Høring - forskrift om motregning av gjenkjøpsavtaler (repoavtaler)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Høringsfrist: 14. mai 2001

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Høringsinstansene

Deres ref

Vår ref

Dato

98/1492 FM GK

14.02.2001

1.
Finansdepartementet ba i brev 27. februar 1998 Kredittilsynet om uttalelse til en henvendelse fra International Securities Markets Association (ISMA) og Norges Fondsmeglerforbund (NF) angående netting eller motregning av gjenkjøpsavtaler (repoavtaler). Kredittilsynet har innhentet Norges Banks uttalelse, jf. Norges Banks brev til Kredittilsynet 7. september 1998.

Kredittilsynet redegjorde i brev av 4. februar 1999 for problemstillingen. Etter Kredittilsynets oppfatning bør det utformes en forskrift som gir verdipapirhandelloven kapittel 10 anvendelse for repoavtaler med obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter, jf. vedlagt forskriftsforslag. I forskriftsforslaget benyttes begrepet gjenkjøpsavtale i samme betydning som repoavtale.

2.
Henvendelsen fra ISMA og NF gjelder motregning av gjenkjøpsavtaler i obligasjonsmarkedet. Det vises til at bestemmelsene i lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (vphl.) kapittel 10 som medfører at avtaler om motregning av en del finansielle instrumenter kan gjøres gjeldende etter sitt innhold ved konkurs, ikke omfatter gjenkjøpsavtaler. ISMA mener dette er uheldig og anmoder om de nødvendige endringer i regelverket.

3.
Kredittilsynet har gitt uttrykk for at det forstår det slik at gjenkjøpsavtaler inngås i stort omfang i interbankmarkedet og at de samme behov for å kunne basere seg på gyldige motregningsavtaler gjør seg gjeldende her. Videre legger Kredittilsynet til grunn at det særlig er ved gjenkjøpshandel med obligasjoner at volumene er store og bruttoposisjonene høye, og at gjenkjøpsavtaler normalt ikke vil være gjenstand for omsetning. Kredittilsynet viser her til Ot.prp. nr. 29 (1996-97) side 139 hvor det heter:

"Etter departementets syn vil behovet for en utvidet motregningsadgang i første rekke være tilstede ved ikke omsettelige derivatkontrakter som tradisjonelt inngås i et større antall i forbindelse med risikostyring."

Dessuten legger Kredittilsynet til grunn at uten regler om motregning vil norske aktører kunne bli mindre konkurransedyktige på grunn av at eksponeringen på en norsk kontraktsmotpart evt. må baseres på bruttoeksponeringen, mens en tilsvarende handel med for eksempel en utenlandsk motpart, hvor motregning tillates, kan baseres på nettoeksponeringen mellom partene.

På bakgrunn av ovennevnte forhold kommer Kredittilsynet til at bestemmelsene i vphl. kapittel 10 bør gjøres gjeldende for gjenkjøpsavtaler. Når det gjelder hvilke underliggende instrument som bør omfattes, foreslås det at man begrenser utvidelsen til gjenkjøpsavtaler med renteinstrumenter som underliggende. Kredittilsynet antar at definisjonen i vphl. § 1-2 tredje ledd nr. 2 vil være dekkende for dette, hvoretter "obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter som kan omsettes på lånemarkedet" regnes som finansielle instrumenter.

En evt. tilpasning i regelverket krever at departementet fastsetter en forskrift som gjør vphl. kapittel 10 gjeldende også for gjenkjøpsavtaler, jf. vphl. § 10-1 siste punktum.

Finansdepartementet antar at mange av de samme hensyn kan gjøre seg gjeldende for gjenkjøpsavtaler som for de avtaler som er omfattet av motregningsreglene i vphl. kapittel 10. Finansdepartementet ber om høringsinstansenes merknader til vedlagte forslag til forskrift, utarbeidet av Kredittilsynet, innen 14. mai 2001.

Høringsmerknader som overskrider en maskinskrevet side bes i tillegg vedlagt på diskett.

Med hilsen

Jan Bjørland e.f.
ekspedisjonssjef

Hilde Olsen
avdelingsdirektør

Vedlegg

VEDLEGG