Høring - forslag om oppheving av lov av 12. juni 1981 nr.68 om forbud mot profesjonell boksing

Høringen omfatter forslag om oppheving av lov om forbud mot profesjonell boksing, og at all kampaktivitet der knockout er tillatt heretter kun blir regulert av lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 10.10.2013

Vår ref.: 13/2711-

Høringsbrev - forslag om oppheving av lov av 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing

 

1. Innledning

 

Kulturdepartementet legger med dette fram forslag om oppheving av lov av 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing (proffbokseloven). Loven trådte i kraft 1. januar 1982.

 

Departementet nedsatte 15. november 2012 et utvalg som skulle vurdere muligheten for en eventuell samordning av proffbokseloven og lov av 15. juni 2001 nr. 73 om organisert kampaktivitet som tillater knockout (knockoutloven). Utvalget skulle også vurdere konsekvensene og hensiktsmessigheten av en slik samordning. Dersom Det internasjonale bokseforbundet (AIBA) vedtok regelendringer for olympisk boksing, ville mandatet bli utvidet til også å omfatte en vurdering av hvilke konsekvenser dette kunne få for norsk olympisk boksing og for endringer i norsk lov- og regelverk på området.

 

Departementet mottok utvalgets vurdering 1. mars 2013. Utvalget anså det som hensiktsmessig å samordne de to lovene ved å la all kampaktivitet der knockout er tillatt, herunder profesjonell boksing, reguleres av én og samme lov.

 

2. Gjeldende rett

 

Proffbokseloven fastsetter at deltakelse i konkurranse, oppvisnings- eller treningskamp i profesjonell boksing er forbudt. Likeledes er det forbudt å arrangere, gi økonomisk støtte eller stille lokaler til rådighet for profesjonell boksing. Det er også forbudt, i egenskap av manager, å inngå avtale eller medvirke til inngåelse av avtale om profesjonell boksekamp. Det er heller ikke tillatt å gjøre tjeneste som dommer eller sekundant. Den som forsettelig bryter loven kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Loven definerer ikke begrepene "boksing" og "profesjonell". Loven gjelder i Norge (herunder Svalbard).

 

Proffbokseloven ble vedtatt på grunn av boksingens medisinske skadevirkninger for utøverne, herunder risikoen for akutte og permanente hjerneskader, samt risikoen for død. For det andre ble det lagt til grunn at det gjør seg gjeldende "usunne økonomiske interesser" ved profesjonell boksing.

 

Mens profesjonell boksing er forbudt, er alle andre kampaktiviteter som tillater knockout regulert gjennom knockoutloven. Etter knockoutloven kan organisert konkurranse, oppvisnings- eller treningskamp der knockout er tillatt, bare finne sted etter godkjenning fra Kongen. Med knockout menes at en deltaker må avbryte kampen på grunn av støt mot hodet. Loven angir at det i vurderingen av om godkjenning skal gis, blant annet skal legges vekt på om kampaktiviteten i tilstrekkelig grad tar hensyn til utøverens helse og sikkerhet, og at Kongen kan fastsette nærmere sikkerhets­bestemmelser som godkjent kampaktivitet må følge. Det er i medhold av ­loven gitt sikkerhets­bestemmelser i forskrift (knockoutforskriften), og opprettet en egen godkjennings­nemnd som behandler søknader om godkjenning. Godkjennings­nemnda kan gi godkjenning til kampaktivitet som utøves i overensstemmelse med sikkerhets­bestemmelsene i forskriften. I dag er det fem kampaktiviteter som innehar slik godkjenning.

 

Den som uten å ha innhentet godkjenning forsettelig arrangerer, deltar, gir økonomisk støtte eller stiller lokaler til rådighet for slik organisert kampaktivitet, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Det samme gjelder den som inngår avtale eller medvirker til inngåelse av avtale om organisert kampaktivitet, eller som gjør tjeneste som dommer eller sekundant. Loven gjelder i Norge, herunder Svalbard.

 

Uorganisert kampaktivitet faller utenfor lovreguleringen, men vil kunne rammes av straffeloven.

 

Knockoutloven ble vedtatt på bakgrunn av fremvekst av nye kampaktiviteter som tillater slag og/eller spark mot hodet, og som ikke omfattes av proffbokseloven. Hovedargumentene for knockoutloven var av medisinsk og etisk karakter. Det ble medisinsk sannsynliggjort at slag og spark (støt) mot hodet har alvorlige medisinske skadevirkninger. Det ble også framført at det var i samfunnets interesse å forhindre etableringen av kampaktiviteter med stor grad av vold.

 

På grunn av et antatt varierende skadeomfang knyttet til ulike kampaktiviteter, ble det i stedet for et forbud innført en godkjenningsadgang for kampaktiviteter med et kampreglement som reduserer skaderisikoen og dermed minsker sannsynligheten for alvorlig skade. Forholdet til proffbokseloven ble ikke problematisert i forbindelse med vedtagelsen av knockoutloven.   

 

3. Sammendrag av utvalgets vurdering (se vedlegg)

 

Proffboksing er en organisert kampaktivitet der knockout er tillatt. Utvalget slår fast at dette innebærer at knockoutloven vil regulere profesjonell boksing, dersom proffbokseloven oppheves.

 

Utvalget anser det videre som hensiktsmessig å samordne de to lovene ved å la all kampaktivitet, herunder profesjonell boksing, reguleres av én og samme lov. En slik samordning vil være klargjørende, medføre forenkling og sikre likebehandling av ulike kampaktiviteter som tillater knockout, uavhengig av hvordan aktiviteten benevnes. Begrepet "kampaktivitet som tillater knockout" er et klart definert begrep, i motsetning til begrepet "profesjonell boksing". Det er utvalgets vurdering at skillet mellom amatør- og proffidrett fremstår som mindre klart og ikke har samme relevans i dag. Det forhold at det ikke er entydig hvilke aktiviteter som faller inn under begrepet "profesjonell boksing" og dermed er regulert av proffbokseloven, er etter utvalgets vurdering et selvstendig argument for oppheving av proffbokseloven.

 

4. Departementets vurdering

 

Departementet har gjennomgått utvalgets vurdering. Departementet er enig i at det er hensiktsmessig å samordne proffbokseloven og knockoutloven. Dette kan gjøres ved å oppheve proffbokseloven.

 

Profesjonell boksing er en kampaktivitet der knockout er tillatt. En oppheving av proffbokseloven innebærer at profesjonell boksing blir regulert av knockoutloven. All kampaktivitet der knockout er tillatt vil da bli regulert av én og samme lov. En slik samordning vil være klargjørende, medføre forenkling og sikre likebehandling av ulike kampaktiviteter som tillater knockout, uavhengig av hvordan aktiviteten benevnes.

 

Etter knockoutloven kan organisert konkurranse, oppvisnings- eller treningskamp der knockout er tillatt, bare finne sted etter godkjenning fra Kongen. Med knockout menes at en deltaker må avbryte kampen på grunn av støt mot hodet. Som punkt 2 Gjeldende rett viser, omfatter begge lovene i hovedsak samme aktiviteter og personkrets, og gjelder innenfor det samme geografiske virkeområdet. Overtredelse av de to lovene straffes på samme måte og forutsetter forsett.

 

Det er i medhold av knockoutloven gitt sikkerhetsbestemmelser i knockoutforskriften, og opprettet en egen godkjenningsnemnd som behandler søknader om godkjenning. Knockoutforskriftens § 2 første ledd angir at godkjenningsnemnda skal bestå av tre medlemmer med personlige varamedlemmer. Samlet må nemndas medlemmer ha kompetanse om medisinske og kamptekniske forhold. Nemndas leder skal være jurist.

 

En oppheving av proffbokseloven medfører at den som ønsker å arrangere organisert konkurranse, oppvisnings- eller treningskamp i profesjonell boksing kan søke godkjennings­nemnda om tillatelse til dette.

 

Godkjenningsnemnda kan gi godkjenning til organisert kampaktivitet som tillater knockout, dersom kampaktiviteten utøves i overensstemmelse med sikkerhets­bestemmelsene i § 3 til § 14 i knockoutforskriften. Sikkerhetsbestemmelsene setter krav til kampansvarlig leder (§ 3), kamplege (§ 4), helseattest (§ 5), startbok (§ 6), karantenebestemmelser (§ 7), kamplengde (§ 8), vektklasser (§ 9), aldersgrense (§ 10), beskyttelsesutstyr (§ 11), kampareal (§ 12), antidopingbestemmelser (§ 13)og utenlandske utøvere (§ 14). I dag er det fem kampaktiviteter som innehar slik godkjenning: olympisk boksing i regi av Norges Bokseforbund, karate, Taekwondo, Wushu Sanshou og kickboxing.

 

Utvalgets gjennomgang av kampreglene til de mest framtredende internasjonale proffbokseorganisasjonene viser at de ikke er i overensstemmelse med samtlige av knockoutforskriftens sikkerhetsbestemmelser. Dette omfatter blant annet kravene til kamptid, aldersgrense og beskyttelsesutstyr. Knockoutforskriften begrenser kamplengden til maksimalt tolv minutter effektiv kamptid per døgn per utøver. Utøvere må være mellom 18 og 34 år, og de er pålagt å bruke individuelt tilpasset hjelm og annet beskyttelsesutstyr som reduserer risikoen for fare. I profesjonell boksing brukes det ikke hjelm, utøvere kan være eldre enn 34 år og kamplengden kan være betydelig lengre enn tolv minutter (se vedlegg side 18 og 19 for en mer utfyllende sammenligning). Dette medfører at profesjonell boksing, slik denne kampaktiviteten utøves i dag, ikke vil kunne få godkjenning i henhold til gjeldende knockoutforskrift.

 

Knockoutloven med knockoutforskrift er ment å ivareta hensynet til utøvernes helse og sikkerhet. Departementet mener at dette også gjelder for profesjonell boksing. En oppheving av proffbokseloven vil ikke endre på dette. Hensynet til utøvernes helse og sikkerhet vil fremdeles være det sentrale formålet i knockoutloven. En oppheving av proffbokseloven innebærer ingen endringer i knockoutloven.

 

De sikkerhetsbestemmelsene som må oppfylles for at en kampaktivitet skal få godkjenning etter knockoutloven, er i dag regulert i knockoutforskriften. Det er departementet som fastsetter eventuelle endringer i sikkerhetsbestemmelsene, med de implikasjoner eventuelle endringer måtte få for det som i dag omtales som profesjonell boksing. Eventuelle endringer i proffbokseloven må vedtas av Stortinget. En oppheving av proffbokseloven innebærer derfor en delegasjon av myndighet fra Stortinget til regjeringen om å avgjøre om profesjonell boksing og andre kampaktiviteter som tillater knockout skal være tillatt.

 


5. Økonomiske og administrative konsekvenser

 

En oppheving av proffbokseloven vil kunne medføre noe økt arbeidsmengde for godkjenningsnemnda. Nemndas medlemmer godtgjøres i dag etter statens satser for statlige utvalg fastsatt i Statens personalhåndbok. Økt arbeidsmengde vil derfor medføre noe økte kostnader for staten.

 

6. Forslag til lov om oppheving av lov av 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing

 

I

 

Lov av 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing oppheves.

 

II

 

Ikraftsetting

 

Oppheving gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

 

7. Høringsfrist

 

Høringsnotatet er også lagt ut på Internett, se http://www.regjeringen.no/kud.

 

Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget og den vedlagte vurderingen fra utvalget sendes departementet innen 10. oktober 2013.

 

Høringsuttalelser sendes fortrinnsvis per e-post til postmottak@kud.dep.no, eventuelt som vanlig post til Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo.

 

Adressatene oppfordres til å forelegge høringsnotatet for relevante underinstanser mv. som ikke står på adressatlisten.

 

Med hilsen

 

 

Ole Fredriksen (e.f.)

avdelingsdirektør

                                                                                          Kjartan Pedersen Gurholt

                                                                                          rådgiver

 

Vedlegg: Bokseutvalgets vurdering

Høringsinstanser

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Norges Bokseforbund

Godkjenningsnemnda for organisert kampaktivitet som tillater knockout

Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon

Den norske legeforening

Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet

Justis- og beredskapsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet