Høring – forslag til endringer i lov 6. juni 2008 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) – atkomst til fartøy og lovbruddsgebyr

1. INNLEDNING

Fiskeri- og kystdepartementet foreslår i punkt 2 i dette høringsbrevet at det inntas en bestemmelse i havressurslova som gir hjemmel til å stille fysiske krav til atkomst til fartøy for å legge til rette for kontroll på sjøen. Bestemmelsen foreslås inntatt i havressurslova § 34 bokstav h).

Videre foreslås det en forskrift med hjemmel i nevnte bestemmelse om krav til leider på fartøy som faller inn under havressurslovas virkeområde.

Fiskeri- og kystdepartementet forslår videre i punkt 3 i brevet en endring av bestemmelsen i havressurslova § 59 første ledd, som gir hjemmel til å ilegge lovbruddsgebyr for brudd på bestemmelser i eller i medhold av loven.

Høringsfristen settes til 2. november 2009.

Høringssvar kan sendes departementet pr. post eller som e-post til postmottak@fkd.dep.no. 

 

2. ATKOMST TIL FARTØY VED KONTROLL PÅ HAVET

2.1 Bakgrunnen for forslaget om hjemmel i havressurslova for å stille krav til atkomst til fartøy

Kystvakten fører med hjemmel i lov 13. juni 1997 om Kystvakten (kystvaktloven) kontroll med at bestemmelser gitt i en rekke lover blir overholdt. Kystvaktens kontrolloppgaver fremgår i hovedsak av kystvaktloven kapittel 3.

Når Kystvaktens inspektører gjennomfører inspeksjoner og kontroller innebærer dette at de ofte må ta seg om bord i fartøy på havet, ofte ved bruk av leidere. For å ivareta sikkerheten til inspektørene, må derfor leiderne være i god stand. 

Kystvakten opplever ofte at leidere som skal brukes for å komme seg om bord ikke er egnede til dette formålet eller ikke forskriftsmessig vedlikeholdte. Kystvaktens inspektører har flere ganger falt på sjøen som en direkte følge av dårlige leidere. Dette medfører adskillig fare for liv og helse, både fordi det i seg selv er farlig å falle i vannet, men ikke minst fordi det i tillegg er svært farlig å falle i vannet nær et fartøy eller mellom to fartøy.

Krav om og til leider er allerede fastsatt i ulike forskrifter, som har ulike saklige og stedlige virkeområder og er hjemlet i ulike lover som har straffebestemmelser med ulike skyldkrav. Det vises til

• forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktigelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter § 6-6 første ledd, hjemlet i skipssikkerhetsloven,
• forskrift 15. oktober 1991 nr. 710 om sikkerhetstiltak m.v. på fiske- og fangsfartøy § 9 første ledd, hjemlet i skipssikkerhetsloven,
• forskrift 13.mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst m.v. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 11 andre ledd, hjemlet i lov om Norges økonomiske sone,
• forskrift 17. mars 2005 nr. 237 om rapportering og kontroll m.v. ved fiske og fangst m.v. i Svalbards territorialfarvann og indre farvann § 4, hjemlet i Svalbardloven og havressurslova/saltvannsfiskeloven,
• forskrift 21. september 1994 nr. 880 om rapportering og kontroll m.v. ved fiske og fangst m.v. i fiskevernsonen ved Svalbard, hjemlet i lov om Norges økonomiske sone og
• forskrift 21.desember 1999 nr. 1396 om utlendingers fiske og fangst m.v. i fiskerisonen ved Jan Mayen, hjemlet i lov om Norges økonomiske sone.

2.2 Forslag til hjemmel i havressurslova for å stille krav til atkomst til fartøy

Ved gjennomføring av ressurskontroll er det viktig å stille krav til de som skal kontrolleres, for å sikre at kontrollen kan gjennomføres på en best mulig måte. Et sentralt eksempel på dette er bestemmelsene i havressurslova §§ 45 og 46 som pålegger den som blir kontrollert å samarbeide med kontrolletaten og å gi Fiskeridirektoratet uhindra tilgang til de steder der fisk eller opplysninger om slike oppbevares. Andre eksempler er bestemmelsene i havressurslova §§ 34 – 43 som pålegger eller gir departementet hjemmel til å pålegge de som omfattes av loven en rekke plikter for å legge til rette for en best mulig kontroll. Det kan være begrensninger i bruk av utstyr, krav til merking av fangst, krav til å gi ulike opplysninger osv.

Fellesnevneren for plikter som pålegges i eller med hjemmel i ovennevnte bestemmelser, er at de skal sikre en best mulig gjennomføring av ressurskontrollen.

Når det gjelder ressurskontrollen som skjer på sjøen og som utføres av Kystvakten og Fiskeridirektoratet, gjelder også bestemmelsene om at de som blir kontrollert skal samarbeide med inspektørene, og at de skal gis uhindra og direkte tilgang til fartøyet mv. For å sikre dette, er det nødvendig med krav til leider på fartøy som kan være gjenstand for kontroll. Som nevnt ovenfor, er det av hensyn til inspektørenes sikkerhet viktig at disse er i god stand, og det er derfor som vist ovenfor gitt flere forskriftsbestemmelser om dette.

Kystvakten har med hjemmel i kystvaktloven anledning til å håndheve kravene til leider som er fastsatt i samtlige av ovennevnte forskrifter. Det er imidlertid noe uoversiktig hvilke krav som gjelder til hvilke fartøyer i hvilke områder, ettersom de ulike forskriftene gjelder for ulike områder og differensierer mellom norske om utenlandske fartøy. Videre er aktsomhetsnormen for straffansvar ulik i de ulike lovene. Dette skaper problemer for håndhevelsen av bestemmelsene.

For å ivareta sikkerheten til inspektørene i Kystvakten og for å sikre like krav til atkomst til fartøy som omfattes av bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av havressurslova, foreslår departementet at det inntas en bestemmelse om atkomst til fartøy i havressurslova. En slik bestemmelse vil gi departementet hjemmel til å stille krav til atkomst til fartøy, herunder krav til leider.

Departementet mener at lovbestemmelsen bør utformet generelt, slik at den også gir hjemmel til eventuelt andre krav det kan være hensiktsmessig å stille om atkomst til fartøy for å legge til rette for en god og effektiv ressurskontroll.

En forskrift om krav til leider fastsatt med hjemmel i en slik bestemmelse kan gjelde for både norske og utenlandske fartøyer i samtlige områder som er underlagt norsk fiskerijurisdiksjon, og for norske fartøy også utenfor disse områder. På denne måten vil samme forskrift kunne omfatte samtlige norske jurisdiksjonsområder, og både norske og utenlandske fiske- og fangstfartøy. Det er videre en stor fordel med hensyn til håndheving av forskriftsbestemmelser om krav til leider at slike regler er samlet i én forskrift.   

Departementet foreslår derfor at det inntas en ny bestemmelse i havressurslova § 34 bokstav h som lyder:

”For å leggje til rette for kontroll med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova eller anna havressurslovgjeving,  kan departementet i forskrift forby ell gje pålegg om
…
h)  krav til utstyr og innretningar for å sikre trygg atkomst ved kontroll av fartøy.”

2.3 Forslag til ny forskrift om leider

Departementet mener det er nødvendig å få vedtatt en forskrift om leider så snart som mulig. Derfor presenteres her et forslag til forskrift om leider med hjemmel i havressurslova § 34 bokstav h), og vi ber om høringsinstansenes uttalelse også til dette forskriftsutkastet.

Formålet med den foreslåtte forskriften er å sikre kontrollmyndighetene trygg atkomst til fartøy i sjøen for gjennomgang av kontroll foreskrevet i havressurslovgivningen. 

Det foreslås å utforme krav til leider i samsvar med standardene NS 6248 (Norsk Standard, Sjøteknikk – Losleidere) eller ISO/FDIS 799 (International Standard, Ships and marine technology – Pilot ladders). Leideren skal være klar til bruk på kort varsel fra kontrollmyndighetene. Det er videre skipsfører og rederi som er ansvarlige for at leideren til en hver tid er i forsvarlig stand og at den blir forsvarlig rigget ved bruk. Adgangen til fartøyet skal anses som hindret dersom leideren er i en slik stand at kontrollmyndighetene ikke kan benytte den ved kontroll.

Skyldkravet ved ileggelse av straff vil være forsett eller simpel uaktsomhet, jf. forskriftens § 4, jf. havressurslova § 62.

Øvrige forskriftsbestemmelser om krav til leider vil bli tilpasset eller opphevet når dette forskriften trer i kraft.

Departementet foreslår etter dette følgende forskrift:
 

Forslag til forskrift om krav til leider på fartøy som er underlagt havressurslovgivningen

§ 1 Formål

Forskriftens formål er å sikre kontrollmyndighetenes personell trygg atkomst til fartøy i sjøen for gjennomføring av kontroll med overholdelse av havressurslovgivningen.

§ 2 Virkeområde

Forskriften gjelder for norske og utenlandske fartøyer som er underlagt kontroll i
medhold av lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar.

§ 3 Krav til leider

Fartøy som er nevnt i § 2 skal ha leider som er egnet og som oppfyller NS 6248 eller
ISO/FDIS 799. Leideren skal være klar til bruk på kort varsel fra kontrollmyndighetene. Skipsfører og rederi er ansvarlig for at leideren til en hver tid er i forsvarlig stand og at den blir forsvarlig rigget ved bruk. Dersom leideren er i en
slik stand at kontrollmyndighetene ikke kan benytte den ved kontroll, anses adgangen til fartøyet som hindret.

§ 4 Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne
forskriften straffes i henhold til lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande
marine ressursar § 62. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

§ 5 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft...

 

3. ENDRING AV HAVRESSURSLOVA § 59 FØRSTE LEDD

3.1 Bakgrunnen for endringen

Bestemmelsen i havressurslova § 59 første ledd gir departementet adgang til å pålegge den som forsettelig eller uaktsomt bryter regler som er fastsatt i eller i medhold av loven, lovbruddsgebyr.

Bestemmelsen i første ledd lyder:

Departementet kan påleggje den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, lovbrotsgebyr. Lovbrotsgebyr kan påleggjast etter faste satsar eller utmålast i kvart enkelt tilfelle. Ved fastsetjing av gebyret kan det mellom anna takast omsyn til fortenesta eller den potensielle fortenesta som den ansvarlege har hatt ved lovbrotet, kor alvorleg lovbrotet er, og ekstra kostnader som kontrolltiltak og handsaming av saka har ført med seg.

Hensikten bak lovbruddsgebyret er å redusere bruken av straff ved at forvaltningen ilegger lovbruddsgebyr som en administrativ reaksjon på brudd i eller i medhold av havressurslova. Formålet bak bestemmelsen er både preventivt og pønalt, slik at bruk av lovbruddsgebyret kan føles som et onde påført av staten ved overtredelse av regelverket.

Det er både enkeltpersoner og foretak som kan ilegges lovbruddsgebyr, jf uttrykket ”den” i § 59 første ledd, første punktum. Fiskeri- og kystdepartementet har kommet frem til at det av informasjonshensyn er ønskelig å klargjøre ordlyden i bestemmelsen slik at det lettere kommer frem hvem som er ansvarssubjektet etter bestemmelsen. Lovendringen er imidlertid bare en presisering av den opprinnelige lovbestemmelsen da det er forutsatt at lovbruddsgebyr skal kunne ilegges foretak.

3.2 Forslag til ny § 59 første ledd i havressurslova

Departementet foreslår følgende endring av § 59 første ledd.

Departementet kan påleggje den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, lovbrotsgebyr. Når eit brot som kan medføre lovbrotsgebyr er gjort av nokon som har handla på vegne av eit foretak, kan lovbrotsgebyr påleggjast foretaket. Dette gjeld sjølv om lovbrotsgebyr ikkje kan påleggjast enkeltpersonar. Lovbrotsgebyr kan påleggjast etter faste satsar eller utmålast i kvart enkelt tilfelle. Ved fastsetjing av gebyret kan det mellom anna takast omsyn til fortenesta eller den potensielle fortenesta som den ansvarlege har hatt ved lovbrotet, kor alvorleg lovbrotet er, og ekstra kostnader som kontrolltiltak og handsaming av saka har ført med seg.

 

4. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Etterlevelse av forslaget i punkt 2 krever at fartøyeier bekoster en leider som svarer til de fastsatte kravene, dersom de ikke allerede har forskriftsmessig utstyr. En godkjent leider koster i størrelsesorden 15 000 kroner. Det er ikke krav til innfesting, så i utgangspunktet er det kun anskaffelseskostnaden det dreier seg om. Diverse vedlikeholdskostnader vil normalt oppstå i form av reparasjoner etter bruksskader eller slitasje. Utgifter til den sistnevnte posten kan vanskelig anslås på forhånd.

Det må imidlertid påpekes at allerede etter gjeldende bestemmelser om leider er det fartøyeiers ansvar å ha til disposisjon en godkjent og til enhver tid vedlikeholdt leider. Anskaffelsesbeløpet kan heller ikke regnes som særskilt vesentlig for et fiske- og fangstfartøy.  

Det forventes videre ingen ytterligere administrative konsekvenser, bortsett fra at Kystvakten skal kontrollere om leidere oppfyller standardvilkårene når de gjennomfører kontroll, slik fastsatt i forskriften. Dette forutsettes imidlertid å være en naturlig del av enhver kontrollgjennomføring med ombordstigning, slik at det ikke forventes å medføre noen nye administrative konsekvenser. Tvert imot, vil det etter forskriftsfastsettelse være mindre komplisert å finne frem til riktig hjemmel og eventuell sanksjonspåleggelse dersom leideren skulle vise seg å være ubrukelig.

Forslaget i punkt 3 medfører ingen nye økonomiske eller administrative konsekvenser.

,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

Vi ber om høringsinstansenes merknader. Disse sendes departementet enten som brev eller e-post til postmottak@fkd.dep.no innen høringsfristen 2. november 2009. 
Vi gjør oppmerksom på at høringssvarene vil gjøres tilgjengelig elektronisk på departementets nettsider.

 

Med hilsen

Johán H. Williams ekspedisjonssjef
	Sverre Johansen avdelingsdirektør

 

Fiskeridirektoratet
Fiskeri-og havbruksnæringens Landsforening
Fiskesalgslagenes samarbeidsråd
Havforskningsinstituttet
Innovasjon Norge
Norges Fiskarlag
Norges Kystfiskarlag
Norges Nærings-og nytelsesmiddelarbeiderforbund
Norsk Sjømannsforbund
Sjef Kystvakten
Sør-Norges Trålerlag
Norsk Sjøoffisersforbund Avd.Fiskeri
Taretrålfiskernes forening
Arbeids-og inkluderingsdepartementet
Justis-og politidepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Næings-og handelsdepartementet
Utenriksdepartementet
Forsvarsdepartementet