Høring — forskrift om innhenting av opplysninger iht. foreslått ny lov om utdanningsstøtte § 23

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

  • Høringsfrist: 16.06.05

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

200500650-/KDS

16.03.05

Høring av forskrift om innhenting av opplysninger iht. foreslått ny lov om utdanningsstøtte § 23

Høring av forskrift om innhenting av opplysninger iht. foreslått ny lov om utdanningsstøtte § 23

Vedlagt følger høringsbrev med forslag til ny forskrift om innhenting av opplysninger, gitt med hjemmel i foreslått ny lov om utdanningsstøtte § 23.

Foreslått ny lov om utdanningsstøtte § 23 gir Lånekassen hjemmel til å innhente visse opplysninger fra tredjepart etter forskrift gitt av departementet.

Adressater som har underliggende etater/ organisasjoner som man mener bør få gi kommentarer bes selv sørge for å videresende saken.

Eventuelle henvendelser og spørsmål knyttet til forslaget kan rettes til:

Knut Ditlev-Simonsen, tlf. 22 24 76 71, e-post kds@ufd.dep.no eller

Hildrun Tyldum, tlf. 22 24 74 29, e-post ht@ufd.dep.no.

Vi ber om at eventuelle merknader sendes departementet innen 16. juni. 2005.

Liste over høringsinstanser følger vedlagt

Med hilsen

Dag Thomas Gisholt (e.f.)
fungerende eksp.sjef

Knut Ditlev-Simonsen
førstekonsulent

Innledning

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har i Ot. prp. nr. 48 (2004-2005) Om lov om utdanningsstøtte, fremmet forslag til ny lov om utdanningsstøtte. Gjeldende lovs bestemmelse om adgang til innhenting av opplysninger er videreført og gjort mer presis i lovforslaget. På bakgrunn av forslag til ny lov og endrede behov for innhenting av data i Lånekassens saksbehandling, vil UFD under forbehold om Stortingets behandling og vedtak av ny lov, fremme forslag til en ny forskrift om innhenting av opplysninger i hht det fremlagte lovforslagets § 23. Det er nødvendig å igangsette dette arbeidet nå fordi ikraftsetting av ny lov og tilhørende forskrift har betydning for fremdriften i moderniseringen av Lånekassen.

Gjeldende lov § 16 gir Lånekassen hjemmel for å innhente opplysninger direkte fra offentlig myndighet og offentlige registre, samt fra private læresteder. I medhold av denne bestemmelsen ble det 10. desember 1987 fastsatt en forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer.

I henhold til St.meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning skal en moderne lånekasse tilby en døgnåpen elektronisk informasjonstjeneste med omfattende simuleringsmuligheter, muligheter for elektroniske søknader og utbetalinger og mest mulig automatisert søknadsbehandling. Informasjon som er nødvendig for søknadsbehandlingen skal så langt det er mulig innhentes direkte fra andre dataregistre.

Å legge til rette for innhenting av opplysninger fra andre enn søkeren er således en sentral forutsetning for å kunne realisere en mer brukerrettet og effektiv forvaltning av studiestøtten. God utnyttelse av data fra andre registre er forutsetninger for effektivisering og modernisering av Lånekassen. Lånekassen erfarer også at kundene forventer at Lånekassen henter inn nødvendige opplysninger fra andre etater.

Eksisterende og framtidige behov

Lånekassen har i lengre tid hentet inn opplysninger fra andre til bruk i saksbehandlingen. Innhentingen har for en stor del foregått manuelt. Innenfor eksisterende hjemler har datainnhentingen endret seg i takt med nye behov og utviklingen av nye tekniske løsninger, for eksempel konverteringsordningen og eksamensdatabasen.

Ny lov om utdanningsstøtte med tilhørende forskrifter skal gi Lånekassen klarere hjemmel til å hente inn opplysninger fra andre. Dette innebærer både at opplysninger kan hentes inn fra andre uten hinder av eventuell taushetsplikt hos disse, og at opplysningene kan behandles etter reglene i personopplysningsloven. Utdannings- og forskningsdepartementet fremmer forslag til hjemler for innhenting av data fra nye etater/registre, basert på en foreløpig analyse av aktuelle behov og muligheter. Gjennom moderniseringen av Lånekassen vil også andre etater og registre kunne bli aktuelle.

I forslaget til ny lov om utdanningsstøtte, Ot.prp. nr. 48 (2004-2005), går det fram at det er ulike behov for opplysninger avhengig av hvem opplysningene gjelder. Det samme gjør seg gjeldende i forskriften. Personene man ønsker opplysninger om kan deles inn i tre grupper: Søker/låntaker, søkers/låntakers ektefelle, samboer eller forsørger, og personer uten søknad om støtte eller låneforhold i Lånekassen (ikke-kunder). Der det er ulike opplysninger som er nødvendige for de ulike gruppene, er dette i hovedsak spesifisert i forskriften. Dersom dette ikke er gjort, vil uansett innhentingen av opplysninger bli begrenset av det generelle prinsippet om at opplysningene må ha betydning for søkers eller låntakers rettigheter og plikter. Dette generelle prinsippet gjelder imidlertid ikke for ikke-kunder, og opplysningene som skal innhentes om disse må være konkret angitt.

Om samtykke fra kunden

Personopplysningslovens utgangspunkt er at personopplysninger kan behandles dersom den registrerte har gitt samtykke til behandlingen, se § 8. I følge § 2 er et samtykke en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte.

I Lånekassens søknadsblanketter informeres kunden om at opplysninger vil bli innhentet fra andre. Man kunne tenke seg at denne informasjonen ble formulert slik at søkeren ved å sende inn søknad samtykket til at Lånekassen hentet inn slike opplysninger. Kunden ville imidlertid ikke kunne velge å la være å samtykke, fordi han/hun i tilfeller ikke ville kunne søke om støtte i Lånekassen.

Sidestilt med samtykke fra kunden som vilkår for behandling, er at behandlingen har hjemmel i lov. Lånekassens forvaltning av utdanningsstøtteordningene er hjemlet i lov, og innhenting av data er regulert i egen forskrift. Dette vilkåret er dermed oppfylt, Lånekassen vil således, selv uten samtykke, kunne innhente opplysninger hos tredjepart.

Forslag til ny forskrift

Generelt

Departementet foreslår, i tråd med lovutkastet, å gi ny forskrift slik at forskriften inneholder en oppregning av hvilke institusjoner Lånekassen kan innhente opplysninger fra. Dette vil ha en god informativ effekt ved at søker eller låntaker vil kunne vite hvor Lånekassen kan innhente opplysninger om dem.

Den generelle begrensningen om at opplysningene som innhentes må ha betydning for vedkommendes rettigheter og plikter, foreslått i Ot.prp. nr. 48 (2004-2005) forslag til § 23, foreslås også inntatt i forskriften. Hvilke opplysninger som kan innhentes fra den enkelte institusjon, begrenses da av om de har betydning for rettigheter og plikter etter Lånekassens regelverk.

Forskriftsforslaget er fleksibelt i den forstand at Lånekassen kan hente inn nye opplysninger fra de oppregnede etatene uten forskriftsendring, så lenge opplysningene er nødvendige for søkers eller låntakers rettigheter og/eller plikter.

Forslag til bestemmelser med merknader

Punkt 1

Lånekassen kan innhente opplysninger om en søker eller låntaker, og om en søkers eller låntakers ektefelle, samboer og forsørger. Opplysninger kan innhentes fra

  • Aetat
  • helse- og sosialetaten
  • trygdeetaten
  • Skatteetaten
  • Vernepliktsverket
  • Utlendingsdirektoratet (UDI)
  • Samordna opptak
  • fylkeskommunene

Til punkt 1

Aetat

Lånekassen har i dagens lov og forskrift hjemmel til å hente inn opplysninger om hvilke perioder søkeren har vært arbeidsløs og om retten til kurspenger/dagpenger. Disse opplysningene benyttes i hovedsak ved vurdering av om søkeren har rett til rentefritak på grunn av registrert arbeidsledighet. Dagens praksis er at søkeren selv plikter å sende inn dokumentasjon, men Lånekassen henter selv inn dokumentasjon der søkeren av ulike årsaker ikke har dokumentert forholdet. Lånekassen vil jobbe for å etablere automatiske løsninger for overføring av opplysninger om registrert arbeidsledighet for låntakere i Lånekassen.

Aetat innvilger og utbetaler yrkesrettet attføring, som også kan ha betydning etter Lånekassens regelverk. Lånekassen ønsker å hente inn opplysninger om dette.

Helse- og sosialetaten

Lånekassen har i dagens lov og forskrift hjemmel til å hente inn opplysninger fra sosialkontorene om en søker eller låntaker mottar stønad og om denne ytes som lån. Det vil også kunne innhentes opplysninger om ektefelle, samboer og forsørger med det nye forslaget. Opplysningene kan brukes ved tildeling av støtte, og for å få misligholdere tilbake i vanlig betaling når det er klart at de er ute av stand til å betale. Lånekassen vil også kunne innhente informasjon om barnevernsbarn med denne hjemmelen.

Departementet ønsker å videreføre og presisere dagens regelverk.

Trygdeetaten

Dagens hjemmel for innhenting av opplysninger er begrenset både ved at det er angitt at Lånekassen kan hente inn opplysninger om resultatet av søknad om trygd og om innholdet i stønadsbrev, og ved at det er uttrykkelig sagt at opplysninger om grunnlaget for stønad og om støtte til hjelpemidler ikke kan hentes inn. Disse avgrensningene foreslås ikke videreført. Den generelle begrensningen om betydning for rettigheter og plikter vil medføre at Lånekassen uansett ikke har hjemmel til å hente inn slike opplysninger.

Skatteetaten

Ved behovsprøving av støtte henter Lånekassen i dag inn opplysninger elektronisk fra Skatteetaten. Ved vurdering av rentefritak skal søkeren som hovedregel selv sørge for å fremskaffe slik dokumentasjon. Det ligger betydelige muligheter for automatisert behandling i slike saker. Dagens grunnlag for innhenting av opplysninger om inntekt og formue dekker i stor grad dette, og foreslås videreført med den begrensning som ligger i at opplysningene må ha betydning for søkerens eller låntakerens rettigheter og plikter.

Sentralkontoret for folkeregistrering hører under Skattedirektoratet. Lånekassen vil med den foreslåtte hjemmelen fortsatt ha adgang til å hente inn adresseopplysninger osv. fra folkeregisteret. Det er her snakk om en videreføring av dagens praksis. Den foreslåtte hjemmelen spesifiserer ikke hvilke opplysninger som kan hentes inn, men opplysningene må også her ha betydning for søkerens eller låntakerens rettigheter og plikter.

Den foreslåtte lovhjemmelen i § 23(5) i ny lov om utdanningsstøtte gir konkrete regler for innhenting av opplysninger om kontonummer fra Skatteetaten. Begrensningene gjentas ikke i forskriften, da dette anses som unødvendig ut fra den systematikk som er valgt.

Vernepliktsverket

Lånekassen ser mulighet for å forenkle behandlingen av rentefritak under avtjening av verneplikt. Som ledd i dette, foreslås her en hjemmel for innhenting av opplysninger fra Vernepliktsverket.

Utlendingsdirektoratet (UDI)

I dagens forskrift er det ikke gitt hjemmel for å hente inn opplysninger fra Utlendingsdirektoratet. I Lånekassens forskrifter kapittel I punkt 5 er det gitt regler om statsborgerskap og retten til utdanningsstøtte. Lånekassen ser behov for en hjemmel til å hente inn opplysninger om hvilket statsborgerskap søkeren har, og opplysninger om grunnlaget for en eventuell oppholdstillatelse. Det er nødvendig med disse opplysningene for å kunne avgjøre om en søker har rett til utdanningsstøtte. Som en del av moderniseringen vil det bli vurdert å innføre elektroniske løsninger for innhenting av opplysninger fra UDI.

Samordna opptak

Samordna opptak (SO) legger til rette for og gjennomfører opptaket til høyere grunnutdanning. SO driver også Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) som mottar elektroniske kopier av vitnemål utstedt av videregående skoler. I forbindelse med innføring av ny struktur i videregående opplæring fra neste år, planlegges en utvidelse av databasen som på sikt vil omfatte alle eksamensresultater i videregående skole.

Samordna opptak har også opplysninger om hvilken utdanning den enkelte søker er tatt opp til.

I forbindelse med konvertering av lån til stipend på grunn av gjennomført utdanning, har Lånekassen behov for gode data om hvilken kompetanse den enkelte søker har, det vil si hvilken videregående opplæring som er fullført. Data fra Samordna opptak vil trolig på sikt kunne erstatte innhentingen av opplysninger om fullført videregående opplæring som Lånekassen nå får fra fylkeskommunene. Lånekassen vurderer nå alternative måter å hente inn disse dataene på, og vil i den forbindelse kunne få behov for en hjemmel til å hente inn slike opplysninger fra Samordna opptak.

Fylkeskommunen

Lånekassen mottar i dag eksamensdata fra fylkeskommunen. Eksamensdataene stammer imidlertid fra lærestedene, og innhentingen av dataene anses omfattet av formuleringen i annet ledd om innhenting fra lærestedene. Fylkeskommunen har også elevregistre som viser den enkeltes rettigheter etter opplæringslova, og fagopplæringskontoret/ yrkesopplæringsnemnda i fylket har opplysninger om godkjente lærekontrakter. Dette er opplysninger som Lånekassen har behov for i saksbehandlingen.

Punkt 2

Opplysningene som innhentes etter denne forskrift må ha betydning for søkerens eller låntakerens rettigheter og plikter etter utdanningsstøtteloven med forskrifter, om ikke annet er uttrykkelig bestemt.

Til punkt 2

I forslaget til ny utdanningsstøttelov er det tatt inn en begrensning som innebærer at de opplysningene som skal hentes inn må ha betydning for søkerens eller låntakerens rettigheter og plikter etter regelverket om utdanningsstøtte. Denne begrensningen er gjentatt her.

De institusjonene som er regnet opp i punkt 1, vil ha mange opplysninger som ikke har betydning for søkerens eller låntakerens rettigheter og plikter etter utdanningsstøtteordningene. Disse opplysningene vil Lånekassen ikke ha hjemmel til å hente inn.

Punkt 3

Fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner kan Lånekassen innhente opplysninger om studentstatus og faglig progresjon. Dette gjelder også for dem som ikke er søkere eller låntakere i Lånekassen.

For søker eller låntaker i Lånekassen kan i tillegg andre opplysninger innhentes fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner og fra fylkeskommunen.

Til punkt 3

Lånekassen har i dagens lov og forskrift hjemmel til å innhente opplysninger om studiestatus og eksamensdata for søker/låntaker. Det nye lovforslaget legger opp til at også opplysninger om faglig progresjon og studentstatus kan hentes inn også for ikke-kunder. Bakgrunnen for dette er det gjort nærmere rede for i Ot.prp. nr. 48 (2004-2005) Om lov om utdanningsstøtte.

I forslaget til punkt 3 første ledd er det gitt en særregel for opplysninger om studentstatus og faglig progresjon som følger av forslaget til § 23 i ny lov om utdanningsstøtte. Bakgrunnen for reglene er beskrevet i Ot.prp. nr. 48 (2004-2005) Om lov om utdanningsstøtte. På grunn av at slike opplysninger rent teknisk må innhentes om alle studenter, kan ikke begrensningen til opplysninger av betydning for rettigheter og plikter gjelde for opplysninger fra lærestedet. Opplysningene kan likevel bare gjelde studentstatus og faglig progresjon.


Opplysningene om ikke-kunder vil ikke være tilgjengelige i Lånekassens informasjonssystem, og bare enkelte personer vil ha tilgang til disse opplysningene for eksempel for sletting av overskuddsinformasjon.

For de elever og studenter som er søkere eller låntakere i Lånekassen kan det være behov for å innhente ytterligere opplysninger fra lærestedet, som for eksempel utdanningsopplegg, studiebelastning og bostatus. Dette er omfattet av den foreslåtte formuleringen i punkt 3 annet ledd. Lånekassen vil vurdere løsninger for elektronisk overføring av slike opplysninger..

Punkt 4

Innhentede opplysninger skal behandles i samsvar med personopplysningsloven.

Til punkt 4

Departementet vil ikke foreslå at det tas inn regler om oppbevaring og sletting av opplysninger i denne forskriften. Personopplysningsloven inneholder vidtrekkende bestemmelser om oppbevaring og sletting, og om flere andre forhold. Departementet mener det ikke er nødvendig å gi regler om dette i forskrift, og det er heller ikke meningen å gjøre unntak fra reglene i personopplysningsloven. Departementet er av den oppfatning at det er tilstrekkelig med en henvisning til reglene i personopplysningsloven.

Punkt 5

Denne forskrift trer i kraft fra den tid lov om utdanningsstøtte § 23 trer i kraft.

Administrative og økonomiske konsekvenser

I de tilfellene forslaget går ut på å videreføre dagens hjemler og praksis for innhenting av opplysninger, har forslaget ikke administrative eller økonomiske konsekvenser. Det antas at automatiseringen av tjenester i Lånekassen vil gi fremtidige administrative innsparinger, men det er per i dag ikke mulig å anslå disse. Man kan heller ikke se bort fra at flere støttemottakerer gjennom en videre automatisering vil få ivaretatt sine rettigheter i større grad en i dag, f. eks. med hensyn til rentefritak.

Det er imidlertid en sentral forutsetning for modernisering av Lånekassen at nødvendige forskriftendringer legger til rette for nye løsninger for effektiv utnyttelse av data fra andre instanser. Dette igjen er en forutsetning for realisering av gevinster av moderniseringen.

Forslag til forskrift om innhenting av opplysninger

Punkt 1

Lånekassen kan innhente opplysninger om en søker eller låntaker, og om en søkers eller låntakers ektefelle, samboer og forsørger. Opplysningene kan innhentes fra

  • Aetat
  • helse- og sosialetaten
  • trygdeetaten
  • skatteetaten
  • Vernepliktsverket
  • Utlendingsdirektoratet (UDI)
  • Samordna opptak
  • fylkeskommunene

Punkt 2

Opplysningene som innhentes etter denne forskrift må ha betydning for søkerens eller låntakerens rettigheter og plikter etter utdanningsstøtteloven med forskrifter, om ikke annet er uttrykkelig bestemt.

Punkt 3

Fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner kan Lånekassen innhente opplysninger om studentstatus og faglig progresjon. Dette gjelder også for dem som ikke er søkere eller låntakere i Lånekassen.

For søker eller låntaker i Lånekassen kan i tillegg andre opplysninger innhentes fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner og fra fylkeskommunen.

Punkt 4

Innhentede opplysninger skal behandles i samsvar med personopplysningsloven.

Punkt 5

Denne forskrift trer i kraft fra den tid Lov om utdanningsstøtte § 23 trer i kraft.

Departementene
Folkehøgskolerådet
Folkehøyskolene
Kristne friskoler forbund
Nettverk for private høyskoler
Norske privatskolers landsforbund
Private høyskoler
Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU)
Universiteter og høgskoler
Universitets- og høgskolerådet


ANSA Samband for norske studenter i utlandet
Elevorganisasjonen
Norsk studentunion
Samskipnadsrådet
Studentenes landsforbund
Studentsamskipnadene


Datatilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Fylkesmennene
Fylkeskommunene


Riksrevisjonen
Skattedirektoratet
Statens innkrevingssentral
Statens lånekasse for utdanning
Statens ombudsmann for forvaltningen
Utdanningsdirektoratet


Arbeidsgiverorganisasjonene
Arbeidstakerorganisasjonene
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Kommunenes sentralforbund
Likestillingsombudet
Norges forskningsråd
Sametinget
Statens råd for funksjonshemmede