Høring - forslag til endring i forskrift til lov om avgift på omsetning av billedkunst

Forskriften foreslås endret slik at Norske Kunsthåndverkere (NK) og Forbundet Frie Fotografer (FFF) sikres forslagsrett til oppnevnelsen av styremedlemmer i styret for Bildende Kunstneres Hjelpefond. I dag er det bare Norske Billedkunstnere (NBK) som har forslagsrett overfor departementet.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 13.08.2010

Vår ref.:

Innledning

Kulturdepartementet legger med dette frem et forslag til endring i forskrift til lov om avgift på omsetning av billedkunst av 28. september 1990 nr. 778. Forskriften foreslås endret slik at Norske Kunsthåndverkere (NK) og Forbundet Frie Fotografer (FFF) sikres forslagsrett til oppnevnelsen av styremedlemmer i styret for Bildende Kunstneres Hjelpefond. I dag er det bare Norske Billedkunstnere (NBK) som har forslagsrett overfor departementet.

Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH)

Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) er opprettet med hjemmel i lov av 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst m.m (kunstavgiftsloven). Etter lovens § 2 skal avgiften innebetales til et særskilt hjelpefond. 
BKH skal brukes til støtte for kunstnere som hovedsakelig har eller har hatt sitt virke i Norge, deres etterlatte og andre formål til fremme av kunst. Inntektene kommer fra avgiften på omsetningen av kunstverk, 5 % av salgssummen, der salgsprisen overstiger 2 000 kroner. I 2009 ble det innbetalt nær 24 mill. kroner i kunstavgift.

Styret i BKH består i dag av fem medlemmer med varamedlemmer oppnevnt av departementet, jf. forskrift om lov om avgift på omsetning av billedkunst § 4. Tre av medlemmene med varamedlemmer oppnevnes av departementet etter forslag fra Norske Billedkunstnere (NBK). Øvrige medlemmer med varamedlem oppnevnes på fritt grunnlag. Departementet oppnevner leder i styret.

Bakgrunn for endringene kunstavgiftsloven i 2006

Avgift på omsetning av billedkunst er en ordning som har eksistert i over 50 år, og som har veletablerte rutiner og regler for innkreving og utdeling av pengene. Det er dog ved flere anledninger gjennom årene reist spørsmål ved om ikke avgiften burde utvides til å omfatte flere kunstarter. Reglene om følgerettsvederlag ga ny næring til denne diskusjonen. I prosessen med gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/84/EF av 27. september 2001 om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk ble det derfor gjort endringer i kunstavgiftsloven, jf Ot.prp. nr. 101 (2005-2006) Om lov om endringer i lov om avgift på omsetning av billedkunst og Ot.prp. nr. 88 (2005-2006) Om lov om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst (gjennom¬føring av EU-direktiv om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk m.m.).

Endringene innebar en utvidelse av avgiftsgrunnlaget til å omfatte flere typer kunstverk, da særlig kunsthåndverk og fotografiske verk. I tillegg ble selve avgiften økt, slik at den kom på nivå med den alminnelige satsen for følgerettsvederlaget. Avgiften er 5 prosent av salgssummen der salgsprisen overstiger 2 000 kroner.

Utvidelsen av avgiftsgrunnlaget førte imidlertid ikke til at det ble foretatt noen strukturelle endringer i Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH), som forvalter kunstavgiftsloven.

Forslag til endring i retten til å foreslå kandidater til oppnevning til styret i BKH

I henhold til gjeldende forskrift § 4 er det bare Norske Billedkunstnere (NBK) som har forslagsrett til kandidater til styreoppnevningen som gjennomføres av departementet. Norske Billedkunstnere (NBK) er billedkunstnernes fagorganisasjon. NBK arbeider for å ivareta billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosiale rettigheter og interesser. NBK har ca. 2600 medlemmer som fordeler seg på 20 grunnorganisasjoner.

Norske Kunsthåndverkere (NK)og Forbundet Frie Fotografer (FFF) er ikke grunnorganisasjoner i NBK. Disse organisasjonene har sendt en henvendelse til departementet der de ber om at styresammensetningen i Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) endres. De ønsker at kunsthåndverkerne og fotografene sikres innflytelse i styret, og at en representant oppnevnes etter forslag fra NK og FFF.

Departementet har ingen grunn til å tro at de kunstnerne som NBK foreslår til styret ikke utfører sitt styreverv på en korrekt måte, eller at styret ikke sikrer at kunstkategorier utenfor billedkunstfeltet blir tilgodesett. Kandidatene som blir foreslått representerer faglig bredde. Representanter fra NK og FFF vil imidlertid representere en styrket kompetanse og innsikt på sine respektive fagfelt som fondet vil ha behov for ved konkrete støttetildelinger. NKs og FFFs representasjon i styret kan også ha betydning for fordelingen av fondets midler til de kunstnergruppene som nå genererer inntekter til fondet. 

Maleren Ulrik Hendriksen (1891-1960) var viktig for kunstavgiftslovens historiske opphav. Han ble den drivende kraft med å få loven i havn. I egenskap av forretningsfører/direktør for Bildende Kunstneres Hjelpefond fikk han loven gjennomført i praksis. Når fondets avgiftsgrunnlag nå er utvidet til også å omfatte andre kunstkategorier enn billedkunst, kan det ikke legges avgjørende vekt på at kunstavgiftslovens historiske opphav skyldes engasjement fra en billedkunstner.

I høringsutkastet til forslag til lov om endringer i åndsverksloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst vises det til at det i 1978 ble oppnevnt et utvalg som blant annet fikk i oppdrag å vurdere om kunstavgiftsloven burde utvides til også å gjelde kunsthåndverk. Utvalget la frem sin konklusjon i NOU: 1982:37, der de anbefalte at det burde etableres en lignende støtteordning for kunsthåndverkere som den kunstavgiftsloven representerer for billedkunst, og at det burde være et separat fond fundert i egen lov. Utvalgets forslag ble ikke realisert av økonomiske grunner, før man endret avgiftsgrunnlaget for kunstavgift i 2006.

I BKHs årsmelding fra 2009 finnes det ikke tall som sier noe om inntjeningsandelen per kunstnergruppe. Fondet registrerer de avgiftspliktige i ulike grupper: offentlige institusjoner på ulike forvaltningsnivå, kunstnerstyrt/brukerstyrt formidling og ulike ledd i den kommersielle kunstomsetningen. Det er likevel grunn til å anta at fondets inntekter i hovedsak kommer fra det rene billedkunstfeltet. I høringsutkastet til forslag til lov om endringer i åndsverksloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst uttales det imidlertid at inntjeningsgrunnlaget for kunsthåndverk og fotografi er usikkert, men at det må ”antas å være av et ikke ubetydelig omfang.”

NK og FFF har initiert en undersøkelse gjennomført av sosiolog Jon Øien der han kartlegger omsetningen til medlemmer av NK og FFF innenfor utsmykkingsfeltet. Utsmykkingsfeltet utgjør, i følge fondet, hoveddelen av det offentliges andel av avgiftsinngangen. Undersøkelsen gjennomført av NK og FFF viser at kunsthåndverkere og fotografer bidrar med til sammen 300 -350 000 avgiftskroner av en total avgift på til sammen 1, 8 mill. kroner.

Departementet er imidlertid av den oppfatning at det ikke må legges avgjørende vekt på hvor stor andel av avgiftsgrunnlaget de ulike kunstnergruppene bringer inn i fondet. Det er prinsippene om rimelighet, kompetanse, gjennomsiktighet og rettferdighet som bør tillegges betydelig vekt i denne saken. Departementet er derfor av den oppfatning at innlemming av to nye verkskategorier i avgiftsgrunnlaget bør reflekteres i prosedyren for hvem som foreslår medlemmer til styret og styrets sammensetning.

Slik forskriftens § 4 er formulert vil departementet kunne ivareta NKs og FFFs oppfordring om styrerepresentasjon ved å la disse foreningene foreslå kandidater til de plassene departementet oppnevner på fritt grunnlag. Disse plassene har imidlertid tidligere blitt benyttet til å hente inn annen type kompetanse enn den kunstfaglige, for eksempel juridisk og økonomisk kompetanse, som styret trenger.

Det foreslås derfor at det til en av de tre styreposisjonene departementet innehenter forslag om, fremmes forslaget av NK og FFF, slik at oppnevningen til den ordinære styreplassen og varaplassen skifter mellom de to organisasjonene hvert fjerde år. NBK vil kunne foreslå to styrerepresentanter med vara. Styret vil fortsatt bestå av fem medlemmer.

Departementet ønsker å evaluere denne endringen etter en tid slik at styrets sammensetning og størrelse sikrer en hensiktsmessig drift av fondet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forskriftsendringen innebærer at NK og FFF skal sende forslag til styrerepresentanter som skal oppnevnes av departementet. Styrets sammensetning vil endres, mens størrelsen forblir uendret. Endringen har derfor ingen nevneverdige økonomiske konsekvenser for BKH. For NK, FFF og departementet vil det ha enkelte administrative konsekvenser ved at organisasjonene vil måtte sende inn forslag til departementet som administrerer oppnevnelsen av styret. Departementet legger til grunn at endringsforslaget ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for noen av de involverte partene.

Kulturdepartementet ber om eventuelle merknader til forslaget innen 13. august 2010. Vi ber om at innspillene sendes elektronisk til post@kud.dep.no.


Med hilsen

Tore Aas-Hanssen
avdelingsdirektør             

Cecilie Knudsen 
seniorrådgiver     

 

Forslag til endring i forskrift til lov om avgift på omsetning av billedkunst

Endringer i kursiv:

§ 4 Styrets sammensetning

Styret for bildende Kunstneres Hjelpefond består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer, oppnevnt av departementet. To av medlemmene oppnevnes av departementet etter forslag fra Norske Billedkunstnere (NBK). Ett av medlemmene oppnevnes av departementet etter forslag fra Norske Kunsthåndverkere (NK) og Forbundet Frie Fotografer (FFF). Oppnevnelsen skifter mellom NKs og FFFs forslag til kandidat hvert fjerde år. To av medlemmene med varamedlem bør være over 60 år. De øvrige medlemmene med varamedlem oppnevnes på fritt grunnlag. Departementet oppnevner styreleder.

Styret er beslutningsdyktig når minst fire stemmeberettigede medlemmer er tilstede.

Høringsutkastet blir sendt til følgende høringsinstanser:

Departementene
Bildende Kunstneres Hjelpefond
BONO
Forbundet Frie Fotografer
Kunstnernes Hus
Landsforeningen Norske Malere
Nasjonalmuseet for Kunst, arkitektur og design
Norges Fotografforbund
Norges Kunst- og antikvitetshandleres Forening
Norsk Billedhoggerforening
Norske Antikk og Brukthandleres Forening
Norske Billedkunstnere
Norske Grafikere
Norske Kunstforeninger
Norske Kunsthåndverkere
Norske Tekstilkunstnere
Samisk Kunstnerråd
Stiftelsen Fotogalleriet
Tegnerforbundet
Unge Kunstneres Samfund