Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høring - Enhetskvoteordningen for ringnotflåten - forslag om å inkludere ringnotfartøys kolmuletrål-kvote i ordningen

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.06.2003

Forslag om å inkludere ringnotfartøys kolmuletrål-kvote i enhetskvoteordningen

Innledning

Gjeldende enhetskvoteordning for ringnotflåten omfatter fiskeslagene sild, makrell, lodde og brisling, jf § 3 første ledd i forskrift av 30. juni 2000 om enhetskvoteordning for ringnotflåten. Fiskeridepartementet foreslår nå å utvide ordningen til også å omfatte ringnotfartøys trålkvoter av kolmule.

Spørsmålet om å inkludere kolmule ble vurdert også før enhetskvoteordningen ble fastsatt.

I Fiskeridepartementets høringsnotat av 27. oktober 1999 med forslag til nye enhets­kvote­­ordninger for torsketrålflåten, ringnotflåten og grønlandsrekeflåten ble det i den forbindelse vist til at det bør være på plass et reguleringsopplegg som bedre legger til rette for inkludering av kolmule i enhetskvoteordningen, før dette blir gjort. I hørings­runden ble spørsmålet kommentert av Norges Fiskarlag, som gikk inn for å avvente blant annet "en nærmere avklaring på den pågående prosessen om å få etablert et nytt forvaltningsregime for kolmule, herunder en fordeling av bestanden". Det siktes her til de internasjonale forhandlingene om deling av kolmulebestanden mellom de interesserte statene.

På denne bakgrunn konkluderte departementet etter høringen med at kolmule på det tidspunkt ikke burde inkluderes i enhetskvoteordningen.

Fiskebåtredernes Forbund tok i en henvendelse av 22. februar 2001 opp spørsmålet om å etablere en sammenslåingsordning for kolmule. Som bakgrunn for henvendelsen ble det vist til:

  • at internasjonale forhandlinger om deling av bestanden har trukket ut i tid,
  • at norske kvoter av kolmule verken nå eller i fremtiden vil kunne forsvare at 46 fartøy spesialiserer seg og deltar i dette fisket,
  • og at det forhold at kolmule ikke er inkludert, kan føre til at ellers planlagte strukturerings­prosjekter i ringnotflåten ikke blir gjennomført.

Med sammenslåingsordning menes en ordning hvor man på permanent grunnlag får forhøyet kvotefaktoren for et fartøy, i motsetning til den tidsbegrensede enhetskvote­ordningen. Alternativt foreslo forbundet at kolmule ble inkludert i den ordinære enhets­kvoteordningen for ringnotflåten.

Kort om konsesjons- og reguleringsordningen, og om betydningen av kolmule for fartøygruppen

Trålfisket etter kolmule er underlagt en egen konsesjonsordning – kolmuletråltillatelse etter reglene i § 10-1 til § 10-4 i trålforskriften av 12. desember 1986. Konsesjons­ordningen omfatter tråling etter kolmule vest av 0-meridianen og øst av 0-meridianen nord for 62°N. Kolmuletråling sør for 64°N er omfattet av nordsjøtråltillatelse og avgrenset nordsjøtråltillatelse, mens kolmuletråling sør for 64ºN og øst for 4ºV er omfattet av industritråltillatelse.

Fiske etter kolmule med ringnot er for øvrig omfattet av den alminnelige ringnot­konsesjonen etter ringnotforskriften av 2. mars 1979, men hvorvidt det er adgang til å fiske kolmule med ringnot avgjøres i de årlige reguleringsforskriftene i medhold av saltvannsfiskeloven.

Det er 46 fartøy som har kolmuletråltillatelse. Samtlige av disse har også ringnot­tillatelse etter reglene i forskrift av 2. mars 1979 om adgang til å delta i fiske med ringnot.

Fiske etter kolmule i EU-sonen, Færøy-sonen, internasjonalt farvann, Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen er regulert med en totalkvote for EU-sonen, en for Færøysonen og en felles totalkvote for internasjonalt farvann, Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen. Samlet utgjør dette 406.320 tonn i 2003.

På fartøynivå er det fastsatt separate maksimalkvoter for de samme områdene. Kvotene er like for alle fartøy, uavhengig av fartøystørrelse og fastsatt konsesjonskapasitet for det enkelte fartøy i ringnotfiske. Fra årets begynnelse i 2003 utgjorde disse maksimal­kvotene samlet 10.100 tonn kolmule for hvert fartøy.

I 2002 ble det registrert totalt 558.100 tonn kolmule levert fra norske fartøy. I dette tallet er også andre fartøygruppers kolmulefiske inkludert, for eksempel industritrålernes fangst av kolmule i Nordsjøen (tallet er ikke nødvendigvis helt presist, idet blandings­fangster blir registrert som kolmule dersom det leveres til mel- eller oljeproduksjon og mer enn 50 % av fangsten består av kolmule). Verdien av dette kvantumet var på 551,5 million kr.

Budsjettnemnda for fiskerinæringen utarbeider lønnsomhetsundersøkelser for helårs­drevne fiskefartøy. Som helårsdrevne regnes fartøy som har drevet fiske i minst 30 uker, inkludert forberedelser til og avslutning av et fiskeri. Ringnotsnurpere med kolmulesesong er en egen gruppe (fartøygruppe 029) i disse undersøkelsene, og lønnsomhetsundersøkelsen for 2001 viser blant annet følgende tall for denne gruppen sammenlignet med gruppen ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet 8.000 hl og over (fartøygruppe 028):

Kolmulegruppen hadde gjennomsnittlig 288 driftsdøgn, og av dette 255 døgn i sjøen. Den andre gruppen hadde 251 driftsdøgn, og 212 døgn i sjøen.

Kolmulegruppen hadde gjennomsnittlige driftsinntekter på ca 45,6 million kr og driftsresultat på ca 13,2 million kr. Tilsvarende for den andre gruppen var driftsinntektene på ca 36,9 million kr, mens driftsresultatet var ca 12,8 million kr.

Kolmulegruppen hadde i gjennomsnitt ca 9,4 million kr i lottutbetalinger, mot ca 8,5 million for fartøy i gruppen ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet 8.000 hl og over.

Den beregnede størrelsen ”lønnsevne totalt”, som i henhold til Budsjettnemndas definisjon gir uttrykk for hvor mye som kan betales til innsatsfaktoren arbeidskraft dersom samtlige driftsbetingede, faste og variable kostnader (unntatt arbeidsgodtgjørelse) samt kapitalkostnader i den grad som anses som rimelig i driftsøkonomisk forstand først var dekket, var tilsvarende ca 21 million kr for kolmulegruppen mot ca 19,5 million kr for den andre gruppen.

Førstehåndsverdien av kolmule utgjorde samlet for kolmulegruppen 345 million kr, eller 19,2 % av den samlede førstehåndsverdi på 1,8 milliard kr.

Nærmere om forslaget

Det foreslås nå å inkludere trålkvotene av kolmule i enhetskvoteordningen for ringnotflåten.

Formålet med enhetskvoteordningen for ringnotflåten er å bidra til en tilpasning av ringnotflåten til ressursgrunnlaget og et bedret driftsgrunnlag for det enkelte fartøy, ved å legge til rette for å redusere antall fartøy i gruppen, jf. enhetskvoteforskriften § 2.

En størst mulig grad av realisering av dette formålet krever at det gjøres mest mulig attraktivt å bruke enhetskvoteordningen. Dette må imidlertid også vurderes i forhold til andre fiskeripolitiske målsettinger, som for eksempel distriktspolitiske hensyn og hensynet til en fornuftig geografisk spredning av fiskeflåten, ønsket om å opprettholde en størrelsesmessig differensiert fiskeflåte og siktemålet om å unngå for stor eier­konsentrasjon i fiskeflåten.

Det synes ikke å være slike andre fiskeripolitiske målsettinger som umiddelbart skulle tale mot et forslag om å inkludere kolmule i enhetskvoteordningen for ringnotflåten.

Som det vil ha fremgått av tallene referert ovenfor fra Budsjettnemnda, er kolmule­fisket svært viktig for den gruppen av ringnotfartøy som har kolmuletråltillatelse. Det at kolmule i 2001 utgjorde omtrent en femtedel av gruppens førstehåndsverdi, viser betydningen av dette fisket. Andelen vil for øvrig kunne variere en god del fra år til år, avhengig av hvordan pris og kvantum utvikler seg både for kolmule og for de øvrige fiskeslagene som gruppen beskatter. Dette gjelder særlig sild og makrell, som i 2001 hver for seg utgjorde større andeler av førstehåndsverdien enn kolmule. Førstehånds­verdien av kolmule utgjorde ca 23 % av den totale førstehåndsverdien for gruppen i 1999 og ca 22 % i 2000.

Med den betydning som kolmulefisket således har, hvilket også gjenspeiler seg i ulikhetene mellom kolmulegruppen og den andre gruppen i de nøkkeltallene som er referert ovenfor, er det uansett åpenbart at spørsmålet om kolmule vil være av stor betydning for mulighetene for å få effekt av enhetskvoteordningen.

Det følger av enhetskvoteforskriften § 6 første ledd bokstav b at alle konsesjoner knyttet til det fartøyet som blir tatt ut av fiske, må oppgis når enhetskvoteordningen nyttes. Konsesjonen kan for så vidt på visse vilkår retildeles det gjenværende fartøyet etter reglene i § 6 fjerde ledd, men dette har hensikt bare dersom det gjenværende fartøyet ikke selv har kolmuletråltillatelse.

I dag er det slik at ca halvparten av ringnotgruppen har kolmuletråltillatelse. Dette inne­bærer at fartøy i denne halvparten vil kunne kjøpe ut fartøy i den andre halvparten, uten at forslaget om å inkludere kolmule i enhetskvoteordningen gjør noen forskjell når det gjelder de økonomiske vurderingene som må ligge til grunn for beslutningen. Forslaget har således ingen praktisk betydning for en slik konstellasjon.

Det samme ville gjelde for den situasjon at et fartøy i den ca halvparten som ikke har kolmuletråltillatelse, tar ut et fartøy med kolmuletråltillatelse og selv får retildelt tillatelsen. Heller ikke for denne konstellasjonen vil forslaget ha noen praktisk betydning.

I dag kan man derimot vanskelig se for seg – gitt den verdien kolmulefisket har – at flere fartøy med kolmuletråltillatelse blir tatt ut av fiske gjennom enhetskvoteordningen til fordel for et annet fartøy som også har kolmuletråltillatelse, idet dette ville innebære bortfall av det ene fartøyets kolmulekvote. Konsekvensen av dette er at det innad i ca halvparten av ringnotgruppen, i praksis ikke skjer noen strukturering. Konsekvensen er videre at antall fartøy som har rett til å delta i kolmuletråling i de aktuelle områdene, i praksis ikke blir redusert gjennom enhets­kvote­ordningen for ringnotflåten.

Dette må anses som bekymringsfullt. Riktig nok har kolmulefisket over noen år gitt gode resultater for de fartøyene som har deltatt, men det kan ikke uten videre antas at dette vil være tilfelle også i fremtiden. Inntjeningen er variabel, og sterkt knyttet til prisutvikling på råstoffet og bunkers. Det foreligger i tillegg usikkerhetsfaktorer knyttet både til bestandsutviklingen og til delingen av kolmulebestanden mellom de interesserte statene. Disse to faktorene vil selvsagt ha stor betydning for de fremtidige norske kvotene, og dermed for det enkelte fartøys fangstmuligheter.

Det bør derfor legges til rette for strukturering også innen denne delen av ringnot­flåten, både for å møte den situasjon at kolmulekvoten kan bli redusert i årene som kommer, og for ytterligere å legge til rette for lønnsomhet i kolmulefisket uansett hvordan kvoteutviklingen blir. Samtidig vil dette legge til rette for ytterligere strukturering i ringnotgruppen som helhet, til beste for lønnsomheten og kapasitets­utnyttelsen i hele gruppen.

Som nevnt var begrunnelsen for ikke å inkludere kolmule i enhetskvoteordningen allerede fra juni 2000 at man burde avvente resultatene fra de internasjonale for­handlingene om deling av kolmuleressursene. Til tross for at det fortsatt ikke er klart når et internasjonalt forvaltningsregime for kolmule vil være på plass, tilsier en helhets­vurdering at denne endringen nå ikke utsettes lenger.

Det foreslås derfor at enhetskvoteordningen for ringnotflåten blir utvidet til også å omfatte kolmule.

Da det ved den nye enhetskvoteordningen for torsketrålere av 30. juni 2000 ble foretatt en tilsvarende utvidelse av hvilke fiskeslag ordningen omfattet (i forhold til den tidligere enhetskvoteordningen fra 1996), oppstod spørsmålet om hvordan dette skulle håndteres i forhold til fartøy som allerede var tatt ut av fiske gjennom enhetskvote­ordninger. Det ble i den forbindelse pekt på at dersom etterfølgende endringer skulle få virkning også i forhold til allerede etablerte forhold, så ville det medføre at forut­setningene for de beslutninger som var tatt av den enkelte næringsutøver, ble for­rykket. Det ble derfor lagt til grunn at slike endringer ikke skulle ha betydning i forhold til fartøy som allerede var tatt ut av fiske gjennom enhetskvoteordningen.

Det er tatt ut fartøy med kolmuletråltillatelse gjennom enhetskvoteordningene siden 1996. Problemstillingen er således relevant også her. Det samme prinsippet som referert ovenfor bør fortsatt ligge til grunn.

Forskriftens § 7 inneholder regler om avkorting av kvote ved bruk av enhetskvote­ordningen. Avkortingen er differensiert ut fra distriktspolitiske hensyn, og virker til gunst for de fem nordligste fylkene. Den avkortede del av kvoten til det fartøy som tas ut av fiske, går inn i gruppekvoten og kommer således hele gruppen til gode umiddelbart.

Avkortingsreglene bør gjøres gjeldende også for kolmule. Den avkortede delen av kvoten vil således komme hele gruppen av ringnotfartøy med kolmuletråltillatelse til gode.

Forskriften har videre regler om kvotetak i § 8 annet ledd, hvor det er fastsatt et kvote­tak med utgangspunkt i basiskvotereguleringen som nyttes i ringnotfiske. Ettersom kolmule-reguleringen ikke er basert på basiskvoten, kan ikke dette kvotetaket nyttes for kolmule.

Kvotetaket må i stor grad være basert på skjønn, hvor man på den ene siden tar i betraktning individuelle forhold som for eksempel behovet for å samle kvote av en viss størrelse på ett fartøy og på den annen side mer generelle, fiskeripolitiske hensyn som for eksempel et ønske om ikke å legge til rette for større forskjeller mellom fartøyene i kvotegrunnlag enn nødvendig, og behovet for å opprettholde en flåte av en viss størrelse. Slike betraktninger har gjort at kvotetakene i de ulike enhetskvote­ordningene varierer en god del.

Det foreslås her etter en slik skjønnsmessig vurdering at kvotetaket skal settes til to fartøy- eller maksimalkvoter for fiske med ett fartøy, inkludert fartøyets egen kvote, jf. forslaget nedenfor til endringer i § 8 annet ledd.

Forskriftsendringer

Det foreslås følgende endringer i forskrift av 30. juni 2000 om enhetskvoteordning for ringnotflåten, med endringer i forhold til dagens ordlyd i kursiv:

Forskriftens § 3:

Årskvoten for fiske etter sild, makrell, lodde og brisling for fartøy nevnt i § 1, kan deles i kvoter ut fra deltagende fartøy i 1995. Enhetskvoten er det uttatte fartøyets kvote utregnet på grunnlag av fartøyets basiskvote, avkortet etter denne forskrifts § 7.

Årskvoten for trålfiske etter kolmule for fartøy nevnt i § 1 og som i tillegg har kolmuletråltillatelse i henhold til trålforskriften av 12. desember 1986, kan tilsvarende deles i enhetskvoter ut fra antall tildelte kolmuletråltillatelser. Enhetskvoten tilsvarer den kvote som ville blitt tildelt som fartøy- eller maksimalkvote etter regler fastsatt i årlige reguleringsforskrifter, etter avkorting i samsvar med § 7.

Forskriftens § 8 annet ledd:

Et rederi, samarbeidende rederi eller en sammenslutning av rederi kan ikke tildeles mer enn en kvote tilsvarende en basiskvote på 800 tonn for de fiskeslag som er regulert ved bruk av basiskvoter, for fiske med et enkelt fartøy. For øvrige fiskeslag kan det ikke tildeles mer enn en kvote tilsvarende to fartøy- eller maksimalkvoter for fiske med ett enkelt fartøy.

Fiskeridirektoratet

Fylkeskommunene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark

Norges Fiskarlag

Norges Kystfiskarlag

Sør-Norges Trålerlag

Norsk Sjømannsforbund

Norsk Sjøoffisersforbund

Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening

Salgslagenes Samarbeidsråd

Norges Naturvernforbund, Barentskontoret

Til toppen