Høring - nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høring forslag til nye retningslinjer for beregning av selvkost på kommunale betalingstjenester, jf. vedlagte utkast. Det vil bli tatt endelig stilling til forslagene i etterkant av høringsrunden.

Frist for innsending av uttalelser til høringsnotatet er satt til 20. mai 2013.

Høringssvar kan sendes postmottak@krd.dep.no eller til Kommunal- og regionaldepartementet, Postboks 8129 Dep, 0032 Oslo, merket sak 12/2394.

Det gjøres oppmerksom på at også andre enn de som står på høringslisten, kan avgi uttalelse. Alle høringssvarene blir lagt ut på departementets nettsider.

Høringsnotatet er publisert på departementets nettsider.

Høringsutkastet til nye retningslinjer

Formålet med retningslinjene er å bidra til en god og ensartet praksis for beregning av selvkost på de tjenesteområdene der selvkost skal være grunnlaget eller den øvre ramme for brukerbetalingene fra innbyggerne. Retningslinjene er normgivende, mens selvkostprinsippets nærmere innhold på de ulike sektorer beror på hva som er nedfelt i lov og forskrift på de ulike tjenesteområder kommunene har ansvaret for. Retningslinjene har ikke rettslig status som lov eller forskrift, og er ikke juridisk bindende som sådan. Retningslinjene vil imidlertid slik Kommunal- og regionaldepartementet ser det, kunne være et sentralt moment i vurderingen av hvilke kostnader en kommune etter de ulike særlovene kan kreve dekket gjennom brukerbetaling fra innbyggerne.

Retningslinjene inneholder en beskrivelse både av det teoretiske grunnlaget for å beregne selvkost, illustrert med oppsett og eksempler, og hvordan selvkostprinsippet praktiseres. Det siste punktet omfatter bl.a. hvordan overskudd og underskudd kan framføres innenfor en avgrenset periode, hvordan selvkost i interkommunale samarbeid skal fordeles på deltakerkommunene m.m. Retningslinjene ble sist revidert i 2003.

Som en del av arbeidet med å revidere retningslinjene fikk BDO AS og Telemarksforsking i oppdrag å levere et utkast til Kommunal- og regionaldepartementet. Innspillet er lagt ut på departementets nettsider. Departementet har gjennomgått forslaget fra BDO og Telemarksforsking og gjort noen justeringer og suppleringer.

I denne oppdateringen har både det teoretiske fundamentet og de praktiske løsningene blitt gjennomgått. Høringsutkastet er mer konkret på de teoretiske løsningene og mer utdypende på praktiske spørsmål, sammenlignet med gjeldende retningslinjer. Innledningsvis gis det en omtale av historikken og hovedprinsippene som ligger til grunn for retningslinjene og selvkostberegningene, samt i hvilken grad retningslinjene kan anses å være bindende. Retningslinjene går så inn på de ulike kostnadskomponentene i kalkylen og hvordan selvkost skal beregnes, med eksempler på utforming av selvkostkalkylene. Utkastet har også innarbeidet flere av uttalelsene som Kommunal- og regionaldepartementet, som forvalter retningslinjene, og Miljøverndepartementet, som forvalter regelverket på de sentrale selvkostområdene vann, avløp og renovasjon, har gitt rundt lovverket og selvkostberegningene siden forrige revisjon. Blant annet har høringsutkastet en fyldigere omtale av ulike organisasjonsformer og interkommunale samarbeid og hvordan selvkost for den enkelte kommune skal beregnes i slike tilfeller. Avslutningsvis er det tatt inn en bolk om tilgjengelighet og åpenhet rundt kommunens selvkostberegninger og plikten til å kunne dokumentere beregningene.

Av problemstillinger som tas opp i høringsutkastet, gjør vi høringsinstansene særlig oppmerksomme på følgende punkter:

• Kalkylerenten
  Kalkylerenten skal kompensere kommunen for kapitalen som er bundet opp i investeringene på selvkosttjenestene, uavhengig av hvordan investeringene er finansiert. Dagens kalkylerente er satt  til effektiv rente på statsobligasjoner med tre års gjenværende løpetid, tillagt 1 prosentpoeng. I høringsutkastet er det foreslått at kalkylerenten i stedet kobles til rentene i pengemarkedet, for i større grad å ta utgangspunkt i det finansmarkedet som kommuner og selskaper som berøres av retningslinjene faktisk står overfor. Hensynet til et stabilt gebyrnivå tilsier etter departementets vurdering at det bør legges et relativt langsiktig rentebegrep til grunn. Departementet foreslår på bakgrunn av dette at kalkylerenten endres til 3-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng.
  
  
• Praktiseringen av selvkostprinsippet – framføring av overskudd og underskudd
  Gjeldende retningslinjer legger til grunn at selvkost må ses under ett innenfor en avgrenset periode. Begrunnelsen er at dagens innbyggere verken skal subsidere eller bli subsidiert av framtidige innbyggere, men at gebyrene som den enkelte betaler i året, så langt som mulig skal reflektere kommunens årskostnad ved å levere tjenesten til denne innbyggeren (generasjonsprinsippet). I høringsutkastet viderføres dette prinsippet, men det er tydeliggjort hva som ligger i dette. Det sies nå at et underskudd eller overskudd i år t bør være tilbakeført i år t+5. I teorien kan da en kommune ha overskudd på selvkostområdet i fem påfølgende år, men da må dette etterfølges av fem år med tilsvarende underskudd. Dette innebærer at kommuner som foretar store investeringer,vil ha flere år til å gjennomføre opptrappingen av gebyrene.
  
  
• Plikt til å dokumentere selvkostberegningene
  Det finnes få direkte hjemler til dokumentasjonsplikt og dokumentasjonsomfang, men ved at selvkost er lovfestet for de ulike tjenestene, foreligger det et indirekte krav til at kommunene må kunne dokumentere selvkostberegningene sine.  Grunnlaget for selvkostkalkylene (for- og etterkalkyle) og selve kalkylene bør dokumenteres blant annet til bruk i klagesaker, til å undersøke feil i kalkylene og for å vise at selvkostgebyrene ikke overstiger selvkost både i nåtid og i ettertid. I retningslinjene er det anbefalt en oppbevaringstid på minimum ti år, dvs. samme som for regnskapsopplysninger.
  
  
• Kommunens eller selskapets eget regnskap er utgangspunktet
  Retningslinjene identifiserer hvilke kostnader kommunen kan dekke gjennom gebyrene fra innbyggerne. Innenfor samme selvkosttjeneste vil forskjellige enheter føre regnskap etter ulike prinsipper, avhengig av hvordan kommunen har organisert selvkosttjenestene. Kommunen følger kommunelovens prinsipper, mens enkelte interkommunale selskaper vil føre regnskap etter regnskapslovens prinsipper. Dette vil gi noe ulik periodisering av utgiftene/kostnadene, bl.a. for anleggmidlene som følge av at ulike avskrivningstider vil benyttes. Høringsutkastet legger opp til at den enkelte enhets (kommunens/IKS-ets) regnskap kan legges til grunn for selvkostberegningene.

Med hilsen

Thor Bernstrøm (e.f.)
avdelingsdirektør

Even Vaboen
                                                                                          seniorrådgiver

• Høringsutkast - retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (PDF)

Departementene
Fylkeskommuner
Fylkesmenn
Interne avdelinger i Kommunal- og regionaldepartementet
Kommuner
Registrerte politiske partier
Sametinget

Longyearbyen lokalstyre
Riksarkivet
Riksrevisjonen
Statistisk sentralbyrå
Sysselmannen på Svalbard

Brønnøysundregisteret
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Helsedirektoratet
NAV
Riksantikvaren
Skattedirektoratet
Toll- og avgiftsdirektoratet
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Statens vegvesen

Barneombudet
Forbrukerombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Sivilombudsmannen

Datatilsynet
Helsetilsynet
Klima- og forurensningsdirektoratet
Konkurransetilsynet
Finanstilsynet

Forbrukerrådet
Kommunal landspensjonskasse
Kommunalbanken
Statens pensjonskasse

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI)
Innovasjon Norge
SIVA Selskapet for industrivekst

Handelshøyskolen BI
Høgskolen i Oslo og Akershus
Norges forskningsråd
Norges handelshøyskole NHH
NTNU
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø

Arbeidsgiverforeningen Spekter
Finansnæringens arbeidsgiverforening
Finansnæringens hovedorganisasjon
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
KS - Kommunesektorens organisasjon
KS Bedrift
Næringslivets hovedorganisasjon
Sparebankforeningen

Akademikerne
Arbeidstakerorganisasjonen Delta
Fagforbundet
Fellesforbundet
Finansforbundet
Landsorganisasjonen i Norge
NITO
Norsk sykepleierforbund
Unio
Utdanningsforbundet
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Den norske advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske legeforening
Den norske revisorforening
Den norske tannlegeforening
Friluftsrådenes landsforbund
Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund
Norges Kulturvernforbund
Norsk journalistlag
Norsk presseforbund
Norsk psykologiforening
Norsk redaktørforening
Folkehelseinstituttet
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Nasjonalforeningen for folkehelsen                   
Norges autoriserte regnskapsføreres forening
Norges handikapforbund
Norges juristforbund
Norges kommunerevisorforbund
Norsk kommunalteknisk forening
Norsk pasientforening
Norsk rådmannsforum
Norsk Vann
Pensjonistforbundet
Private barnehagers landsforbund
Samarbeidsorganet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Vellenes fellesorganisasjon

Elevorganisasjonen
Foreldreutvalget for grunnskolen
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Norsk forening for bolig- og byplanlegging
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring
Forum for Kontroll og Tilsyn