Høring - Forskrift om rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap fra det tidspunktet det blir satt fram krav om det

Høringsfrist: 1. mars 2005

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Høringsinstansene iht. vedlagte liste

Deres ref

Vår ref

Dato

04/1330-42 HHE

03.01.05

Det vises til høringsbrev av 8. november 2004 fra Kommunal- og regionaldepartementet, med forskrifter knyttet til rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og forskrift om nasjonalt personregister for deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Forskriften som sendes på høring her kommer i tillegg til de tre i nevnte høringsbrev.

INNLEDNING

Stortinget vedtok 2. desember 2004 endringer i introduksjonsloven som vil gi innvandrere rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. Besl. O. nr. 15 (2004-2005). Vedtaket var i samsvar med forslaget i Ot.prp. nr 50 (2003-2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv. med ett unntak. I § 17 ble det vedtatt følgende tilføyelse til femte ledd som et nytt fjerde punktum:

I særlige tilfeller kan rett og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunktet krav om opplæring settes fram. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om hva som her skal være å anse som særlige tilfeller.”

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette utkast til forskrift om rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap fra det tidspunktet det blir satt fram krav om det, på høring. Forskriften er knyttet til rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, jf. introduksjonsloven kapittel 4.

Forskriften er nærmere kommentert i merknad til forskriften, jf. vedlegg.

Denne forskriften, og de øvrige forskriftene til rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, trer i kraft samtidig som lovbestemmelsene om ny ordning for opplæringen. Forskriften gjelder alle landets kommuner og omfatter personer som er innvilget førstegangstillatelse eller bosatt i kommunen etter 1. september 2005.

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN

Kommunal- og regionaldepartementet viser til Ot.prp. nr 50 (2003-2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv. og til Inst. O. nr. 18 (2004-2005) som ble vedtatt i Stortinget 2. desember 2004, jf. Besl. O. nr 15 (2004-2005).

Med lovendringen i introduksjonsloven har voksne innvandrere fått rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Personer som har fått asyl, inklusiv overføringsflyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag, personer som har kollektiv beskyttelse og familiegjenforente til nevnte grupper, vil bli omfattet av rett og plikt til opplæring. Ordningen vil også gjelde familiegjenforente til norske og nordiske borgere. Personer som har fått oppholdstillatelse på grunnlag av et arbeidsforhold (arbeidsinnvandrere) og deres familiemedlemmer, omfattes ikke av retten til gratis opplæring, men de omfattes av plikten til opplæring. Gjennomføring av 300 timer opplæring er vilkår for å få innvilget bosettingstillatelse og statsborgerskap.

Rett og plikt til opplæring omfatter 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, hvorav 50 timer skal være opplæring i samfunnskunnskap på et språk innvandreren forstår. Denne opplæring (300 timer) må være fullført senest tre år etter at rett og plikt inntrer.

Som hovedregel inntrer rett og plikt til opplæring ved innvilgelse av første gangs tillatelse etter utlendingsloven, ved bosetting eller ved ankomst til riket for utlending som har fått slik tillatelse før innreise. Stortinget har i sitt vedtak åpnet for en mulighet for at rett til opplæring i særlige tilfeller kan inntre på et senere tidspunkt enn hovedregelen i introduksjonsloven § 17 femte ledd første og annet punktum. Hva som skal være å anse som særlige tilfeller foreslås regulert i en egen forskrift, jf. vedlegg.

NÆRMERE OM FORSKRIFTEN

Forskriften gir regler om to situasjoner hvor deltaker ikke har hatt anledning til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og som derfor skal være å anse som særlige tilfeller i henhold til § 17 femte ledd, fjerde og femte punktum. Forskriften regulerer uttømmende hva som skal være å anse som særlige tilfeller.

Den første situasjonen er foreslått regulert i forskriftens § 3, og gjelder personer som på grunn av store omsorgsforpliktelser ikke har hatt mulighet til å delta i opplæring. Bestemmelsen gjelder både personer som har fått fritak fra plikt til opplæring på grunn av omsorgsforpliktelser, jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd tredje punktum, og personer som ikke har søkt slikt fritak.

Hva som skal anses som store omsorgsforpliktelser, er definert i bestemmelsen. For at vilkåret skal være oppfylt må det være ett eller flere særlige forhold som sammen gjør at personens omsorgsforpliktelser er mer omfattende enn for andre personer i samme situasjon. Dette kan være forhold som at barn eller andre som vedkommende har omsorgsforpliktelser for, er sterkt funksjonshemmet eller pleietrengende, eller at personen selv er funksjonshemmet eller alvorlig syk i tillegg til å ha omsorgsforpliktelser for flere barn eller andre familiemedlemmer. At en familie er barnerik eller at en person er eneforsørger for flere barn, er i seg selv ikke tilstrekkelig for at kravet anses oppfylt.

Den andre situasjonen er foreslått regulert i forskriftens § 4, og gjelder personer som mot sin vilje er blitt holdt borte fra opplæringen av ektefelle eller annet nærstående familiemedlem i perioden fra førstegangstillatelse etter utlendingsloven ble innvilget eller fra bosettingsdato for personer som har fått tillatelse før innreise og fram til krav settes fram. Bestemmelsen omfatter både tvangssituasjoner og situasjoner preget av vold og isolering, og tilfeller med psykisk tvang. Det avgjørende er at personen selv ikke har hatt noe valg eller ikke har hatt noen reell mulighet til å påvirke sin egen situasjon.

Det særlige forholdet må fortsatt være tilstede, eller nylig være bortfalt for at rett og plikt kan innvilges. Felles for begge situasjoner er at kommunen innvilger rett og plikt til opplæring etter vurdering av skriftlig søknad med dokumentasjon.

Dokumentasjonskravet framkommer av forskriftens § 3 tredje ledd og § 4 annet ledd. Dersom rett og plikt innvilges, vil personen ha rett og plikt til opplæring i 300 timer i løpet av tre år fra det tidspunkt krav om slik opplæring settes fram. Kommunen vil ha plikt til å tilby ytterligere opplæring i inntil fem år fra kravet settes fram. Kravet må settes fram innen ti år etter innvilgelse av førstegangstillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for personer som har fått slik tillatelse før innreise. Krav kan uansett ikke settes fram etter at en person er fylt 55 år.

ENDRING I UTKAST TIL FORSKRIFT OM NASJONALT INTRODUKSJONSREGISTER

Det vises til høringsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 8. november 2004 med utkast til forskrifter knyttet til rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og herunder utkast til forskrift om nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (nasjonalt introduksjonsregister). Det foreslås i § 3-3 i utkastet at ” Utlendingsdirektoratet kan lagre personopplysninger om en person i det nasjonale introduksjonsregisteret i til sammen ti år, beregnet fra tidspunkt for påbegynt introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap”.

Utkast til forskrift her i § 5 annet ledd foreslår at rett og plikt kan inntre senest ti år etter innvilgelse av første gangs tillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for personer som har fått slik tillatelse før innreise. Kommunene har da plikt til å tilby opplæring i inntil fem år fra det tidspunktet krav om opplæring settes fram. Kommunene vil når kravet om opplæring settes fram på slutten av denne perioden, måtte tilby opplæring i inntil 15 år regnet fra tidspunktet for første gangs oppholdstillatelse, for bosetting i en kommune eller fra ankomst til landet. Derfor må utkast til forskrift om nasjonalt introduksjonsregister § 3-3 endres slik at opplysningene kan lagres i femten år. Ordlyden i § 3-3 vil da bli som følger:

”Utlendingsdirekoratet (UDI)kan lagre personopplysninger om en person i det nasjonale introduksjonsregisteret i til sammen femten år, beregnet fra tidspunkt for påbegynt introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

UDI skal overføre følgende opplysninger til DUF for behandling av søknader om bosettigstillatelse og norsk statsborgerskap:

  1. om gjennomført 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap,
  2. om fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap, eller
  3. om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk.

UDI skal overføre opplysningene så snart som de foreligger i registeret.

UDI skal før sletting av opplysninger etter femten år, jf. første ledd, overføre til DUF opplysninger om det antall timer opplæring som deltaker har fullført.”

FORSKRIFTENS ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

De som vil bli omfattet av denne forskriften, har ikke tidligere benyttet seg av den muligheten til norskopplæring som følger av introduksjonsloven. Det innebærer at kommunene ikke tidligere har hatt utgifter til norskopplæring for dem. Det at de gjør sitt krav gjeldende på et senere tidspunkt, fører ikke til økte utgifter for kommunene.

Fra 1. september 2005 vil det bli etablert et tilskudd per capita for dem som omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilskuddet vil bli utbetalt over fem år til bosettingskommunen. De som setter fram krav og får opplæring i henhold til den forskriften som nå sendes på høring, kan derfor være bosatt i en annen kommune enn den som har fått utbetalt tilskuddet. I slike tilfeller må den kommunen/de kommuner som har fått utbetalt tilskuddet, overføre tilskuddet til den kommunen som skal gjennomføre og betale for opplæringen. Det nasjonale introduksjonsregistret vil kunne gi informasjon om den enkelte deltakers flyttehistorie.

Forskriften pålegger kommunene å vurdere om vedkommende har rett til norskopplæring i henhold til den forskrift som nå sendes på høring. Dette innebærer noe økte administrative utgifter. Vi antar at det ikke vil være mange som vil sette fram krav om opplæring på et senere tidspunkt enn det som følger av hovedregelen, og vi antar derfor at de administrative utgiftene blir små.

HØRINGSFRIST MED MER

Eventuelle merknader til utkast til forskrift bes sendt Kommunal- og regionaldepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo, innen 1. mars 2005. Den korte høringsfristen er begrunnet i behovet for å fastsette denne forskriften samtidig med de øvrige forskrifter knyttet til rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som også er på høring. Vi ber om at de som har anledning, også sender høringsuttalelsen elektronisk til ronnaug.eitrem@krd.dep.no.

Merknader til de nye lovbestemmelsene i introduksjonsloven, de ovennevnte forskrifter og merknader til disse, vil så snart de er fastsatt, bli samlet i et rundskriv sammen med gjeldende bestemmelser i introduksjonsloven. Det nye rundskrivet vil bli distribuert til kommunene før den nye ordningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap trer i kraft 1. september 2005.

Med hilsen

Stephan Mo e.f.
avdeligsdirektør

Rønnaug Eitrem
prosjektleder

2 vedlegg

HØRINGSINSTANSER

Aetat Arbeidsdirektoratet
Afrikan Youth in Norway
Akademikerne
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Barneombudet
Datatilsynet
Den norske lægeforening
Departementene
Direktoratet for arbeidstilsynet
ECON
FAFO
Faglig forum for kommunalt flyktningearbeid
Flyktningerådet
Folkehøgskolerådet
Folkeuniversitetet
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO)
Internasjonal Helse- Sosialgruppe (IHSG)
Innvandrernes Landsorganisasjon
Instituttet for samfunnsforskning
Islamsk råd
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kommunalansattes Fellesorganisasjon
Kommunene
Kommunenes sentralforbund
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM)
Kontoret for fri rettshjelp
Landbrukets arbeidsgiverforening
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Likestillingssenteret
Longyearbyen lokalstyre
Mira Ressurssenter
NIBR
NOAS
Norges forskningsråd
Norges Røde Kors
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU)
Norsk Folkehjelp
Norsk Forbund for Fjernundervising (NFF)
Norsk Kommuneforbund
Norsk språktest, Universitetet i Bergen
NOVA
Næringslivets Hovedorganisasjon
OMOD
Oslo Røde Kors Internasjonale Senter (ORKIS)
Primærmedisinsk Verksted (PMV)
Redd Barna
Regjeringsadvokaten
Ressurssenter for pakistanske barn
Riksadvokaten
Rikstrygdeverket
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Senter mot etnisk diskriminering
Sentralkontoret for folkeregistrering
SINTEF-IFIM
Skattedirektoratet
Skolenes Landsforbund
SOS Rasisme
Statistisk sentralbyrå
Statskonsult
Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Sysselmannen på Svalbard
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitets- og høgskolerådet
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Voksenopplæringsforbundet (Vofo)
VOX
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund


Utkast til forskrift … nr…. om at rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i særlige tilfeller inntrer fra det tidspunktet krav om opplæring settes fram

Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet… med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) § 17 femte ledd femte punktum.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Formål

Forskriftens formål er å åpne for unntak fra hovedregelen i introduksjonsloven § 17 femte ledd første og annet punktum om når rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for personer som omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 første og annet ledd. Forskriften gjelder ikke for personer som har plikt, men ikke rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 tredje ledd.

Forskriften gir nærmere regler om at rett og plikt i særlige tilfeller kan inntre fra det tidspunktet krav om slik opplæring settes fram, jf. § 17 femte ledd fjerde punktum. Forskriften regulerer uttømmende hva som her skal være å anse som særlige tilfeller.

Kapittel 2. Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer i særlige tilfeller fra det tidspunktet krav settes fram

§ 3 Store omsorgsforpliktelser

For personer som på grunn av store omsorgsforpliktelser ikke har kunnet delta i opplæringen i perioden fra førstegangstillatelse etter utlendingsloven ble innvilget eller fra bosettingsdato for personer som har fått tillatelse før innreise og fram til krav settes fram, inntrer rett og plikt til opplæring fra det tidspunktet krav settes fram.

Det samme gjelder for personer som er innvilget fritak fra plikt til opplæring etter introduksjonsloven § 17 fjerde ledd tredje punktum på grunn av store omsorgsforpliktelser.

Med store omsorgsforpliktelser menes her ett eller flere særlige forhold som til sammen gjør at personens omsorgsforpliktelser er mer omfattende enn for andre personer i samme situasjon. Et særlig forhold kan være at barn eller andre familiemedlemmer personen har omsorgsforpliktelser for er sterkt funksjonshemmet eller pleietrengende, eller at personen selv er funksjonshemmet eller alvorlig syk, i tillegg til å ha omsorgsforpliktelser for flere barn eller andre familiemedlemmer. At en person er eneforsørger for flere barn er alene ikke tilstrekkelig for at kravet om store omsorgsforpliktelser kan anses oppfylt.

Kommunen innvilger rett og plikt til opplæring etter vurdering av skriftlig søknad med dokumentasjon. Omsorgsforpliktelsen dokumenteres med bekreftelse fra fastlege eller offentlig ansatt ved helsestasjon, sosialkontor eller lignende.

§ 4 Tilbakeholdelse mot sin vilje

For personer som mot sin vilje er blitt holdt borte fra opplæringen av ektefelle eller annet nærstående familiemedlem i perioden fra førstegangstillatelse etter utlendingsloven ble innvilget eller fra bosettingsdato for personer som har fått tillatelse før innreise og fram til krav settes fram, inntrer rett og plikt til opplæring fra det tidspunktet krav settes fram.

Kommunen innvilger rett og plikt til opplæring etter vurdering av skriftlig søknad med dokumentasjon. Tilbakeholdelsen dokumenteres med bekreftelse fra fastlege eller offentlig ansatt ved helsestasjon, sosialkontor eller lignende.

§ 5 Omfanget av rett og plikt

Dersom rett og plikt innvilges, jf. §§ 3 og 4 i denne forskriften, vil personen ha rett og plikt til opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap i tre år fra det tidspunkt krav om slik opplæring settes fram.

Rett og plikt iht. bestemmelsene i denne forskriften inntrer dersom krav settes fram så lenge det særlige forholdet fortsatt er tilstede, eller nylig har bortfalt. Rett og plikt inntrer senest ti år etter innvilgelse av førstegangstillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for personer som har fått slik tillatelse før innreise. Krav kan ikke settes fram etter at personen er fylt 55 år, jf. introduksjonsloven § 17 første ledd.

Kommunens plikt til å tilby opplæring i inntil 3000 timer, gjelder i fem år fra det tidspunktet personen setter fram krav om opplæring, jf. introduksjonsloven § 18 annet ledd.

Kapittel 3. Andre bestemmelser

§ 6 Ikrafttredelse

Forskriften her trer i kraft samtidig som lovbestemmelsene om ny ordning for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Forskriften gjelder alle landets kommuner og omfatter personer, som er bosatt i kommunen etter 1. september 2005.


Utkast til merknader til forskrift ….. nr….. om at rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i særlige tilfeller inntrer fra det tidspunktet krav om opplæring settes fram

Innledning

Forskriften om at rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i særlige tilfeller inntrer fra det tidspunktet krav om opplæring settes fram er gitt i medhold av lov 4. juni 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) § 17 femte ledd femte punktum. Merknadene utdyper og presiserer forskriftens bestemmelser. Merknadene til hver bestemmelse er ment som et hjelpemiddel og en rettesnor for kommunene ved tolkning og anvendelse av forskriften.

Til § 1. Formål

Bestemmelsen angir lovens formål. Formålet er å åpne for et unntak fra hovedregelen i loven om når rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer, nemlig at rett og plikt inntrer fra det tidspunktet krav settes fram i noen særlige tilfeller.

Til § 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven kapittel 4, og som av særlige grunner ikke har kommet i gang med og/eller ikke har gjennomført opplæringen iht. tidsrammen i loven. De som er pålagt en plikt, men ikke noen rett, er ikke omfattet av forskriften. Forskriften åpner for at en i særlige tilfeller kan gjøre unntak fra hvilket tidspunktet rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer. Hvilke situasjoner som kvalifiserer for unntak, som er å anse som særlige tilfeller i denne forskriftens forstand, er uttømmende regulert i denne forskriften.

Til § 3 Store omsorgsforpliktelser

En årsak til at en person ikke er kommet i gang med opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan være at personen har store omsorgsforpliktelser. Rett og plikt kan inntre fra det tidspunktet kravet settes fram dersom omsorgsforpliktelsene har gjort at personen ikke har kunnet delta i opplæringen i perioden fra bosettingsdato og fram til det tidspunktet krav om opplæring settes fram. Det er et vilkår at omsorgsforpliktelsene er vedvarende eller nylig bortfalt når kravet settes fram.

For at rett og plikt skal inntre etter krav, må omsorgsforpliktelsen være stor. I dette ligger det at det oppstilles et krav om at omsorgsforpliktelsene gjør at personen har omsorgsforpliktelser som kan betegnes som mer omfattende enn for andre personer i samme situasjon. Dette innebærer at omsorgsforpliktelsene minimum må være av et slikt omfang og karakter at personen er innvilget fritak fra plikt til opplæring, jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd tredje punktum og § 4 i forskrift nr….om fritak fra rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og kommunens plikt til å gi opplæring ut over 300 timer for deltakere i norskopplæring for nyankomne innvandrere fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet …….. med hjemmel i introduksjonsloven § 20.

Også i situasjoner hvor det ikke er søkt fritak fra plikten, kan unntaket her komme til anvendelse. Dette må vurderes individuelt. Bestemmelsen gir veiledning i denne vurderingen, og det er et vilkår at omsorgsforpliktelsen må være mer omfattende enn for andre personer i samme situasjon. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at familien er barnerik, eller at personen er aleneforsørger med mange barn.

Bestemmelsen fastsetter hva som skal sies å være store omsorgsforpliktelser. Det vil være tilfelle dersom et barn eller annet familiemedlem er sterkt funksjonshemmet eller pleietrengende. Forutsetningen her er at barnet eller familiemedlemmet er hjemmeboende sammen med personen. Dersom vedkommende selv er funksjonshemmet eller alvorlig syk, kan det faktum at familien har mange barn, og/eller omsorg for andre familiemedlemmer, være avgjørende for om vedkommende kan sies å ha store omsorgsoppgaver.

Om omsorgsansvaret er tilstrekkelig stort må vurderes individuelt, og sees i sammenheng med hvilken bistand vedkommende har i hverdagen fra kommunen, fra frivillige eller fra andre familiemedlemmer. Det må i tillegg vurderes om vedkommende har mulighet for hjelp eller avlastning som hun eller han har takket nei til, og dermed fått en større omsorgsoppgave enn nødvendig.

Rett og plikt til opplæring fra det tidspunktet krav settes fram innvilges av kommunen etter søknad med dokumentasjon. Dokumentasjon på hvor omfattende personens omsorgoppgaver har vært kan være uttalelse fra fastlege. Uttalelse kan også gis av annen offentlig ansatt som over en viss tid har hatt jevnlig kontakt med familien og som kjenner til situasjonen hjemme. Dette kan være helsestasjon, sosialkontor, hjemmebaserte tjenester, familievernkontor eller liknende.

Til § 4 Tilbakeholdelse mot sin vilje

En annen årsak til at vedkommende ikke har kommet i gang med og/eller ikke fullført opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, kan være at vedkommende er blitt isolert fra samfunnet og/eller holdt borte fra opplæringen mot sin vilje. Tilbakeholdelse omfatter tvangssituasjoner og situasjoner preget av vold og isolering, og tilfeller med psykisk tvang. Avgjørende er at personen selv ikke har hatt noe valg eller ikke har hatt noen reell mulighet til å påvirke på sin egen situasjon. Tilbakeholdelsen kan være utøvet av ektefelle eller av annet nærstående familiemedlem i samme husholdning.

Også her er det et vilkår at situasjonen må være vedvarende eller nettopp bortfalt når kravet settes fram. Rett og plikt innvilges når personen faktisk har en reell mulighet til å kunne delta i opplæringen.

Rett og plikt til opplæring fra det tidspunktet krav settes fram innvilges av kommunen etter søknad med dokumentasjon. Dokumentasjon på at en person mot sin vilje er holdt borte fra opplæringen kan gis av fastlegen eller av annen offentlig ansatt som over en viss tid har hatt jevnlig kontakt med familien og som kjenner til situasjonen hjemme. Dette kan være for eksempel helsestasjon, sosialkontor, hjemmebaserte tjenester, familievernkontor eller liknende. Uttalelse kan også gis av ansatt på krisesenter som har bistått personen i å bryte ut av tvangs- eller tilbakeholdelsessituasjonen.

Til § 5 Omfanget av rett og plikt

Dersom kommunen finner det godtgjort at personen har vært i en særlig situasjon i henhold til §§ 3 eller 4 i denne forskriften, vil personen bli innvilget rett og plikt til opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap i tre år fra det tidspunkt krav om slik opplæring settes fram. Som nevnt i merknadene til §§ 3 og 4 er det et vilkår at det særlige forholdet er vedvarende eller akkurat har bortfalt. Det er en forutsetning for inntreden av rett og plikt at personen faktisk har anledning til å delta i opplæringen når krav settes fram. Vurderingen av om det særlige forholdet nylig har bortfalt vil være en individuell vurdering, og momenter her er hvor lenge situasjonen har vedvart, og hvor alvorlig situasjonen har vært.

Krav om rett og plikt til opplæring som framsettes på grunn av særlige forhold, kan ikke settes fram lenger enn ti år etter innvilgelse av førstegangstillatelse eller innreise til riket. Dette er ut fra hensynet til at staten forutsetter at opplæringen skal gjennomføres i løpet av den første tiden en person er bosatt i landet. Krav kan uansett ikke settes fram etter at en person er fylt 55 år.

Kommunens plikt til å tilby inntil 3000 timer opplæringen gjelder i fem år fra det tidspunktet personen setter fram krav om rett og plikt til opplæring, jf. introduksjons-loven § 18 annet ledd.

Til § 6 Ikrafttredelse

Bestemmelsen er i samsvar med introduksjonsloven § 25. Forskriften her trer i kraft samtidig som lovbestemmelsene om ny ordning for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Forskriften gjelder alle landets kommuner og omfatter personer, som er bosatt i kommunen etter 1. september 2005.