Høring - Endringer i utlendingsforskriften som gjelder arbeidstillatelse for idrettsutøvere og trenere

Høringsfrist: 1. mars 2005

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Til høringsinstansene

Deres ref

Vår ref

Dato

04/3464-5 KAB

31.01.2005

Innledning

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette ut på høring et forslag om endringer som gjelder utlendingsforskriften § 2a annet ledd, § 3 annet ledd, § 4a første ledd, § 10 annet ledd og § 41 annet ledd. Hensikten med endringsforslagene er å myke opp regelverket når det gjelder arbeidstillatelse for idrettsutøvere og trenere fra utenfor EØS- og EFTA-området.

De foreslåtte endringene vil innebære at den fire-års begrensningen som i dag gjelder for idrettsutøvere og trenere som får opphold i henhold til utlendingsforskriften § 4 første ledd bokstav g, oppheves. I henhold til forslaget skal det i stedet gjelde en rett til arbeidstillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse (permanent oppholdstillatelse), og tillatelsene skal gis med samme rettigheter som tillatelser gitt i henhold til den alminnelige spesialistbestemmelsen i utlendingsforskriften § 3 annet ledd bokstav a.

Fristen for å fremme høringsuttalelse er 1. mars 2005.

Liste over høringsinstansene ligger ved. Instansene bes vurdere om forslagene også bør forelegges eventuelle underordnede instanser. Høringsuttalelser bes merket 04/3464 og sendt Kommunal- og regionaldepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo. Det bes også om at eventuelle uttalelser i tillegg sendes pr e-post til kenneth.baklund@krd.dep.no.

Bakgrunnen for forslaget

Innledning

Gjeldende regelverk gir to alternative muligheter for arbeidstillatelse for idrettsutøvere og trenere fra utenfor EØS- og EFTA-området.

For det første åpnes det for at utøvere/trenere som oppfyller vilkårene for arbeidsinnvandring gjennom den alminnelige ordningen for spesialister (jf. pkt. 2.1 nedenfor), kan ha rett til arbeidstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 3 annet ledd bokstav a.

For det andre finnes det en særordning for idrettsutøvere/trenere som ikke oppfyller vilkårene for godkjennelse som spesialist, men som likevel skal delta (eventuelt som trener) i ”idrett på høyt nivå”, jf. utlendingsforskriften § 4a første ledd bokstav g. Det gis i disse tilfellene en rett til arbeidstillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse og som ikke kan gis for til sammen mer enn fire år.

For øvrig finnes det en særskilt ordning med oppholdstillatelse uten arbeidstillatelse for til sammen inntil to år for idrettsutøvere og trenere som ikke oppfyller vilkårene for arbeidstillatelse etter ovennevnte ordninger, men som skal bidra til etablering eller videreutvikling av en idrettsgren i Norge, jf. utlendingsforskriften § 4 tredje ledd bokstav d. Denne ordningen foreslås ikke endret og er ikke gjenstand for nærmere drøftelse i dette høringsbrevet.

Vilkårene for arbeidstillatelse som spesialist

Idrettsutøvere og trenere kan ha rett til arbeidstillatelse etter den alminnelige bestemmelsen om arbeidstillatelse for spesialister i utlendingsforskriften § 3 annet ledd bokstav a. I henhold til bestemmelsen er det et vilkår at søkeren ”er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner”. I praksis vil det normalt være kravet om spesielle kvalifikasjoner og ikke kravet om fagutdanning som er aktuelt når det gjelder idrettsutøvere og trenere.

Bestemmelsen i utlendingsforskriften § 3 annet ledd, innledningen og bokstav a lyder:

”[Det er] et vilkår for arbeidstillatelse at søkeren

  1. er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner. Dersom særlige hensyn tilsier det, kreves det fagutdanning på høyere nivå. Det er et vilkår at kompetansen anses som nødvendig for virksomheten. Det er videre et vilkår at
    1. søkeren omfattes av kvote fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet, eller
    2. stillingen ikke kan besettes ved innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.

Arbeidstilbudet skal normalt gjelde for minst ett år. Uttalelse skal om nødvendig innhentes fra godkjennende fagmyndighet, og kan dessuten innhentes fra vedkommende fylkesarbeidskontor og aktuelle interesseorganisasjoner.”

Utlendingsdirektoratet har gjennom sitt rundskriv 02-22 OPA fastsatt at det skal gjelde et krav om at idrettsutøveren/treneren ”over tid har vært aktiv på høyt internasjonalt nivå innenfor vedkommende idrettsgren” for at vedkommende skal anses å ha spesielle kvalifikasjoner. Utøvere som får opphold som spesialister har rett til bosettingstillatelse etter tre års opphold når vilkårene etter utlendingsloven § 12 er oppfylt.

Det finnes ingen registreringer for hvor mange idrettsutøvere eller trenere som får arbeidstillatelse pr år som spesialister, men antallet er lavt og er med all sannsynlighet lavere enn antallet begrensede arbeidstillatelser som gis etter bestemmelsen i utlendingsforskriften § 4a første ledd bokstav g, jf. pkt. 2.3 nedenfor.

Begrenset arbeidstillatelse for idrettsutøvere og trenere som ikke oppfyller vilkårene for godkjenning som spesialist

En idrettsutøver som ikke oppfyller vilkårene for arbeidstillatelse som spesialist, men som skal delta i utøvelse av ”idrett på høyt nivå” i Norge, kan ha rett til en begrenset arbeidstillatelse som kan fornyes i inntil 4 år, jf. utlendingsforskriften § 4a første ledd bokstav g. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for trenere innen idrett på høyt nivå. Tillatelsene danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse.

Bestemmelsen i utlendingsforskriften § 4a første ledd, innledningen og bokstav g, lyder:

”Det er et vilkår for arbeidstillatelse […] i til sammen inntil fire år at søkeren skal være

[…]

g) idrettsutøver som selv skal delta i utøvelse av idrett på høyt nivå, eller som skal være trener for idrett på høyt nivå. Det er et vilkår at søkeren har drevet tilsvarende idrett eller hatt tilsvarende arbeid i utlandet i de senere år, og at kompetansen anses som absolutt nødvendig for virksomheten. Uttalelse skal innhentes fra Norges Idrettsforbund.”

De nærmere kriteriene for vurderingen etter utlendingsforskriften § 4a første ledd bokstav g, er fastsatt i UDIs rundskriv 02-10 som følger vedlagt. Sentrale punkter i rundskrivet er følgende:

  • Utlendingsdirektoratet avgjør i samråd med Idrettsforbundet hva som skal anses å utgjøre idrett på høyt nivå både med hensyn til lagidrett og individuell idrett. Når det gjelder lagidrett regnes i dag den respektive idrettens høyeste nasjonale serie som ”høyt nivå”, mens til og med annet divisjonsnivå kan godtas i særlig utbredte idretter som for eksempel herrefotball. I forhold til lagidretter som er mindre utbredte nasjonalt, vil det nasjonale nivået ikke alltid være avgjørende. (For tiden anses for eksempel ikke idretter som amerikansk fotball, landhockey og innebandy som idretter på høyt nivå).
  • Det er krav om at søkeren har vært utøver eller trener innenfor samme idrettsgren i utlandet i en periode på minimum to år. Denne perioden må som hovedregel ikke ligge mer enn ett år tilbake i tid.
  • Det er et krav at søkerens kompetanse anses som absolutt nødvendig for virksomheten.
  • Uttalelse skal innhentes fra Idrettsforbundet i enkeltsakene, men forbundets tilrådinger er ikke bindende.
  • De alminnelige vilkårene for arbeidstillatelse må være oppfylt, jf utlendingsforskriften § 2. Det må som hovedregel dreie seg om heltidsarbeid, og underhold og bolig må være sikret. Det skal i tillegg foretas en vurdering av om lønnen avviker fra det som er normalt i relasjon til hva slags type arbeid det er tale om. Det stilles krav om sikret bolig.
  • I de tilfeller hvor idrettsklubben som er arbeidsgiver har flere lag, knyttes arbeidstillatelsen til et bestemt lag, som regel førstelaget. Dette er ikke til hinder for at utøveren også kan være aktiv på andre lag innenfor klubben, for eksempel rekrutteringslag i forbindelse med kamptrening. Det kreves likevel en viss aktivitet på laget arbeidstillatelsen er knyttet til. Utøveren må som hovedregel delta på minst halvparten av de kampene som laget spiller i den perioden utøveren har arbeidskontrakt, forutsatt at utøveren er skadefri og tilgjengelig for spill. For liten aktivitet på laget arbeidstillatelsen er knyttet til, kan få betydning for fornyelse av arbeidstillatelsen.

Rundskrivet gir også nærmere retningslinjer for vurderingen av fornyelse av tillatelsen, jf. utlendingsforskriften § 35 første ledd.

I 2004 ble det i henhold til foreløpige tall fra Utlendingsdirektoratet innvilget totalt 74 arbeidstillatelser i medhold av utlendingsforskriften § 4a første ledd bokstav g, jf. vedlagte statistikk. 51 av de gitte tillatelsene var førstegangs tillatelser, mens 23 av tillatelsene var fornyelsestillatelser. De største nasjonalitetsgruppene i forhold til innvilgede førstegangs tillatelser var amerikanere (16 tillatelser), canadiere (11 tillatelser) og nigerianere (4 tillatelser).

Departementets forslag

Departementet ønsker å endre gjeldende regelverk slik at profesjonelle idrettsutøvere og trenere som er sikret nødvendig inntekt gjennom arbeidsforholdet, i størst mulig utstrekning skal ha rett til arbeidstillatelse med samme rettigheter som spesialister i henhold til utlendingsforskriften § 3 annet ledd bokstav a.

Etter departementets vurdering er det ingen innvandringspolitiske grunner til at den samlede tillatelsesperioden for dem som i dag får opphold etter utlendingsforskriften § 4a første ledd bokstav g skal måtte begrenses til fire år eller at tillatelsene ikke skal kunne danne grunnlag for bosettingstillatelse. I mange sammenhenger vil imidlertid dagens ordning fremstå som urimelig og unødig restriktiv.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at den fire-års begrensningen som i dag gjelder for idrettsutøvere og trenere på høyt nivå i henhold til utlendingsforskriften § 4a første ledd bokstav g, oppheves. Det fastsettes i stedet en ny bestemmelse i utlendingsforskriften § 3 annet ledd bokstav e som gir rett til arbeidstillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse for idrettsutøvere eller trenere på høyt nivå. Departementet vil ikke foreslå at man viderefører vilkåret i § 4a første ledd bokstav g annet punktum om at idrettsutøverens/trenerens kompetanse må ”anses som absolutt nødvendig for virksomheten”. Dette kravet fremstår som et noe uklart vurderingskriterium i denne sammenheng, og det vil neppe ha noen særlig praktisk betydning om kravet sløyfes. Antallet arbeidstillatelser som hvert år tildeles utenlandske idrettsutøvere og trenere innen idretten fra land utenfor EØS- og EFTA-området, er uansett ikke så høyt at det er hensiktsmessig å operere med denne typen begrensninger.

Departementet vil også be om høringsinstansenes syn på om man bør sløyfe vilkåret om at søkeren ”har drevet tilsvarende idrett eller hatt tilsvarende arbeid i utlandet i de senere år”, jf. gjeldende § 4a første ledd bokstav g annet punktum. Departementet er i tvil om hvorvidt det er noen rimelig grunn til å operere med et slikt vilkår. Det vises til at det uansett gjelder krav om at vedkommende skal virke ”på høyt nivå” og at uttalelse skal innhentes fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite.

Gjennom tilføyelsen av en ny § 3 annet ledd bokstav e som retter seg mot idrettsutøvere/trenere på høyt nivå, vil det ikke lenger være aktuelt å vurdere idrettsutøvere i forhold til spesialistbestemmelsen i bokstav b og kravet om ”spesielle kvalifikasjoner”. I praksis vil bestemmelsen i bokstav b heller ikke å være aktuell i forhold til trenere etter regelendringen. Rent prinsipielt kan det likevel ikke utelukkes at en trener som må anses å være ”fagutdannet”, men som ikke skal være trener innen ”idrett på høyt nivå”, kan oppfylle spesialistvilkårene i bokstav b.

Ved at idrettsutøvere og trenere gis arbeidstillatelse i medhold av en ny bestemmelse i utlendingsforskriften § 3 annet ledd, styrkes også familiemedlemmenes rett til oppholds- og arbeidstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 22 første og tredje ledd.

Den foreslåtte endringen i utlendingsforskriften § 3 annet ledd og opphevelsen av någjeldende bestemmelse i utlendingsforskriften § 4a første ledd bokstav g, medfører for øvrig at det i tillegg blir behov for enkelte tekniske justeringer i både § 3 annet ledd og i § 4 a første ledd, samt i § 2a annet ledd, § 10 annet ledd og § 41 annet ledd.

Administrative og økonomiske konsekvenser

De foreslåtte regelendringene vil ikke ha noen budsjettmessige konsekvenser. Som angitt i pkt. 2.3 ovenfor er det et lavt antall personer som hvert år tildeles arbeidstillatelser i henhold til utlendingsforskriften § 4a første ledd bokstav g. Videre er det kun et lite fåtall av dem som får slik tillatelse som det er grunn til å anta at vil bli værende i riket i mer enn fire år ved en regelendring, og i all hovedsak må dette antas å gjelde ressurssterke personer som er selvforsørget.

Det vil ikke følge noen administrative konsekvenser av de foreslåtte regelendringene. Forslaget må anses å innebære en regelforenkling.

Forslag til endringer i forskrift 21 desember nr 1028 Om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

§ 2a annet ledd skal lyde:

”Utlending som har eller har hatt tillatelse i medhold av § 4a første ledd bokstav g, gis som hovedregel ikke ny tillatelse etter §§ 3 til 5a før etter fem års opphold utenfor riket, med unntak av tillatelse etter § 4 første ledd.”

§ 3 annet ledd bokstav c siste punktum, skal lyde:

”Uttalelse skal innhentes fra vedkommende fylkesarbeidskontor, som om nødvendig innhenter uttalelse fra bransje- eller yrkesorganisasjon,

§ 3 annet ledd bokstav d, annet punktum skal lyde:

”Tillatelse etter denne paragraf kan fornyes og kan danne grunnlag for bosettingstillatelse og er i denne sammenheng uten begrensninger, jfr. lovens § 12 , eller”

Ny § 3 annet ledd bokstav e skal lyde:

”er idrettsutøver som selv skal delta i utøvelse av idrett på høyt nivå, eller som skal være trener for idrett på høyt nivå. Det er et vilkår at søkeren har drevet tilsvarende idrett eller hatt tilsvarende arbeid i utlandet i de senere år. Uttalelse skal innhentes fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite.”

§ 4a første ledd bokstav f, skal lyde:

”Journalist eller annet personell i utenlandsk avis, radio eller fjernsyn, når søkeren er ansatt og lønnet av utenlandsk arbeidsgiver, eller”

Någjeldende § 4a første ledd bokstav g, oppheves.

Någjeldende § 4a første ledd bokstav h, blir ny § 4a første ledd bokstav g.

§ 10 annet ledd, innledningen og bokstav a første punktum, skal lyde:

Dette gjelder ikke søker som

  1. har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a eller e, eller søker tillatelse i henhold til § 5 tredje ledd bokstav a, og som
    1. oppholder seg i riket med oppholds- eller arbeidstillatelse for tre måneder eller mer,
    2. er innvilget visum i tre måneder,
    3. er innvilget visum for å søke arbeid for et kortere tidsrom enn tre måneder eller
    4. har rett til tre måneders opphold i Norge uten tillatelse, jf. § 7 og § 8.

§ 41 annet ledd, innledningen og bokstav a, skal lyde:

”Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge en søknad om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, unntatt i følgende tilfeller:

a) arbeidstillatelse til søker som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a eller e når søknaden gjelder nytt arbeid eller arbeidssted, jfr. § 34 annet og tredje ledd,”

Med hilsen

Thor Arne Aass e.f.
ekspedisjonssjef

Birgitte Ege
avdelingsdirektør

Vedlegg:

Liste over høringsinstanser
Liste over høringsinstanser (PDF-format)
Liste over høringsinstanser (PDF-format)
Liste over høringsinstanser (PDF-format)

Høringsinstanser

Departementene
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Norges Idrettsforbund og Olympiske komite
Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon
Politidirektoratet
Riksadvokaten
Regjeringsadvokaten
Politiets sikkerhetstjeneste
Datatilsynet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
Senter mot etnisk diskriminering
OMOD
Flyktningrådet
NOAS
Amnesty International Norge
Redd Barna
Antirasistisk senter
Norsk Folkehjelp
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Kirkerådet
Biskopene
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Den norske advokatforening
Norges Juristforbund
Norges Røde Kors
SOS Rasisme
UNHCR Stockholm
Barneombudet
Den Norske Helsingforskomite
Universitetet i Oslo
Den norsk dommerforening
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Norges lensmannslag
Likestillingsombudet
Juridisk rådgivning for kvinner
Kontoret for fri rettshjelp
Juss-Buss, Innvandrergruppa
Jussformidlingen
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Rettspolitisk forening
Mira Ressurssenter
Innvandrernes Landsorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Fagforbundet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norges Rederiforbund
Utenlandsforum
Det norske Arbeiderparti
Kristelig Folkeparti
Sosialistisk Venstreparti
Fremskrittspartiet
Høyres hovedorganisasjon
Senterpartiets hovedorganisasjon
Venstre
Kystpartiet
HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon)
Landbrukets arbeidsgiverforening
Akademikerne
YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund)
Kommunenes Sentralforbund
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Norges Ingeniørorganisasjon
Senter for menneskerettigheter