Høring - Forskrift om forsøksordning i to fylker som gir psykologer rett til å dokumentere arbeidsuførhet (sykmelde)

Vedlagt følger høringsnotat med forslag til forsøksordning som gir psykologer adgang til å dokumentere arbeidsuførhet (sykmelde). Utkast til forskrift om forsøksordningen følger også vedlagt.

Det foreslås at forsøksordningen skal etableres i to fylker, henholdsvis Telemark og Akershus. Forsøket omfatter psykologer med behandlingsansvar i offentlig helsetjeneste og spesialister i klinisk psykologi uten driftsavtale med regionalt helseforetak. Psykologer som omfattes av forsøket skal gis adgang til å sykmelde for en periode på inntil 12 uker med mulighet til forlengelse for en periode som til sammen ikke må overstige 26 uker. 

Hensikten med forsøksordningen er å høste erfaring med psykolog som sykmelder. Forsøket vil bl.a. få belyst om psykologers adgang til å dokumentere arbeidsufør vil føre til redusert sykefravær, kortere behandlingstid, flere arbeidsmuligheter og flere sykmeldte på aktive tiltak.

Vi ber om merknader til forslagene i høringsnotatet senest innen 27. mai 2008. Svar kan også sendes som e-post til postmottak@aid.dep.no.

Med hilsen

Ulf Pedersen (e.f.)
ekspedisjonssjef

Inger Gran
avdelingsdirektør

Vedlegg
Høringsnotat med utkast til forskrift om forsøksordning
Liste over høringsinstansene

1. Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger her frem forslag til forskrift om forsøksordning som gir psykologer adgang til å dokumentere arbeidsuførhet (sykmelde). Utkast til forskrift følger vedlagt.

Det foreslås at forsøksordningen skal etableres i to fylker, henholdsvis Telemark og Akershus. Forsøket omfatter psykologer med behandlingsansvar i offentlig helsetjeneste og spesialister i klinisk psykologi uten driftsavtale med regionalt helseforetak. Psykologer som omfattes av forsøket skal gis adgang til å sykmelde for en periode på inntil 12 uker med mulighet til forlengelse for en periode som til sammen ikke må overstige 26 uker. Forutsetningen for fortsatt rett til å sykmelde er at pasienten samtykker i at psykologen gir pasientens lege informasjon om sykmeldingen.

Hensikten med forsøksordningen er å høste erfaring med psykolog som sykmelder. Forsøket vil bl.a. få belyst om psykologers adgang til å dokumentere arbeidsuførhet vil føre til redusert sykefravær, kortere behandlingstid, flere arbeidsmuligheter og flere sykmeldte på aktive tiltak. Formålet er også å gi behandlende psykolog adgang til å delta i dialogmøtet som skal avholdes innen 12 uker mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
 
Det tas sikte på at forsøket kan starte opp i begynnelsen av 2009 og det skal løpe ut 2011.
 

2. Bakgrunn

I forbindelse med Opptrappingsplan for psykisk helse (1999-2008) har det vært et mål å få flere faggrupper inn i feltet psykisk helsearbeid. Gjennom forskrift av 1.12.2000 nr. 1219 om den faglige ansvarlige for vedtak i den psykiske helsevernet ble psykologer langt på vei likestilt leger/psykiatere mht. behandlingsansvaret for pasientene. I forbindelse med Stortingets behandling av psykisk helselov som trådte i kraft 1. januar 2001 viste sosial¬komiteens flertall til at ”da kliniske psykologer i praksis har selvstendig behandlingsansvar, vil det være en fordel for helheten i behandlingen som tilbys pasienten, at psykologer i større utstrekning kan være faglig ansvarlige for vedtak og beslutninger som angår behandlingen av de pasientene de har behandlingsansvar for”.

Norsk Psykologforening (NPF) ønsker at psykologer skal gis mulighet til å sykmelde pasienter psykologen har tatt til behandling. Foreningen viser til at psykologer har seks års profesjonsutdanning før eventuelt spesialistutdanning på fem år og har spisskompetanse på området psykiske lidelser. I kraft av sin kompetanse og praksis er psykologene tillagt et selvstendig behandlingsansvar, hvor det ofte etableres et langvarig behandlingsopplegg.

Foreningen opplyser at norske psykologer opplever daglig dilemmaer knyttet til den merbelastning pasientene opplever ved å måtte forholde seg til ulike instanser i en sykmeldingsperiode. Mange av disse pasientene har beskjeden kontakt med fastlegen eller annen lege og opplever det ofte som vanskelig å måtte forholde seg til helsepersonell der en terapeutisk relasjon ikke er etablert. Vurderingsgrunnlaget for utskriving av sykmelding kan derfor bli mangelfullt og skjevt.
 
En psykolog vil etter foreningens mening inneha en større bredde i sitt tiltaksrepertoar enn allmennlegen, og vil dermed søke å anvende flere behandlings- og rehabiliteringsmetoder før sykmelding. Det at psykologer ikke har mulighet til å sykmelde og friskmelde sine pasienter har vært et hinder i denne utprøvingsprosessen.

3. Gjeldende rett

Bestemmelser om dokumentasjon for rett til sykepenger er gitt i folketrygdloven § 8-7. Hovedregelen er at det bare er leger som kan dokumentere arbeidsuførhet. Bestemmelsen gir også legen en viktig rolle i sykefraværsoppfølgingen. 

For at medlemmet skal få rett til sykepenger fra folketrygden må arbeidsuførheten etter folketrygdloven § 8-7 første ledd dokumenteres ved legeerklæring. Vurderingen av arbeidsuførhet skal ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering. Etter bestemmelsens tredje ledd skal legen i forbindelse med førstegangs og senere sykmeldinger alltid vurdere om vedkommende kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet. Det vil si at legen alltid skal vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at medlemmet bør være borte fra arbeidet. Legen skal ved forlengelse av sykmelding undersøke om det er en reell aktivitet på arbeidsplassen. Dersom legen finner at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding være første alternativ, deretter aktiv sykmelding, jf. § 8-6 andre og tredje ledd. 

Etter bestemmelsens niende ledd er det gitt hjemmel for å gjøre unntak fra vilkåret om legeerklæring i første ledd for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell. I forskrift av 21.12.2005 nr. 1668 er kiropraktorer og manuellterapeuter gitt adgang til å dokumentere arbeidsuførhet i inntil åtte uker. Departementet har i høringsnotat av 18.10.2007 foreslått at denne sykmeldingsretten utvides til 12 uker.

Senest når arbeidsuførheten har vart åtte uker uten at medlemmet er i arbeidsrelatert aktivitet, må det legges frem en legeerklæring, jf. § 8-7 fjerde ledd. I legeerklæringen må legen dokumentere at medisinske grunner er til hinder for aktivitet. Erklæringen skal inneholde en redegjørelse for det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta det tidligere arbeidet eller annet arbeid.

For personer som ikke har arbeidsgiver, må Arbeids- og velferdsetaten senest når arbeids¬uførhet har vart i 12 uker fatte skriftlig vedtak som inneholder en plan for videre oppfølging, jf. § 8-7 sjette ledd. Det skal i den forbindelse også vurderes om det er behov for medisinske, yrkesrettede eller andre tiltak.

Etter folketrygdloven § 25-2 andre ledd skal arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd i samråd med arbeidstaker utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid senest ved seks ukers sykmelding. Arbeidsgiver skal senest innen 12 ukers sykmelding innkalle arbeidstaker til et dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd. Bedriftshelsetjenesten skal være representert i møtet. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det, skal legen eller annen sykmeldende behandler delta i møtet. Arbeids- og velferdsetaten skal tidligst mulig og senest når arbeidsuførheten har vart i tolv uker uten at en sykmeldt arbeidstaker er i arbeidsrelatert aktivitet, innhente oppfølgingsplan som eventuelt er revidert etter dialogmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, unntatt når en slik plan antas å være åpenbart unødvendig, jf. § 8-7 syvende ledd og § 25-2 andre ledd.

Arbeids- og velferdsetaten skal så tidlig som mulig vurdere om yrkesrettet attføring skal prøves dersom dokumenterte driftsinterne tiltak ikke fører frem eller vedkommende ikke har et arbeidsforhold. Senest når arbeidsuførheten har vart i seks måneder, skal NAV lokalt avholde et dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. Lege og annet helsefaglig personell bør delta dersom dette er hensiktsmessig. I møtet skal oppfølgingsplanen gjennomgås på nytt. Det vises til folketrygdloven § 8-7 åttende ledd.

4. Nærmere om forsøket

Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet hadde 17,1 pst. av det legemeldte sykefraværet i 1. kvartal 2006 en diagnose relatert til en psykisk lidelse. En stor andel av de langtidssykemeldte i denne gruppen ender opp som uførepensjonister. Etter Arbeids- og inkluderings¬departementets vurdering er det behov for å vurdere nærmere om denne gruppen brukere i for stor grad tilbys passive trygdeordninger, fremfor løsninger i samarbeid med arbeidslivet.

Departementet antar at psykologer gjennom sin kompetanse om psykiske lidelser/diagnoser har gode forutsetninger for å kunne ivareta oppfølgingen av sykmeldte med psykiske lidelser. For å høste erfaringer med psykologer i rollen som sykmelder foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet at det settes i gang en forsøksordning der psykologer på gis anledning til å dokumentere arbeidsuførhet (sykmelde).
 
Innføring av dialogmøter ved lovendring fra 1. mars 2007 endret fokus fra vekt på dokumentasjon av manglende medisinsk arbeidsevne og hva man ikke kan gjøre til hva man faktisk kan gjøre. En sterkere fokusering på aktive behandlingstiltak er ønskelig. Forsøket vil bl.a. å gi behandlende psykolog adgang til å delta i dialogmøtet som skal avholdes mellom arbeidsgiver og arbeidstaker senest innen 12 ukers sykmelding. 
 

5. Forsøkets omfang

Det legges opp til at forsøket skal prøves ut i to fylker, henholdsvis Telemark og Akershus. Det er bare psykologer som utøver virksomhet i disse fylkene som kan delta i forsøket. Pasientens bosted er uten betydning.

Forsøket avgrenses til å omfatte psykologer med behandlingsansvar i offentlig helsetjeneste og privatpraktiserende spesialister i klinisk psykologi uten avtale om driftstilskudd. Godkjenning som spesialist får kandidaten etter minimum 5 års variert praksis etter grunnutdanningen, etter å ha tilfredsstilt krav til kurs og veiledning fra spesialist og fått godkjent et faglig skriftlig arbeid.

Det er en forutsetning for å delta i forsøket at psykologen har gjennomført trygdefaglig opplæring i regi av Arbeids- og velferdsetaten.

Psykologens sykmeldingsrett og forholdet til fastlegen /pasientens lege
Under forsøksordningen fravikes kravet om at det bare er legen som kan sykmelde pasienten, slik at arbeidsuførheten kan dokumenteres av psykolog. Psykologen må fra første sykmelding informere pasienten om at han/hun er en del av et forsøk og om hva det innebærer.

Sykmeldingsretten gjelder pasienter psykologen har til behandling. Dette innebærer at det etableres et behandlingsopplegg av kortere eller lengre varighet. Det foreslås at psykolog som omfattes av forsøket skal kunne sykmelde et medlem for en periode på inntil 12 uker. Dette sikrer at behandlende psykolog skal kunne delta i dialogmøtet arbeidsgiver skal innkalle til senest innen 12 ukers sykmelding. Oppfølgingsplanen for tilbakeføring til arbeid som er utarbeidet av arbeidsgiver i samråd med arbeidstaker, skal da gjennomgås.

Sykmeldingsperioden kan forlenges inntil 26 uker. Der er en forutsetning at psykologen etter 10 ukers sykmelding kontakter pasientens lege med informasjon om sykmeldingen og samtidig ber legen informere om forhold som kan ha betydning for videre sykmelding. En slik utveksling av taushetsbelagte opplysninger krever samtykke fra pasienten, jf. helse¬personelloven § 25 første ledd og § 45 første ledd. Pasienten må da informeres om at slikt samtykke er nødvendig for at psykologen fortsatt skal kunne sykmelde.

Dersom legen ikke ønsker å gi slik tilbakemelding uten at pasienten stiller til konsultasjon, må psykologen vurdere om det er behov for å involvere legen, eventuelt slik at legen bør overta sykmeldingsretten. Psykologen avgjør om pasienten trenger legehjelp, og det kreves ikke at pasienten stiller til konsultasjon hos legen for at psykologen fortsatt skal kunne sykmelde. Det forutsettes da at psykologen tar denne beslutningen i tråd med helsepersonelloven § 4 som sier at helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig.

Departementet har vurdert om det rutinemessig skal oversendes erklæringer om arbeidsuførhet fra psykologen når legen skal overta ansvaret for dokumentasjon for arbeidsuførhet, med mindre pasienten motsetter seg det. Legens behov for informasjon vil i stor utstrekning kunne ivaretas ved at informasjon innhentes når det viser seg å være nødvendig. Dette forutsetter imidlertid at pasienter som oppsøker lege for samme lidelse som de har konsultert psykologen for, vil informere legen om sin kontakt med psykologen. For å legge til rette for legens overtagelse av dokumentasjon for arbeidsuførhet, legges det i forsøket opp til rutinemessig overføring av erklæringer om arbeidsuførhet fra psykolog til pasientens lege når psykologens sykmeldingsperiode er gått ut. Slik overføring av taushetsbelagte opplysninger krever imidlertid samtykke fra pasienten.  

6. Administrative og økonomiske konsekvenser

Gjennomføringen av forsøksordningen har ikke økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for staten. 

7. Forsøksperiode

Det antas at forsøket kan starte opp fra 1. januar 2009 og det tas sikte på at det skal løpe ut 2011. 

8. Evaluering av forsøket

Forsøket skal evalueres av et eksternt forskningsmiljø.

Utkast forskrift forsøksordning 

Akademikerne
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Datatilsynet
Departementenes servicesenter
De regionale helseforetak
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Forbrukerrådet
Forening for muskelsyke
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Fylkerådene for funksjonshemmede
Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helsetilsynet i fylkene
Helsestjenestens lederforbund
Institutt for samfunnsforskning
Konkurransetilsynet
KS
Kompetansesenteret for IT i helsesektoren - KITH Medisinsk senter
Landets helseforetak
Landets kommuner
Landets pasientombud
Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL)
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Landsforeningen for trafikkskadde
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt Ryggnettverk, Forskningsenheten, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, v/ Universitetet i Bergen
Nasjonalt ryggnettverk, Formidlingsenheten, Avd. for fysikalsk medisin og rehab. v/ Ullevål universitetssykehus
Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling
Norges fibromyalgiforbund
Norges forskningsråd
Norges handikapforbund
Norges Optikerforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk foreldrelag for funksjonshemmede (NOFF)
Norsk forening for ryggforskning
Norsk forskerforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk helse- og sosiallederlag
Norsk institutt for by- og regionsforskning
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Pasientskadeerstatning
Norsk pensjonistforbund
Norsk psykologforening
Norsk sykepleierforbund
Norske Kvinners Sanitetsforening
NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
NRHS Universitets- og høgskolerådet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Privatpraktiserende fysioterapeuters forbund
Pasientskadenemnda
Regjeringsadvokaten
Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO)
Rogalandsforskning
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon
Sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner (SABORG)
SAFO -Samarbeidsforum av funksjonshemmedes org.
Sametinget v/ dir. Per E. Klemetsen
Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF)
Senter for medisinsk etikk (SME), Universitetet i Oslo
Senter for samfunnsforskning (SEFOS)
SINTEF Helse Oslo
SINTEF Helse Trondheim
Sosial- og helsedirektoratet
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens helsepersonellnemnd
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens råd for funksjonshemmede
Statens seniorråd
statens senter for ortopedi c/o Rikshospitalet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Trygderetten
Unio
Universitetet i Oslo
Universitetet i Bergen
Universitetet i Trondheim
Universitetet i Stavanger
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund