Høring: Forlengelse av midlertidig lov om hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv. i smittevernloven

Helse- og omsorgsdepartementet viser til midlertidig lov 16. juni 2020 nr. 112 om endringer i smittevernloven (hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfriheten mv.). Loven oppheves 1. juli 2021. Helse- og omsorgsdepartementet forslår å forlenge den midlertidige lovens varighet til 1. juli 2022.

Status: På høring

Høringsfrist: 20.02.2021

Vår ref.: 20/5728

Høring: Forlengelse av midlertidig lov om hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv. i smittevernloven


Helse- og omsorgsdepartementet viser til midlertidig lov 16. juni 2020 nr. 112 om endringer i smittevernloven (hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfriheten mv.). Loven oppheves 1. juli 2021.

1. Innholdet i forslaget
I dette høringsbrevet foreslår Helse- og omsorgsdepartementet å forlenge den midlertidige lovens varighet til 1. juli 2022.

Midlertidig lov 16. juni 2020 nr. 112 gir hjemmel til å gi forskrifter om plikt til isolering eller begrensninger i bevegelsesfriheten mv. for personer som har, eller etter en faglig vurdering antas å ha, covid-19. Det samme gjelder for personer som har økt risiko for covid-19 etter nærkontakt med smittet eller antatt smittet person.

Covid-19-forskriftens regler om plikt til å være i smittekarantene i §§ 4 og 5a og plikt til isolering i § 7 ved påvist smitte har hjemmel i denne lovbestemmelsen.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at behovet for den midlertidige loven er nærmere omtalt i Prop. 130 L (2019−2020), særlig kapittel 4 om beskrivelsen av gjeldende rett, herunder Grunnloven og folkerettslige forpliktelser og kapittel 7 om departementets vurdering av behov for lovendring og forslag om ny midlertidig bestemmelse. Det vises også til innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen, Innst. 385 L (2019−2020). Disse dokumentene finnes på Stortingets hjemmeside.

Under pandemien har de viktigste tiltakene siden starten vært å finne de smittede ved testing og mistenkt smittede ved smitteoppsporing, og så skille disse fra andre gjennom henholdsvis isolering og karantene for å forebygge videre smitte. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å vurdere hvor lenge det vil være behov for slik isolering og karantene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det er behov for nasjonale forskrifter om isolering og karantene også etter 1. juli 2021. Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering er det derfor behov for å forlenge lovens varighet, slik at det er tilstrekkelig hjemmel for forskrifter om isolering og smittekarantene etter 1. juli 2021.

Til grunn for håndteringen av pandemien ligger blant annet regjeringens langsiktige strategi for håndteringen av covid-19 og beredskapsplanen for smitteverntiltak ved økt smittespredning under covid-19-pandemien.


2. Forslag til endringer i smittevernloven (hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv.)

I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer skal ny § 4-3 a lyde:

§ 4-3 a Forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv.

Kongen kan for å forebygge eller motvirke overføring av covid-19 gi forskrifter om isolering og andre begrensninger i bevegelsesfrihet for personer som har, eller etter en faglig vurdering antas å ha, covid-19. Det samme gjelder for personer som har økt risiko for covid-19 etter nærkontakt med smittet eller antatt smittet person. I forskriftene kan Kongen fastsette nærmere krav til undersøkelser i forbindelse med eller til erstatning for isolering eller andre begrensninger i bevegelsesfriheten.

II
Smittevernloven § 4-3 a oppheves 1. juli 2022.


3. Høringsfrist
I Innst. 385 L (2019-2020) mente komiteens flertall følgende

"[e]n videreføring av forskriftshjemmelen kun kan skje etter en grundig høring av lovforslaget. Et slikt forslag skal sendes på høring senest innen utgangen av 2020, slik at Stortinget kan gjennomføre en ordinær behandling av et eventuelt nytt lovforslag."

Høringsfristen settes til 20. februar 2021.

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no
Høringssvar kan unntaksvis sendes til postmottak@hod.dep.no.

Med hilsen

Kari Sønderland (e.f.)
ekspedisjonssjef

                                                           Ragnhild Angell Holst
                                                           seniorrådgiver


Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Actis
Afasiforbundet i Norge
A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling
Aldring og helse
Allmennlegeforeningen
Amnesty International Norge
Aurora - støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer
Autismeforeningen i Norge
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
BarnsBeste
Bipolarforeningen
Datatilsynet
De fylkeskommunale eldrerådene
Den norske advokatforening
Den norske legeforening
Departementene
De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål
Fagforbundet
Fagrådet innen rusfeltet i Norge
Fellesorganisasjonen (FO)
Folkehelseinstituttet
Forbundet mot rusgift
Foreningen tryggere ruspolitikk
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Fylkesrådet for funksjonshemmede
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helsedirektoratet
Hvite Ørn – interesse- og brukerorganisasjon for psykisk helse
Informasjonssenteret Hieronimus
Ivareta – Pårørende berørt av rus
JURK
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
Kirkens Bymisjon
Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)
Kreftforeningen
KS
Landets fylkesmenn
Landets helseforetak
Landets regionale helseforetak
Landets kommuner
Landets pasient- og brukerombud
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)
LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse
Landsforeningen for slagrammede
Landsforeningen we shall overcome
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Marborg
Mental Helse Norge
MIRA-senteret
Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin ved OUS
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU).
Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse – NAKMI
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helseNorges Handikapforbund
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU)
Norsk Pasientforening
Norsk Psykologforening
Norsk sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
NTNU, Det medisinske fakultet
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen Voksne for Barn
Parat Helse
Pensjonistforbundet
PRO-LAR – Nasjonalt forbund for folk i LAR
Pårørendealliansen
Pårørendesenteret
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)
Rådet for legeetikk
Rådet for psykisk helse
Råd for et aldersvennlig Norge
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Sametinget
Seniorsaken i Norge
Seniorstøtten
Senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo
Senter for omsorgsforskning
Senter for seniorpolitikk
Sintef Unimed, Helsetjenesteforskning i Trondheim
Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Sivilombudsmannen
Statens helsetilsyn
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Stiftelsen Angstringen Norge (ARN)
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Sysselmannen på Svalbard
Unio
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Utlendingsdirektoratet
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Virke
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)