Høring -Forslag om forbud mot bruk av doping – endring av legemiddelloven

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 22.10.2012

Vår ref.:

Deres ref

Vår ref

Dato

 

201201828

22.6.2012

 

Høring – forslag om forbud mot erverv, besittelse og bruk av visse dopingmidler

Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag om forbud mot erverv, besittelse og bruk av visse dopingmidler ved å gjøre endringer i legemiddelloven. Vi ber høringsinstansene vurdere om notatet bør forelegges eventuelle underliggende organer. Institusjoner og andre som ikke er oppført på høringslisten, kan også gi høringssvar.

Eventuelle merknader til høringsnotatet kan sendes på e-post postmottak@hod.dep.no innen 22. oktober 2012. Merknader kan også sendes som brevpost.

Høringsnotatet er lagt ut på Helse- og omsorgsdepartementets internettside på følgende adresse:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/paa_hoering.html?id=1905

Spørsmål om høringsnotat og lovforslag kan rettes til førstekonsulent Marie Kristine Wexels på e-post mkw@hod.dep.no eller telefon 22 24 86 77 eller seniorrådgiver Kristian Sunde på e-post krs@hod.dep.no eller telefon 404 54 890.

 

Med vennlig hilsen

 

 

Lilly Sofie Ottesen e.f.

avdelingsdirektør

                                                                                          Kristian Sunde

                                                                                          seniorrådgiver

1.  Hovedinnhold

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet å gjøre det straffbart uten lovlig adkomst å erverve, besitte eller bruke dopingmidler slik disse er definert i forskrift om hva som skal anses som dopingmidler. Overtredelse straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder.

Hovedformålet med et forbud mot bruk av dopingmidler er å unngå skadefølger på samfunnet og tredjepersoner, dernest å unngå skade på brukeren selv.

Det foreslås at de nye reglene tas inn i legemiddelloven.

2.  Bakgrunn

I 1992 ble det gjort endringer i straffeloven for å kunne ramme den som fremskaffer og omsetter dopingmidler, jf. Ot.prp. nr. 46 (1991–1992). Straffeloven § 162 b første ledd om dopingforbrytelser rammer «[d]en som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar ... dopingmiddel ». Gjerningsbeskrivelsen er langt på vei parallell med bestemmelsen om narkotikaforbrytelser i straffeloven § 162 første ledd. Forskjellen er at § 162 b første ledd ikke rammer erverv av dopingmiddel, mens erverv av narkotika rammes av § 162 første ledd. Videre er besittelse og bruk av narkotika straffbar etter legemiddelloven § 24 annet ledd jf. § 31 annet ledd.

Både i forbindelse med disse endringene og ved etterkontroll av Straffeloven § 162 b i 1998, jf. Ot.prp. nr 8 (1998–1999), ble spørsmålet om kriminalisering av erverv, besittelse og bruk av dopingmidler vurdert, men doping ble først og fremst vurdert som idrettens problem.

I 2001 foreslo Justisdepartementet å ta inn et forbud i legemiddelloven. Høringsrunden avdekket en uenighet om sammenhengen mellom bruk av anabole androgene steroider og økt aggresjon. En arbeidsgruppe utredet dette nærmere og konkluderte med at sammenhengen ikke kunne dokumenteres vitenskapelig, men at årsakssammenhengen heller ikke kunne utelukkes. I Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) Om endringer i straffeloven varslet Regjeringen at den skal komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om det bør inntas et forbud i legemiddelloven mot bruk, erverv og besittelse av anabole androgene steroider (AAS).

3.  Gjeldende rett

Straffeloven § 162b første ledd om dopingforbrytelser rammer ”den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar … dopingmiddel”. Bestemmelsen ble vedtatt ved lov 19. juni 1992 nr. 55 med det formål effektivt å kunne ramme apparatet som fremstiller og omsetter dopingmidler, jf. Ot.prp. nr. 46 (1991-92). Ulovlig befatning med dopingmidler er straffbart uavhengig av formålet med befatningen.

Gjerningsbeskrivelsen i strl. § 162 b første ledd er i det vesentlige overlappende med gjerningsbeskrivelsen i strl. § 162 første ledd om narkotikaforbrytelser. Forskjellen er at § 162 b første ledd ikke rammer erverv av dopingmidler, mens § 162 første ledd rammer erverv av narkotika. Videre er besittelse og bruk av narkotika forbudt, jf. legemiddelloven § 31 annet ledd, mens besittelse og bruk av dopingmidler ikke er straffbart. Dersom midlet også er et narkotikum (som for eksempel amfetamin) vil erverv, besittelse og bruk av dopingmidler være straffbart etter bestemmelsene om narkotikaforbrytelser.

Narkotikalisten og dopinglisten, jf. henholdsvis forskrift 30. juni 1978 nr. 8 om narkotika mv og forskrift 30. april 1993 nr. 318 om hva som skal anses som dopingmidler regulerer hva som skal anses som henholdsvis narkotika og dopingmidler i straffelovens forstand. Statens legemiddelverk fastsetter hvilke stoffer som til en hver tid skal stå på listene. Disse stoffene er imidlertid ikke sammenfallende med de stoffer som idretten regner for å være dopingmidler. Enkelte stoffer på idrettens liste over dopingmidler er i strafferettslig forstand å regne som narkotika fordi stoffene er ført opp på narkotikalisten, eksempelvis buprenorfin, hydrokon, morfin, ketobemidon, fentanyl og metadon. Andre stoffer på idrettens liste står verken på narkotikalisten og dopinglisten, ettersom idretten selv vurderer hvilke stoffer som bør regnes som dopingmidler, uavhengig av Legemiddelverkets liste.

I forskrift om hva som skal anses som dopingmidler er begrepet stoff brukt som fellesbetegnelse på alle dopingmidler og begrepet dekker også droger og preparater. Fellesnevneren er at de må være egnet til å øke menneskers prestasjonsevne på en kunstig måte.

Medvirkning til dopingforbrytelser er straffbart jf. § 162 b fjerde ledd. Bestemmelsen rammer også medvirkning til bruk selv om bruk ikke er straffbart etter § 162 b første ledd. Årsaken til at medvirkning til bruk er ulovlig, mens bruk er lovlig, er at det anses som særlig alvorlig at personer rundt idrettsutøveren råder vedkommende til å dope seg eller hjelper vedkommende med dette.

4.  Utenlandsk rett

Norsk gjeldende rett på området synes i det vesentlige å være i overensstemmelse med den strafferettslige reguleringen i en rekke andre land.

I det følgende vil det bli redegjort for rettstilstanden i Sverige, Danmark og Finland.

4.1    Sverige

I Sverige er ulike former for befatning med visse dopingmidler forbudt gjennom lag (1991: 1969) om förbud mot vissa dopingsmedel (dopingloven) som trådte i kraft i 1992. Da loven ble vedtatt i 1991 omfattet den forbud mot ”innehav och försäljning av vissa dopningsmedel”. Loven ble ytterligere skjerpet i 1999 til å omfatte bruk av dopingmidler, og strafferammen ble skjerpet til 4 års fengsel for grov dopingforbrytelse. Våren 2010 foreslo den svenske regjeringen å skjerpe strafferammen ytterligere til 6 års fengsel. Endringen ble vedtatt og trådte i kraft 1. april 2011.

Loven regulerer syntetiske anabole steroider, testosteron og derivater av disse stoffene, samt kjemiske substanser som øker kroppens egen produksjon og frigjøring av veksthormoner eller testosteron og derivater av testosteron. Loven omfatter færre dopingmidler enn idrettens dopingliste. Loven har ingen oversikt over hvilke varer, stoffer og preparater som omfattes av loven. I stedet omfatter loven fire ulike substansgrupper. Med utgangspunkt i disse har Statens folkhälsoinstituts expertgrupp på dopningsmedel utarbeidet en liste over stoffer som kan inngå i de fire ulike gruppene. Som et tillegg til loven finnes en uoffisiell liste over stoffer som anses omfattet av loven. Oversikten er ikke uttømmende. Det er alltid domstolene som avgjør hva som er brudd på dopingloven.

4.2    Danmark

Danmark har, etter samme modell som Sverige, en egen dopinglov – lov 21. april 1999 nr. 232 om forbud mod visse dopingmidler. Loven rammer flere stoffer enn den svenske lovgivningen, for eksempel erytropoietin (EP) og midler med lignende virkning. Loven ble endret i 2009 med virkning fra 1. juli 2009. Straffen for å forhandle, utlevere og fordele dopingmidler ble da skjerpet. Bruk er, i motsetning til i Sverige, ikke straffbart i Danmark.

4.3    Finland

Fra 1. september 2002 ble dopingforbrytelser en del av den finske straffelovgivningen gjennom et tillegg av kapittel 44 i straffeloven. Før denne lovendringen fant sted ble import og omsetning av dopingmidler regulert av legemiddelloven samt straffelovens regler om smugling og ulovlig omsetning av importerte varer og narkotiske stoffer. Etter lovendringen ble fremstilling, import, omsetning og besittelse med intensjon om omsetning av dopingmidler kriminalisert. Bruk av dopingmidler ble ikke gjort straffbart. Straffen for dopingforbrytelser er bøter eller fengsel i inntil 2 år. Hvilke stoffer som er definert som dopingmidler følger av straffeloven. Syntetiske anabole steroider og testosteron samt derivater av disse, veksthormoner og kjemiske substanser som øker produksjonen av testosteron, derivater av disse og veksthormoner i kroppen omfattes. Listen over midler som blir regnet som dopingmidler innenfor idretten omfatter flere stoffer enn det som defineres som dopingmidler i følge straffeloven.

5.  Om bruk og utbredelse av dopingmidler

Dopingmidler kan deles inn i tre hovedgrupper: (1) anabole androgene steroider (AAS) og testosteronpreparater, (2) sentralstimulerende stoffer og (3) veksthormoner. De aller fleste dopingmidler er også legemidler.

Anabole steroider brukes medisinsk sett ved testosteronmangel (hypogonadisme). Det brukes også av og til i behandling av muskelnedbrytende (katabole) tilstander, flere former av anemi, brystkreft og osteoporose. Anabole steroider øker appetitten og kan dermed gi vektøkning hos KOLS-, HIV- og kreftpasienter. Små mengder anabole steroider har en positiv virkning på proteinsyntesen og kan gis til pasienter etter store kirurgiske inngrep eller ved behandling av alvorlige brannskader (Norheim 2008).

Her brukes betegnelsene doping og bruk av dopingmidler om ikke-medisinsk bruk av stoffene som er oppført i forskrift 30. april 1993 nr. 318 (dopinglisten).

Bruk av dopingmidler handler i all hovedsak om bruk av anabole androgene steroider (AAS) og testosteronpreparater. Også sentralstimulerende stoffer og veksthormoner blir brukt som dopingmidler. Disse stoffene har tradisjonelt vært brukt innenfor konkurranseidrett i prestasjonsfremmende hensikt. De seneste tiårene har imidlertid problemet spredd seg til enkelte grupper også utenfor den organiserte idretten, for eksempel i kroppsbygger- og fitnessmiljøer, blant såkalte torpedoer, i motemiljøer og blant ungdom utenfor den organiserte idretten.

5.1    Omfang

Undersøkelser gjort på norske forhold viser en prevalens som varierer fra 0,8 prosent til 3,0 prosent, og at det er gutter og menn som hovedsakelig bruker disse substansene (Norheim 2008).

I en undersøkelse fra 2009 om bruk av doping som ble gjort blant ungdom på sesjon, svarte 2,6 prosent at de enten bruker eller har brukt dopingmidler (Barland og Tangen 2009). Undersøkelsen viser at de som bruker dopingmidler ofte, bruker andre illegale rusmidler og drikker mer alkohol enn gjennomsnittet. Bruken av anabole steroider kan synes å ha sammenheng med faktorer som kjønn, utdannelse og treningsfrekvens. Menn med lav utdannelse som trener mye ser ut til å være en gruppe hvor bruken av disse substansene kan være vanligere enn i andre grupper. Lav selvfølelse og et forvrengt kroppsbilde er andre faktorer som kan innvirke på bruken.

En sammenlignende studie mellom ulike videregående skoler i Oslo viste at totalt 4,5 prosent av alle elevene ved en eller flere anledninger hadde prøvd anabole steroider, og at det var et tydelig kjønnsskille når det gjelder bruk (Norheim 2008). Av guttene hadde 6,8 prosent prøvd, mens det blant jentene var 1,5 prosent. Norheim undersøkte bruk av doping hos elever ved seks ulike skoler. Brukerprevalensen varierte til dels sterkt mellom skolene. På en skole var det ingen av elevene som oppga å ha brukt anabole steroider, mens 7,8 prosent oppga bruk på skolen der bruken var mest utbredt.

Kripos’ narkotika- og dopingstatistikk viser at det har vært beslaglagt betydelige mengder dopingmidler i form av råmateriale de senere år. Beslag av råmateriale og produksjonsutstyr tilsier at det foregår produksjon av dopingmidler i Norge og underbygger mistanken om at kriminelle nettverk i Norge er involvert. Brukere kan enkelt bestille dopingmidler over internett. Norske aktører er sentrale i dette dopingmarkedet – både nasjonalt og internasjonalt gjennom å drive ulovlige nettsteder for kjøp og salg av dopingmidler og som bindeledd mellom produsenter/tilbydere og selgere/brukere. Et trendpanel i regi av kompetansesenteret for rusmiddelspørsmål i Bergen rapporterer om en økning i tilgjengelighet og bruk av anabole virkestoffer.

6.  Helsemessige konsekvenser av dopingbruk

Anabole androgene steroider

I følge Hormonlaboratoriet Aker ved Oslo universitetssykehus kan bruken av anabole steroider medføre både fysiske, psykiske og sosiale problemer. Anabole steroider påvirker den finstemte reguleringen av hormonproduksjonen i kroppen og setter den ut av balanse. Bruk av anabole steroider er også dokumentert å gi økt risiko for hjerte- og karsykdom og leverskade. Videre kan bruk av AAS medføre redusert fruktbarhet eller i verste fall sterilitet ved at kroppen stanser egenproduksjonen av testosteron og sædceller hos menn, og kan hos kvinner påvirke menstruasjonssyklus. En del anabole steroider blir også omdannet til østrogen, noe som kan medføre at menn begynner å utvikle kvinnelige bryster. Hos kvinner kan brystene bli mindre. Andre kosmetiske konsekvenser knyttet til bruk av anabole steroider er kviser, økt hårtap og strekkmerker i huden hos brukere som har en svært hurtig vekst i muskelmassen. Dette gjelder begge kjønn. Kvinner som bruker anabole steroider utvikler over tid mer mannlige trekk, og mange av disse trekkene er irreversible.

Det er også mistanke om at en rekke psykiske problemer av ulik alvorlighetsgrad er knyttet til bruk av anabole steroider, selv om sammenhengen her er mer uklar. Disse omfatter blant annet øket aggressivitet, uro, irritabilitet, søvnforstyrrelser, brå svingninger mellom depressive og maniske tilstander, psykoser, depresjoner med forhøyet selvmordsfare i nedtrappingsfasen (seponeringsfasen), personlighetsendringer og panikkangst. Det er en klar sammenheng mellom bruk av anabole steroider og økt bruk av andre rusmidler.

Injeksjon av anabole steroider medfører risiko for skader ved feil bruk og infeksjoner ved bruk av urene sprøyter.

De vanligste selv-rapporterte bivirkningene er økt seksuallyst, kviser, økt kroppsbehåring og økt aggressivitet (Norheim 2008).

Sentralstimulerende stoffer

Sentralstimulerende midler virker på sentralnervesystemet og gir økt våkenhet, økt selvfølelse, nedsatt appetitt, rusfølelse med hevet stemningsleie og kritikkløshet (Store medisinske leksikon). Etter cannabis er amfetaminer (amfetamin og metamfetamin samlet) de mest brukte illegale stoffene i Norge. I følge EMCDDA er kokain det mest vanlige sentralstimulerende stoffet i Europa. Amfetamin påvirker hjernen, men også hjertet, lungene og andre organer. Kokain har lignende virkninger og kan være vanskelig å skille fra amfetaminer. Ved lave doser fører bruken til følelse av våkenhet, økt puls og økt blod trykk. Brukeren kan få redusert kritisk sans. Meget store doser kan gi hurtig og uregelmessig puls, kramper, koordinasjonstap og kollaps. Dødsfall kan inntre som følge av virkninger på hjerte- og karsystemet og høy feber. Mange blir aggressive og fiendtlige. Ved amfetaminbruk flere dager i strekk kan det inntreffe vrangforestillinger, ofte paranoide, og symptomer på sinnssykdom. Langvarig bruk kan føre til amfetaminpsykose, en psykisk lidelse som på mange måter ligner på paranoid psykose. De kroppslige komplikasjoner kan være betydelige, særlig på grunn av uhygieniske innsprøytningsmetoder og urent utstyr. (Fakta om narkotiske stoffer, Helsedirektoratet 2010).

Veksthormoner

I følge Antidoping Norge er det ikke sikkert dokumentert at kunstig tilførsel av veksthormon gir økt effekt på muskelveksten: ”Det kan likevel ikke utelukkes at store doser veksthormon brukt i dopingøyemed, kombinert med trening, kan bidra til å øke muskelmassen noe, men slike doser kan også føre til potensielt alvorlige og permanente bivirkninger”.

6.1    Sammenhengen mellom bruk av AAS og økt aggresjon

Det grunnleggende formål med straff er å hindre uønskede handlinger. Prinsipielt bør man være tilbakeholden med å kriminalisere handlinger som kun skader gjerningspersonen selv. Spørsmålet om bruk av anabole androgene steroider (AAS) medfører et økt aggresjonsnivå hos brukeren, har derfor vært sentralt når spørsmålet om kriminalisering av AAS har blitt vurdert tidligere. En arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet, fastslo i 2004 at det ikke fantes tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for å kunne si at det foreligger en årsaksmessig sammenheng mellom bruk av AAS og aggresjon/vold. Samtidig fastslo arbeidsgruppen at man ikke kunne utelukke at en slik årsaksmessig sammenheng kunne foreligge, særlig ved bruk av høye doser og/eller kombinasjon av ulike stoffer hos følsomme individer.

I Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven, ble problemstillingen vurdert slik:

”Per i dag foreligger det imidlertid ikke et tilstrekkelig godt grunnlag til å slå fast at det foreligger en så klar årsakssammenheng mellom bruk av testosteron og anabole steroider og vold og aggressiv atferd at det kan begrunne en kriminalisering. Regjeringen går derfor inn for å vurdere å innta et forbud i legemiddelloven, og vil komme tilbake til spørsmålet ved en passende anledning.”

I vurderingen av spørsmålet om bruk av dopingmidler bør kriminaliseres ved å innta et forbud i legemiddelloven, er det foretatt en ny vurdering basert på oppdatert kunnskap av om det er en sannsynlig sammenheng mellom AAS og økt aggresjon. Dr. psychol Ståle Pallesen, professor ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, har nylig foretatt en kunnskapsoppsummering av studier som har sett på bruk av AAS og økt aggresjon. Pallesen har gjennomgått eksperimentelle studier, epidemiologiske studier, studier av atleter og studier av kriminelle. Funnene hans kan oppsummeres på følgende måte:

  • Gjennom eksperimentelle studier er det vanskelig å påvise en sammenheng mellom AAS og økt aggresjon. Dette kan henge sammen med at dosene som brukes på forsøkspersoner, av etiske hensyn er mye lavere enn mange av dosene som brukes til doping. Videre er varigheten av påvirkningen oftest kortvarig og antall forsøkspersoner lavt, noe som gir liten statistisk kraft til analysene.
  • De fleste epidemiologiske studier tyder på en sammenheng mellom AAS og aggresjon, men kan ikke si noe om en eventuell kausalsammenheng. Underrapportering er et problem. Mange studier av atleter indikerer høyere nivå av aggresjon når brukerne går på AAS-kur enn når de ikke går på AAS-kur, men forskjeller mellom brukere og ikke-brukere er ikke systematiske.
  • De prospektive studiene indikerer en mulig årsakssammenheng mellom AAS og aggresjon.
  • Studier av kriminelle: Mange kriminelle rapporterer en økning i voldskriminalitet når de bruker AAS. Voldskriminalitet ser ut til å følge bruken av AAS.

Pallesens overordnede konklusjon er at ”mye tyder på at en del brukere blir mer aggressive under påvirkning av AAS”.

7.  Oversikt over antidopingarbeidet i Norge

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet har en koordinerende rolle og ansvaret for at doping integreres i det forebyggende arbeidet for øvrig. Dette gjelder både generelt forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. Helsedirektoratet skal også sørge for involvering av organisasjoner som representerer brukere og pårørende. Helsedirektoratet samarbeider med Antidoping Norge og deltar i Nasjonalt nettverk for antidopingarbeid som ledes av Antidoping Norge.

Stiftelsen Antidoping Norge

Antidoping Norge ble opprettet i 2003 av Kulturdepartementet og Norgesidrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Antidoping Norge er opprettet for å sikre at kontroll- og påtalevirksomheten for dopingsaker innenfor idretten organiseres uavhengig av NIF og staten. Ved siden av kontrollvirksomheten og påtaleoppgavene, er det en sentral oppgavefor Antidoping Norge å drive verdi-, informasjons- og forebyggende virksomhet for å bekjempe doping i idretten. Antidoping Norge mottar et årlig tilskudd fra spillemidlene til idrettsformål.

Antidoping Norge arbeider for en ren idrett og et dopingfritt samfunn. Antidoping Norges virksomhet utenfor den organiserte idretten skal finansieres av andre kilder enn spillemidlene. Antidoping Norge mottar tilskuddsmidler bl.a. fra Helsedirektoratet for sitt arbeid for et dopingfritt samfunn.

Kompetansesenter rus – Oslo

Kompetansesenter rus – Oslo har engasjert seg i antidopingarbeid siden 2006. Fra våren 2011 har Kompetansesenter rus – Oslo gitt ut nyhetsbrevet «Russisk Rulett – Et nyhetsbrev om bruk av anabole steroider og andre prestasjonsfremmende preparater utenfor den organiserte idretten». Kompetansesenter rus –Oslo er et av syv regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål finansiert gjennom midler som forvaltes av Helsedirektoratet.

Helse- og omsorgstjenester i kommunen

Problemer og skader som kan knyttes til bruk av dopingmidler, kan komme inn under kommunens generelle ansvar for forebygging og behandling etter helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen skal etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-1 sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen etter § 3-2 tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og helsestasjon. Videre skal kommunen tilby utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning. Kommunen skal også tilby sosial-, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering, personlig assistanse m.m.

Spesialisthelsetjenesten

I de regionale helseforetakenes oppdragsdokumenter for 2012, er det bedt om økt oppmerksomhet på og kompetanse i behandling av pasienter med skader og avhengighet av anabole androgene steroider.

Hormonlaboratoriet ved Oslo Universitetssykehus HF ble grunnlagt i 1959 og er Norges største endokrinologiske institusjon og spesiallaboratorium for måling av hormoner. Laboratoriet disponerer totalt ca. 60 årsverk, og har en årsproduksjon på mer enn 400 000 analyser fordelt på ca. 100 forskjellige hormoner/metabolitter.

Norges laboratorium for dopinganalyse er et av 33 dopinglaboratorier akkreditert av World Anti-Doping Agency (WADA). Laboratoriet er tilknyttet avdeling for farmakologi, klinikk for diagnostikk og intervensjon, Oslo Universitetssykehus HF. Laboratoriet mottar et årlig driftstilskudd fra spillemidlene til idrettsformål. Analyse av dopingprøver utgjør en viktig del av antidopingarbeidet. Laboratoriet utfører mer enn 5000 dopingtester årlig på oppdrag fra Antidoping Norge (ADN), Antidoping Danmark (ADD), WADA og forskjellige internasjonale og nasjonale særforbund. I tillegg utfører laboratoriet ca. 1600 kontrollprøver fra husdyr og fisk på oppdrag fra Mattilsynet.

Dopingtelefonen

Dopingtelefonen er en telefon- og informasjonstjeneste som retter seg mot personer som bruker eller vurderer å bruke doping, pårørende og tjenesteapparatet, for eksempel helsepersonell, politi, lærere og lignende. Dopingtelefonen er finansiert gjennom tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Dopingtelefonen er lokalisert ved Hormonlaboratoriet.

8.  Helse- og omsorgsdepartementets vurderinger

8.1    Spørsmålet om bruk bør kriminaliseres

Hovedformålet med et forbud mot bruk av dopingmidler slik det foreslås her, vil være å unngå skadefølger på samfunnet og tredjepersoner, dernest å unngå skade på brukeren selv.

En årsakssammenheng mellom bruk av AAS og aggresjon er vanskelig å påvise sikkert. Som vist ovenfor er det likevel mye som tyder på at en del brukere blir mer aggressive under påvirkning av steroider. Det er også sannsynlig at menn med tendens til voldsbruk trekkes til miljøer hvor det brukes anabole steroider fordi de ønsker å bli større, sterkere og mer aggressive. Generelt bør det stilles krav til god dokumentasjon av negative virkninger før de kan danne grunnlag for et nytt straffebud. På den annen side kan vold i alvorlige tilfeller føre til at offeret dør eller påføres varige mén. Kravene til dokumentasjon for at det faktisk er sammenheng mellom misbruk av anabole steroider og vold, bør derfor settes lavere enn for påvirkning som leder til mindre alvorlige lovbrudd.

En årsakssammenheng mellom bruk av anabole androgene steroider og økt aggresjon vil være vanskelig å påvise sikkert. På bakgrunn av en ny kunnskapsoppsummering på feltet (Pallesen) og kunnskap om bivirkninger, legges det imidlertid til grunn av det er en sammenheng. Skadene dopingmidler påfører den enkelte, rammer også pårørende og samfunnet for øvrig. De pårørende sitter igjen med bekymringene, og det er som oftest disse som blir eksponert for økt aggressivitet. Samtidig er bruk av dopingmidler med på å finanseire organisert kriminalitet, ofte de samme kriminelle nettverkene som står bak narkotikaomsetning. De samlede skadefølger for tredjepart og samfunnet er tilstrekkelige til å begrunne en kriminalisering.

Helse- og omsorgsdepartementet har dessuten lagt vekt på at et forbud vil ha forsterkende effekt på øvrige virkemidler i en mobilisering mot doping, både når det gjelder forebygging, behandling og kriminalitetsbekjempelse. En kriminalisering av erverv, besittelse og bruk av dopingmidler vil effektivisere politiets arbeid og gi et tydelig signal om at bruk av dopingmidler skal bekjempes.

Det er anabole androgene steroider som har blitt satt i sammenheng med økt aggresjon og som har de mest alvorlige konsekvensene for brukeren og dermed også for pårørende og samfunnet. Men også andre dopingmidler kan føre til bivirkninger og alvorlige skader. For å sikre en helhetlig rusmiddel- og dopingpolitikk, vil regjeringen foreslå å forby alle dopingmidler som står på Legemiddelverkets dopingliste.

8.2    Forholdet til idrettens eget sanksjonssystem

Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonens tilleggsprotokoll nr. 7 art. 4 setter forbud mot gjentatt forfølgning (”dobbeltstraff”). Bestemmelsens første ledd har følgende ordlyd:

Ingen skal kunne bli stilt for retten eller straffet på ny i en straffesak under den samme stats domsmyndighet, for en straffbar handling som han allerede er blitt endelig frikjent eller domfelt for i samsvar med loven og rettergangsordningen i straffesaker i denne stat.

Dopingbestemmelsene i idretten er en del av idrettens konkurranseregler som regulerer vilkår for idrettsutøvelsen. Flere narkotiske stoffer, for eksempel cannabis, kokain og amfetamin står på idrettens dopingliste. Utøvere som avlegger positive dopingprøver på narkotiske stoffer, er ikke fritatt for straff etter legemiddelloven. På samme måte vil ikke utøvere som avlegger positive dopingprøver på stoffer som etter forskrift er regnet som dopingmidler, være fritatt for straff etter legemiddelloven. Imidlertid er det ikke forbud i legemiddelloven mot å ha spor av narkotika eller dopingmidler i kroppen.

Det er Helse- og omsorgsdepartementets vurdering at idrettens bestemmelser om sanksjoner for bruk av doping ikke kan anses å være i strid med forbudet mot dobbelstraff, jf. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

9.  Økonomiske og administrative konsekvenser

En endring av legemiddelloven som foreslått i dette høringsnotatet, vil innebære en utvidelse av området for straffbare handlinger. Dette vil medføre en økning i antall saker som bør etterforskes, og en tilsvarende økning i politiets arbeidsmengde.

I den grad dette vil føre til økt antall straffesaker, vil også arbeidsbyrden for påtalemyndigheten og domstolene øke. Det er grunn til å tro at tiltale for erverv, besittelse eller bruk av dopingmidler vil bli tatt ut sammen med tiltale for andre straffbare forhold, for eksempel voldsforbrytelser eller organisert kriminalitet. I slike saker vil ekstrabelastningen for politi, påtalemyndighet og domstolene normalt være relativt liten.

10.     Forslag til endringer i legemiddelloven

10.1  Departementets lovforslag

Departementet foreslår en ny § 24a i legemiddelloven med slik ordlyd:

§ 24a. Det er forbudt uten lovlig adkomst å erverve, besitte eller bruke stoff som etter forskrift med hjemmel i straffeloven § 162b første ledd er regnet som dopingmidler. Forbudet gjelder også for preparater som inneholder slike stoffer.

            § 24 annet ledd gjelder tilsvarende.

 

I tillegg foreslås det å endre § 31 annet ledd slik at overtredelser av den nye bestemmelsen straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.

Ny § 31 annet ledd vil lyde:

Besittelse og bruk av narkotika jfr. § 24 første ledd og dopingmidler jfr. § 24a første ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler.

11.     Merknader til lovforslaget

Stoffer ”som etter forskrift … er regnet som dopingmidler” sikter til de stoffene som fremgår av dopinglisten i forskrift 30. april 1993 nr. 318 om hva som skal anses som dopingmidler, fastsatt i medhold av straffeloven § 162 b. Også preparater som omfatter større eller mindre mengder av dopingmidlene på dopinglisten er omfattet.

Departementet har vurdert om forbudet kun bør omfatte anabole androgene steroider og testosteron, men har kommet til at det er hensiktsmessig å forby bruk av alle stoffer som er definert som dopingmidler, jf. forskrift med hjemmel i straffeloven § 162 b.

Videre er det vurdert om bestemmelsen bør utformes slik at det uttrykkelig går frem at forbudet gjelder erverv, besittelse og bruk for annet enn medisinske og vitenskapelige formål. Departementet har kommet til at det er mest hensiktsmessig å utforme bestemmelsen på samme måte som legemiddelloven § 24 første ledd om forbud mot bruk og besittelse av narkotika.

Dersom stoffene eller preparatene er ervervet i samsvar med reglene i legemiddelloven og forskriftene til loven, for eksempel ved kjøp av legemiddel på resept, vil brukeren ha lovlig adkomst til stoffene eller preparatene. Dette forholdet vil selvfølgelig ikke omfattes av forbudet. Med bruk menes tilførsel av dopingmidler uavhengig av om vedkommende selv tilførte stoffet eller om tilførsel skjedde med hjelp fra andre, for eksempel ved en injeksjon. Forbudet gjelder derimot ikke selve forekomsten av dopingmidler i kroppen. Testosteron som finnes naturlig i kroppen vil for eksempel ikke bli omfattet av forbudet.

Henvisningen i annet ledd til legemiddelloven § 24 annet ledd medfører at dopingmidler ikke må anvendes til annet formål enn de er utlevert til, og at de ikke uten lovlig hjemmel må overdras til eller erverves av andre enn den som resepten eller rekvisisjonen er utstedt til. Det samme gjelder selve resepten eller rekvisisjonen.

Et forbud mot erverv, besittelse og bruk av dopingmidler må ikke nødvendigvis være straffesanksjonert. Det kan vurderes å åpne opp for bruk av alternative reaksjoner eller sanksjoner i stedet for eller som et supplement til straff, jf. oppfølging av høring om alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forbudet vil bli straffbart etter legemiddelloven § 31 første ledd.

Litteratur

Norheim, Linda: Anabole steroider. Bruk blant elever på videregående skoler i Oslo, Hormonlaboratoriet, Aker Universitetssykehus, 2008.

Barland, Bjørn og Jan Ove Tangen: Kroppspresentasjon og andre prestasjoner – en omfangsundersøkelse om bruk av Doping, Politihøgskolen, 2009

Pallesen, Ståle: Kunnskapsoppsummering av studier som har sett på bruk av AAS og økt aggresjon, upublisert per 14. juni 2012.

Høringsinstanser:

Departementene

Landets høgskoler
Landets universiteter

ACTIS
ADHD Norge 
A-LARM
Alternativ til Vold
Angstringen 
Antidoping Norge
ATR Senteret 
Aurora
BAR Barn av rusmisbrukere
Barneombudet
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske legeforening
Fellesorganisasjonen (FO)
Forbundet mot Rusgift
Foreningen for human narkotikapolitikk
Forsvarergruppen av 1977
Fritt Helsevalg (FVH)
Helsedirektoratet
Hormonlaboratoriet, Oslo universitetssykehus HF
Hvite Ørn – Interesse- og brukerorganisasjon innen psykisk helse
IKS Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser
Juss-Buss
Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep
KoRus
Kriminalpolitisentralen
Krisesentersekretariatet
KS
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk
Landsforeningen for voldsofre og motarbeiding av vold
Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid (Losu)
Landsorganisasjonen i Norge
Legemiddelverket
LEVE Norge 
LFSS Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord
Likestillingsombudet
Likestillingssenteret
LPP Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri
Mental Helse Norge 
Mental Helse Ungdom 
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Norges Idrettsforbund
Norges Idrettshøgskole
Norges Juristforbund
Norges kroppsbygger- og fitnessforbund
Norges laboratorium for dopinganalyse, Oslo universitetssykehus HF
Norges politilederlag
Norges toppidrettsgymas
Norsk forbund for voldsofre
Norsk forening for helhetsmedisin (NFHM)
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norsk forening for slagrammede
Norsk Idrettsmedisinske Institutt
Norsk Interesseforening for kortvokste
Norsk krisesenterforbund
Norsk narkotikapolitiforening
Norsk psykologforening
Norsk senter for menneskerettigheter
Næringslivets hovedorganisasjon
Politidirektoratet
Politiets fellesforbund
Politijuristene
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Riksadvokaten
ROS - rådgivning om spiseforstyrrelser
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (Rio)
Senter for spiseforstyrrelser
SIRUS
Toll- og avgiftsdirektoratet
Trim.no AS
Trondheim krisesenter
Ungdom mot narkotika
Veiledningssenteret for pårørende
Velferdsalliansen
Virke Trening
Wayback

Til toppen