Høring av forslag om økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret (prøveordning)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.03.2011

Vår ref.:

Høring av forslag om økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret (prøveordning) – utkast til forskrift om endring i Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften)

Fiskeri- og kystdepartementet foreslår å innføre en prøveordning med økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret. Se vedlagt utkast til forskrift. Vi ber om at eventuelle merknader sendes Fiskeri- og kystdepartementet innen 1. mars 2011.

Merknader kan sendes per post til Fiskeri- og kystdepartementet, Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo eller per e-post til postmottak@fkd.dep.no.

Liste over adressatene er vedlagt. Vi ber om at instansene selv legger høringsbrevet frem for eventuelt interesserte underliggende etater og organ.

Høringsforslaget er også tilgjengelig på departementets hjemmeside www.regjeringen.no/fkd - under saker på høring.


 

1. Innledning


Ved utprøvning av ny teknologi for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret har interesserte aktører i utgangspunktet tre hovedveier å gå:

1. Innenfor de ordinære matfisktillatelsene, gjennom regelverket som regulerer disse
2. Innenfor rammene av forskningstillatelser som kan gis av Fiskeridirektoratet jfr. laksetildelingsforskriften kapittel 5. Disse tillatelsene har til formål å bidra til å utvikle kunnskap som kommer akvakulturnæringen til gode, blant annet om driftsformer, teknologi, biologi, ernæring, fiskehelse og fiskevelferd. Terskelen for å få slike tillatelser er dermed relativt høy
3. Innenfor de ordinære settefisktillatelsene, gjennom regelverket som regulerer disse.

I det vedlagte forskriftsforslaget foreslår departementet en prøveordning som utvider muligheten til å prøve ut ny teknologi og produksjonsmetoder innenfor de ordinære settefisktillatelsene jfr. punkt 3 ovenfor.

Departementet har en målsetning om at akvakulturregelverket skal være teknologinøytralt. Ut fra et miljøperspektiv er det i utgangspunktet ikke viktig hvilken teknologi som benyttes så fremt den leverer de nødvendige resultatene. Den senere tid har det vært oppmerksomhet rundt landbaserte oppdrettsanlegg, lukkede anlegg i sjø, og initiativer til justering av produksjonsprosessen i eksisterende anlegg, herunder forlenget landfase for settefisk. Departementet mener at et godt FoU-arbeid, formålstjenelig regulering og tilrettelegging fra myndighetenes side blant annet kan bidra til å møte miljøutfordringer i havbruksnæringen. Vi er imidlertid oppmerksom på at alle deler av havbruksregelverket ikke er teknologinøytralt (eksempelvis NYTEK-forskriften).

Parallelt med høringen vil departementet be Fiskeridirektoratet og Mattilsynet foreta en gjennomgang av de regler som regulerer drift med sikte på å kartlegge eventuelle behov for justeringer i regelverket. Departementet imøteser høringsinstansenes innspill om hvilke regler som kan være en flaskehals i utviklingen av en miljømessig bærekraftig akvakulturnæring.

2. Bakgrunn


Det følger av akvakulturdriftsforskriften § 55 at settefisk av laks, ørret og regnbueørret ikke kan ha en individvekt som overstiger 250 gram. Departementet foreslår nå en prøveordning med økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret.

Bakgrunnen for forslaget om å tillate økt individvekt, og dermed forlenget landfase for settefisk, er blant annet at dette kan bidra til reduksjon av sykdoms- og dødelighetsrisiko ved oppdrett av laksefisk. Dødeligheten er størst i sjøvannsfasen i havet før fisken når en individvekt på om lag 1000 gram. En forlenget landfase, i mer kontrollerbare omgivelser, antas å kunne redusere nevnte risiko. Prøveordningen vil også kunne bidra til erfaringer og innovasjon innen utvikling av miljøteknologi i akvakulturnæringen. Departementet er imidlertid oppmerksom på at prøveordningen også kan medføre miljøutfordringer, blant annet i form av utslipp fra settefiskanleggene. Vi forutsetter at økt individvekt for settefisk eksempelvis kan gjennomføres innenfor rammen av den gitte utslippstillatelsen fra fylkesmannen, evt. at det innhentes ny eller utvidet tillatelse hvis nødvendig.

I tillegg til det vedlagte forslaget, kan det tenkes andre måter å regulere en endring av 250 gram regelen. Begrunnelsen for vårt forslag følger i neste punkt. Et alternativ kan for eksempel være å avgrense individvekten for alle settefisktillatelser til 1000 gram. Et annet kan være å tillate at hele tillatelsen avgrenses til 1000 gram individvekt på nærmere spesifiserte vilkår, eksempelvis gjennom å innføre lignende vilkår som stilles for forskningstillatelser i laksetildelingsforskriften kapittel 5. Departementet ber også om høringsinstansenes innspill om andre forslag som kan bidra til å legge til rette for forlenget landfase, herunder hvordan dette kan operasjonaliseres i regelverket.

3. Nærmere om forslaget


Innledningsvis vil departementet presisere at øvrige bestemmelser om settefisktillatelse og drift av settefiskanlegg vil komme til anvendelse for prøveordningen. Det betyr, blant annet, at økt individvekt ikke kan utøves i strid med tillatelse fra sektormyndighetene. En eventuell utvidelse av individvekt kan derfor utløse behov for ny/endret tillatelse fra sektormyndighetene og/eller søknad om dispensasjon fra gjeldende driftsregelverk.

Departementet foreslår å innta i akvakulturdriftsforskriften § 55 en justering i første ledd, samt et nytt andre ledd slik at paragrafen som helhet vil se slik ut:

   Settefisk av laks, ørret og regnbueørret skal, som hovedregel, ikke ha en individvekt som overstiger 250 gram, men inntil 20 % av produksjonskapasiteten til den enkelte settefisktillatelse kan som en prøveordning ha fisk med individvekt opp til 1000 gram.

   Fiskeridirektoratet kan dispensere fra første ledd første punktum og tillate en individvekt opp til 1000 gram for hele tillatelsen til innehaver av settefisktillatelse som har til hensikt å prøve ut nye produksjonsmetoder. Slik dispensasjon kan gis for inntil 10 år. Fiskeridirektoratet kan blant annet sette vilkår om at kunnskap, eksempelvis om driftsformer, teknologi, biologi, ernæring, fiskehelse og fiskevelferd, skal deles slik at det kan komme hele akvakulturnæringen til gode.

Fiskens dødelighet og sykdomsrisiko er størst i sjøvannsfasen i havet før fisken når en individvekt på 1000 gram. Departementet foreslår derfor en avgrensning i individvekt på inntil 1000 gram. Grensen er også satt av hensyn til at ordningen ikke skal uthule tillatelsessystemet som avgrenser produksjonskapasiteten for ordinære matfisktillatelser. Ordningen er ment for å produsere større settefisk også etter smoltstadiet, og er ikke ment å skulle nyttes til produsere matfisk direkte til konsum.

Forslaget er ment som en prøveordning. Departementet tar derfor sikte på å gjennomføre en evaluering etter at ordningen har vært prøvd ut i 5 år, og etter det tatt stilling til hva som bør være en mer permanent ordning. Dette er bakgrunnen for at ordlyden ”som en prøveordning” er tatt inn i første ledd. Ved å åpne delvis opp for økt individvekt vil både næring og forvaltning i prøveperioden kunne høste erfaringer. Departementet ber om innspill på tidsavgrensningen av prøveordningen – før evaluering, og for varigheten på inntil 10 år for dispensasjoner for hele tillatelsen, som det foreslås åpnet opp for i andre ledd.

Oppsummert foreslår departementet:
1. Økt individvekt tillates for 20 % av settefisktillatelsen.  Dette foreslås å gjelde for alle settefisktillatelser. Departementet antar at en slik generell regulering med et begrenset volum vil medføre at interesserte aktører kan komme raskt i gang fordi det i utgangspunktet ikke behøves noen saksbehandling (forutsatt at det ikke vil komme i strid med sektortillatelser). Departementet ønsker en begrensning, og foreslår 20 %. Dette for at  både næring og forvaltning kan høste erfaringer i en mindre skala. Dette betyr eksempelvis at for en settefisktillatelse som er avgrenset til 5 mill. stk. kan 1 mill. stk. ha individvekt opp til 1000 gram. Departementet ber særlig om innspill på hvor stor andel av tillatelsen som bør tillates for økt individvekt, og om det er andre hensiktsmessige måter å avgrense en begrenset åpning for økt individvekt. Videre vil vi presisere at ordningen som følger av forskriftsforslagets første ledd, andre setning, er tenkt som en integrert del av settefiskanlegget, dvs. at det ikke er ment å åpne for at 20 prosentdelen av en settefisktillatelse skal kunne samlokaliseres med andre 20 prosentdeler tilhørende andre settefisktillatelser. De som vil prøve ut i større skala må gjøre det etter andre ledd, se nedenfor.

2. I andre ledd åpnes det for at Fiskeridirektoratet kan dispensere fra første ledd i tilfeller hvor formålet er å prøve ut nye produksjonsmetoder. Dette vil kunne innebære at inntil hele produksjonen av settefisk innenfor tillatelsen kan ha en individvekt på inntil 1000 gram. Adgangen til å dispensere er i utgangspunktet vid, men direktoratet kan blant annet sette vilkår om at kunnskap eksempelvis om driftsformer, teknologi, biologi, ernæring, fiskehelse og fiskevelferd skal deles slik at det kan komme hele akvakulturnæringen til gode. Det er lagt opp til at dispensasjoner gis etter samme prinsipp som i laksetildelingsforskriften § 23.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser


For næringen
For næringen kan forslaget føre til at økonomiske tap i form av svinn/dødlighet i sjø kan bli redusert. Forslaget innebærer at en begrenset andel av den totale settefiskeproduksjonen først må settes i sjøen ved en individvekt på inntil 1000 gram. Dette medfører at produksjonstiden i sjø blir forkortet, og at det dermed blir mulig å benytte matfisktillatelsene mer effektivt ved at det over tid kan produseres mer pga høyere omløpshastighet innenfor en gitt MTB-avgrensing (den fastsatte maksimalt tillatte biomassen i tonn) på tillatelses- og lokalitetsnivå. Dette kan resultere i en marginal økning i produksjonskapasiteten innenfor den tildelte MTB-kapasiteten.

For myndighetene
For myndighetene vil andre ledd gi økte oppgaver for Fiskeridirektoratet ved behandling av søknader om dispensasjon, men det er vanskelig å vurdere hvor mange søknader det kan bli tale om. Ved økt individvekt kan det oppstå behov for saksbehandling hos sektormyndighetene i forbindelse med evt. søknad om utvidelse av settefisklokalitetene. For tilsynsmyndighetene vil ordningen kunne innebære noe ekstra arbeid ved tilsyn og kontroll med settefiskanleggene. Økte oppgaver forutsettes dekket og prioritert innenfor gitte budsjettrammer.

Miljøhensyn og forholdet til naturmangfoldloven
Departementet har vurdert prøveordningen opp mot de prinsipper som følger av naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Den tiden fisken omfattet av ordningen er i et åpnet anlegg i sjø vil som nevnt bli forkortet. Risiko for rømming, sykdom, herunder lakselus, og dødelighet hos fisken er stor i fasen opp til en individvekt på 1000 gram. Forlenget landfase vil dermed kunne gi miljømessig positive effekter i form at redusert risiko for sykdom, herunder spredning av lakselus, rømming og dødelighet. Prøveordningen vil kunne være et nyttig tiltak for å høste erfaringer og danne et bredere kunnskapsgrunnlag som kan bidra til utviklingen av en mer bærekraftig havbruksnæring.


Med hilsen


Magnor Nerheim
ekspedisjonssjef

Martin Bryde
avdelingsdirektør


 

Utkast til forskrift om endring i Forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften)

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet xx.xx 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 1, § 2, § 3, § 4, § 5, § 6, § 10, § 11, § 12, § 13, § 17, § 21, § 22 og § 24, lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 8, § 14, § 15 og § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 6, § 8, § 9, § 12, § 19, § 23, § 24 og § 25, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814.

I

§ 55 skal lyde:

   Settefisk av laks, ørret og regnbueørret skal, som hovedregel, ikke ha en individvekt som overstiger 250 gram, men inntil 20 % av produksjonskapasiteten til den enkelte settefisktillatelse kan som en prøveordning ha fisk med individvekt opp til 1000 gram.

   Fiskeridirektoratet kan dispensere fra første ledd første punktum og tillate en individvekt opp til 1000 gram for hele tillatelsen til innehaver av settefisktillatelse som har til hensikt å prøve ut nye produksjonsmetoder. Slik dispensasjon kan gis for inntil 10 år. Fiskeridirektoratet kan blant annet sette vilkår om at kunnskap, eksempelvis om driftsformer, teknologi, biologi, ernæring, fiskehelse og fiskevelferd, skal deles slik at det kan komme hele akvakulturnæringen til gode.

II

Forskriften trer i kraft straks.

 

Finansdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Sametinget
Fiskeridirektoratet
Kystverket
Mattilsynet
Direktoratet for naturforvaltning
Klima- og forurensningsdirektoratet
Havforskningsinstituttet
Veterinærinstituttet
Norges Vassdrags- og energidirektorat

Fiskeri - og havbruksnæringens landsforening
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
NHO
Kommunenes sentralforbund
LO v/Fellesforbundet
Finansnæringens fellesorganisasjon
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Innovasjon Norge
Norsk Industri
Norges Fiskarlag
Norges Kystfiskarlag
Rømmingskommisjonen for akvakultur
Natur og ungdom
Norske lakseelver
WWF
Bellona
Greenpeace
Naturvernforbundet

Fylkeskommuner og fylkesmenn i:
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder

 

Til toppen