Høring – forslag til endringer i midlertidig forskrift 24. februar 2005 nr 165 (MUF- forskriften)- fornyet vurdering med sikte på varig opphold

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 16.06.2009

Vår ref.: 200901628 -/ SBL

 

Høring – forslag til endringer i midlertidig forskrift 24. februar 2005 nr 165 (MUF- forskriften)- fornyet vurdering med sikte på varig opphold.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i midlertidig forskrift 24. februar 2005 nr 65(heretter referert til som MUF- forskriften). Endringene gis i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd.

Forslaget kommer som følge av regjeringens ønske om å åpne for at nordirakere som fikk arbeidstillatelse etter MUF- forskriften i 2005 og 2006, eller opphold på humanitært grunnlag i samme tidsrom, og som senere ikke har fått tillatelsen fornyet, skal få sin sak vurdert på nytt med sikte på varig opphold.  Samme mulighet skal gis til dem som fikk sin sak stilt i bero i 2006 før Utlendingsdirektoratet behandlet saken, og senere ikke har fått en tillatelse. Etter forslaget må det være et vilkår for å få tillatelse at det fremmes en ny særskilt søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse, at søkeren var i Norge 18. mars 2009, at identiteten er kjent, og at søkeren ikke kan utvises.

Liste over høringsinstanser ligger ved. Instansene bes om å vurdere om forslagene også bør forelegges eventuelle underliggende organer. Uttalelse bes sendt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Innvandringsavdelingen, postboks 8019 Dep, innen 16. juni 2009. Det bes om eventuelle uttalelser også sendes pr e-post til signhild.blekastad@aid.dep.no.

Av hensyn til personene saken gjelder, er det ønskelig å legge til rette for at forskrift-endringen kan tre i kraft så raskt som mulig. Det er derfor besluttet en kortere hørings-frist enn det som følger av utredningsinstruksen pkt 5.2, jf vedlegg.    

Nedenfor følger en redegjørelse for innholdet og bakgrunnen for forslaget. Deretter er økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget omtalt. Endelig presenteres de foreslåtte endringene i forskriftsteksten.

1. BAKGRUNN FOR FORSLAGET

1.1. Historikk

I perioden 1998 – 2000 kom det en stor gruppe kurdere fra Irak til Norge og søkte asyl. Hovedtyngden av søkerne kom i 1999. Etter en individuell behandling fant norske ut-lendingsmyndigheter at de færreste av disse søkerne hadde beskyttelsesbehov, og de fleste søknadene om asyl ble avslått. Kurdere fra Irak ble imidlertid frem til 2000 gitt opphold på humanitært grunnlag. I februar 2000 ble denne praksisen strammet inn for irakere fra de delene av Irak som var kontrollert av de kurdiske selvstyremyndighetene. Justisdepartementet ga et rundskriv som påla Utlendingsdirektoratet(UDI)å gi midlertidig og begrenset arbeids- og oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 21 sjuende ledd (daværende femte ledd) til denne gruppen. Tillatelsene skulle ha en gyldighet av ett år, uten rett til familiegjenforening eller bosettingstillatelse (såkalt MUF- tillatelse). Bakgrunnen for denne løsningen var at selv om de delene av Irak som var kontrollert av kurdiske partier ble ansett som trygge, og at kurdere fra disse områdene ikke hadde noe generelt beskyttelsesbehov, så ønsket man samtidig å utrede nærmere muligheten for å returnere til Irak. I perioden mellom 1999 og 2000 ble det innvilget om lag 2 100 saker. De fleste av dem som fikk en midlertidig og begrenset tillatelse ble bosatt i en kommune.

I juni 2001 ble det besluttet at ordningen med slike midlertidige og begrensede tillatel-ser skulle avvikles, og at kurdere fra de selvstyrte områdene i Irak skulle likestilles med andre asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Dette innebar at de skulle få avslag dersom det ikke forelå humanitære grunner som tilsa at det likevel ble gitt tillatelse. Begrun-nelsen var at det å gi midlertidige tillatelser til personer som ikke har et beskyttelses-behov ville undergrave asylinstituttet. Dessuten hadde norske myndigheter mottatt sikker informasjon om at mange irakere med norske reise¬dokumenter reiste hjem til Irak på ferie, hvilket ble ansett som en ytterligere bekreftelse på at de ikke forelå et ge-nerelt beskyttelsesbehov for kurdere fra de områdene som var under kontroll av de kurdiske selvstyremyndighetene.

Da de midlertidige tillatelsene begynte å utløpe i 2001 fremmet de fleste i denne grup-pen ny søknad om arbeids- og oppholdstillatelse. Noen av søknadene ble innvilget, sær-lig søknader fra barnefamilier. De fleste fikk imidlertid avslag på søknaden og ble pålagt å forlate Norge. Mange av dem fikk likevel midlertidig arbeidstillatelse og ble på den måten gitt mulighet til å forsørge seg selv i tiden frem til utreise.

Kommunal- og regionaldepartementet besluttet 6. februar 2003 at behandlingen av søk-nader fra irakere skulle berostilles som følge av den spente og uavklarte situasjonen i Irak. Departementet besluttet at behandlingen av disse sakene skulle gjenopptas 16. januar 2004. Irakere som tidligere hadde hatt MUF- tillatelse fremmet enten søknad om ny arbeidstillatelse, ny asylsøknad eller anmodet om omgjøring av tidligere avslåtte søknader om arbeids- og oppholdstillatelse. Departementet instruerte 2. juli 2004 på ny Utlendingsdirektoratet om å stille søknadene fra irakere i bero. Bakgrunnen var at de-partementet arbeidet med å ferdigstille en forskrift som presiserte innholdet av ”særlig tilknytning til riket” etter utlendingsloven § 8 annet ledd for denne gruppen.

Den midlertidige forskriften ble satt i kraft 15. mars 2005 og innebar at botid som irake-re hadde opparbeidet seg gjennom midlertidige og begrensede tillatelser, ikke skulle tillegges vekt i vurderingen av om det forelå ”særlig tilknytning til riket” etter utlen-dingsloven § 8 annet ledd. Samtidig med at forskriften trådte i kraft 15. mars 2005, ble berostillelse av søknader fra gruppen opphevet.

Selv om utgangspunktet er at en midlertidig tillatelse ikke innebærer en rett til varig opphold i Norge, ønsket Kommunal- og regionaldepartementet å gi en særordning for irakere som hadde hatt MUF- tillatelse. Dette var dels begrunnet i at mange var i fast arbeid og det var skapt forventninger i lokalsamfunnene og hos arbeidsgivere om at dette var personer som skulle få bli i Norge. Endringen skulle kun gjelde personer i et arbeidsforhold, og ville således ikke medføre en utgiftspost for det norske samfunnet. 27. juni 2005 ble den midlertidige forskriften av 15. mars 2005 endret, slik at MUF’ere som var i et arbeidsforhold påbegynt før 1. april 2005 (dersom søkeren tidligere hadde hatt et arbeidsforhold i riket som hadde vart i minst ett år var det tilstrekkelig at ar-beidsforholdet var påbegynt 1. mai 2005) og som oppfylte vilkårene for arbeidstillatelse etter utlendingsforskriften § 2, kunne få ordinær arbeidstillatelse i Norge. Søknad om slik tillatelse måtte fremsettes før 1. september 2005.

Til sammen innvilget UDI arbeidstillatelser etter den midlertidige forskriften § 2 til 534 personer. UDI innvilget også tillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd til 191 per-soner som søkte etter den midlertidige forskriften. Regjeringen oppnevnte ved kgl. res. 7. april 2006 en uavhengig granskingskommisjon ledet av professor dr. juris Hans Pet-ter Graver. Kommisjonen fikk i oppgave å granske enkelte spørsmål i tilknytning til sa-kene hvor UDI hadde innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd. Videre skulle kommisjonen kartlegge styringsforholdene mellom departement og di-rektorat og gi en vurdering av UDIs skjønnsrom etter utlendingsloven § 8 annet ledd. Graver- kommisjonen konkluderte i den første delrapporten som ble avgitt 22. mai 2006 blant annet med at UDI la opp til og gjennomførte en praksis som delvis var i strid med utlendingsloven § 8 annet ledd og departementets forskrift da direktoratet behandlet søknader fra de såkalte MUF’erne. Direktoratet la seg bevisst på en linje hvor regelverk og instrukser ble tøyd. Det ble gitt signaler fra ledelsen om at anvendelse av utlendings-loven skulle være ”liberal”. Departementet ble ikke orientert om direktoratets praksis i forhold til den gruppen som ble vurdert etter utlendingsloven § 8 annet ledd. Det vises for øvrig til nærmere omtale i NOU 2006:14.

På denne bakgrunn besluttet Regjeringen å endre forskriften, med den følge at søkna-dene om fornyelse av de 191 tillatelsene som UDI hadde gitt i strid med politiske signa-ler skulle underlegges en ny vurdering. Spørsmålet om opphold skulle dermed vurderes på nytt, i tråd med ordinær praksis for opphold på humanitært grunnlag. Dette betød at søknad om fornyelse skulle undergis en konkret vurdering av om vilkårene i ut-lendingslovens § 8 annet ledd var oppfylt. I henhold til de nye reglene ville botid i Norge være et relevant hensyn ved vurderingen, men skulle ikke alene tillegges avgjørende vekt.
 
Det ble innvilget 725 tillatelser etter MUF- forskriften i 2005. De fleste søknadene om fornyelse er ferdigbehandlet i UDI. Av de 534 som fikk tillatelse i 2005 på grunnlag av arbeidsforhold, hadde 99 personer i midten av mars i år fått avslag på søknaden om for-nyelse og 45 søknader var ikke ferdig behandlet ennå. Av de 191 personene som fikk opphold på humanitært grunnlag i 2005, har 133 personer fått avslag, og 7 personer har ikke fått sin søknad behandlet ennå. Av de 32 personene som fikk sin søknad stilt i bero, har 28 av disse senere fått avslag, mens 4 personer ikke har fått sin søknad ferdig behandlet ennå.  Til sammen innebærer dette at det er 316 personer som i dag kan være aktuelle for å søke på en tillatelse etter de nye reglene i MUF- forskriften. 

2. DEPARTEMENTETS VURDERING

2.1. Generelle betraktninger

Irakerne som fikk tillatelse etter MUF- forskriften i 2005 og 2006, er en gruppe utlen-dinger i Norge med en spesiell historikk, og de har ved flere anledninger vært undergitt en særskilt behandling. Gruppen har vært i Norge i ca 10 år og skiftende regjeringer har vurdert deres situasjon med varierende konklusjoner. Departementet mener nå det er rimelig å gi denne gruppen irakere adgang til å få sine saker vurdert på nytt med sikte på varig opphold. Det samme skal gjelde for dem som fikk sine saker stilt i bero våren 2006 før Utlendingsdirektoratet behandlet sakene. Beslutningen om å legge til rette for en ny vurdering av sakene har sin bakgrunn i en erkjennelse av at gruppen har vært i Norge over tid og dermed har fått en faktisk tilknytning til Norge og at myndighetene gjennom å gi dem arbeids- og oppholdstillatelse som kunne fornyes og dannet grunnlag for bosettingstillatelse, har gitt dem en forventning om å få bli i Norge. Andre irakere med tidligere MUF- tillatelse enn de som omfattes av forslaget her, har verken hatt en tillatelse som danner grunnlag for varig opphold, eller lovlig opphold for øvrig siden før 2005.

Departementet vil presisere at forslaget kommer som følge av et politisk ønske om for-nyet vurdering for den aktuelle gruppen, og ikke som følge av en rettslig forpliktelse til å gi varig opphold. Det presiseres også at forslaget til endringer som omtales her ikke innebærer noen oppmykning for andre utlendinger som ikke fyller lovens vilkår for opphold i Norge.

2.2. Hvilke personer omfattes av forskriftsendringen

Grunnlaget for å komme inn under ordningen vil enten være at vedkommende har hatt tillatelse etter MUF- forskriften § 2 eller fikk opphold på humanitært grunnlag etter søknad om arbeidstillatelse i medhold av MUF- forskriften § 2, og enten har fått tillatel-sen tilbakekalt eller senere ikke har fått søknaden fornyet. I tillegg vil de som fikk sin sak stilt i bero før saken ble behandlet i Utlendingsdirektoratet, på grunn av gransk-ningen av UDI, bli omfattet av ordningen. Se nedenfor for nærmere redegjørelse av de tre kategoriene søkere som omfattes av forskriften. Dette innebærer at personer som har fått avslag på sin førstegangs søknad om arbeidstillatelse i henhold til MUF- for-skriften § 2, ikke kan gis tillatelse etter den nye bestemmelsen.

Arbeids- eller oppholdstillatelse vil bli gitt i medhold av utlendings¬loven § 8 annet ledd, jf utlendingsforskriften § 21 femte ledd. Det presiseres at det ved behandling av søkna-dene som hovedregel ikke skal foretas en særskilt vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, utover de vilkår som fremgår av den nye be-stemmelsen i MUF- forskriften om fornyet vurdering. Dette fordi departementet ved utforming av vilkårene allerede har konkretisert vilkårene om sterke menneskelige hensyn og tilknytning til riket relatert til denne persongruppen.

2.2.1. Arbeidstillatelse på grunnlag av tillatelse etter MUF- forskriften § 2

Ny § 2c første ledd bokstav a omfatter de som på tidspunktet for innvilgelse av første gangs søknad var i arbeid, og dermed oppfylte grunnvilkåret for arbeidstillatelse etter MUF- forskriften § 2, men som senere ikke fikk fornyet sin tillatelse. Avslag på søknad om fornyelse kan ha sin årsak i at vedkommende på tidspunktet for fornyelse ikke lenger var i arbeid eller for eksempel fordi vilkåret om kjent identitet ikke lenger var oppfylt. Irakere som fikk en tillatelse i 2005-2006 etter MUF- forskriften § 2, og hvor tillatelsen senere eventuelt har blitt trukket tilbake, for eksempel fordi person ikke lenger var i arbeid, vil også omfattes av ordningen med adgang til å fremme ny søknad etter denne bestemmelsen. Dette fordi det vil kunne være tilfeldig om vedkommende fikk arbeidstillatelse, som senere ble trukket tilbake, eller om vedkommende fikk opp-hold på humanitært grunnlag.

2.2.2. Arbeids- eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag

Dette alternativet omfatter de som i 2005 fremmet søknad om arbeidstillatelse som nevnt ovenfor, men som ikke fylte vilkårene om arbeidsforhold, men som likevel ble innvilget en tillatelse i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd. Disse sakene ble, som tidligere nevnt, ved vurdering av søknaden om fornyelse underlagt en ny, selv-stendig vurdering i tråd med MUF- forskriften § 2a. Følgen av denne nye vurderingen var at mange ikke fikk fornyet sin tillatelse. Se utkast til ny § 2c første ledd bokstav b.

2.2.3. Spesielt om de som fikk sine søknader stilt i bero i 2006

I 2006, under granskningen av UDI, ble det bestemt at de søknader om arbeidstillatelse etter MUF- forskriften som ennå ikke var behandlet, skulle legges i bero. Det er uvisst om disse personene ville fått en tillatelse i 2006, dersom UDI hadde rukket å behandle sakene før det ble besluttet å berostille de gjenværende sakene. Det kan imidlertid være tilfeldig at akkurat disse sakene ikke var ferdig behandlet da sakene ble berostilt. Departementet har derfor vurdert det som rimelig at disse personene, på lik linje med de som fikk innvilget tillatelse i 2005 og 2006, gis adgang til en fornyet vurdering. Se utkast til ny § 2c første ledd bokstav c.

2.3. Nærmere om vilkårene for arbeids- eller oppholdstillatelse etter forslaget

2.3.1. Vilkår om ny søknad

Alle som ønsker å få sin sak vurdert på nytt etter den nye bestemmelsen som foreslås, må fremme en særskilt søknad om dette. Ordningen medfører at Utlendingsdirektora-tet blir første instans for behandlingen av alle søknader som vurderes etter det nye re-gelverket. Eventuelle avslag i første instans vil således kunne påklages til Utlendings-nemnda på vanlig måte. 

Det er naturlig å sette en frist for fremsettelse av søknad da det dreier seg om en mid-lertidig forskrift, og de som omfattes av bestemmelsen oppholder seg per i dag i Norge uten gyldig tillatelse, evt. med en foreløpig tillatelse etter MUF- forskriften § 2b. Det foreslås at søknad om første gangs tillatelse etter den nye bestemmelsen må fremmes innen en frist som vil bli satt til ca tre måneder etter forskriftens ikrafttredelse. Fristen er i utkast til den nye bestemmelsen i MUF- forskriften § 2c satt til 1.10.2009, men den-ne datoen kan bli endret etter høringsrunden.

Dette innebærer at personer som i dag har arbeidstillatelse gitt i medhold av MUF- for-skriften, og på et senere tidspunkt enn 1.10.2009 ikke får fornyet sin tillatelse, ikke vil kunne søke på arbeidstillatelse etter den nye bestemmelsen i MUF- forskriften § 2c. I slike tilfeller må det foretas en ordinær vurdering av om vilkårene for opphold på hu-manitært grunnlag er oppfylt.

2.3.2. Søknaden skal fremmes fra Norge

Utlendingsregelverkets utgangspunkt er at første gangs arbeids- eller oppholdstillatelse skal være gitt før innreise, jf utlendingsloven § 6 femte ledd.  En slik fremgangsmåte er ikke hensiktsmessig for denne gruppen som allerede befinner seg i Norge. Departe-mentet ønsker heller ikke å legge til rette for at personer som har reist tilbake til hjem-landet eller befinner seg i et tredjeland, skal kunne søke om en slik tillatelse fra utlan-det. Departementet foreslår derfor at søknad skal fremsettes fra Norge, via politiet, jf utlendingsforskriften § 11, se forslag til ny § 2c annet ledd.

2.3.3. Unntak fra kravet om det skal fremmes særskilt søknad

Etter MUF- forskriften § 2b kan det gis foreløpig tillatelse i påvente av at søknaden om varig tillatelse er behandlet. Ut fra effektivitetshensyn og hensynet til søkerne, ønsker departementet å legge til rette for at det ikke skal være nødvendig å fremme egen søk-nad om arbeids- og oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, der-som det allerede er fremmet søknad om foreløpig tillatelse. Det fremgår derfor av for-slag til ny § 2c andre ledd at, dersom det er fremmet søknad om foreløpig tillatelse etter § 2b, skal denne søknaden også behandles som søknad om tillatelse etter § 2c.

2.3.4. Vilkår om at søkeren ikke kan utvises

Departementet foreslår at det stilles som vilkår for å få tillatelse at utlendingen ikke kan utvises etter utlendingsloven § 29 uten at det er uforholdsmessig, se forslag til ny § 2c fjerde ledd. Det vil i disse sakene normalt ikke være aktuelt å avslå søknaden på grunn av ulovlig opphold, jf § utlendingsloven 29 første ledd bokstav a. Departement mener at utvisning på bakgrunn av ulovlig opphold i disse sakene vil måtte anses å være et ufor-holdsmessig tiltak, jf utlendingsloven § 29 annet ledd, sett hen til formålet med den nye tillatelsen.

Den gruppen som nå skal kunne søke om arbeids- eller oppholdstillatelse, er per i dag uten tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Utlending uten oppholdstil-latelse kan i utgangspunktet utvises på grunnlag av ilagt straff for et forhold som kan føre til fengselstraff i mer enn tre måneder, jf utlendingsloven § 29 første ledd bokstav c. En eventuell foreløpig tillatelse etter MUF- forskriften § 2b gir ikke et utvidet utvis-ningsvern, jf utlendingsloven § 29 tredje ledd. Det innebærer at mindre alvorlige for-hold, i utgangspunktet vil kunne føre til avslag.

I alle tilfellene der det vurderes avslag på grunn av at det foreligger en utvisningsgrunn skal det imidlertid foretas en forholdsmessighetsvurdering, jf utlendingsloven § 29 an-net ledd. Det innebærer at det skal ses hen til tilknytning til Norge i vurderingen av om det foreligger omstendigheter som gir grunnlag for utvisning. I denne vurderingen vil det i tråd med ordinær praksis også være relevant å legge vekt på forholdets alvor, straffeutmålingen og om forholdet ligger langt tilbake i tid. Departementet mener at i mange av de aktuelle sakene vil det trolig være uforholdsmessig å avslå på bakgrunn av mindre alvorlige straffbare forhold. Personene det her gjelder har vært i Norge i lang tid og har i en periode hatt en tillatelse som dannet grunnlag for bosettingstillatelse. I saker der det kriminelle forholdet dreier seg om mindre alvorlige brudd på veitrafikklo-ven, skadeverk, naskeri og lignende, skal det i forholdsmessighetsvurderingen normalt legges avgjørende vekt på søkerens tilknytning til riket og det straffbare forholdets ka-rakter.  

Personer som allerede er utvist, uansett grunn, vil ikke omfattes av forslaget. Dette for-di personer som allerede er utvist ikke kan anses å ha en berettiget forventning om va-rig opphold på linje med personer som har hatt en tillatelse som dannet grunnlag for bosettingstillatelse, og som ikke har fått den fornyet, eller personer som ventet på å få sin sak behandlet da sakene ble stilt i bero våren 2006.

2.3.5. Vilkår om kjent identitet

Det følger av utlendingsloven § 37 at utlendingen har plikt til å medvirke til å avklare sin identitet i den grad myndighetene krever det. Det følger videre av utlendingsfor-skriften § 12 tredje ledd at søkeren må dokumentere sin identitet i forbindelse med søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse. Som bekreftelse på identitet kan utlending-en blant annet pålegges å legge frem reisedokument eller lignende dokument utferdi-get av offentlig myndighet i inn- eller utland, jf utlendingsforskriften § 128.

Departementet er kjent med at de som omfattes av gruppen tidligere i varierende grad har lagt frem dokumentasjon på identitet som utlendingsmyndighetene har akseptert. For mange har det ikke vært grunn til å betvile den identiteten som er oppgitt, og det har da ikke vært krav om dokumentasjon. Andre har imidlertid oppgitt ulike identiteter både i Norge og andre europeiske land, og for disse vil det fortsatt kunne være tvil om identiteten.

Som det fremgår av utkast til ny § 2c femte ledd, skal det være et vilkår for tillatelse at søkerens identitet er kjent. I saker hvor det ikke er konkrete holdepunkter for å trekke i tvil identiteten mener departementet at dette vilkåret kan anses oppfylt. Det bør da ikke kreves nærmere dokumentasjon av identiteten for å få innvilget tillatelse. For personer som har operert med ulike identiteter, enten i Norge eller i forskjellig land, eller der det av andre grunner er tvil om identitet, må det imidlertid stilles krav om dokumentasjon på identitet.

Departementet mener at det i slike tilfeller bør være tilstrekkelig for å anse identiteten som kjent, at søkeren dokumenterer sin identitet ved irakisk pass anerkjent av norske myndigheter som reisedokument, med mindre det er konkrete holdepunkter for at slikt pass bygger på uriktige opplysninger. Dersom det er konkret holdepunkter for at passet bygger på uriktige opplysninger, for eksempel at politiet har verifisert de dokumenter som passet bygger på som falske, må utlendingsmyndighetene foreta nærmere un-dersøkelser for å kartlegge identiteten. Dette er i tråd med gjeldende praksis i UDI i saker etter MUF- forskriften. Det vil være opp til utlendingsmyndighetene å vurdere om det skal stilles krav til hvordan passet fremskaffes, herunder om det skal stilles krav til at vedkommende har møtt personlig ved utstedelse av passet.  

Hvilke irakiske pass som til enhver tid er anerkjent som reisedokument av norske myndigheter, vurderes fortløpende. Da det vil kunne variere hva slags pass som aner-kjennes, reguleres dette ikke nærmere i forskriften. Per i dag er det irakiske pass i den såkalte G-serien som norske myndigheter anerkjenner.

I saker der det foreligger tvil om identitet og irakisk pass som omtalt ovenfor ikke frem-legges, og UDI heller ikke anser identiteten fastlagt på bakgrunn av annen fremlagt dokumentasjon, kan kravet om kjent identitet ikke anses oppfylt.

Det presiseres at bestemmelsen ikke er til hinder for at myndighetene i andre saker, for eksempel i saker om bosettingstillatelse eller statsborgerskap, stiller andre krav når det gjelder dokumentasjon av identitet.

2.3.6. Vilkår om at søkeren var i Norge 18. mars 2009

Departementet foreslår at det stilles som vilkår at søkeren var i landet da det ble kjent at en gruppe irakere med tidligere MUF- tillatelse vil få en fornyet behandling av sine saker med sikte på varig opphold i riket, altså 18.mars 2009. Dette vil forhindre at per-soner som har forlatt Norge, og enten har reist til hjemlandet eller et tredjeland, reiser tilbake til Norge for så å få en tillatelse. Formålet med den nye bestemmelsen er å løse en fastlåst situasjon for de av målgruppen som befinner seg i Norge og er en del av det norske samfunnet, og ordningen er ikke ment å omfatte personer som har forlatt lan-det.

2.3.7. Vilkår om underhold og bolig.

For tillatelse gitt i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd, jf utlendingsforskriften § 21 femte ledd, skal det som hovedregel stilles vilkår om at underhold og bolig må være sikret etter utlendingsforskriften §§ 19 og 20. Departementet mener at det for den aktu-elle gruppen ikke er rimelig å stille krav om underhold og bolig. Departementet har derfor foreslått et unntak fra kravet om underhold og bolig, jf forslag til § 2c femte ledd.
    
2.4. Nærmere om hva tillatelsen innebærer

Arbeids- eller oppholdstillatelse vil bli gitt for 1 år, jf utlendingsloven § 7, og kan fornyes dersom vilkåret for dette er tilstede, jf lovens § 11. Tillatelsen danner grunnlag for bo-settingstillatelse, jf lovens § 12, og kan danne grunnlag for arbeids- og oppholdstillatelse for familiemedlemmer, jf utlendingsforskriften §§ 22 og 24. For øvrig innebærer tillatel-sen de samme rettigheter og plikter som for andre personer som gis arbeids- eller opp-holdstillatelse i Norge.

2.5. Forskriftens varighet

MUF- forskriften § 4 regulerer forskriftens varighet. Selv om bestemmelsen om ar-beids- eller oppholdstillatelse gjøres tidsbegrenset, må bestemmelsen ha en varighet på minst 4 år for å fange opp fornyelsessøknader etter henholdsvis 1 og 2 år.  Departemen-tet foreslår derfor at § 2, § 2a, § 2b, § 2c og § 3 opphører å gjelde 1.1.2014.

2.6. Forlengelse av foreløpig tillatelse

Departementet har besluttet at gruppen som gis rett til å søke om ny tillatelse etter for-slag til ny § 2c, kan søke om foreløpig tillatelse innen 1. august 2009 i påvente av at re-gelverket om tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse skal komme på plass og at søknadene blir ferdig behandlet, jf § 2b femte ledd. Foreløpig tillatelse etter § 2b skal gjelde frem til det tidspunkt som fastsettes i den nye bestemmelsen om tilla-telse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, jf § 2b sjette ledd.

Departementet foreslår at den foreløpige tillatelsen skal gjelde frem til søknad om ar-beids- og oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse er avgjort i første instans. Etter at søknad om tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse er avgjort i første instans, gjelder tillatelsen fortsatt, dersom klagen fremsettes og gis oppsettende virking. Se forslag til ny § 2c tredje ledd.

3. ØKONOMISKE OG ADMINSTRATIVE KONSEKVENSER

Forslaget vil gi gruppen mulighet til å arbeide og forsørge seg selv. Alternativet for denne gruppen, så lenge de ikke reiser frivillig hjem eller kan tvangsreturneres, er at de fortsetter å oppholde seg i Norge uten tillatelse og uten mulighet til å forsørge seg selv.

Ved utgangen av mars 2009 oppholdt det seg 21 MUFere i mottak med 49 familiemed-lemmer. Gitt at disse får tillatelse etter den nye bestemmelsen, vil de ved bosetting til sammen utløse integreringstilskudd over kap. 651, post 60 på 6,7 mill. kroner i 2009. Det knytter seg usikkerhet til størrelsen på målgruppen og om utgiftene vil påløpe i 2009. Gruppen på 70 personer vil utløse integreringstilskudd på til sammen 37,4 mill. kroner over 5 år. Ved at de aktuelle personene som bor i mottak bosettes vil det falle bort utgifter knyttet til mottaksoppholdet. For 70 personer vil dette utgjøre en utgift på 9 millioner pr år.

Det antas at det er maksimalt ca. 300 irakere som kan få tillatelse etter den nye forskrif-ten. Hver person antas i snitt å føre til 0,5 - 0,8 familiegjenforeninger med personer i aldersgruppen 16-67 år, det vil si 0,65 i snitt. Dette gir maksimalt 300 irakere og 195 familiegjenforente i målgruppen for tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunn-skap. Gruppen vil utløse tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere over kapittel 653, post 60 på 8,5 mill. kroner i 2009. Det knytter seg usikkerhet til størrelsen på målgruppen og om utgiftene vil påløpe i 2009. Gruppen på 495 personer vil utløse tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap på til sam-men 51,4 mill. kroner over 5 år.

Administrativt vil forslaget innbære at politiet og UDI får merarbeid ved søknader om arbeids- eller oppholdstillatelse, og at eventuelle avslag vil påklages til UNE. Det samme gjelder påfølgende søknader om fornyelse av tillatelser og søknader om familiegjen-forening. På den annen side antas at mange i denne gruppen uansett ville fremme nye søknader og omgjøringsanmodninger dersom de ikke hadde fått anledning til å søke om fornyet vurdering med sikte på varig opphold. Eventuelle netto merutgifter som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bevilgninger må fremmes i forbindelse med det ordinære løpende budsjettarbeidet.

FORSLAG TIL ENDRINGER I MIDERTIDIG FORSKRIFT AV 24. FEB-RUAR 2005 NR. 0165


I midlertidig forskrift av 24.februar 2005 nr 0165 gjøres følgende endringer:

Ny § 2c skal lyde:

§ 2c
Det kan, i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd, gis arbeidstillatelse eller oppholdstil-latelse til irakiske borgere som
a) har hatt arbeidstillatelse etter § 2 og senere ikke har fått tillatelsen fornyet,
b) har, etter søknad etter forskriften her, hatt tillatelse i medhold av utlendingsloven § 8
    annet ledd, og senere ikke har fått tillatelsen fornyet, eller
c) etter søknad etter forskriften her, i 2006 fikk behandlingen av søknad om arbeidstil
    latelse stilt i bero før Utlendingsdirektoratet fattet vedtak i saken, og senere har fått
    avslag på søknaden eller søknaden ikke er ferdig behandlet

 
Første gangs søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse etter første ledd må fremmes før 1.oktober 2009. Slik søknad skal fremmes fra riket og gjennom politiet, jf utlendingsfor-skriften § 11 sjette ledd. Dersom det er fremmet søknad om foreløpig tillatelse etter § 2b, skal denne søknaden også behandles som søknad om tillatelse etter første ledd.

Foreløpig tillatelse etter § 2b gjelder frem til søknad om tillatelse etter første ledd er avgjort i første instans. Etter at søknad etter bestemmelsen her er avgjort i første instans, gjelder den foreløpige tillatelsen fortsatt, dersom klage fremsettes og gis oppsettende virkning.

Det skal ikke gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter bestemmelsen her dersom ut-lendingen kan utvises etter utlendingsloven § 29 uten at dette er uforholdsmessig.

Det er et vilkår for tillatelse at søkerens identitet er kjent. Ved behandling av søknad etter første ledd anses identiteten kjent blant annet når søkeren fremlegger irakisk pass som er anerkjent av norske myndigheter som reisedokument, med mindre det er konkrete holde-punkter for at slikt pass bygger på uriktige opplysninger. Det er videre et vilkår for tillatelse etter første ledd at søkeren var i riket 18. mars 2009. Det gjøres unntak for kravet til un-derhold og bolig, jf. utlendingsforskriften §§ 19 og 20.

Tillatelse etter første ledd gis for ett år og kan fornyes i medhold av utlendingsloven § 11. Tillatelsen kan tilbakekalles, jf. utlendingsloven § 13. Tillatelsen danner grunnlag for bo-settingstillatelse, jf. utlendingsloven § 12, og kan danne grunnlag for arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse for familiemedlemmer, jf. utlendingsforskriften §§ 22 eller 24.

§ 4 tredje ledd skal lyde: § 2, § 2a, § 2b, § 2c og § 3 opphører å gjelde 1. januar 2014.



Med hilsen



Birgitte Ege (e.f.)
fung. ekspedisjonssjef
                                                                             Marianne Brænden
                                                                             seniorrådgiver

 

Vedlegg:
1. Beslutning om fravikelse av utredningsinstruksen.pdf
2. Liste over høringsinstanser

Høringsinstanser

Arbeidsgiverforeninger
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Arbeidsgiverforeningen Spekter

Fagforeninger
Advokatforeningen
Akademikerne
Den norske dommerforening
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Juristforbund
Politiets Fellesforbund
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Innvandrerorganisasjoner/ fagorganisasjoner om innvandring
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Grenseland – forum for asylsøkere og flyktninger
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
KIM – kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk Innvandrerforum
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

Menigheter/religiøse organisasjoner
Bispedømmene (11 stykker)
Den norske kirke - Kirkerådet
Islamsk Råd
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

NGOer og interesseorganisasjoner
Amnesty International Norge
Flyktninghjelpen
Helsingforskomitéen
Human Rights Service (HRS)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
NORAD
Norsk Folkehjelp
OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Redd Barna
PRESS – Redd Barna Ungdom
Røde Kors
SOS Rasisme
UNHCR Stockholm

Offentlige institusjoner
Barneombudet
Datatilsynet
Departementene
Domstolsadministrasjonen
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Fylkesmennene
Politidirektoratet

Politiske partier
Arbeiderpartiet
Det liberale folkepartiet
Demokratene
Fremskrittspartiet
Høyre
Kristelig Folkeparti
Kystpartiet
Miljøpartiet De grønne
Norges Kommunistiske Parti
Pensjonistpartiet
Rødt
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Venstre

Juridiske organisasjoner/jussformidling
Antirasistisk Senter
Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kontoret for fri rettshjelp
Rettspolitisk forening
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Til toppen