Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Hegge vegforening

Vi viser til klage fra Knut O. Biribakken på vegne av Hegge vegforening datert 16. mars 2014 som er oversendt fra Enhetsregisteret til Nærings- og fiskeridepartementet i brev den 29. april 2014. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden og eventuelle ulemper dette har medført. Klagen gjelder Enhetsregisterets vedtak av 20. februar 2014 om å nekte registrering av Hegge vegforening som forening.

Departementet har kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere vurderingen og vedtaket følger nedenfor.

1.           Om saken

Enhetsregisteret mottok 17. februar 2014 melding om registrering av Hegge vegforening, org.nr. 913 247 825, som forening. Meldingen ble nektet registrering i vedtak av Enhets­registeret av 20. februar 2014. Bakgrunnen for nektingsvedtaket var at Enhetsregisteret anså at enheten var organisert på en slik måte at den var omfattet av lov av 26. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkeloven). Hegge vegforening klaget på dette vedtaket i brev av 16. mars 2014.

2.           Klagers beskrivelse av saksforholdet

Klager har hovedsakelig gjort gjeldende at enheten ikke har til formål å fremme medlemmenes økonomiske interesser. Ifølge klager fungerer veien som en gårdsveg for brukene som ligger langs den, i tillegg til å være turveg for allmennheten. Enheten er opprettet for å organisere arbeidet med å holde veien i stand.

Videre opplyser klager at det er gjennomført endringer i vedtektene som følge av Enhetsregisterets nektingsvedtak. Endringene gjelder vedtektenes bestemmelser om hvordan medlemmenes andeler skal bestemmes og punktet om fordeling av kostnader og inntekter, hvor enheten nå har sløyfet andelsbegrepet. Klager påpeker at det er et mål for deltagerne å gå i økonomisk balanse og ikke å fremme det enkelte medlems økonomiske interesser.

3.           Enhetsregisterets behandling av meldingen

Enhetsregisteret mottok 17. februar 2014 melding om registrering av Hegge vegforening som forening. Registeret nektet å registrere meldingen i vedtak av 20. februar 2014. I sitt oversendelsesbrev til Nærings- og fiskeridepartementet 29. april 2014 skriver Enhetsregisteret at den nektede registreringen ble begrunnet med at veilaget ikke kunne anses som en forening. I sitt vedtak redegjør deretter Enhetsregisteret nærmere for organisasjonsformene samvirkeforetak og forening, herunder grensen mellom de to organisasjonsformene.

I selve drøftelsen av klagen viser Enhetsregisteret til at dersom en sammenslutning tilfredsstiller lovens krav, er den pliktig til å registrere seg i henhold til samvirkeloven og bruke foretaksbetegnelsen ”samvirkeforetak” eller ”SA” i foretaksnavnet. Registeret viser til at dersom medlemmene får ivaretatt sine forbruksmessige interesser ved å samhandle med sammenslutningen, vil lovens krav til økonomisk samkvem gjennomgående være oppfylt. Videre skriver registeret at når veier blir organisert for landbruksformål, det vil si bilveier og traktorveier som skal tjene jordbruks- og skogbruksdrift i henhold til forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål § 1-3, vil samhandlingen de næringsdrivende medlemmene har omkring slik virksomhet i de aller fleste tilfeller være tilstrekkelig til å bli omfattet av samvirkeloven § 1 andre ledd.

Registeret skriver videre at tilgang til vei er et gode med økonomisk verdi. Registeret konkluderer på den bakgrunn med at veilaget er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser, jf. samvirkeloven § 1. Videre vurderer registeret at de mottatte opplysningene om samhandlingen veilaget har omkring organisering for å holde veien i stand, er en forutsetning for medlemmenes drift av sin virksomhet, og er dermed tilstrekkelig til å si at lovens krav om samhandling også er oppfylt. Veilaget må derfor registreres som samvirke, og ikke forening. Registeret opprettholdt på denne bakgrunn nektingsvedtaket av 20. februar 2014.

4.           Rettslig grunnlag

I henhold til lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) § 17 første ledd skal registerføreren prøve om innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med reglene i loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Enhetsregisterets kontroll utføres på grunnlag av de innsendte dokumentene, og kontrollen av meldingen er altså rent administrativ og uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter. Straks opplysningene er funnet i orden, skal de innføres i registeret, jf. § 17 første ledd tredje punktum. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal registrering nektes, jf. enhetsregisterloven §§ 17 og 19.

Ved førstegangsregistrering av en ny juridisk enhet i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret må foretaket velge organisasjonsform. Valget av organisasjonsform får stor betydning for ansvar, skatt, rettigheter og plikter samt hvilken frihet man har til å disponere over foretakets midler.

I utgangspunktet er det opp til enheten selv å velge organisasjonsform, men dette er begrenset av flere sett lovregler som må følges, avhengig av hva slags organisasjonsform man velger. Utgangspunktet for en riktig registrering i Enhetsregisteret og/eller Foretaksregisteret, er hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har. Det er for eksempel ikke anledning til å registrere et aksjeselskap (AS) som ikke følger aksjeloven eller et samvirkeforetak (SA) som ikke følger samvirkelova. Omvendt vil det heller ikke være mulig å registrere et ansvarlig selskap (ANS) eller SA hvis vedtekter og driftsform viser at selskapet er et AS. Det er heller ikke mulig å registrere en enhet som forening dersom vedtektene viser at enheten er et samvirkeforetak.

Denne saken berører organisasjonsformene samvirkeforetak (SA) og forening (FLI, forening/lag/innretning), og det redegjøres i det følgende om disse to organisasjonsformene.

Samvirkeforetak er en organisasjonsform som passer der minst to skal starte noe sammen med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på annen lignende måte. Sammenslutningen samvirkeforetak skal altså ha som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten, jf. samvirkeloven § 1 (2). Dette kalles samhandlingskriteriet og samvirkeformålet.

Et annet krav til samvirkeforetak er at virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller blir fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen, jf. § 1 (2) nr. 1. Samvirkeforetak kjennetegnes også ved at deltakernes ansvar for foretakets forpliktelser er begrenset.

Videre er det et kjennetegn for samvirkeforetak at medlemskapet er frivillig og åpent. Det innebærer at den som søker om å bli tatt opp som nytt medlem, har krav på å bli tatt opp.

En forening er en selveiende sammenslutning som skal fremme ett eller flere bestemte formål av humanitær, sosial eller lignende art. Foreninger kan være både åpne og lukkede for allmennheten. Vi har ingen foreningslov som omfatter foreninger, lag, og frivillige organisasjoner, og derfor har vi heller ingen legaldefinisjon av en forening. Foreninger følger dermed generelle ulovfestede prinsipper.

I utgangspunktet er det ingen lovfestede regler som regulerer foreningens ”indre liv”. Vedtektene danner dermed grunnlaget for foreningens virksomhet og styrets arbeid.

Foreninger har vanligvis ikke et økonomisk formål, de er såkalte ideelle foreninger. Det finnes imidlertid også foreninger som har et økonomisk formål. I den ulovfestede foreningsretten er det et grunnleggende skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske foreninger.

Foreningsformuen er knyttet til formålet og er ikke eid av medlemmene, i motsetning til det som for eksempel gjelder for aksjeeierne i et aksjeselskap. Foreninger eier altså seg selv. Ved oppløsning av en forening vil midlene som måtte være igjen, ikke gå til medlemmene, på tilsvarende måte som medlemmene heller ikke er ansvarlige for eventuell gjeld. De midlene som er til overs ved oppløsning av foreningen, går normalt til en lignende forening, en hovedforening eller til et formål som er fastsatt i vedtektene.

Vi viser for øvrig til Enhetsregisterets vedtak i denne saken oversendt i brev av 29.

april 2014 for nærmere beskrivelser av samvirkeforetak og foreninger.

4.1        Om samvirkelova og grensen mellom forening og samvirkeforetak

Spørsmålet om hvorvidt foretaket faller inn under definisjonen av samvirkeforetak eller ikke, må vurderes med utgangspunkt i definisjonen av samvirkeforetak i samvirkelova § 1 (2). Definisjonen sier at et samvirkeforetak er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på liknende måte. Når definisjonen bruker begrepet ”saman­slutning”, er det for å inkludere både samvirkeforetak med selskapspreg og samvirkeforetak med foreningskarakter. Hvordan man tradisjonelt har betegnet en sammenslutning, er ikke avgjørende for om den faller inn under loven. Det avgjørende er om sammenslutningen oppfyller vilkårene i definisjonen.

Ikrafttredelsen av samvirkelova har dermed ført til at en rekke sammenslutninger må ta stilling til hvilken organisasjonsform sammenslutningen reelt sett har. Blant annet betyr den at eksisterende andelslag, samvirkelag og andre selskaper med begrenset ansvar som er bygget på samvirkeprinsippene, må endre organisasjonsform til samvirkeforetak og innrette seg etter reglene i den nye loven. Det samme gjelder for foreninger som drives etter samvirkeprinsippene.

For sammenslutninger som driver en eller annen form for økonomisk aktivitet, må man vurdere hva som er formålet med virksomheten og hvordan samhandlingen foregår. Det er en forutsetning at hovedformålet med virksomheten er å fremme medlemmenes interesser. Ifølge lovforarbeidene betyr dette at medlemmene i det minste må motta en ytelse fra virksomheten som har økonomisk verdi.

Når det gjelder samhandling, angis dette ved at medlemmenes økonomiske interesser må fremmes gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen lignende måte. Det kan være at medlemmene leverer varer eller tjenester til foretaket, at foretaket leverer varer eller tjenester til medlemmene, eller en kombinasjon av begge deler. Det sentrale er at virksomheten er rettet mot medlemmene og deres felles interesser, og ikke mot utenforstående (slik tilfellet typisk er i et aksjeselskap).

Ved grensedragningen mellom samvirkeforetak og foreninger må det legges vekt på graden av økonomisk samkvem mellom sammenslutningen og deltakerne. Hvis medlemmene får ivaretatt sine næringsmessige interesser ved å samhandle med sammenslutningen, vil lovens krav til økonomisk samkvem gjennomgående være oppfylt. Forarbeidene angir ikke en nedre grense for økonomisk samkvem. Sammenslutninger som har til formål å fremme medlemmenes fritidsinteresser står her i en noe annen stilling, se nærmere på side 240 første spalte i Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) der det står at en sammenslutning som har til formål å legge til rette for fritidsaktiviteter, i utgangspunktet ikke kan sies å fremme de økonomiske interessene til medlemmene. Videre står det: ”I desse tilfella er det normalt utøvinga av sjølve fritidsaktiviteten som er det sentrale, ikkje å fremje økonomiske interesser.”

Videre fremgår det av Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) s. 47 at formålsangivelsen og samhandlingskriteriet innebærer at et samvirkeforetak selv må utøve økonomisk virksomhet – at medlemmenes økonomiske interesser skal fremmes gjennom deres omsetning med samvirkeforetaket, kan ikke skje uten at foretaket selv utøver økonomisk virksomhet.

Vi viser for øvrig til Enhetsregisterets vedtak i denne saken oversendt i brev av 29. april 2014 for nærmere beskrivelse av grensen mellom forening og samvirkeforetak.

5.           Departementets vurdering

Problemstillingen i denne saken er om Hegge vegforening kan registreres i Enhetsregisteret som forening. I utgangspunktet er det enheten selv om velger hvilken organisasjonsform sammenslutningen skal ha. Dette utgangspunktet er begrenset av flere sett lovregler som må følges, avhengig av hva slags organisasjonsform man velger. I vurderingen av dette må registerfører ta stilling til en enhets korrekte organisasjonsform med utgangspunkt i hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har. Det er av den grunn ikke tilstrekkelig at veilaget i ved­tektene anser seg selv som en forening. Dersom veilaget skal kunne registreres som forening i Enhetsregisteret, må vedtektene være i samsvar med ulovfestede foreningsrettslige prinsipper på tidspunktet for registreringen. Oppfyller veilaget definisjonen av samvirkeforetak i sam­virkelova § 1, plikter enheten å registrere seg som dette.

Ved vurderingen legger departementet vekt på at veilaget består av flere personer, og at disse har rettigheter og plikter i enheten. Dette tilsier etter departementets syn at det er etablert et rettsfelleskap. Departementet finner derfor at veilaget er en sammenslutning. Siden Enhetsregisteret har begrunnet sitt nektingsvedtak med at veilaget er et samvirkeforetak, finner departementet det mest hensiktsmessig å vurdere dette spørsmålet først.

5.1        Om Hegge vegforening er et samvirkeforetak

5.1.1   Vurdering av om samvirkeformålet er oppfylt

Som nevnt under rettslig grunnlag må en sammenslutning for å kunne anses som samvirke­foretak, ha som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten, jf. samvirkeloven § 1 (2).

Ifølge § 2 i Hegge vegforenings vedtekter er formålet med enheten å sørge for å ”… holde vegen i forsvarlig og brukende stand.” I klagen oversendt til Nærings- og fiskeridepartementet gjør klager videre rede for at enhetens formål er å organisere arbeidet med å holde grende­vegen i stand. Hovedformålet er dermed å tilrettelegge for medlemmenes tilgang til vei til sine eiendommer. Spørsmålet er om dette utgjør en økonomisk interesse for medlemmene.

Departementet viser til at hva som utgjør en økonomisk interesse i henhold til samvirkelovas forarbeider skal tolkes vidt og avgrenses mot ideelle interesser, jf. Ot. prp. nr. 21 (2006-2007) side 239. Det er etter departementets syn ingen holdepunkter i vedtektene for at veilaget driver ideell virksomhet.

Ifølge forarbeidene henspiller lovens formulering ”økonomisk interesse” på at samvirkeforetaket skal ivareta medlemmenes interesser som tilbydere eller avtakere av varer eller tjenester. I følge § 5 i vedtektene til Hegge vegforening kan gardbrukere, skogbrukere eller ”… andre vegforeningen er interessert i å ha som medlemmer” bli medlemmer i enheten. Ifølge klagen benyttes veien hovedsakelig som adkomstvei til medlemmenes gardsbruk, i tillegg til å være turvei for allmennheten. Departementet vil bemerke at samvirkeloven § 1 åpner for at en enhet kan ha flere formål, men at det ved vurderingen av om en enhet faller inn under samvirkedefinisjonen er enhetens hovedformål som skal legges til grunn. Det er departementets syn at selv om veien også kan benyttes for flere formål, herunder som turvei for allmennheten, er hovedformålet med enheten å sørge for medlemmenes tilgang til sine gardsbruk. På bakgrunn av vedtektene og klagers beskrivelse av enheten i de innsendte dokumenter, er det dermed departementets syn at det er i egenskap av å være personlig næringsdrivende at medlemmene blir med i Hegge vegforening. Departementet er enig med Enhetsregisteret i at hovedformålet med medlemskapet i veilaget på denne bakgrunn er å ivareta næringsmessige interesser gjennom sin deltakelse i foretaket. For å oppfylle vilkåret etter § 1 er det tilstrekkelig at medlemmene får ivaretatt en form for økonomisk interesse gjennom å organisere seg som veilag.

5.1.2   Vurdering av om samhandlingskriteriet er oppfylt

Videre er det ikke tilstrekkelig for å trekke grensen mellom et samvirkeforetak og en forening å kun vurdere formålet med virksomheten. Det er også et vilkår for å registreres som samvirke­foretak at medlemmenes økonomiske interesser må fremmes gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen lignende måte. I dette ligger det et krav om at det mellom medlemmene og foretaket må omsettes varer eller tjenester. Jo mindre samhandlingen er, desto mer taler for at det dreier seg om en forening og ikke et samvirke­foretak. I dette tilfellet innebærer samhandlingen med veilaget at medlemmene betaler en avgift til veilaget for drift og vedlikehold av en grendevei som medlemmene hovedsakelig benytter som adkomstvei til gardsbruk eller til utkjøring av skogvirke. Medlemmene er i tillegg forpliktet til å delta i forvaltningen og driften av veien, herunder deltakelse i veilagets styre.

I juridisk teori har det blitt fremhevet at for å kunne anses som ”virksomhet” må samhandlingen være av et visst omfang og varighet, se Woxholth, Foreningsrett - med samvirkeloven, 2008. Den samhandlingen medlemmene har med veilaget fremstår for departementet som begrenset. Dette taler isolert sett for at samhandlingen medlemmene har med foretaket kan være på grensen til hva som kan anses som ”økonomisk virksomhet.”

Når departementet i dette aktuelle tilfellet likevel har kommet til at samhandlingskriteriet er oppfylt, er det på bakgrunn av at medlemmenes samarbeid om og plikt til å delta i vedlikeholdet av veien har sitt grunnlag i at medlemmene benytter veien i sin virksomhet som gardbrukere eller skogbrukere. Det fremstår derfor for departementet som at samarbeidet om vedlikeholdet av veien er viktig for å kunne tilrettelegge for medlemmenes næringsvirksomhet. I forarbeidene til samvirkelova er et samarbeid mellom jord- eller skogbrukere om ”… bygging, drift og vedlikehold av vei over medlemmenes eiendommer” eksplisitt nevnt som et eksempel på småsamvirke, jf. NOU 2002:6 s. 124. Forarbeidene fremhever dermed at samarbeid mellom jord- og/ eller skogbrukere av en slik art som den medlemmene i Hegge vegforening driver, også tradisjonelt sett har vært ansett til å falle inn under samvirkedefinisjonen. På denne bakgrunn vil et slikt samarbeid om drift og vedlikehold av en vei som hovedsakelig benyttes i forbindelse med jord- og skogbruk, og som er en viktig forutsetning for medlemmenes næringsvirksomhet, etter departementets syn være tilstrekkelig til å anses som samhandling i samvirkelovens forstand.

5.1.3   Øvrige vilkår

Det er også et vilkår for å være et samvirkeforetak at ingen av medlemmene har personlig ansvar for enhetens gjeld. Departementet viser til at vedtektenes § 3 fastsetter at Hegge veg­forening er selveiende og med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld. Etter departementets syn er dermed vilkåret om begrenset ansvar oppfylt. Videre er det et vilkår for å være et samvirkeforetak at virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller blir fordelt blant medlemmene, jf. samvirkeloven § 1 (2) nr. 1. Departementet kan imidlertid ikke se at hva som skal skje med et eventuelt årsoverskudd er omtalt i enhetens vedtekter.

5.1.4   Konklusjon

Departementet er etter en samlet vurdering av de innsendte dokumenter kommet til at Hegge vegforening reelt sett er organisert på en slik måte at det er å anse som et samvirkeforetak, jf. samvirkelova § 1. Departementet har i sin vurdering lagt særlig vekt på at veilaget er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene gjennom deres deltakelse i virksomheten som personlig næringsdrivende skog- eller jordbrukere. Hegge vegforening er dermed pliktig til å registrere seg som samvirkeforetak i Foretaksregisteret og bruke foretaksbenevnelsen SA i foretaksnavnet. For å kunne registreres som samvirkeforetak må imidlertid Hegge vegforening sørge for at vedtektene oppfyller samtlige av vilkårene nevnt over. På bakgrunn av at departementet vurderer at veilagets virksomhet er av en slik art at enheten er å anse som et samvirkeforetak, kan Hegge vegforening ikke regi­streres som en forening.

6.           Vedtak

Med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34 og lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, gjør departementet følgende vedtak: 

Klagen tas ikke til følge. Enhetsregisterets vedtak av 20. februar 2014 opprettholdes. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd. 

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på departementets nettside www.nfd.dep.no. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.