise hvordan kunst- og kulturformidling kan anvende nye former forbrukermedvirkning.

ORGANISERING

Programmet administreres av Kulturnett Norge, som utlyser stimuleringsmidler, og som sammen med sinfaglige referansegruppe innstiller søknader om støtte.

Kulturnett Norge inngår kontrakt om bruk av resultatene med de tiltakene som mottar støtte.

5. Utvikling av regionalt og lokalt samarbeid på IT- området

 

En IT-plan på kulturområdet skal styrke lokalt kulturarbeid og oppmuntre til nye kultur- og informasjonstjenester med utgangspunkt i lokalmiljøet.

De lokale kulturinstitusjonene er hjørnesteiner i nærmiljøet. Ved bruk av ny teknologi kan institusjonene både videreutvikle sine vanlige tjenester, utvide tjenestegrunnlaget og nå nye grupper av brukere.

Folkebibliotekene får fremover en særlig viktig oppgave i å gi gode elektroniske tjenester til alle. Disse institusjonene vil dessuten måtte på ta seg opplærings- og veiledningsoppgaver overfor enkeltpersoner og grupper som trenger spesielle former for støtte.

Bruken av informasjonsteknologi fører til at tradisjonelle fag- og formidlingsgrenser mellom kulturinstitusjonene viskes ut. Slik vil det ikke minst være på lokalt nivå. Digitale former for lagring og distribusjon av bearbeidet eller originalt kunstnerisk og (kultur)historisk kildemateriale gir helt nye vilkår for presentasjon av kulturprodukter og -tjenester sammensatt av ulike typer kilder fra det lokale eller regionale miljø.

Alt i dag finnes mange eksempler på hvordan vår tids teknologi kan brukes til å spinne kulturtråder på kryss og tvers av de tilvante fag- og institusjonsgrenser mellom for eksempel museum, arkiv, bibliotek og historielag. Gjennom Internett kan vi trekke inn relevant stofftilfang fra andre deler av landet eller fra hele verden for å belyse emner i det lokalmiljøet. Slik knyttes forbindelsen mellom de globale og lokale bruksformer av ny teknologi.

I årene som kommer, vil det være en særlig utfordring å tilrettelegge lokalt kunst- og kulturmateriale for bruk i utdanning. Oppgaven vil ofte først og fremst være å presentere materiale som elevene selv nytter i egen læring og i gruppesamarbeid. Tilrettelegging av kulturstoff som et område for spennende detektivarbeid for de unge, eksempelvis innen slekts- og historiegranskning, vil bli et pedagogisk sentralt innsatsfelt. Et viktig mål må også være å gi de unge direkte nettkontakt med fagpersoner i lokalt kulturliv og administrasjon.

Allerede i dag foreligger det detaljerte planer for Kulturnett Troms og Kulturnett Sogn og Fjordane. Disse planene viser gjennom en rekke eksempler hvordan vår tids informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan gi nye perspektiver for lokalt og regionalt kulturarbeid og styrke samarbeidet på tvers av fagsektorene.

I fremtiden vil kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter måtte samarbeide nært for å få utviklet integrerte tjenester på alle nivåer i forvaltningen. Dette gir også helt nye rammer for virksomheten på kulturområdet. Kulturmedarbeidere, som har gode formidlingskunnskaper, vil bli viktige samarbeidspartnere når det skal legges til rette ulike typer tjenesteinnhold.

MÅL

Det etableres et fireårig innsatsprogram som skal stimulere til nyskapende produkt- og tjenesteutviklingknyttet til digitale kompaktmedier og/eller nettbaserte tjenester for publikumsbruk, og som læremidler forundervisningsformål. Målet er å øke interessen for lokal kunst og kultur og stimulere til egenaktivitet hosbrukerne av tjenestene.

Programmet skal prioritere utviklingsarbeid som kan fungere som nasjonale signalprosjekter ved kreativanvendelse av ny teknologi, nye presentasjonsmetoder og pedagogisk tilrettelegging for spesielle grupper.

ORGANISERING

Programmet iverksettes og kvalitetssikres gjennom de eksisterende faglige organer innen arkiv-,museums-, kunst- og biblioteksektoren. Det er en forutsetning for støtte at de produkter og tjenester somutvikles, også markedsføres/gjøres tilgjengelige gjennom de relevante sektorielle kulturnett og KulturnettNorge.

6. Utviklingsprogram for digitalt basertformidlingspraksis/didaktikk på kulturområdet

 

IT gir nye dimensjoner til formidlingsarbeid rettet mot ulike grupper. Gjennom de mulighetene som IT nå gir for å behandle både tall, tekst, lyd, bilde og video og for å kombinere medieformene (multimedia), fremstår ny teknologi mer og mer som et skikket kulturredskap.

 

På samme tid vokser det frem en rekke nye utfordringer som må møtes for at formidling ved hjelp av ny teknologi kan bli formålstjenlig.

Bruk av IT i formidlingsarbeid består for eksempel ikke bare i å åpne biblioteksamlinger, gjenstandsmagasiner og arkiv gjennom en digitalisering av innholdet i samlingene. Det er like mye tale om å utvikle en ny formidlingspedagogikk. Denne må ikke minst rette oppmerksomheten mot de helt nye pedagogiske prinsipper som må utvikles for å formidle kultur via multimedia.

Her trengs det en nye former for mediekunnskap. Trolig vil det ta lang tid og kreve mye eksperimentell virksomhet for å etablere gode former for pedagogisk praksis, jf. utviklingen innen boklige medier og i mediekombinasjonen film/lyd.

MÅL

Utviklingsprogrammet har som mål å utvikle pedagogiske og interessevekkendepresentasjonsformer for kunst-/ kulturprodukter og

kulturelle tjenester i de digitale medier gjennom et samarbeid med spesialister fra(multi)mediefag og pedagogikk/psykologi. Felles utviklingsarbeid mellom fag- ogforskningsmiljøer på kultursektoren og ved universiteter og høyskoler vil være en viktigarbeidsform.

De utviklingsprosjektene som får støtte, skal fungere som modeller for alle faginteresserte.Metoder og teknikker m.v. som er nyttet i utviklingsarbeidet, skal stilles til disposisjon forandre.

ORGANISERING

Programmet skal gå over fire år og organiseres av Kulturnett Norge og lederne forsektornettene i et faglig samarbeid med KUF, NFR, Norsk kulturråd og andre relevantesektororganer på kultursektoren.

Som et eget tiltak foreslås det opprettet en formidlingspris som utdeles i samarbeid med bl.a.Norsk INFO2000.

7. Arkivrevolusjonen

 

IT-utviklingen er i ferd med å revolusjonere arkivfunksjonene i forvaltningen. Forutsetningene endres totalt for å kunne bevare arkivinformasjon som grunnlag for samfunnets kollektive hukommelse. I forbindelse med overgang fra papirbasert til elektronisk arkivmateriale reiser det seg fundamentale spørsmål av til dels akutt karakter.

Det fundamentalt nye i forhold til papirarkiver er at bevaringen av elektronisk arkivmateriale krever utvikling av komplekse teknologiske løsninger og administrative rutiner for at materialet fremdeles skal være tilgjengelig. Det akutte i situasjonen har sammenheng med den raske utviklingen av ny teknologi og den sårbarhet den fører med seg på viktige samfunnsområder. Den politiske målsetting om å innføre elektronisk saksbehandling og dokumentutveksling på alle nivåer i forvaltningen gir også omfattende, nye oppgaver for Arkivverket.

Til nå har elektronisk arkivmateriale hovedsakelig bestått av edb-baserte registre, spesialiserte fagsystemer og journalføringssystemer. Den ordinære oppdateringen av informasjonen i slike systemer medfører i seg selv en risiko for at bevaringsverdig materiale forsvinner i forvaltningens administrative prosess. For å unngå slikt informasjonstap, eller at skifte av teknologi vanskeliggjør den videre håndteringen av materialet, må kopier av elektroniske arkiver overføres til Arkivverket med regelmessige mellomrom mens systemene er i aktiv bruk. Riksarkivaren har utviklet det nødvendige metodegrunnlag og den kompetansen som skal til for å håndtere både avlevering og langtidslagring av slikt registermateriale.

Kapasitetsmessig er det imidlertid store problemer: Riksarkivet har bare tre stillinger knyttettil elektronisk arkivmateriale. De åtte regionale statsarkivene har ingen.

Man har derfor i liten grad kunnet arbeide aktivt overfor arkivskaperne for å tilrettelegge avleveringen av edb-arkivalier, og etterslepet er i dag stort og voksende både for sentral- og lokalforvaltningens del. I og med at tidsfaktoren er et kritisk element, står store mengder bevaringsverdig arkivmateriale i fare for å gå tapt eller bli teknologisk utilgjengelig. Det haster følgelig med å få kartlagt nærmere omfanget og arten av dette materialet og å komme gang med en forsert avlevering.

Også for å sikre og effektivisere bevaring av fremtidige edb-arkivalier er det en forutsetning at Riksarkivarens IT-kompetanse blir vesentlig styrket. Det er avgjørende at de edb-systemer som skaper elektroniske arkiver, blir aktivt lagt til rette for bevaring allerede når de blir utformet.

Det vil være klare effektiviseringsgevinster å hente dersom det i selve utviklingsfasen blir tatt konkret standpunkt til hva slags informasjon som skal bevares, og hva som skal kasseres, slik at nødvendige opplegg for effektuering innarbeides i de enkelte organers systemer, rutiner og planer. Det er bare Riksarkivaren som har generell myndighet og faglig kompetanse til å ta stilling til bevaring eller kassasjon for ettertiden. Derfor er det avgjørende at etaten får mulighet til å delta som samarbeidspartner i alle sentrale offentlige systemutviklingsprosjekter.

I Langtidsprogrammet blir det sagt at arbeidet med elektronisk saksbehandling vil bli videreført, at det nødvendige grunnlaget vil bli utredet, og at det vil bli gjennomført forsøksvirksomhet for å vinne erfaring og legge til rette for en skrittvis utvikling slik at alle viktige hensyn ivaretas (s 46-47).

Ikke minst kreves et grundig utrednings-, utviklings- og utprøvingsarbeid for å vurdere de tekniske løsninger og utrede og utprøve administrative rutiner og prosedyrer. Begge deler er en forutsetning for å gjøre det forsvarlig å gå over til å langtidslagre og dermed bevare saksdokumenter for ettertiden utelukkende i elektronisk form.

Bruk av IT i saksbehandling representerer kvalitativt nye utfordringer for arkivfunksjonen i forhold til bevaring av den type edb-arkivalier som er omtalt ovenfor. Disse kan lagres i rådataform, mens offisielle saksdokumenter raskt vil miste sin dokumentasjonsverdi med mindre de lar seg bevare med opprettholdt struktur og grafisk utforming, dvs som formaterte dokumenter basert på standardiserte formater.

Ingen av de standarder som finnes på markedet i dag, er imidlertid utviklet med tanke på langstidslagring. Dessuten vil den raske utviklingen på IT-området gjøre at etablerte standarder forsvinner og blir erstattet av nye. Selv innenfor en svært kort tidshorisont må de enkelte forvaltningsorganer regne med betydelige endringer i sine IT-systemer. For langtidslagring er det tale om å bevare dokumentene gjennom et ukjent antall teknologiske utviklingstrinn og inn i en teknologi som ingen i dag kjenner.

Dersom tilgangen til elektronisk arkivmateriale ikke kan opprettholdes, får vi en forvaltningsom kontinuerlig sletter sine spor. Da kan den ikke stilles til ansvar for sine handlingeroverfor borgerne. Retten til offentlig innsyn i saksdokumentene vil i praksis ikke kunneivaretas, heller ikke sentrale saksbehandlingskrav som er knyttet til presedens,likebehandling og fullstendig beslutningsgrunnlag. Forvaltningens arkiver vil heller ikke væretilgjengelig for forskningsbasert dokumentasjon og analyse.

Det altoverskyggende kulturpolitiske spørsmål som reiser seg, er hvordan man skal hindre at fremtidige generasjoners kollektive hukommelse gradvis utviskes i takt med den teknologiske utviklingen. Til sjuende og sist vil dette være avhengig av at hver enkelt generasjon er i stand til å utvikle en ideologisk bevissthet om hva problemet består i, og er villig til å ta konsekvensene av denne innsikten.

For å møte utfordringene må Riksarkivaren spille en nøkkelrolle på nasjonalt nivå, som den myndighet som er satt til å ivareta bevaringsinteressene. Arkivverket må settes i stand til å utvikle og utøve den faglige kompetanse når det gjelder alle spørsmål som knytter seg til langtidslagring av dokumenter.

MÅL

Riksarkivaren skal videreføre og intensivere arbeidet med å utrede og utprøve teknologiskeløsninger knyttet til standardisering av utvekslings- og arkiveringsformater for elektroniskesaksdokumenter, og utvikle og utprøve administrative rutiner og prosedyrer for håndtering avelektroniske dokumenter.

Arbeidet må omfatte hele dokumentsyklusen, dvs. helt fra saksdokumenter oppstår som etledd i forvaltningens virksomhet, via avlevering eller overføring til arkivdepot, til detperiodevise vedlikehold i form av teknisk oppdatering som skal til for å opprettholdedokumentenes lesbarhet og integritet gjennom stadig nye teknologiske utviklingstrinn.

Riksarkivaren skal være en aktiv samarbeidspartner og bidragsyter ved utvikling avIT-baserte systemer som i fremtiden vil bli anvendt for å skape og håndtere alle former forelektronisk arkivmateriale. Hovedformålet er å sikre at det allerede i utviklingsfasen blir tattstandpunkt til hva slags informasjon som skal bevares og hva som skal kasseres.

Riksarkivaren gis kapasitet til å kartlegge og ta hånd om det store avleveringsetterslepet avelektronisk arkivmateriale som er skapt i forvaltningen de siste par tiår. Samtidig måRiksarkivaren ha kapasitet til løpende å ta hånd om de økende mengder elektroniskarkivmateriale som vil bli skapt i årene fremover og gjøre materialet tilgjengelig for bruk.

ORGANISERING

Ingen av tiltakene krever nye organisatoriske løsninger ettersom de forutsettes gjennomført avRiksarkivaren med basis i eksisterende organisasjon.

Overgangen til elektroniske saksdokumenter og det store avleveringsetterslepet av andreformer for elektroniske arkivalier i lokal- og regionalforvaltningen gjør det fremover heltnødvendig at også de regionale statsarkivene blir utrustet med den nødvendigeIT-kompetanse.

8. Opphavsrettslig veiledning

 

Utviklingen av ny teknologi berører mange forhold som knytter seg til opphavsrett til åndsverk, taushetsbestemmelser og personvern.

For produkter og tjenester skapt ved hjelp av ny teknologi, gjelder de samme lover og bestemmelser som ellers. Den nye digitale teknologi har imidlertid skapt behov for oppdatering av lovgivningen. På dette området er det i dag også et stadig økende europeisk og videre internasjonalt samarbeid for å harmonisere lovgivningen.

Mange av spørsmålene som knytter seg til opphavsrett, gjelder avveiningene mellom opphavsmannens enerett og allmennhetens behov for tilgang til et åndsverk. Ny teknologi endrer i dag de ytre rammer i forholdet mellom rettighetshaverne og brukerne. Nye produkter oppstår hvor ulike medieformer er integrert (multimedia).

Slike forhold fører til at de som ønsker å formidle kunstnerisk og kulturhistorisk materiale, må sette seg inn i en rekke saksfelt knyttet til opphavsrett og inngå avtaler med ulike rettighetshavere.

Ikke minst har den store økonomiske virksomheten som er knyttet til opphavsrettsbeskyttet materiale, siden slutten av forrige århundre ført til fremveksten av organisasjoner, nasjonalt og internasjonalt, som forvalter rettighetshavernes interesser. Utviklingen av ny teknologi for produksjon, transmisjon og kopiering av opphavsrettsbeskyttet materiale har de siste årene ført til et omfattende internasjonalt arbeid for å tilpasse de internasjonale konvensjoner til de endrede teknologiske betingelser.

I tiden som kommer, vil det bli et stadig større behov for å få tilgang til opphavsrettslig beskyttet materiale i datamaskinbasert form, og for å bruke slikt materiale som grunnlagsmateriale i datamaskinbaserte produkter og tjenester, hvorav mange vil være i et multimedieformat. Slike behov kan oppstå innenfor en rekke områder hvor det er aktuelt å utnytte vernet materiale til bl.a. formidlings- og undervisningsformål.

Mange finner i dag at det er vanskelig å sette seg inn i opphavsrettsspørsmål. Det er derfor grunn til å tro at de bruddene på opphavsrettsreglene som vi ser, ofte skyldes mangel på kunnskap.

Blant annet av denne grunn foreslås det opprettet en egen veiledningstjeneste i opphavsrett med vekt på de behovene som brukere av opphavsrettsbeskyttet kulturmateriale har.

Den juridiske ekspertisen som en slik tjeneste vil disponere, kan også gjøre tjenesten til et rådgivende organ for kulturinstitusjonene i spørsmål som gjelder overdragelse av eiendomsrett/opphavsrett til kunst- og kulturhistorisk materiale i forbindelse med kommersiell produktfremstilling, markedsføring og salg gjennom digitale medier osv.

MÅL

Det opprettes en veiledningstjeneste for opphavsrett som et informasjons- og tjenesteytendeorgan for brukere på kulturområdet. Formålet med tjenesten er å informerekulturorganisasjoner, deres medarbeidere og publikumsbrukere om gjeldende rett og denpraksis som finnes når det gjelder tilgang til og bruk av kulturelt materiale både i tradisjonellog elektronisk form.

Kontoret skal drive informasjonstiltak, samarbeide med organisasjonene til rettighetshavernei Norge og med tilsvarende organisasjoner i andre land.

 

ORGANISERING

Tjenesten skal dekke de behovene for veiledning som finnes innenarkiv-, museums- og biblioteksektoren, og tjenesten knyttes til Nasjonalbiblioteket. Etternærmere overenskomst med andre interesserte parter kan tjenesten gis et viderevirkeområde, eksempelvis innen fagbiblioteksektoren og undervisningsområdet.

Tjenesten bemannes med en leder som har juridisk kompetanse på fagområdet, og ensekretær.

 

9. Norsk språk og IT

 

Norsk språk er den viktigste bærebjelken i norsk kultur og grunnlaget for vår nasjonale identitet. Arbeidet for å bevare norsk som et bruksspråk på alle områder i samfunnet er et innsatsområde av overordnet nasjonal betydning og må ha høyeste prioritet i kulturarbeidet.

Utviklingen av IT har gitt en rekke nye rammevilkår for både arbeids- og privatliv, og det er i ferd med å vokse frem et informasjonssamfunn der kunnskap og tjenesteyting blir stadig viktigere faktorer i nasjonaløkonomien.

Ny kommunikasjonsteknologi og tilhørende tjenester, illustrert f.eks. ved "verdensveven" (World Wide Web basert på Internett), har også skapt en helt ny situasjon for de ulike nasjonalspråk. På Internett dominerer engelskspråklig informasjon (over 90 % er skrevet på engelsk).

På lengre sikt vil vi likevel kanskje se større virkninger av at de beste programproduktene for å skrive og å bearbeide skrevet og talt språk, søke etter informasjon osv., også er basert på engelsk språk. Forklaringen er enkel nok: De største markedene får de beste produktene og tidligst glede av videreutviklingen av dem.

Denne situasjonen er klart en trussel for eksistensen av det språklige mangfoldet. Det gjelder særlig for mindre nasjonalspråk, men det er verdt å merke seg at også større språk som tysk og fransk føler den samme trusselen.

Tendensen er helt klar: Forskerne publiserer mer og mer på engelsk, og større bedrifter vurderer å ta engelsk i bruk som arbeidsspråk. Den økende bruk av internasjonale Internett-tjenester til underholdning og opplæring gjør det naturlig å nytte engelsk mer også på skolen og i privatlivet. Nye generasjoner av programvare viser seg å lette arbeidsprosesser og samarbeidsformer betraktelig. Ulempen er bare den at de nesten utelukkende er tilrettelagt for engelsk. Hvis ikke tilsvarende produkter finnes for norsk, velger vi den engelske versjonen. Slik ser vi at mange forhold, til dels umerkelig, endrer våre språkbruksmønstre.

Dersom vi mener at det er av nasjonal viktighet at norsk (både bokmål og nynorsk) skal forbli vårt felles kultur- og arbeidsspråk, må mottiltak settes i verk. Vi må tenke nytt i arbeidet for norsk språk i det kommende IT-dominerte informasjonssamfunnet.

Norsk språkråd har til nå ut fra sitt mandat og sammensetningen av Rådet i hovedsak arbeidet med praktisk språknormering og med nasjonale språkpolitiske spørsmål. Engelsk innflytelse på norsk har også vært et viktig tema, men først og fremst i den grad engelsk som et verdensspråk har influert på ord, uttrykk og termer, bl.a. på dataterminologi.

Skal vi nå de mål vi ønsker å sette for bruken av norsk språk i et teknologisk samfunn, må vi mobilisere langt sterkere og på en bredere front enn hva vi har gjort til nå. Mange av de hevdvunne arbeidsmåter i norsk språkpolitikk vil ikke lenger være gangbare .

Vi trenger nye strategier og allianser. Kampen om norsk språk kommer til å foregå på nyearenaer som er skapt av den informasjonsteknologiske utviklingen.

I mange land i Europa er det i dag i gang et omfattende praktisk rettet forsknings- og utviklingsarbeid innen området språkteknologi. Målet er å utvikle avanserte metoder og spesialprogrammer for språklig databehandling med tilhørende datamaskinelle spesialordbøker og grammatikker. Dette er helt nødvendige hjelpemidler for å kunne legge til rette programvarer for avansert språkteknikk, dvs. programvare som har sin styrke i språkbehandling av talt og skrevet språk. For eksempel har alle programmer for datastøttet språkoversettelse, automatisert innholdsanalyse av dokumenter, automatiserte systemer for transformering av tale til tekst og tekst til tale inkorporert moduler med avansert språkteknikk.

Nylig gjennomførte undersøkelser i Norge viser at det foregår svært lite språkteknologisk FoU-arbeid i vårt land - også sammenlignet med Sverige og Danmark. Våre akademiske fagmiljøer samarbeider sjelden med de relevante tekniske forskningsmiljøer og med IT-industrien.

På den annen side kan det sies at vi - nærmest uansett hvilken egeninnsats vi ønsker å foreta nasjonalt - må innse at det norske IT-markedet for en stor del vil være dominert av utenlandske programvarer og tjenestedesign. Spørsmålet er derfor mer realistisk hva vi som norske brukere må og kan gjøre for at vi kan få inkorporert norsk som arbeidsspråk i f.eks. japanske eller amerikanskeprodukter. Men også i dette tilfelle er det en forutsetning for bruk av norsk språk at vi har tilgjengelig den språkteknikk for vårt eget språk som systemene forutsetter. Tilpasning av programvarer blir i fremtiden langt mer omfattende enn å oversette skjermtekster og manualer.

Av grunner gitt ovenfor er det nå behov for å etablere et nasjonalt tiltak som kan spesialisere seg på oppgaver knyttet til bruk av norsk språk i skrift og tale i informasjonssamfunnet. En viktig oppgave blir å ta initiativ til samarbeid mellom fag- og forskningsmiljøer, offentlig forvaltning og private foretak som utvikler/forhandler programprodukter og IT-tjenester hvor det inngår språkteknikk.

Dessuten må det etableres kontakt og samarbeid med europeiske og andre internasjonale utviklings- og produksjonsmiljøer for språkbaserte systemer for å sikre kvaliteten i det arbeidet som foregår hos oss.

MÅL

Det opprettes et eget sekretariat fornorsk språkteknikk.Sekretariatet skal være et sentraltvirkemiddel i arbeidet for at norsk språk kan bestå som et fullverdig og foretrukketuttrykksmiddel også når vi arbeider med avansert teknologi og bruker produkter ogtjenester basert på IT.

Det utarbeides et handlingsprogram for å øke oppmerksomheten om feltet og som et grunnlagi arbeidet for å fremskaffe avanserte programmer (nasjonale og utenlandske) forspråkbehandling. Målet er at norsk språk skal nyttes i privat og offentlig utvikling avIT-produkter, herunder i de nye generasjoner av elektroniske meldings- oginformasjonstjenester.

Sekretariatet skal være et bindeledd mellom kultur- og forskningsmiljøene og IT-næringen (bl.a.programvareimportørene). Det utvikles et samarbeid med IT-industriens fagorganisasjoner ogmed Den norske dataforening.

Sekretariatet skal også fungere som et nasjonalt knutepunkt for det omfattende fagligesamarbeidet som skjer på europeisk basis gjennom EUs innsatsprogrammer forspråkteknikk og generelt innen rammen av arbeidet for et språklig mangfold i deteuropeiske informasjonssamfunnet.

ORGANISERING

Sekretariatet, som opprettes administrativt som en del av Norsk språkråd, etablerer på sinside et nært faglig samarbeid med et fremtredende språkteknologisk eller IT-fagligutviklingsmiljø. Det opprettes en referansegruppe sammensatt av representanter for sentralebrukerinteresser, fagfeltet språkteknologi, representanter for relevante fagorganer i privatIT-industri og Norsk språkråd.

Det innledes forhandlinger med KUF, NHD, Norges forskningsråd og IT-industriensbransjeorganisasjoner om en utvidelse av virksomheten til å omfatte aktiviteter knyttet tildemonstrasjon av tilgjengelige produkttilbud - nasjonalt og internasjonalt - på feltetspråkteknikk, faglig seminarvirksomhet og utredning av konkrete prosjekter knyttet tilnorsk som bruksspråk i programvarer og tjenester.

Lagt inn 15 oktober 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen