Høring - endring i finansforetaksloven § 16-2 om utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret

1.  Innledning
Finansdepartementet ba i brev 17. oktober 2017 og 2. januar 2018 Finanstilsynet om å vurdere en utvidelse av finansforetaksloven § 16-2 til å hjemle utlevering av opplysninger om foreldreansvar samt kontaktopplysninger for dødsbo fra Folkeregisteret til finansforetak. Bakgrunnen for saken er bl.a. henvendelser fra Finans Norge og Oslo byfogdembete, jf. brev 16. juni 2017 og brev 4. januar 2018.

Finanstilsynet oversendte 23. mars 2018 et utkast til høringsnotat vedrørende endring av finansforetaksloven § 16-2 til departementet. Dette utkastet sendes nå på høring.

I Finanstilsynets høringsnotat vises det til at også inkassforetak henvender seg til domstolene vedrørende kontaktopplysninger for dødsbo. Inkassoforetak reguleres av inkassoloven, som forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet. I overensstemmelse med Justis- og beredskapsdepartementet drøftes derfor i dette høringsbrevet et forslag om hjemmel i inkassoloven for utlevering av kontaktopplysninger for dødsbo fra Folkeregisteret også til inkassoforetak.

2.  Bakgrunnen for endringsforslaget – gjeldende rett om utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret.
Det følger av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven) § 3‑1 første ledd bokstav f og m at opplysninger om «kontaktopplysninger for dødsbo» og om «foreldreansvar» kan registreres i Folkeregisteret.

Folkeregisterloven § 9-1 fastsetter i første ledd at «enhver som behandler personopplysninger» etter loven, har taushetsplikt om det han eller hun får kjennskap til i sitt arbeid. I bestemmelsens annet ledd er det gjort konkrete unntak for nærmere bestemte opplysninger som inngår i registeret, jf. folkeregisterloven § 3-1 første ledd.

Folkeregisterloven § 9-1 annet ledd lyder som følger:

«Taushetsplikten omfatter ikke opplysninger om en persons fulle navn, fødselsdato, kjønn, fødsels- og d-nummer,​ grunnlaget for registrert identitet etter § 3-2, adresse, fødested, statsborgerskap,​ sivilstand, vergemål,​ stadfestet fremtidsfullmakt​ og dødsdato, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som gjør at opplysningene må anses personlige. Det samme gjelder historiske opplysninger om navn og adresse.»

De spesifikt angitte opplysningene i annet ledd, sitert ovenfor, anses som ikke-taushetsbelagte opplysninger og kan utleveres til offentlige myndigheter og virksomheter, og private virksomheter og aktører, etter søknad til Skatteetaten, jf. folkeregisterloven § 10‑1 første og annet ledd. Privatpersoner kan også få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Den skjematiske opplistingen av hvilke registrerbare opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt i Folkeregisteret, innebærer at opplysninger som er taushetsbelagte etter folkeregisterloven, ikke nødvendigvis vil omfattes av taushetspliktbestemmelsene i forvaltningsloven § 13 eller domstolloven § 63 a.

Opplysningene «kontaktopplysninger for dødsbo» og om «foreldreansvar» er ikke nevnt i folkeregisterloven § 9‑1 annet ledd, og anses derfor som taushetsbelagte opplysninger etter folkeregisterloven. For slike taushetsbelagte opplysninger følger det av folkeregisterloven § 10‑2 første ledd at offentlige myndigheter og virksomheter, og private virksomheter må ha hjemmel i lov for å kunne innhente slike opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt. Formålet med å stille krav til hjemmel for utlevering av opplysninger i særlover er å sikre bedre notoritet og klarhet i hvem som kan få tilgang til Folkeregisterets taushetsbelagte opplysninger, jf. Prop. 164 L (2015–2016) punkt 18.4.4.

3.  Nærmere om forslaget
Forslaget innebærer en utvidelse av hjemmelen i finansforetaksloven § 16-2 vedrørende finansforetaks adgang til å få utlevert opplysninger fra Folkeregisteret om foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo, samt ny hjemmel i inkassoloven vedrørende inkassoforetaks adgang til å begjære utlevert kontaktopplysninger for dødsbo fra Folkeregisteret.

Endringen går ut på at finansforetak og inkassoforetak gis egne hjemler til å få utlevert de nevnte opplysningene direkte fra Folkeregisteret, i tråd med det nye systemet med særhjemler for utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret som ble innført med den nye folkeregisterloven, jf. punkt 2 ovenfor.

Dagens situasjon der finansforetak mangler hjemmel for utlevering av opplysninger om foreldreansvar fra Folkeregisteret, innebærer at privatpersoner selv må be om å få utstedt bekreftelse på foreldreansvar fra registeret, for deretter å overlevere bekreftelsen manuelt eller digitalt til det aktuelle finansforetaket. Digital oversendelse fra privatpersoner vil i stor grad gjøres via ukryptert e-post, og innebærer derfor i noen grad en sikkerhetsrisiko for opplysningenes konfidensialitet. Videre medfører endringsforslaget at finansforetak og inkassoforetak ikke lenger vil måtte begjære innsyn i kontaktopplysninger for dødsbo hos domstolene.

Endringen vil innebære en forenkling og effektivisering av dagens ordning for finansforetakenes og inkassoforetakenes innhenting av slike opplysninger, som er nødvendige for utførelsen av foretakenes oppgaver. For finansforetak vil innhenting av opplysningene i hovedsak kreves som følge av lovpålagte plikter. Finansdepartementet viser for øvrig til Finanstilsynets høringsnotat.

4.  Alternativer til å etablere hjemmel for utlevering av visse opplysninger til finansforetak og inkassoforetak
Finansdepartementet har vurdert at alternativene til å gi finansforetak og inkassoforetak hjemmel til å få utlevert de aktuelle opplysningene fra Folkeregisteret enten er at dagens situasjon videreføres, eller at slike opplysninger ikke lenger anses som taushetsbelagte opplysninger for Folkeregisteret, jf. folkeregisterloven § 9-1 annet ledd.

Gjeldende folkeregisterlov trådte i kraft 1. oktober 2017, og avløste den tidligere folkeregisterloven av 16. januar 1970. I forbindelse med arbeidet med ny folkeregisterlov vurderte Finansdepartementet hvilke registrerbare opplysninger som skulle omfattes av taushetsplikten etter den nye lovens § 9-1 annet ledd. Både opplysninger om foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo ble vurdert som opplysninger av spesiell karakter som ikke burde være allment og åpent tilgjengelige, og dermed fremdeles underlagt taushetsplikt etter folkeregisterloven. Det kreves derfor særlig hjemmel for utlevering av slike opplysninger fra Folkeregisteret, og opplysningene er ikke tilgjengelige for privatpersoner. I forarbeidene til ny folkeregisterlov uttalte Finansdepartementet at:

«Offentlige myndigheter og virksomheter og private virksomheter som har behov for å få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret, må kunne vise til hjemmel i «egen» lov for å få tilgang til slike opplysninger. Den etat eller virksomhet som trenger taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret, er selv nærmest til å begrunne behovet for det, og bør være ansvarlig for å sikre nødvendig lovhjemmel for det.»[1]

Finansdepartementet anser at det ikke er grunn til å fravike den vurderingen som ble gjort i forbindelse med ny folkeregisterlov med hensyn til hvilke registrerbare opplysninger som bør være underlagt taushetsplikt, eller det systemet som er etablert gjennom den nye folkeregisterloven hvor hjemmel for utlevering av taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret skal følge av etaters og virksomheters «egne» lover.

Når det gjelder alternativet som går ut på en videreføring av dagens situasjon, viser henvendelsene fra Finans Norge og Oslo byfogdembete etter Finansdepartementets syn at dagens situasjon har flere ulemper for de berørte aktørene. Finansforetak må i dag be privatpersoner/forbrukeren om selv å bestille en bekreftelse på foreldreansvar fra Altinn, som deretter sendes eller leveres til finansforetaket. Prosessen medfører merarbeid for privatpersoner, finansforetak og for Skatteetaten, og er mer tidkrevende enn ved utlevering opplysninger om foreldreansvar direkte fra Folkeregisteret. Ved behov for kontaktopplysninger for dødsbo, må finansforetak og inkassoforetak i dag henvende seg til tingrettene og Oslo byfogdembete og be om innsyn. Oslo byfogdembete har estimert at domstolene i Norge årlig behandler 60 000 innsynsforespørsler knyttet til dødsbo. En hjemmel for direkte utlevering av kontaktopplysninger for dødsbo fra Folkeregisteret vil avlaste domstolene betydelig. For nærmere beskrivelse av betydningen av endringene viser departementet til Finanstilsynets høringsbrev, se særlig punkt 3 og 4.

Etter Finansdepartementets syn innebærer de foreslåtte endringene en hensiktsmessig forenkling av gjeldende ordning, som vil være mindre tid- og arbeidskrevende for berørte aktører. Departementet legger også vekt på at endringene er fremmet av slike berørte aktører som et forenklingstiltak. Alternativene til å etablere hjemmel for utlevering av opplysninger om foreldreansvar til finansforetak samt kontaktopplysninger for dødsbo til finansforetak og inkassoforetak som nevnt ovenfor, antas ikke å ha tilsvarende positive effekter og anbefales derfor ikke av departementet.

5.  Forholdet til personvern
Lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) trådte i kraft 20. juli 2018, og gjennomfører Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (personvernforordningen).

Både opplysninger om foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo utgjør personopplysninger, jf. definisjonen i personvernforordningen artikkel 4 nr. 1. Opplysningene utgjør imidlertid ikke «særlige kategorier av personopplysninger» som bare kan behandles i særlige tilfeller, jf. personvernforordningen artikkel 9 nr. 1.

Hva gjelder opplysninger om foreldreansvar, vil dette utgjøre personopplysninger både for barnet og for den eller de myndige personene som har foreldreansvaret. Opplysningen «kontaktopplysninger for dødsbo» vil være en personopplysning om den som er oppført som kontaktperson for dødsboet, ofte en av arvingene etter avdøde.

Ved behandling av personopplysninger oppstiller personvernforordningen artikkel 5 generelle prinsipper for behandlingen av personopplysninger. Blant annet oppstilles krav om tilstrekkelig sikkerhet for personopplysninger, jf. artikkel 5 nr. 1 bokstav f. Videre følger det av artikkel 32 at behandlingsansvarlige og databehandlere må «gjennomføre egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen».

Finansdepartementet anser at personvernforordningens krav til sikkerhet for personopplysninger ikke er til hinder for at finansforetak og inkassoforetak får hjemmel for utlevering av opplysninger direkte fra Folkeregisteret. Departementet viser til at foretakene også i dag mottar og behandler de aktuelle opplysningene, og at foretakene dermed allerede er underlagt krav som følger av personopplysningsloven. Endringen gjelder måten foretakene mottar opplysningene om foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo på. Direkte utlevering vil blant annet fjerne behovet for eventuell oversendelse av personopplysningene gjennom ukryptert e-post, slik tilfellet kan være i dag. Etter departementets syn vil direkte utlevering av de aktuelle opplysningene fra Folkeregisteret utgjøre en sikker metode for foretakenes innhenting av de aktuelle opplysingene.

6.  forslag til lovendring
Finansdepartementet foreslår følgende lovendringer:

I
I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finansforetak gjøres følgende endring:

• 16-2 sjette ledd skal lyde:

(6) Et finansforetak kan begjære utlevert fra Folkeregisteret​ opplysning om ektefelle, barn, foreldre, foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo. Folkeregistermyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt,​ utlevere opplysningen når det er nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i denne lov.

II
I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav gjøres følgende endring:

• 28 nytt tredje ledd skal lyde:

            En inkassator kan begjære kontaktopplysninger for dødsbo utlevert fra Folkeregisteret. Folkeregistermyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, utlevere opplysningen når det er nødvendig for utførelsen av inkassooppdrag i henhold til denne lov.

 7.  Avsluttende merknader
Finansdepartementet ber om høringsinstansenes eventuelle merknader innen 5. november 2018. For å avgi høringsuttalelse, bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser som ligger på denne siden ved å klikke «Send inn høringssvar». Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser på Finansdepartementets nettsider.

Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for, og eventuelt sørger for, foreleggelse av høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemmer, organisasjoner mv.

Med hilsen

Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef

Åse Natvig
avdelingsdirektør

[1] Prop. 164 L (2015–2016), side 50.

Høringsnotat - Utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret.pdf

Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bankenes sikringsfond
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Caritas Norge
Changemaker
Coop Norge SA
Datatilsynet
Deloitte AS
Den norske advokatforening
Den norske aktuarforening
Den norske dommerforening
Den norske Revisorforening
Direktoratet for økonomistyring
Domstoladministrasjonen
Econa
Eiendomsmeglerforetakenes forening
Energi Norge
EVRY
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansklagenemnda
Finansmarkedsfondet
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forum for Utvikling og Miljø
Gjeldsoffer-Alliansen (GOA)
Handelshøyskolen BI
Handelshøyskolen i Bodø
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes landsforbund
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høyskolen i Sogn og Fjordane
Industri Energi
Initiativ for etisk handel
Inka Management AS
Juridisk rådgivning for kvinner
Jussbuss
Jusshjelpa i Nord-Norge
KnowledgeGroup AS
Kommunalbanken Norge
Konkurransetilsynet
Kpmg AS
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Nasdaq OMX Oslo ASA
Nordic Association of Electricity Traders
Nordic Trustee
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges eiendomsmeglerforbund
Norges handelshøyskole
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Interne Revisorers Forening
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norges takseringsforbund
Norsk Bergindustri
Norsk Hydro ASA
Norsk Journalistlag
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk landbrukssamvirke
Norsk olje og gass
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Sjøoffiserers Forbund
Norsk Venturekapitalforening
Norsk Øko-Forum
Norske boligbyggelags landsforbund AL
Norske finansanalytikeres forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
NOS Clearing ASA
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo børs
Oslosenteret
Pensjonskasseforeningen
Personskadeforbundet LTN
Plan Norge
Publish What You Pay Norway
Redd Barna
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Regnskap Norge
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Samtlige departement
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Statens Innkrevingssentral
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Statoil Norge AS
Statsministerens kontor
Storebrand
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Støttekomiteen for Vest-Sahara
The Nordic Association of Marine Insurers
Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet
Tingrettene
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Virke Inkasso
Yara International ASA
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Virke Inkasso
Yara International ASA
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
ØKOKRIM
Økonomiforbundet