hnotat 09.01.2002

Høringsnotat om forslag om avvikling av Nemnda for teknisk sprit og forenkling av omsetningen av desinfeksjonssprit m.v.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

1 Om forslagene

1.1 Opphevelse av Nemnda for teknisk sprit

Omsetning og denaturering av sprit til teknisk og vitenskapelig bruk reguleres i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk (spritloven). For å kjøpe sprit som omfattes av denne loven, må man ha tillatelse fra Finansdepartementet, jf. spritloven § 3. Denne myndigheten er delegert til Nemnda for teknisk sprit i henhold til § 3 tredje ledd.

Nemnda for teknisk sprit ble oppnevnt i 1954, etter vedtakelsen av spritloven. Nemnda skal i følge sitt mandat gi kjøpetillatelse til og tilstå avgiftsfrihet for sprit til teknisk og vitenskapelig bruk etter spritloven. Nemnda skal videre fungere som sakkyndig råd for departementet i spørsmål knyttet til spritloven. Rammene for Nemndas virksomhet følger av spritloven og tilhørende forskrift 25. februar 1955 nr. 2 om omsetning og denaturering av sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk (spritforskriften).

I forarbeidene til loven ble det forutsatt at Nemnda skulle ha representanter fra Finansdepartementet, Vinmonopolet samt forbrukerinteresser. Særlig i de første ti årene etter at Nemnda ble oppnevnt, ble det ansett som viktig at den hadde en sammensetning som sikret kontinuitet, og som forhindret divergerende oppfatninger med hensyn til prinsipielle retningslinjer for Nemndas arbeid. Etter hvert har Nemnda fått klare retningslinjer å arbeide ut fra, og Finansdepartementet er derfor ikke lenger representert i Nemnda. Nemndas medlemmer er i dag stort sett personer med sitt daglige virke i toll- og avgiftsetaten.

Toll- og avgiftsetaten har i dag den kompetansen som er nødvendig for arbeidet som nå utføres av Nemnda. Videre ble spritkontrollen lagt til toll- og avgiftsetaten fra 2001, og departementet anser det hensiktsmessig at forvaltningen av spritregelverket hører under ett forvaltningsorgan. En overføring av Nemndas ansvarsområde til etaten vil gjøre at saker om teknisk sprit vil bli behandlet i tråd med andre saker som ligger under denne, og dermed følge de saksbehandlingsregler som gjelder for forvaltningen ellers. På bakgrunn av dette foreslår departementet av Nemndas oppgaver overføres til toll- og avgiftsetaten, og at Nemnda for teknisk sprit avvikles.

Etter spritloven § 3 tredje ledd kan departementet overføre myndighet som nevnt i første ledd til Nemnda. Denne "kan fullmakt" tilsier at Nemnda kan avvikles uten endring av spritloven § 3 tredje ledd. En opphevelse av spritloven § 3 tredje ledd vil imidlertid gi et ryddigere regelverk. Overføring av nemndas oppgaver til toll- og avgiftsetaten vil gjøre at Nemnda avvikles, og rent prinsipielt bør den faktiske rettstilstand være i samsvar med regelverket. Departementet vil derfor foreslå å oppheve spritloven § 3 tredje ledd i forbindelse med endringene i spritforskriften. Utkast til lovendring er tatt med i dette høringsbrevet, og departementet ber også om høringsuttalelser på dette punkt.

Departementet anser for øvrig at spritloven bør revideres i sin helhet. Arbeidet med dette vil som nevnt starte i løpet av 2002.

1.2 Opphevelse av ordningen med kjøpetillatelser og kvoter for desinfeksjonssprit

Omsetning av desinfeksjonssprit er regulert i spritforskriften kapittel II. Med desinfeksjonssprit menes sprit som er denaturert på den måte som er fastsatt for desinfeksjonssprit. Etter kapittel II punkt 2 må salg av desinfeksjonssprit skje fra Arcus Produkter AS eller andre som har fått salgstillatelse av Nemnda for teknisk sprit. Pr. i dag er det kun Arcus Produkter AS som har slik tillatelse. Arcus har flere typer desinfeksjonssprit i sitt sortiment.

Det er også lagt begrensninger på hvem som har anledning til å kjøpe desinfeksjonssprit. I første rekke er dette angitte typer helsepersonell, samt enkelte pasientgrupper. Statens Helsetilsyn fastsetter i dag de kvanta desinfeksjonssprit den enkelte bruker årlig har rett til å kjøpe. Dersom det foreligger særlige forhold kan Helsetilsynet annullere, begrense eller utvide den enkelte brukers kjøpsrett. Praktiserende leger, veterinærer og tannleger, sykehus, gamlehjem, pleiehjem, diagnosestasjoner, skoletannklinikker, mødrehygienestasjoner og bedriftslegekontorer har anledning til å kjøpe desinfeksjonssprit direkte fra Arcus Produkter AS. For de øvrige gruppene skjer salg gjennom apotek. For disse gruppene er kjøp også avhengig av attest fra offentlig lege om at de har behov for desinfeksjonssprit.

Også andre enn de grupper som angis i kapittel II kan ha behov for å benytte sprit til desinfeksjon. Etter det departementet har fått opplyst dekker disse hovedsakelig sitt behov for desinfeksjonssprit ved kjøp spesialdenaturert sprit etter bestemmelsene i spritforskriften kapittel III. Denne spriten denatureres på en annen måte enn desinfeksjonssprit. Det er ikke begrensninger i forhold til hvem som kan kjøpe sprit etter bestemmelsene i kapittel III. Faren for misbruk er neppe større ved kjøp av desinfeksjonssprit, enn ved kjøp av spesialdenaturert sprit etter kapittel III. Det kan derfor fremstå som uhensiktsmessig at bare enkelte grupper kan kjøpe desinfeksjonsspritprodukter, mens de øvrige er henvist til kjøp av spesialdenaturert sprit etter bestemmelsene i kapittel III.

Det har skjedd en betydelig teknisk utviklingen siden forskriften trådte i kraft i 1955. Utviklingen har bl.a. medført en betydelig økning i behovet for desinfeksjonssprit. Forskriften, som i liten grad er endret siden vedtakelsen, fanger ikke opp disse endringene. For å imøtekomme det økte behovet for desinfeksjonssprit foreslår departementet å fjerne begrensningen av hvilke grupper som har anledning til å kjøpe desinfeksjonssprit. Videre foreslås systemet med kjøpskvoter fjernet. Sprit omfattet av kapittel II vil etter dette kunne selges fritt til forbruker. Liberaliseringen vil kunne øke faren for at desinfeksjonssprit misbrukes som drikk. Ettersom desinfeksjonsspriten er denaturert må imidlertid denne faren anses å være begrenset. Misbruksfaren begrenses også ved at salg i hovedsak fortsatt vil skje gjennom apotek. Behovet for særskilte regler om merking av emballasje, størrelse på forpakning, aldersgrense med videre vil vurderes nærmere i forbindelse med høringsrunden.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve ordningen med kjøpetillatelser og kvoter for desinfeksjonssprit. Kontrollen med desinfeksjonssprit vil etter forslaget skje på salgsleddet, og omsetningen vil hovedsakelig skje gjennom apotek. Ordningen med direkte salg fra Arcus Produkter AS vil videreføres, likevel slik at begrensingen av hvilke grupper som har anledning til dette oppheves. Statens Helsetilsyn slutter seg også til dette forslaget.

1.3 Opphevelse av lov 24. juni 1931 nr. 22 om avgift av skjenking på bevertningssteder av alkoholholdige drikkevarer

Lov 24. juni 1931 nr. 22 om avgift av skjenking på bevertningssteder av alkoholholdige drikkevarer regulerer eventuelle avgift til statskassen på skjenking på bevertningssteder av øl med over 2,5 volumprosent alkohol. Loven er ikke i bruk i dag, og har ikke vært det de siste årene.

Departementet viser til at lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gir hjemmel til å i legge avgifter til statskassen, herunder avgift som nevnt ovenfor. Videre vises det til at det kommunale bevilgningsgebyret har hjemmel i alkoholloven. Det er av denne grunn ikke behov for en egen lov om avgift på skjenking av alkoholholdige drikkevarer på bevertningssteder. Loven foreslås derfor opphevet.

2 Administrative og økonomiske konsekvenser

Ved overføring av de nevnte oppgavene fra Nemnda for teknisk sprit, vil toll- og avgiftsetatens driftsbudsjett økes med i alt 50 000 kroner årlig. Dette tilsvarer om lag den bevilgning som Nemnda for teknisk sprit mottar.

3 forslag til lov om endring i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v. (spritloven)

I.

I lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v. (spritloven) gjøres følgende endringer:

§ 3 tredje ledd oppheves.

II.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

4 forslag til lov om opphevelse av lov 24. juni 1931 nr. 22 om avgift på skjenking på bevertningssteder av alkoholholdige drikkevarer

I.

Lov 24. juni 1931 nr. 22 om avgift på skjenking på bevertningssteder av alkoholholdige drikkevarer oppheves.

II.

Opphevelsen skjer med virkning fra den tid Kongen bestemmer.

5 forslag til forskrift om endring i forskrift 25. februar 1955 nr. 1 om omsetning og denaturering av sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v.

Fastsatt av Finansdepartementet xx.xx.2002 med hjemmel i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v.

I.

I forskrift 25. februar 1955 nr. 1 om omsetning og denaturering av sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v. gjøres følgende endringer:

Kapittel II nr. 1 skal lyde:

  1. Sprit denaturert på den måte som er bestemt for desinfeksjonssprit, er avgiftsfri etter Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 2 første ledd bokstav d.

Kapittel II nr. 2 skal lyde:

  1. Arcus Produkter AS eller andre som får tillatelse til det av Toll- og avgiftsdirektoratet (senere kalt direktoratet), forestår salget av desinfeksjonssprit. Salg kan også skje gjennom apotek.

Gjeldende kapittel II nr. 3 oppheves.

Nåværende kapittel II nr. 4 blir ny nr. 3.

Kapittel II nr. 4 skal lyde:

4. Tolldistriktssjefen og politiet fører den nødvendige kontroll med at gjeldende bestemmelser overholdes.

Kapittel II punkt 5 oppheves.

Nåværende kapittel II nr. 6 blir ny nr. 5.

I alle øvrige bestemmelser i forskriften skal begrepet "Nemnda for teknisk sprit" erstattes med "direktoratet".

II.

Forskriften gjelder fra 1. juli 2002.