Høring - om forslag til forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger

Resultat: Forskrift med virkning fra 1. januar 2013

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 18.11.2011

Vår ref.: 11/3050

Arbeidsdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger. Forskriften er utarbeidet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

Folketrygdloven hadde tidligere ingen generell hjemmel for å stille krav til obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger. For kiropraktorer og manuellterapeuter som skal sykmelde er det forskriftfestet krav til opplæring i sykmeldingsarbeid. Arbeidsdepartementet mener det er viktig å sikre at alle som skal utstede sykmeldinger for arbeidstakere har god innsikt i sykmeldingsarbeidet. Departementet foreslo på denne bakgrunn i Prop. 89 L (2010–2011) at det gis hjemmel i folketrygdloven § 8-7 sjuende ledd til å fastsette forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for sykmeldere. Stortinget har gitt sin tilslutning til lovforslaget, som gjelder fra 1. juli 2011.

I forslaget til forskrift foreslås det at leger som skal dokumentere arbeidsuførhet skal ha gjennomført obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid. Leger uten slik opplæring skal ikke kunne sykmelde. Opplæringen skal omfatte legens rolle i det inkluderende arbeidslivet, herunder sykmeldingsprosessen og samhandling mellom aktørene, samt regelverksforståelse når det gjelder sykmeldingsarbeid. Arbeidsdepartementet fastsetter i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet nærmere bestemmelser om innhold og omfang av den obligatoriske opplæringen. Leger som har gjennomført kurs i henhold til FOR 2005-12-19 nr. 1693 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon, har rett til å dokumentere arbeidsuførhet uten å gjennomføre det nye kurset.

Det legges opp til at opplæringen skal utformes som et e-læringskurs med varighet inntil fem timer. Leger som har god kjennskap til sykmeldingsarbeid fra før, antas å kunne gjennomføre kurset på kortere tid. Opplæring må være gjennomført innen tre år etter at forskriften har trådt i kraft.

Høringsfristen er 18. november 2011.

Høringsuttalelsene sendes til:

Arbeidsdepartementet, Postboks 8019 Dep, 0030 OSLO. Det bes videre om at høringsinstansene også sender uttalelsen pr. e-post til postmottak@ad.dep.no i Word-format (eller tilsvarende), slik at de kan tilrettelegges for synshemmede på nett.

1 Bakgrunn for forslaget

1.1 Lovbestemt obligatorisk opplæring for sykmeldere

Daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet oppnevnte 27. november 2009 en faglig ekspertgruppe for å vurdere mulige tiltak for å redusere sykefraværet. Ekspertgruppen leverte sin rapport til Arbeidsdepartementet 1. februar 2010, og anbefalte ”at det stilles krav om obligatorisk opplæring for alle nye sykmeldere, for etablerte leger bør det stilles krav om at opplæringen skal gjennomføres i løpet av for eksempel en femårs-periode.” I protokoll av 24. februar 2010 om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen, var partene i arbeidslivet og myndighetene enige om at det skal stilles krav om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for alle som skal sykmelde.

Arbeidsdepartementet foreslo på denne bakgrunn i Prop. 89 L (2010­–2011) at det gis en hjemmel i folketrygdloven § 8-7 sjuende ledd til å gi forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for sykmeldere. I proposisjonen er det understreket at forslaget innebærer at sykmeldere som ikke gjennomfører den obligatoriske opplæringen, ikke vil ha rett til å sykmelde. Stortinget har gitt sin tilslutning til lovforslaget, som gjelder fra 1. juli 2011.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Helsedirektoratet som skal foreslå innhold og omfang av obligatorisk opplæring. Forslaget til forskrift skal gi hjemmel for dette opplæringskurset.

2 Vurdering av behovet for et obligatorisk kurs i sykmeldingsarbeid - målgruppen

2.1 Innledning

Det er lovfestet i folketrygdloven § 8-7 sjuende ledd at departementet kan gi forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for alle som skal sykmelde. Hensikten er å sikre at leger som skal sykmelde har gjennomgått kurs i sykmeldingsarbeid som er kvalitetssikret i henhold til myndighetenes føringer på området.

Leger som har gjennomført kurs i henhold til FOR 2005-12-19 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon har fått opplæring av tre dagers varighet i trygdefaglige emner, jf. nærmere omtale under avsnitt 2.2. Det er et spørsmål om disse bør unntas fra den obligatoriske opplæringen .

2.2 Hvilke leger gjennomgår obligatorisk kurs i sykmeldingsarbeid som en del av veiledet tjeneste for å få praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon

Fra 1. januar 2006 ble det innført et krav om minimum tre års veiledet tjeneste for leger som ønsker å utøve virksomhet som allmennlege med rett til trygderefusjon. Kravet gjelder, i tillegg til leger som har driftsavtale med kommunen som fastlege, også allmennleger ansatt i kommunale fastlegestillinger og ved kommunal legevakt.

Kravet om minimum tre års veiledet tjeneste gjelder for leger i hele EØS-området, uavhengig av om de er utdannet ved norsk eller utenlandsk lærested. Leger som gjennomfører hele eller deler av den veiledete tjenesten i Norge har fått opplæring i sykemeldingsarbeid. Sykmeldingsarbeid er et av flere emner det gis opplæring i som en del av den veiledede tjenesten. Leger som gjennomfører veiledet tjeneste i annet EØS-land vil kunne praktisere selvstendig for trygdens regning, men har sannsynligvis ikke fått opplæring i norsk sykmeldingsarbeid.

Allmennleger som utfører pasientbehandling i rent privat virksomhet uten fastlegeavtale med kommunen og trygdefinansiering, faller utenfor kravet til veiledet tjeneste. Kravet gjelder heller ikke for leger som er ansatt i kommunale stillinger hvor offentlig legearbeid og annen virksomhet som det ikke ytes trygderefusjon for, utgjør hoveddelen av det daglige arbeidet, eksempelvis leger ansatt ved sykehjem. Leger som har sitt daglige arbeid i bedriftshelsetjeneste, fengsler, forsvaret, legemiddelindustri, offentlig forvaltning, i forsknings- og undervisningsstillinger mv., omfattes heller ikke av kravet til veiledet tjeneste. Videre er det unntak fra kravet til minst tre års veiledet tjeneste for leger som deltar mer sporadisk i kommunal legevaktarbeid utenom sitt ordinære arbeid og leger som arbeider i kortidsvikariater.

For leger som pr. 31. desember 2005 arbeider i en fastlegehjemmel eller stilling ved kommunal legevakt, er det tilstrekkelig at de oppfyller kravet til minst to års veiledet tjeneste. Denne gruppen har ikke gjennomført opplæring i sykmeldingsarbeid, slik det er beskrevet i forskrift om veiledet tjeneste med tilhørende retningslinjer.

Gruppen av allmennleger nevnt i dette avsnittet og forrige avsnitt, samt leger som har gjennomført den veiledede tjeneste i et annet EØS-land, har ikke gjennomført opplæring i norsk sykmeldingsarbeid.

2.2.1 Unntak

Helsedirektoratet er delegert myndighet til å gjøre unntak fra bestemmelsene i forskriften om veiledet tjeneste i særlige tilfeller. Videre er det gjort et generelt unntak i forskriften fra kravet om minimum tre års veiledet tjeneste. Unntaket gjelder for leger i vikariater i inntil to måneder og for leger som deltar i kommunalt organisert legevakt utenom sitt ordinære arbeid. Flere kommuner er i dag avhengig av å tilsette vikarleger fra annet EØS-land i korte vikariater for å oppfylle sine plikter etter kommunehelsetjenesteloven. Det vil være uheldig om kravet til obligatorisk sykmeldingsopplæring kommer i veien for et fastlegetilbud i kommunen.

2.3 Vurdering

Det er et spørsmål om leger som allerede har gjennomført kurs knyttet til veiledet tjeneste også bør gjennomgå nytt obligatorisk kurs i sykmeldingsarbeid.

Det ideelle vil være at alle leger til enhver tid er oppdatert på endringer. De som gjennomførte kurset i 2006 og senere, er ikke fra Arbeids- og velferdsetatens side sikret en formell oppdatering av kurset. De vil heller ikke være sikret opplæring i de siste endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdlovens regler om oppfølging av sykmeldte som gjelder fra 1. juli 2011. De må eventuelt selv sørge for å sette seg inn i de nye reglene. Dette taler for at alle sykmeldere bør sertifiseres.

Leger som i tiden 2006 til 2011 har gjennomført kurset har imidlertid fått en grunnleggende kunnskap om sykmeldingsregler og IA-forståelse. Denne basisen antas å være et bedre utgangspunkt for selv å følge med på nye endringer, sammenliknet med de som ikke har hatt slik opplæring. Følgelig bør de ha et godt grunnlag for å sykmelde. Forøvrig er dette allmennleger som antakelig har praktisert sykmeldingsarbeid daglig og hatt en kontinuitet i dette arbeidet der det er naturlig å følge med i utviklingen ut fra de basiskunnskapene kurset ga.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at leger som har gjennomført kurs i veiledet tjeneste fra 2006 og fått opplæring i norsk sykmeldingsarbeid, har oppfylt opplæringsplikten etter forskriften.

Videre foreslår departementet at leger som tiltrer et vikariat av inntil to måneders varighet i fastlegehjemmel skal unntas fra kravet om obligatorisk opplæring. Dette gir en enkel unntaksbestemmelse som ikke innebærer noe skjønn, og dermed er lett å praktisere.

3 Innhold og omfang av obligatorisk kurs i sykmeldingsarbeid

3.1 En arbeidsgruppe skal foreslå innhold og omfang av opplæringen

Det pågår for tiden et arbeid i en arbeidsgruppe ledet av Helsedirektoratet - med deltakere blant annet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet - som skal foreslå innhold og omfang av obligatorisk opplæring der følgende elementer inngår:

- Regelverk for sykmelding

- IA-avtalen, sykefraværsmodellen og samhandling mellom aktørene

- Arbeidsrettede tiltak og virkemidler

- Kasuistikker (beskrivelse av et sykdomsforløp)

- Eksempler på konsultasjonsteknikker

Dette vil gi et kurs som ikke baseres på de siste endringene alene, men som tar sikte på å gi en helhetlig tilnærming til sykmeldingsarbeidet.

Det ligger an til at arbeidsgruppen vil foreslå at opplæringen utformes som et elektronisk kurs slik at opplegget kan gjennomføres på en fleksibel og smidig måte, og innen et tidsrom på inntil fem timers varighet. Leger som har god kjennskap til sykmeldingsarbeid fra før antas å kunne gjennomføre kurset på kortere tid.

3.2 Re-sertifisering

Staten har gjennom inngåelse av ny IA-avtale forpliktet seg til å utvikle faglige veiledere til hjelp i sykmeldingsarbeidet, samt å utvikle et obligatorisk kurs i sykmeldingsarbeid for sykmeldere. For å være sikker på at sykmeldere holder seg oppdatert på sykmeldingsarbeid, kunne det være aktuelt å kreve at sykmeldere re-sertifiserer seg med jevne mellomrom. Et krav om re-sertifisering vil kunne heve bevisstheten rundt sykmeldingsarbeidet, og på denne måten sikre en mer enhetlig sykmeldingspraksis i tråd med regelverket. Videre vil sykmeldingsarbeidet til en viss grad være dynamisk, og det kan etter noe tid være behov for fornyet kunnskap. På den annen side er det mange deler av yrkesutøvelsen til sykmelderne som er viktig, uten at det er nødvendig med en re-sertifisering. Videre følger det av helsepersonelloven at alt helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet og uten å påføre pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift, jf. §§ 4 og 6.

Å iverksette den nye ordningen med obligatorisk opplæring vil i seg selv være et stort arbeid og bety gjennomføring av et helt nytt krav overfor sykmeldere. Etter departementets oppfatning vil dette være en betydelig endring som først bør gjennomføres før re-sertifisering vurderes på bakgrunn av erfaringene som gjøres med obligatorisk opplæring.

3.3 Økonomisk kompensasjon

Obligatorisk opplæring vil trolig bestå av et e-læringskurs avgrenset til noen timer som skal gjennomføres innen en frist på tre år. Belastningen for sykmelderne er begrenset og må ses opp mot legenes viktige rolle som samfunnsaktør.

Det gis ikke økonomisk kompensasjon for gjennomføring av kurs i veiledet tjeneste for å få trygderefusjon. Etter departementets oppfatning bør det heller ikke gis kompensasjon for gjennomgang av obligatorisk kurs.

3.4 Gjennomføring innen tre år

Departementet mener leger som sykmelder bør få tilstrekkelig tid til å tilpasse seg i forhold til å gjennomføre et nytt kurs i sykmeldingsarbeid. Det er aktuelt for svært mange leger å gjennomføre kurset, og kapasitetshensyn tilsier også at det legges opp til en omstillingstid på noen år. Departementet foreslår derfor at det skal kreves at obligatorisk opplæring skal være gjennomført innen tre år etter at forskrift har trådt i kraft, forutsatt at kurset er tilgjengelig fra ikrafttredelsesdatoen.

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvikling og implementering av e-læringskurset er beregnet til ca. 6 mill. kroner. Driftskostnadene er beregnet til 0,5 mill. kroner årlig i en oppstartsfase.

I tillegg vil det være behov for endringer i Arbeids- og velferdsetatens IT-systemer for å kunne skille hvilke sykmeldere som er godkjent for å sykmelde og avvise de som ikke er det. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil komme tilbake med kostnadsanslag når dette foreligger.

Forutsatt at alle leger ønsker å opprettholde retten til å sykemelde, og at det gjøres unntak for de som har gjennomført veiledet tjeneste, vil om lag 33 000 eksisterende leger måtte gjennomføre e-læringskurset innen tre år. I tillegg kommer en årlig tilvekst på om lag 600 leger utdannet i Norge og 1500 leger utdannet utenfor Norge. De fleste av de nye legene med norsk utdanning vil gjennomføre veiledet tjeneste, og dermed være fritatt for e-læringskurset.

5 Nærmere om forskriftsutkastet

Det er satt i gang et arbeid med å vurdere innholdet i den obligatoriske opplæringen. Forslaget til forskrift vil angi rammen for innholdet og omfanget av opplæringen. Den endelige utformingen av opplæringen kan dermed ikke vedtas før forskriften er fastsatt.

Merknader til de enkelte paragrafene i forskriftsutkastet:

Til § 1

Bestemmelsen angir formålet med obligatorisk opplæring, som er å sikre leger tilstrekkelig kvalifikasjoner til å vurdere medlemmets arbeidsevne og mulighet til å være helt eller delvis i arbeid.

Til § 2

Bestemmelsen stiller krav om at leger som skal dokumentere arbeidsuførhet må ha gjennomgått opplæring i sykmeldingsarbeid. Gjennomført opplæring skal dokumenteres i Helsepersonellregisteret.

Til § 3

Forskriften gjelder alle leger som vil dokumentere arbeidsuførhet. Det gis likevel unntak for leger som tiltrer et vikariat av inntil to måneders varighet.

I andre ledd er det foreslått at leger som har gjennomført kurs i henhold til FOR 2005-12-19 nr. 1693 om veiledende tjeneste for å få praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon, har rett til å dokumentere arbeidsuførhet. Leger som gjennomfører veiledet tjeneste i annet EØS-land har sannsynligvis ikke fått opplæring i norsk sykmeldingsarbeid og må gjennomgå det nye obligatoriske kurset i sykmeldingsarbeid.

Til § 4

Det foreslås at forskriften bare angir hva opplæringen skal omfatte uten å gå nærmere i detalj på innhold og omfang av opplæringen, som på sikt kan justeres og endres når det er behov for det. Det legges opp til at Arbeidsdepartementet skal fastsette det nærmere innholdet og omfanget av opplæringen i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

Til § 5

Det legges opp til at den påkrevde opplæringen i sykmeldingsarbeid skal være gjennomført innen tre år etter forskriftens ikrafttredelse. Det er en forutsetning at kurset er tilgjengelig på ikrafttredelsestidspunktet.

6 Utkast til forskrift

Forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger

§ 1 Formål

Formålet med obligatorisk opplæring er å sikre at leger får tilstrekkelige kvalifikasjoner til å vurdere medlemmets arbeidsevne og mulighet til å være helt eller delvis i arbeid.

§ 2 Retten til å dokumentere arbeidsuførhet

Leger som vil dokumentere arbeidsuførhet må ha gjennomført obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid. Leger uten slik opplæring kan ikke sykmelde.

Gjennomført opplæring skal dokumenteres i Helsepersonellregisteret som grunnlag for Arbeids- og velferdsetatens godkjenning.

§ 3 Målgrupper

Forskriften gjelder for alle leger som vil dokumentere arbeidsuførhet. Dette gjelder likevel ikke for leger som tiltrer et vikariat av inntil to måneders varighet i fastlegehjemmel.

Leger som har gjennomført obligatorisk kurs i sykmeldingsarbeid i henhold til FOR 2005-12-19 nr. 1693 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon, har rett til å dokumentere arbeidsuførhet.

§ 4 Innhold og omfang

Arbeidsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om innhold og omfang av den obligatoriske opplæringen i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet. Opplæringen skal omfatte legens rolle i det inkluderende arbeidslivet, herunder sykmeldingsprosessen og samhandling mellom aktørene, samt regelverksforståelse når det gjelder sykmeldingsarbeid.

§ 5 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra xx.xx.xxxx.

Obligatorisk opplæring må være gjennomført innen tre år etter forskriftens ikrafttredelse.

Vedlegg 1

Eksisterende relevant utdanning og opplæring for sykmeldergruppene

Leger

Grunnutdanning i medisin

Medisinstudentene har undervisning i trygdemedisin, inkludert IA-arbeidet og regelverket knyttet til sykmeldinger.

Turnusleger

Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten har samlinger i regi av fylkeslegene og med veiledning av erfarne turnuslegeveiledere. I fylkeslegens kurs for turnusleger inngår trygdemedisinske tema.

Leger utdannet i utlandet

Kurs for leger utdannet i utlandet arrangeres i regi av Universitetet i Oslo. Her inngår trygdemedisinske temaer.

Allmennlegene/Fastlegene

Obligatorisk kurs for nye allmennleger

Nye leger må fra 01.01.06 ha gjennomgått kurs for å få rett til å praktisere for folketrygdens regning. Kravet er avledet av EU-direktiv om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon. (Forskrift F19.12.2005 nr 1653)

Sosial- og helsedirektoratet ga i desember 2005 Rikstrygdeverket og Legeforeningen i oppdrag å utarbeide undervisningsopplegg for det obligatoriske kurset. Det er grunnkurs A (EU-kurs 1) og grunnkurs B (EU-kurs 2) som tilsammen utgjør det obligatoriske kurset (10 dager). Opplæringen i trygdemedisin inngår i grunnkurs B som har en samlet varighet på fem dager, tre av dagene settes av til trygdefaglige emner. To dager omhandler trygdemedisin som Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for. Den tredje dagen har tema Normaltariff og blå resept med HELFO som ansvarlig. Kurset arrangeres lokalt av Legeforeningens kurskomiteer. Den trygdemedisinske delen skal gjennomføres i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Kursmateriale i den trygdemedisinske emnene utarbeides av Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med Legeforeningen. De siste årene er det arrangert 5-6 Grunnkurs B pr. år i Norge, med tilsammen ca. 350-400 deltagere hvert år.

Legeforeningens emnekurs i trygdemedisin

I spesialistutdanningen i allmennmedisin er det obligatorisk å gjennomføre emnekurs i forskjellige emner, både i videreutdanningen i allmennmedisin og ved resertifisering hvert femte år. Legen kan da velge mellom forskjellige emner, inkludert trygdemedisin.

LUPIN

Legeforeningens internettbaserte kurs i spesialist- og etterutdanningen omfatter to trygderelaterte kurs

- Trygdemedisin (om Folketrygdloven, ulike arbeidsmåter og samarbeidsformer, inklusiv sykmeldingsarbeid)

- Hvordan skrive en spesialisterklæring til Arbeids- og velferdsetaten, forsikring og domstolene

Begge kursene er utarbeidet i samarbeid mellom Legeforeningen og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Frivillige opplæringstilbud i regi av Arbeids- og velferdsetaten

Lokale møteplasser – en samarbeidsarena mellom allmennleger og Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Legeforeningen videreførte i 2006 samarbeidet fra Legeprogrammet (2004-2005) ved å utforme en modell for lokale møteplasser. Disse skal være en arena for regelmessig informasjonsutveksling og diskusjon av prinsipielle, generelle og lokale problemstillinger som er relevante for leger og Arbeids- og velferdsetaten i et IA-perspektiv. Lokalt NAV-kontor og rådgivende lege har i samarbeid med lokale allmennleger ansvar for planlegging og gjennomføring av møtene.

Opplæringsprogram for sykehusleger

I 2009 satte Arbeids- og velferdsetaten i gang et opplæringstilbud overfor sykehusleger med vekt på legerollen i IA-arbeidet, sykefraværsarbeid, sykmeldingspraksis og ny sykmeldingsblankett. Dette spenner fra regelverk om helserelaterte ytelser til samhandling mellom lege, arbeidstaker og arbeidsgiver.

Manuellterapeuter og kiropraktorer:

Kiropraktorer og fysioterapeuter med spesialisering i manuellterapi kan få adgang til å sykmelde etter gjennomført obligatorisk opplæring, jf. Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring (FOR 21.12.2005 nr. 1668)

Universitetet i Bergen har ansvar for opplæring i sykmeldingsarbeid for alle som er tatt opp på Klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeuter. Undervisningen i sykmeldingsarbeid og vurdering av arbeidsførhet inngår.

Kiropraktorer og gruppen manuellterapeuter utdannet i utlandet har gjennomgått kurs i samme tema ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Norsk Fysioterapeutforbund.

For Norsk Kiropraktorforening sine medlemmer, som utgjør 98 % av landets kiropraktorer, er det et krav om 20 timers godkjent etterutdanning pr. år. Norsk Kiropraktorforening arrangerer to hovedkurs og flere mindre kurs hvert år. Disse kursene innholder i tillegg til fagemner også trygdefaglige og tverrfaglige emner.

Vedlegg 2

Høringsinstanser:

Akademikerne

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Den norske legeforening

Departementene

Helse Midt-Norge RHF

Helse Nord RHF

Helse Sør-Øst RHF

Helse Vest RHF

Helsedirektoratet

HSH

KS

LO

NHO

UNIO

YS

  • Akademikerne
  • Arbeidsgiverforeningen Spekter
  • Arbeids- og velferdsdirektoratet
  • Den norske legeforening
  • Departementene
  • Helse Midt-Norge RHF
  • Helse Nord RHF
  • Helse Sør-Øst RHF
  • Helse Vest RHF
  • Helsedirektoratet
  • HSH
  • KS
  • LO
  • NHO
  • UNIO
  • YS
Til toppen