Høring - endring av deltakerforskriftens § 44 om bruk av leiefartøy

Innledning

Departementet drøfter i dette høringsnotatet om det skal gjøres endringer i leiefartøybestemmelsen i deltakerforskriften slik at det også kan gis tillatelse til å nytte leiefartøy for fartøy som blir ødelagt før det er overlevert til kjøper og det medfører at overleveringen blir vesentlig forsinket. Høringsfristen settes til fredag 5. desember 2008.

Deltakerloven regulerer retten til å delta i næringsmessig fiske og fangst for norske fartøy. For å drive næringsmessig fiske og fangst, oppstilles det i deltakerloven § 4 et krav til ervervstillatelse. Slik tillatelse gis etter § 4 andre ledd til fartøyets eier for ett bestemt fartøy, og tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy. På samme måte kan andre enn den som innehar tillatelsen, ikke drive fiske eller fangst med fartøyet.

Deltakerloven gir videre hjemmel for å stille krav om spesielle tillatelser for å delta i visse former for fiske og fangst, jf § 12, og til å fastsette årlige begrensninger i adgangen til å delta i enkelte fiskerier, jf § 21. For å drive fiske etter de fleste av de kommersielt viktigste artene i Norge, må eier således både ha ervervstillatelse og konsesjon eller deltakeradgang for fartøyet.

I de årlige kvoteforskriftene fastsettes det kvoter for de fartøy som har adgang til å delta/konsesjon i de ulike fiskerier. Kvotene kan således i utgangspunktet ikke fiskes med andre fartøyer enn de som eier har de nødvendige tillatelser i henhold til deltakerloven til å benytte.

Det kan oppstå situasjoner der fartøyeier kan bli avskåret fra å bruke det fartøy som han har adgang til å benytte etter ovennevnte regler. Etter deltakerloven § 10 faller ervervstillatelsen bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved forlis. Forskrift 28. november 2007 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften) § 44 innehar derfor en bestemmelse om bruk av leiefartøy ved havari eller forlis. Bestemmelsen gir Fiskeridirektoratets regionkontor kompetanse til å gi tillatelse til bruk av annet fartøy i fisket, ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd i fisket. 

Denne bestemmelsen innebærer således et unntak fra hovedregelen om at kvoter for fartøy bare kan fiskes med det fartøy med ervervstillatelse som er gitt adgang til å delta i nevnte fiskeri.

Formålet med bestemmelser om leiefartøy

I merknadene til deltakerloven § 10 i Ot.prp. nr. 67 (1997-98) er det uttalt følgende om bortfall av ervervstillatelse:

Ved forlis vil rederiet likevel, om vilkårene for øvrig er oppfylt, normalt bli gitt ervervstillatelse for et fartøy til erstatning for det forliste. Departementet kan fastsette en frist for slik gjenanskaffelse av fartøy.

Formålet med leiefartøybestemmelsen er at den skal avhjelpe fartøyeier i situasjoner der det oppstår et havari eller forlis som gir et vesentlig driftsavbrudd som fører til at han ikke kan delta i fisket. Således er det etter gjeldende rett et ufravikelig krav at fartøyeier faktisk har eiendomsrett over fartøyet som havarerer eller forliser og at dette er innført i merkeregisteret på dette tidspunkt.

Departementet har fastsatt retningslinjer for praktiseringen av bestemmelsen i deltakerforskriften § 44 og andre bestemmelser om leiefartøy i instruks av 28. mai 2008 om praktiseringen av bestemmelser om bruk av leiefartøy.

Vilkårene for å få tillatelse til å benytte leiefartøy er etter deltakerforskriften § 44 at man på tidspunktet for forlis eller havari, faktisk disponerer et fartøy det er gitt ervervstillatelse for og som har adgang til å delta i fiske i lukket gruppe.

For å forhindre at bestemmelsen om leiefartøy blir misbrukt til i realiteten å foreta et ulovlig salg av kvote, er det videre i ovennevnte instruks lagt til grunn en streng forståelse av hva som skal anses som forlis eller havari. Det er således kun skader som oppstår brått og uventet som omfattes av begrepene forlis eller havari, og således kommer inn under bestemmelsen. Felles for dette, er at det typisk skyldes forhold utenfor fartøyeiers kontroll.

I tillegg må forlis eller havari føre til vesentlig driftsavbrudd. Det gås ikke her nærmere inn på hva som ligger i vesentlighetskriteriet.

Vurdering av endringer i bestemmelsen om leiefartøy
Departementet har blitt forelagt en sak der Fiskeridirektoratet har gitt avslag på søknad om bruk av leiefartøy etter at et påtenkt erstatningsfartøy ble ødelagt i brann mens det var på verftet og før det ble overlevert til kjøper. Overleveringen til kjøper var på dette tidspunktet nært forestående, og kjøper hadde solgt sitt gamle fartøy.

Således var situasjonen at kjøper etter brannen satt med en utskiftningstillatelse med forhåndstilsagn om deltakeradganger men uten noe fartøy som kunne benyttes i fisket. Begrunnelsen for å avslå søknaden om bruk av erstatningsfartøy, var at det fartøyet det søkes om leiefartøy til erstatning for, ikke var overtatt av kjøper og ikke ført inn i merkeregisteret.

Henvisningen til at ”annet fartøy” i leiefartøybestemmelsen i deltakerloven § 44 innebærer at det fartøyet som det søkes leiefartøy for, skal oppfylle alle krav for å delta i lukkede fiskerier. Blant annet betyr dette at det må foreligge et merkeregistrert fartøy som eier inntil havariet har kunnet benytte i fiske. Det må være dette fartøyet som får havari eller forlis. Når en fartøyeier melder fartøyet ut av merkeregisteret ved å selge dette eller på annen måte, omfattes han således ikke av bestemmelsen om bruk av leiefartøy. Bestemmelsen om leiefartøy i deltakerforskriften § 44 gir således ikke rettslig adgang til å gi tillatelse til bruk av leiefartøy i et slikt tilfelle.

Departementet vil her drøfte om det er grunnlag for å endre leiefartøybestemmelsen i deltakerforskriften § 44 slik at det kan gis tillatelse til bruk av leiefartøy i de tilfeller der kjøper har tillatelse til utskifting av fartøy med deltakeradgang, jf deltakerforskriften § 42, og levering av fartøy blir vesentlig forsinket som følge av at fartøyet blir ødelagt mens det er på verft. Departementet ser ikke grunn til å drøfte om det skal gjøres tilsvarende endringer i andre bestemmelser om leiefartøy, som blant annet bestemmelsene i §§ 2-26 og 4-6 i konsesjonsforskriften. Byggekontrakter for fartøy i havfiskeflåten må i større grad anses som et forhold mellom to profesjonelle parter, der kontrakts- og byggeprosessen er mer individuelt basert enn hva tilfellet er for kystflåten. For havfiskeflåten bør det således legges til grunn at partene bør regulere denne type risiko seg imellom.

Departementet kan se at en kjøper vil kunne havne i en uforutsett situasjon dersom det oppstår alvorlige hendelser under bygging eller ombygging av fartøy som fører til vesentlig forsinkelse med overleveringen av fartøyet til kjøper. Dersom kjøper har en utskiftningstillatelse, utskiftningsfartøyet er solgt og kjøper har planlagt å benytte det nye fartøyet i et nært forestående fiske, kan det for fisker oppleves på lik linje med et havari eller forlis av et fartøy. Konsekvensen er at han, dersom han ikke kan nytte et leiefartøy, ikke får fisket de kvoter han har planlagt. Dette kan igjen føre til at deler av finansieringsgrunnlaget for virksomheten faller bort. Dette taler for å tillate bruk av erstatningsfartøy i tilfeller der fartøy under bygging blir ødelagt.

Men, det er likevel en vesentlig forskjell på de tilfeller der et fartøy blir ødelagt før det er overlevert til kjøper, og ”vanlige havari”. Utvidelse av leiefartøybestemmelsen til også å omfatte det tilfellet at et fartøy blir ødelagt på verftet reiser således flere prinsipielle problemstillinger.

De nasjonale kvotene og gruppekvotene for ulike arter som myndighetene fastsetter med hjemmel i saltvannsfiskeloven, skal fordeles på ”de deltakende fartøy”, jf ovenfor. Dette er de fartøy som det er gitt ervervstillatelse for, som er innført i merkeregisteret og som har tillatelse til å delta i de ulike fiskerier gjennom konsesjoner eller deltakeradganger. Det norske konsesjons- og reguleringssystemet er ikke basert på privat eiendomsrett til kvoteandeler. Dette er blant annet presisert i den nye havressursloven, der det i § 2 fastslås at ”dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg”. En ordning som gir adgang til å tillate bruk av leiefartøy i en slik situasjon som er beskrevet her, innebærer slik departementet ser det en viss anerkjennelse av at denne personen eller dette foretaket står i en annen posisjon med hensyn til adgangen til fiskeressursene enn resten av fellesskapet. På det tidspunkt fartøyet blir ødelagt, er den faktiske situasjonen at den som da får en tillatelse til å bruke leiefartøy, ikke eier et fartøy som er innført i merkeregisteret og som han er tildelt nødvendige tillatelser for. Prinsipielt vil en åpning for å gi tillatelse til å nytte leiefartøy i en slik tilfelle, kunne sies å innebære et visst skritt i retning av en privatisering av ressursene.

En annen prinsipiell problemstilling, er at et havari på et fartøy som er under bygging eller ombygging på et verft, er et forhold som det er både naturlig og sannsynlig at kjøper og verftet regulerer risikoen for i kontrakten seg imellom, på lik linje med andre forhold som kan oppstå og som kan føre til at overleveringen av fartøyet blir vesentlig forsinket. I normaltilfelle vil verftet ha risikoen for hendelser som oppstår på verftet inntil fartøyet er overlevert til kjøper. Videre er det grunn til å tro at verftet igjen vil ha forsikret seg mot denne type hendelser. Det innebærer at kjøper normalt vil ha krav på en økonomisk kompensasjon fra verftet. Slik sett mener departementet det er et mindre behov for å kunne nytte leiefartøy ved slike hendelser, enn ved vanlige havari som oppstår med et fartøy som er i faktisk drift. Dette er forhold som kjøper og verftet står nærmest til å bære og regulere risikoen ved i avtalen seg imellom.

Dersom det likevel åpnes for bruk av leiefartøy når fartøy som ikke er overtatt av kjøper blir ødelagt og overleveringen dermed vesentlig forsinket, vil oppstå en rekke vanskelige grensedragninger. Det er i den forbindelse grunn til å peke på at departementet i instruksen om praktisering av bestemmelsene om bruk av leiefartøy, har uttalt at bestemmelsene skal praktiseres strengt. Formålet er å hindre at ordningen blir misbrukt, og reservere den for de tilfeller der det oppstår reelle havari og forlis som for fartøyeier medfører vesentlige driftsavbrudd av årsaker han ikke kan kontrollere. Derfor faller ikke driftsavbrudd som skyldes utbedring av fartøyet med videre innenfor ordningen. 

Spørsmålet blir da hvilke typer risiki og hendelser som skal gi grunnlag for bruk av leiefartøy, og hvilke som skal regnes som et forhold mellom kjøper av fartøyet og verftet. Videre blir det et spørsmål om det skal ha betydning på hvilket tidspunkt fartøyet blir ødelagt.

Det bør være klart at dersom det oppstår forhold ved verftet som medfører forsinkelse i byggeprosessen, som tekniske problemer, streiker, konkurser eller annet, skal ikke slike forhold kunne gi grunnlag for tillatelse til bruk av leiefartøy. Slike omstendigheter på et verft stiller seg ikke annerledes enn tilsvarende hendelser hos andre som leverer innsatsvarer eller tjenester til fiskebåtrederier, eller hos rederiet selv. Det bør således bare være dersom fartøyet faktisk blir ødelagt, eksempelvis i en brann, at det bør gis tillatelse til bruk av leiefartøy.

Hendelser som ødelegger fartøyet kan oppstå på ulike tidspunkt i en byggeprosess, og det er ikke nødvendigvis slik at dette på ethvert tidspunkt i byggeprosessen vil føre til forsinkelse. Videre må det legges til grunn at en slik forsinkelse må innebære et vesentlig driftsavbrudd på samme måte som etter dagens praksis. Hva som ligger i dette må vurderes i det enkelte tilfelle, og det kan vanskelig oppstilles noen eksakt tidsramme for hva som skal være vesentlig. Det vil blant annet avhenge av hvilke fiskerier fartøyeier normalt deltar i. Dette vil kunne lede til vanskelige grensedragninger.

Departementet legger videre til grunn at de som bestiller et nytt fartøy, ikke vil selge sitt nåværende fartøy før det nærmer seg tidspunkt for overlevering. Det legges til grunn at overlevering og utrusting normalt skjer i de periodene der fiskeren har lavere aktivitet enn ellers, som i forkant av en sesong. Slik taper fiskeren minst mulig av de ulike sesongen han deltar i. Det vil derfor få betydning for vurderingen av om det foreligger et vesentlig driftsavbrudd.

Departementet kan ikke se at kjøper har noe reelt behov for et leiefartøy dersom han ikke har inngått avtale om salg av sitt eget fartøy eller har mulighet til å utsette overdragelsesdatoen. Det er således kun i de tilfeller der fartøyeier har avhendet sitt fartøy i påvente av å overta et nytt fartøy, at det kan sies å foreligge et behov for bruk av leiefartøy. Dette behovet kan videre vanskelig sies å oppstå før tidligst etter den opprinnelig avtalte overtakelsesdato for fartøyet. I tillegg må forsinkelsen være av en slik karakter at driftavbruddet blir vesentlig. Dersom det oppstår en lengre forsinkelse med overlevering, vil et nærliggende alternativ for fisker være å erverve et fartøy for den perioden forsinkelsen vil vare, for så å avhende dette når han får det planlagte fartøyet overlevert.

Som drøftingen ovenfor viser, er det spørsmål både av prinsipiell og praktisk karakter knyttet til et forslag om endring av leiefartøybestemmelsen i deltakerforskriften § 44. Departementet vil peke på at forhold som oppstår med fartøy som er under bygging, normalt vil reguleres av avtalen mellom kjøper og verftet, hvilket normalt vil gi kjøper rett til en kompensasjon for den forsinkelsen som oppstår. Videre vil det oppstå vanskelige grensedragninger for å skille mellom forhold som oppstår på verftet og som kan medføre forsinkelse i levering av et fartøy. Det bør oppstilles strenge kontrollrutiner for å sikre at det påståtte havari og den påståtte leveringsdato er reell.

Konklusjon

På bakgrunn av ovenstående finner departementet, etter en samlet vurdering å foreslå at forskrift 28. november 2007 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften) endres slik at det kan gis tillatelse til å nytte leiefartøy når et fartøy blir ødelagt på verft og det medfører at overlevering til kjøper blir vesentlig forsinket.

Høringsfristen settes til fredag 5. desember 2008.

Forslag til endringer i deltakerforskriften

§ 44. (leiefartøy)
Ved forlis og havari for fartøy med deltakeradgang, som medfører vesentlig driftsavbrudd, kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket. 
Dersom levering av fartøy fra verft til kjøper som har fått forhåndstilsagn om tillatelse etter § 42 første ledd blir vesentlig forsinket i forhold til frist fastsatt i bindende avtale om fartøykjøp, og dette skyldes at fartøyet har blitt ødelagt som følge av uforutsette hendelser som brann og lignende, kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket.   
Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik tillatelse, herunder begrensninger på leiefartøyets lengde, samt at høvedsmann og hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet.

Det kan gis tillatelse til å benytte leiefartøy som har større lasteromsvolum enn 300 m3, med mindre det aktuelle leiefartøyet har fått dispensasjon fra lengdebegrensningen som gjaldt før 2008 i henhold til de regler som gjaldt da dispensasjonen ble gitt.  Størrelsesbegrensningen gjelder ikke for leiefartøy i fisket etter torsk, hyse og sei mv. for konvensjonelle havfiskefartøy.

Med hilsen

Fiskeridirektoratet
Sametinget
Norges Fiskarlag
Norges Kystfiskarlag
Sør-Norges trålerlag
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Fiskekjøpernes forening
Norsk Sjømannsforbund
Norsk sjøoffisersforbund
Det norske maskinistforbund
Innovasjon Norge
Finansnæringens hovedorganisasjon
Sparebankforeningen
Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund