Helsetjenester

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Helsetjenester

  • Regjeringen uttrykker bekymring over konsekvensene av å gi opprinnelseslandsprinsippet anvendelse på helsetjenester.
  • Det er viktig at direktivet ikke hindrer offentlig budsjettkontroll bl.a. når det gjelder helsepersonellets tilgang til refusjonsordningene i Folketrygden.
  • Det er positivt at det tas inn bestemmelser i direktivet som regulerer pasienters rett til utgiftsdekning ved behandling i utlandet.
  • Direktivet må ikke hindre en videreføring av norsk holdning til humanmedisinsk bruk av bioteknologi.

Regjeringen uttrykker bekymring om hvilke konsekvenser opprinnelseslandsprinsippet vil få for helsetjenester. Bekymringen er særlig grunnet i at opprinnelseslandsprinsippet i utgangspunktet medfører at norske krav til kvalitet og forsvarlighet i helsetjenesten ikke vil gjelde overfor utenlandske tjenesteytere som yter helsetjenester i Norge uten å være etablert her. Det er gjort unntak fra dette utgangspunktet, men det er usikkert hvor langt unntaket går. Det er videre viktig at direktivet ikke utformes på en slik måte at tilsyn og kontroll med helsetjenester svekkes. Regjeringen mener innføring av opprinnelseslandsprinsippet ikke må resultere i dette og ber derfor om en klargjøring av direktivet. Også en rekke andre land, bl.a. Sverige, Finland, Tyskland og Frankrike, er usikre på hvilke konsekvenser opprinnelseslandsprinsippet vil få for helsetjenesten.

Opprinnelseslandsprinsippet gjelder bare for tjenesteytere som oppholder seg midlertidig 1EU-domstolen har ved flere anledninger pekt på at skillet mellom midlertidighet og etablering ikke bare avhenger av varighet, men også av regularitet og kontinuitet. Etablering av et selskap er i seg selv ikke nok til at man automatisk vil blir vurdert å være etablert. i Norge. Det vil si at helsepersonell som etablerer seg i Norge, skal forholde seg til norske regler. Videre endrer ikke forslaget reglene for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Direktivet som skal regulere yrkeskvalifikasjoner er unntatt fra opprinnelseslandsprinsippet. Det vil kunne stilles språkkrav til alle som skal ansettes for eksempel på et sykehus så lenge språkkravene står i et rimelig forhold til de oppgavene som skal gjennomføres. Det vil altså kunne stilles strengere språkkrav til en sykepleier enn til en som skal arbeide som renholder. Muligheten til å stille språkkrav endres ikke av direktivet.

Forslaget slår fast et prinsipp som også EU-domstolen har slått fast i flere viktige domsavgjørelser, nemlig retten til fri pasientbevegelser. Det er positivt at det tas inn bestemmelser i direktivet som regulerer pasienters rett til utgiftsdekning ved behandling i utlandet. Dette vil trolig medføre at reglene blir enklere å implementere enn når en må basere seg på en tolkning av rettspraksis. Fra norsk side er en imidlertid opptatt av at dette ikke må hindre muligheten til å offentlig budsjettkontroll. Det er derfor viktig med klarere definisjoner av hvilke helsetjenester den enkelte kan kreve refundert uten at myndighetene har gitt sitt forhåndssamtykke til å søke behandling i utlandet. Av budsjetthensyn er det også viktig at direktivet bare gir rett til å etablere seg som tjenesteyter, men ikke en automatisk rett til å bli omfattet av refusjonsordningene i trygdesystemet.

Fra norsk side mener vi at det bør gjøres unntak fra opprinnelseslandsprinsippet for pasientrettigheter, slik at når norske pasienter behandles av utenlandsk personell i Norge, skal den norske pasientrettighetsloven gjelde.

Direktivet gjør unntak fra opprinnelseslandsprinsippet for tjenester underlagt totalforbud (artikkel 17(16)). Regjeringen mener at unntaket også bør gjelde restriktiv regulering i medlemslandene og foreslår derfor en endring i direktivet slik at også generelle forbud kan tilsi unntak fra opprinnelseslandsprinsippet. Kommisjonen har for øvrige allerede signalisert at ordlyden i denne artikkelen bør endres i en slik retning.