Høring - forslag til endring i utlendingsforskriften § 106 om vilkår for å få visum

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høring forslag til endring i utlendingsforskriften 21. desember 1990 nr 1028.

Departementet foreslår endring i reglene om vilkår for å få visum i utlendingsforskriften § 106, ved å tilføye et nytt annet ledd.

Liste over høringsinstansene følger vedlagt.

Instansene bes vurdere om forslaget bør forelegges eventuelle underordnede organer. Uttalelse til forslaget bes sendt Kommunal- og regionaldepartementet, Innvandringsavdelingen innen 29.april 2004. Om mulig bes uttalelsen også sendt pr e-post til : [email protected]

Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget. Etter en nærmere beskrivelse av dagens regelverk og departementets forslag, omtales økonomiske og administrative konsekvenser. Til slutt fremgår selve ordlyden i den foreslåtte forskriftsendringen.

Gjeldende rett

Det følger av utlendingsloven § 25 at utlending må ha visum for å kunne reise inn i riket, med mindre det ved forskrift er gjort unntak. Bestemmelsen gir hjemmel til at nærmere regler kan gis ved forskrift, hvilket også er gjort, jf forskriftens bestemmelser i §§ 104 – 113 a. Som følge av Norges deltakelse i Schengensamarbeidet, er reglene utarbeidet i overensstemmelse med Schengenregelverket.

Utlendingsforskriften § 106 omhandler generelt vilkårene for å få visum. Bestemmelsens første ledd lister eksplisitt opp tre vilkår som alle skal være oppfylt for at visum kan innvilges. Det kreves at søker har gyldig pass eller annet godkjent reisedokument, jf første ledd punkt 1). Det kreves at søker har returadgang til det landet søker oppholder seg i eller annet land, jf første ledd punkt 2), og det kreves at søker skal ha midler til å dekke reise frem og tilbake, samt opphold, jf første ledd punkt 3).

Bakgrunn for forslaget

Visumpolitikken i Schengensamarbeidet fastlegges bl.a. ved kontinuerlige endringer i Den Konsulære Felles Instruks. Dette gjøres med hjemmel i Rådsforordning 789 og 790/2001 av 24. april 2001 der EU-Rådet er gitt myndighet til å vedta nødvendige rettsakter for slike endringer. Norge er forpliktet til å tilpasse seg disse endringene.

Mange stater krever allerede i dag at det skal foreligge en reise/sykeforsikring for å innvilge visum, og det var ønskelig at Schengen-regelverket skulle innta dette som et standard vilkår for å få Schengen-visum. Som en videreutvikling av Schengensamarbeidet ble EU-Rådsbeslutningen 2004/17/EF således vedtatt den 22.12.2003. Den omhandler endring av den Konsulære Felles Instruks, del V punkt 1.4 annet avsnitt, tredje ledd. Det innføres nå som et standard vilkår at søker for å få Schengen-visum, som hovedregel må ha en forsikring som dekker eventuelle utgifter i forbindelse med hjemsendelse av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og/eller akutt sykehusbehandling.

Det kan gjøres unntak fra kravet om forsikring der det finnes tilstrekkelig forsikring søkers ervervssituasjon tatt i betraktning, eller der det innen rammen av det lokale konsulære samarbeidet konstateres at det for visse tredjelandsborgere er umulig å tegne slik forsikring. Likeledes kan Schengen-utenriksstasjonen på stedet beslutte å dispensere fra kravet om forsikring i individuelle tilfeller for innehavere av diplomat-, tjeneste-, og offisielle pass når det skjer av hensyn til nasjonale utenrikspolitiske, utviklingspolitiske eller andre vesentlige offentlige interesser. I tilfeller der visumsøker unntas fra kravet om reiseforsikring skal dette anmerkes i visumetiketten.

Forsikringen skal i utgangspunktet tegnes der søker har bopel, men hvis dette ikke er mulig, kan den tegnes i annet land. Forsikringen skal gjelde for samtlige Schengen-land, og minstedekningen skal være 30 000 Euro. Utgangspunktet skal være at dokumentasjon for forsikringen skal fremlegges ved utstedelse av visumet. Det kreves altså ikke at forsikringen skal være kjøpt og betalt på det tidspunkt man søker, men på det tidspunkt man får utstedt visumet. På den måten avverger man at en søker kjøper en forsikring og deretter får avslag på visumsøknaden av andre grunner.

EU-Rådsbeslutningen skal implementeres av samtlige medlemsland senest 01.06.2004.

I fortale nr 8 til Rådsbeslutningen 2004/17/EF om reise/sykeforsikring, fremgår det at beslutningen er en videreutvikling av Schengenregelverket og omfattes av artikkel 1 litra B i Rådets avgjørelse 1999/437/EF av 17. 05.1999 om visse gjennomføringsbestemmelser til den avtale som Rådet for Den Europeiske Union har inngått med Island og Norge. Iht denne samarbeidsavtalen skal Norge gjennomføre i norsk rett EU-rettsakter som innebærer en videreutvikling av Schengen-reglene, jf. St. prp. nr. 50 (1998-99).

Norge har i henhold til samarbeidsavtalen notifisert EU-Rådet og EU-Kommisjonen om at man godtar innholdet.

Departementets forslag

Innføring av krav til reise/sykeforsikring representerer en ny praksis for søker. Norske myndigheter har tidligere ikke praktisert dette som et vilkår for å gi visum, og det er ikke et utrykkelig vilkår i visum-regelverket, selv om det muligens kan fortolkes omfattet av vilkåret om å ha midler til oppholdet, jf § 106 første ledd pkt 3. Departementet mener dog at ny praksis med å kreve forsikring bør gjøres som en forskriftsendring, for å synliggjøre det nye kravet, og samtidig ivareta hensynet til at høringsinstanser får uttale seg.

Departementet foreslår derfor en endring i utlendingsforskriften § 106 slik at et nytt annet ledd tilføyes etter første ledd. Det skal der stilles som vilkår for å få visum at søker som hovedregel skal ha reise/sykeforsikring som dekker eventuelle utgifter i forbindelse med hjemsendelse av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og/eller akutt sykehusbehandling.

Det er allerede i dag mange medlemsland som stiller krav om forsikring som vilkår for å få visum. At dette nå blir innført som et standard krav innen Schengen-regelverket, vil hindre visum-shopping på dette området, dvs. at man unngår at det spekulativt søkes visum ved stasjoner til de land som ikke krever forsikring. Videre er det i alles interesse at man sikrer seg mot f. eks. utgifter til sykehusopphold. Den som for eksempel garanterer for visum-søker blir da ikke heftende for eventuelle uforutsette kostnader ifb med oppholdet.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslaget om reise/sykeforsikring anses ikke å medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. Utenriksstasjonen skal ved visumsøknader påse at nødvendige dokumenter fremlegges. Det kan ikke anses å medføre merbelastning av betydning å påse at også dokumentasjon for reiseforsikring fremlegges. Det endrer ikke arbeidssituasjonen eller behov for utstyr.

FORSLAG TIL ENDRING I FORSKRIFT 21.DESEMBER 1990 NR 1028 OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UTLENDINGSFORSKRIFTEN)

Nytt annet ledd i § 106 skal lyde:

Besøksvisum kan gis for turistbesøk, familiebesøk, offentlige oppdrag, forretningsreise, studiebesøk eller annet formål, når oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse ikke kreves. Visum kan også gis til utlending som har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav og som har til hensikt å søke jobb i Norge, eller som har inngått arbeidskontrakt med arbeidsgiver i Norge. I alle tilfelle kreves det at søker har:

1) Gyldig pass eller…..

2) Returadgang til….

3) Midler til å dekke….

Det er videre et vilkår for å få visum at søker som hovedregel må fremlegge dokumentasjon på reise/sykeforsikring som dekker eventuelle utgifter i forbindelse medhjemsendelse av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og/eller akutt sykehusbehandling. Forsikringen skal gjelde for samtlige Schengen-land, og ha en minstedekning på 30 000 Euro.

Tidligere annet ledd blir nytt tredje ledd. Tidligere tredje ledd blir nytt fjerde ledd osv.

Med hilsen

Thor Arne Aass e.f.
ekspedisjonssjef

Vibeke Selmer
rådgiver