Høring - Endring av forvaltningslovforskriften - Avskjæring av klageadgang til kongen for Tilskudd til nasjonale minoriteter

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 20.02.2008

Vår ref.: 200703101-/EMO

Høring - Endring av forvaltningslovforskriften - Avskjæring av klageadgang til kongen for Tilskudd til nasjonale minoriteter

Arbeids- og inkluderingsdepartementet forvalter budsjettposten kap 670, post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter. I denne høringen presenteres forslag om å avskjære muligheten for å klage inn enkeltvedtak over denne tilskuddsordningen til Kongen, dvs. kongen i statsråd. Samtidig vil man forskriftsfeste at Arbeids- og inkluderingsdepartementet etter krav fra part (søker) vil behandle saken på nytt.

Høringsfristen er 20. februar 2008. Høringsuttalelsene sendes til:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Boks 8019 Dep
0030 Oslo

Vi ber om at høringssvarene, hvis mulig, også sendes elektronisk til emo@aid.dep.no.

Høringsuttalelsene vil være offentlige og vil bli lagt ut på departementets sider på regjeringen.no. Vi understreker at alle som ønsker det kan komme med høringsuttalelse, selv om man ikke er oppført som høringsinstans på vedlagte liste.

For spørsmål angående høringen, ta kontakt med rådgiver Erik Mosli, tlf. 22 24 71 95.

Med hilsen

Bjørn Olav Megard (e.f.)
avdelingsdirektør


Erik Mosli
rådgiver

Tilskudd nasjonale minoriteter - innskrenking av klageadgang – endring i forskrift til forvaltningsloven

Arbeids- og inkluderingsdepartementet forvalter budsjettposten kap 670, post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter. I denne høringen presenteres forslag om å avskjære muligheten for å klage inn enkeltvedtak over denne tilskuddsordningen til Kongen, dvs. kongen i statsråd.

Om kap 670, post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

Målsettingen for tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter er, jf. St. prp. nr. 1, å støtte virksomhet som bidrar til aktiv samfunnsdeltakelse, som sikrer alle like muligheter og som motvirker diskriminering. Tilskuddsordningen skal bidra til at prinsippene som er nedfelt i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter blir fulgt opp. Med nasjonale minoriteter forstås i denne sammenheng følgende grupper med langvarig tilknytning til Norge: jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (taterne/de reisende) og skogfinner.

Tilskuddsordningen har eksistert siden 1998 og forvaltes av Arbeids- og
 inkluderingsdepartementet. Fram til og med 2005 ble tilskuddsordningen forvaltet av Kommunal- og regionaldepartementet som da hadde ansvar for dette politikkområdet. For 2007 var det satt av 4,220 mill kr over denne budsjettposten.

Om forskrift til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften)

Forskrift til forvaltningsloven forvaltes av Justisdepartementet. Den ble vedtatt ved kgl. res. av 15. desember 2006 og innebar at en samlet og ryddet opp i 12 eksisterende forskrifter mv. om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Siktemålet var å skape et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk ved å samle spørsmål av alminnelig forvaltningsmessig interesse i én forskrift.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet forbereder denne endringen av forvaltningslovforskriften, i forståelse med Justisdepartementet (se forvaltningslovforskriften § 45, 2. ledd).

Tilskudd til nasjonale minoriteter – om klagerett

Tilskudd til nasjonale minoriteter behandles av Arbeids- og inkluderingsdepartementet som første instans.

Etter den alminnelige regel i forvaltningsloven § 28 kan et enkeltvedtak som er truffet av et departement i første instans påklages til Kongen. Imidlertid kan det, for særskilte saksområder, fastsettes klageregler som utfyller eller avviker fra disse reglene. Forskrift som begrenser klageretten, eller som ellers vesentlig endrer reglene til skade for partsinteresser, kan imidlertid bare gis når tungtveiende grunner taler for det (jf. § 28).

Dersom avgjørelsesmyndigheten for det omhandlede saksområdet senere blir delegert fra departementet til underordnede organer, vil klagerett inntre på vanlig måte (jf. § 28).

En forutsetning for klagerett er at en avgjørelse er enkeltvedtak. For Tilskudd til nasjonale minoriteter har man vurdert at avgjørelser ikke er å anse som enkeltvedtak. Det er dermed i henhold til forvaltningsloven ikke klageadgang til Kongen. Det har i stedet vært praksis å behandle saken på nytt, dersom en part har bedt om det. Enkeltvedtaksbegrepet befinner seg samtidig i en juridisk gråsone. Departementet ønsker derfor med denne forskriftsendringen å skape klarhet når det gjelder saksbehandlingsrutiner for denne tilskuddsordningen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet forvalter også tilskuddsordningen kapittel 681 post 72 Samisk språk og informasjon. Denne tilskuddsordningen er allerede gjennom forvaltningslovforskriften § 23 eksplisitt unntatt for klagerett til Kongen. Det heter videre i § 23 at:

”En part kan i stedet kreve at vedtaket behandles på nytt i departementet. Reglene om klage i forvaltningsloven § 29 til § 32, § 33 første og tredje ledd og § 34 gjelder tilsvarende ved krav om fornyet behandling.”

Kongen i statsråd

Rutiner for Kongen i statsråd er beskrevet av Statsministerens kontor i et eget hefte som heter ”Om statsråd”. Der heter det bl.a. (kap 2.1.)

”Hovedregelen er at ”Sager af Vigtighet” (Grunnloven § 28) skal avgjøres i statsråd. Hva som kan regnes som en sak av viktighet, beror på et skjønn, der en også ser hen til tidligere praksis. […]Betydningen av at saken behandles i statsråd, ligger i våre dager i at hele regjeringen står bak beslutningen, ikke bare den statsråden som beslutningen sorterer under. At saken er behandlet i statsråd, har også den betydning at den automatisk kommer under parlamentarisk kontroll av Stortinget.[…]Utviklingen etter 1945 har gått i retning av at færre saker blir behandlet i statsråd. Dette har skjedd for å lette regjeringsmedlemmenes arbeidsbelastning, og for å gi regjeringsmedlemmene en mer reell mulighet til å kunne sette seg inn i de sakene de gjennom statsrådsbehandlingen blir gjort ansvarlige for."

Departementets vurdering

Departementet anser på den bakgrunn at Kongen i statsråd ikke er et hensiktsmessig forvaltningsorgan for å behandle klager over budsjettposten Tilskudd til nasjonale minoriteter. Saker som ankes til Kongen vil uansett måtte forberedes av departementet med innstilling til vedtak. Rettssikkerhetsmessig er det etter departementets syn ikke noen avgjørende forskjell om en klage formelt avgjøres av Kongen eller av departementet som behandlet søknaden i første instans, forutsatt at søkeren har krav på ny behandling, jf nedenfor. Departementet foreslår derfor at klageadgangen til Kongen for denne tilskuddsordningen avskjæres på samme måte som for tilskuddsordningen Samisk språk og informasjon. Dette foreslås gjort ved et tillegg til gjeldende forvaltningslovforskrift § 23. På den måten vil man også forskriftsfeste dagens praksis med at Arbeids- og inkluderingsdepartementet etter krav fra part (søker) vil behandle saken på nytt. Samtidig unngås behovet for å problematisere og vurdere hvorvidt tilskudd over denne tilskuddsposten er å anse som enkeltvedtak eller ikke.

Tilskuddsordningen Tilskudd til nasjonale minoriteter er for tiden under evaluering. Vi finner det likevel riktig å fremme denne saken nå, da det uansett vil være uheldig å ha Kongen som klageinstans.

Vi har også merket oss at nåværende § 23 i forvaltningslovforskriften inneholder en trykkfeil, i og med at ordet ”kapittel” står to ganger. Denne trykkfeilen foreslås herved rettet.

Forslag til forskriftsendring

På bakgrunn av dette foreslås følgende endring av forvaltningslovforskriften § 23.

§ 23. Arbeids- og inkluderingsdepartementet 
Det er ikke klagerett til Kongen over vedtak om fordeling av midler under statsbudsjettet kapittel 681 post 72 Samisk språk og informasjon mv og kapittel 670, post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter. En part kan i stedet kreve at vedtaket behandles på nytt i departementet. Reglene om klage i forvaltningsloven § 29 til § 32, § 33 første og tredje ledd og § 34 gjelder tilsvarende ved krav om fornyet behandling. Vedtak som følge av fornyet behandling kan ikke kreves behandlet på nytt.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forskriftsendringen vil ikke medføre økonomiske konsekvenser for staten eller for tilskuddsmottakere.

Forskriftsendringen medfører ikke administrative konsekvenser utover det som er formålet med endringsforslaget.

Konsekvenser i forhold til menneskerettighetene

Politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i en rekke menneskerettighetsinstrumenter, deriblant Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Forskriftsendringen og forvaltningen av tilskuddsordningen må spesielt vurderes opp mot konvensjonens artikkel 15:

"Partene skal skape de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender, særlig de som berører dem."

Forslaget i dette høringsnotatet er avgrenset til kun å avskjære muligheten til å klage avgjørelser om tilskudd til Kongen. Forslaget i seg selv anses derfor ikke å ha konsekvenser i forhold til Rammekonvensjonen eller andre konvensjoner med betydning for minoritetspolitikken.

Vedlegg

Instanser som har merknader har også lenke til høringssvar

  • Den Norske Advokatforening
  • Den Norske Dommerforening
  • Departementene
  • Norsk-Finsk Forbund/Norjalais-Suomalainen Liitto
  • Foreningen Roma
  • Foreningen Romanifolkets Kystkultur
  • Frivillighet Norge
  • Glomdalsmuseet
  • Høgskolen Dronning Mauds minne
  • Høgskolen i Finnmark
  • International Romani Union
  • Kvenlandsforbundet
  • Kvensk institutt
  • Landsorganisasjonen for Romanifolket
  • Mosaiske Trossamfunn i Oslo
  • Mosaiske Trossamfunn i Trondheim
  • Norsk Rom-befolkning
  • Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto
  • Norske Rom-forening
  • Romani Council Union
  • Ruijan Kaiku
  • Skogsfinske interesser i Norge
  • SOS Rasisme / ØU
  • Taternes Landsforening
  • Universitetet i Oslo
  • Universitetet i Tromsø
  • Universitetet i Bergen
  • Sivilombudsmannen
  • Riksrevisjonen

 

Til toppen