Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høynivåforumet for oppfølging av bærekraftsmålene (HLPF) 7.-16. juli 2020

Sluttrapport

Her følger hovedpunkter og anbefalinger fra FNs årlige plattform for å følge opp nasjonal og internasjonal iverksettelse av bærekraftsmålene (HLPF).

Om HLPF

HLPF er medlemslandene i FNs årlige plattform for å følge opp nasjonal og internasjonal implementering av bærekraftsmålene. Norge hadde presidentskapet for FNs økonomiske og sosiale råd (Ecosoc) t.o.m. 22. juli 2020 og var vertskap for årets HLPF. I lys av den pågående covid-19-pandemien, ble høynivåforumet for første gang avholdt i virtuelt format. Over åtte dager ble 18 møter avholdt, med omtrent like stor deltakelse fra nasjonale myndigheter som fra øvrige deltakere. Sendingen ble streamet på FNs nettsider og hadde totalt 93.000 visninger. Første uke av HLPF hadde et tematisk fokus på bærekraftsmålene. I andre uke presenterte 47 land sine frivillige nasjonale gjennomganger av arbeidet med bærekraftsmålene (Voluntary National Reviews, VNRs).

Norsk delegasjon

Delegasjonen besto av representanter fra statsforvaltningen (ASD, KLD, OED, UD, Norad, Norec, SSB), sivilt samfunn (ForUM, LNU), akademia (Nasjonal komité for Agenda 2030 v/ UiT) og arbeidslivorganisasjoner (LO, Unio). Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn deltok som president for FNs femte miljøforsamling. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein deltok på flere sidearrangementer, og hadde et møte med delegasjonen for å dele erfaringer om årets HLPF.

Delegasjonens møte med utviklingsministeren. Foto: UD
Delegasjonens møte med utviklingsministeren. Foto: UD

Det virtuelle formatet på HLPF fungerte etter forholdene meget godt. På den ene siden har formatet en demokratiserende effekt: digitale møter er mindre tids- og kostnadskrevende og gir flere aktører mulighet til å delta. På den andre siden mister man verdifulle uformelle og fysiske møtepunkter for viktig nettverksbygging. Delegasjonen er tilfreds med valgte tekniske løsninger fra norsk side og kan anbefale et lignende opplegg under fremtidige virtuelle møter. At delegasjonen følger programmet fra samme sted med daglige delegasjonsmøter og felles middag trekkes frem som positivt. Det er også positivt at delegasjonsmedlemmer involveres i formuleringen av norske innlegg. Delegatene hadde ulike forventninger på hva deres rolle skulle være. Til neste år er det ønskelig at kommunesektoren og KS samt næringslivet er en del av delegasjonen: lokal forankring og samarbeid med næringslivet er essensielt for å nå bærekraftsmålene.

Hovedpunkter fra HLPF 2020

Årets HLPF stadfester at den pågående covid-19-pandemien er en alvorlig trussel mot muligheten for å nå alle de 17 bærekraftsmålene. Til tross for utfordringer og tilbakeslag, fornyet HLPF relevansen av 2030-agendaen som et globalt akseptert rammeverk for rettferdig og inkluderende utvikling. Stadig flere land – fra Kenya og Usbekistan til Finland og Peru, har utviklet nasjonale planer for å realisere bærekraftsmålene.

HLPF i virtuelt format under norsk presidentskap

Under norsk presidentskap ble årets HLPF for første gang avholdt i virtuelt format. Møteformen fungerte overraskende godt til tross for mindre tekniske problemer. Det viser at større FN-møter med mange deltakere kan gjennomføres virtuelt ved ønske og behov.

Evalueringer fra tidligere år viser at HLPF må gjøres mer interaktivt for å være et relevant utviklingspolitisk forum. Erfaringen fra årets HLPF er at forberedte innlegg – som ofte ikke samsvarer med den øvrige tematikken, fortsatt preger diskusjonene. Dette er en alvorlig trussel mot muligheten til å diskutere både utfordringer og løsninger i arbeidet med bærekraftsmålene. Dette gjaldt i stor grad også VNR-presentasjonene. Den virtuelle møteformen har ikke kunnet adressere dette problemet. At flere store land (mest bemerkelsesverdig USA) valgte å ikke delta aktivt, bidrar til å utfordre Forumets legitimitet.

Flere innlegg påpeker at ungdom må få større plass i internasjonale diskusjoner. Det er positivt at flere europeiske land i år ga mer taletid enn tidligere til ungdomsrepresentanter. Det blir viktig å tilrettelegge for større ungdomsdeltakelse fra utviklingsland. Virtuelle møter kan gjøre det enklere for ungdom og andre å delta på FN-møter. Andre peker på at sivilsamfunn er en viktig samarbeidsaktør for å nå bærekraftsmålene, selv om færre omtalte sivilsamfunnets situasjon og «shrinking space» i forbindelse med covid-19.

Konsekvensene av covid-19

FNs generalsekretær har erklært 2020 begynnelsen på «the decade of action and delivery to deliver on the Sustainable Development Goals». Like fullt viser diskusjonene under HLPF 2020 viser at ingen land er i rute med å nå bærekraftsmålene. De dramatiske konsekvensene av covid-19-pandemien forverrer situasjonen for alle 17 målene, og for første gang på lenge opplever nå mange land negativ økonomisk vekst, økt fattigdom og sult.

Et nøkkeltema for årets høynivåforum var hvordan vi kan respondere på koronakrisen på en måte som fører oss nærmere bærekraftsmålene. Samtidig var mange innlegg forberedt/innspilt før koronakrisen inntraff, og gjenspeilet ikke de store utfordringene covid-19 medfører. Covid-19 kan få større plass under neste års HLPF: Forslag til tema for HLPF 2021 er gjenoppbygging etter pandemien og oppnåelse av bærekraftsmålene (vedtas under FNs 75. generalforsamling i september).

Mange innlegg peker på at verden ikke var forberedt på en krise og at vi må bygge mer motstandsdyktige samfunn. Pandemien har spist opp buffere for utvikling i mange land, med en voksende gjeldskrise som den dominerende konsekvensen. I tillegg har krisen synliggjort systemer og styresett som var sårbart i utgangspunktet. «Building Back Better» var et gjennomgående tema.

Koronakrisen har medført at diskusjonene i større grad omhandlet reform av det økonomiske systemet og tilgang til velferdstjenester. Å finne gode løsninger for gjeld og nasjonal ressursmobilisering ble pekt på som viktige virkemidler i gjenoppbyggingsfasen.

Både FNs generalsekretær og sivilsamfunnet oppfordrer til «inkluderende multilateralisme» i FNs 75-års jubileum. Mer internasjonalt samarbeid og solidaritet er essensielt for å løse mange av utfordringene verden står ovenfor – fra rettferdig fordeling av en eventuell covid-19-vaksine, til å bekjempe klimaendringene. Norge har en unik mulighet til å bidra til å sette ulike tema på den internasjonale dagsorden som medlem av FNs sikkerhetsråd i 2021.

«Ingen skal utelates» er et sentralt prinsipp i 2030-agendaen og ble gjentatt av mange under HLPF. Sammenlignet med tidligere år fikk bærekraftige matsystemer, ulikhet innad og mellom land og bevaring av naturmangfold større plass. En bedre forståelse av at de tre aspektene ved bærekraftig utvikling (sosial, økonomisk og miljømessig) henger sammen preget diskusjonene under årets HLPF.

Volunary National Reviews

Frivillige, nasjonale gjennomganger skal gi kunnskap om hvordan ulike land arbeider for rettferdig og inkluderende utvikling. At nasjonale myndigheter har bidratt til en inkluderende prosess er essensielt. 47 land presenterte sine VNRs under årets HLPF. Alle rapportene er tilgjengelige på FNs nettsider.

Norge skal utarbeide VNR til HLPF 2021. VNR-presentasjonene under HLPF 2020 gir viktige lærdommer til prosessen:

  1. Å starte i god tid er viktig for å sikre en inkluderende prosess. Statsforvaltningen, næringslivet, sivilsamfunnet, akademia og arbeidslivsorganisasjoner må inkluderes i hele prosessen. Årets VNR fra Finland er et godt eksempel på hvordan ulike aktører kan involveres i prosessen. For eksempel har sivilsamfunnet foretatt en selvstendig vurdering av Finlands innsats for bærekraftsmålene. Den vurderingen er inkludert i rapporten.
  1. Rapporten må gjenspeile forankring av 2030-agendaen på nasjonalt og lokalt nivå. Solid politisk forankring og planer for nasjonal implementering gir 2030–agendaen legitimitet på nasjonalt nivå. Lokalt eierskap og engasjement er sentralt for å oppnå konkrete resultater; eksempler og «beste praksis» bør fremheves.
  2. Å være ærlig på utfordringene er en forutsetning. Land må være ærlige på nasjonale utfordringer i sine rapporter og bruke mindre ressurser på å tegne et «glansbilde» av eget land. Det svekker hele formålet med VNR. Norge bør peke på områder hvor måloppnåelsen er svak (f.eks. med referanse til Norges VNR-rapport fra 2016, hvor ti utfordringer knyttet til nasjonal måloppnåelse ble identifisert), og hvor man ikke har oppnådd samstemthet mellom nasjonale og internasjonale prioriteringer. I tråd med 2030-agendaens prinsipp om at ingen skal utelates, bør sårbare og marginaliserte gruppers unike utfordringer omtales. Det blir også viktig å fremheve hvilke tiltak som fungerer på nasjonalt og lokalt nivå, da et av formålene til VNR er å bidra til kunnskapsutveksling. Det er viktig at omtalen underbygges av statistikk av god kvalitet.

Oppsummering

Årets HLPF ble en krevende øvelse både teknisk og innholdsmessig. Forumet har fortsatt en vei å gå for å legge til rette for den nødvendige dialogen om bærekraftsmålene og veien videre mellom land og aktører. Uenighet om visse formuleringer førte i år til at ministererklæringen ikke ble vedtatt. Det digitale formatet la ikke til rette for avstemninger i plenum, som i normale år er stedet hvor disse formuleringene behandles og stemmes over. Denne erfaringen viser at det digitale formatet, på tross av et ellers meget vellykket heldigitalt HLPF 2020, har noen begrensninger som det bør jobbes videre med.

HLPFs tydeligste budskap var at covid-19 har satt verden på hodet. Kanskje den viktigste lærdommen fra årets HLPF er at det internasjonale samarbeidet generelt og multilateralismen spesielt må styrkes, skal verden klare å gjenoppbygge samfunn og land etter koronakrisen og samtidig realisere bærekraftsmålene. Norge bør bidra til at konkrete diskusjoner om hvordan dette kan gjennomføres blir et viktig tema under FNs 75. generalforsamling.