Høring - forslag til endring i utlendingsforskriften § 110 om visumgebyr

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Høringsfrist 11. mai 2004

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Høringsinstansene

Deres ref

Vår ref

Dato

04/228-1 VMS

12.02.2004

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høring forslag til endring i utlendingsforskriften 21. desember 1990 nr 1028.

Departementet foreslår endring i reglene om visumgebyr i utlendingsforskriften § 110 åttende ledd.

Liste over høringsinstansene følger vedlagt.

Instansene bes vurdere om forslagene bør forelegges for eventuelle underordnede organer. Uttalelse til forslagene bes sendt Kommunal- og regionaldepartementet, Innvandringsavdelingen innen 11.05.2004. Om mulig bes uttalelsen også sendt per e-post til: vibeke.selmer@krd.dep.no.

Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget. Etter en nærmere beskrivelse av dagens regelverk og departementets forslag, omtales økonomiske og administrative konsekvenser. Til slutt fremgår selve ordlyden i den foreslåtte forskriftsendringen.

Gjeldende rett

Utlendingsforskriften § 110 åttende ledd inneholder en bestemmelse om at det ved utstedelse av visum skal betales gebyr etter gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner, fastsatt i medhold av lov 18. juli 1958 nr 1 om utenrikstjenesten. Å kreve inn et gebyr ved utstedelse av visum er en gammel ordning. Iht. gjeldende regler kreves ikke gebyr for å motta en søknad. Gebyret betales kun når visumsøknaden er innvilget og søkeren mottar visumet. Å behandle en visumsøknad som blir avslått krever like mye arbeid som å behandle en søknad som innvilges. Etter gjeldende regler betales det imidlertid ikke et gebyr i de tilfelle søknaden munner ut i avslag.

1.oktober 2003 ble det innført en ordning med gebyr for behandling av søknad om bl.a. arbeidstillatelse og statsborgerskap. Det forslaget som departementet nå sender på høring medfører at man får en ordning med behandlingsgebyr også for søknader om visum.

Departementets forslag

Departementet foreslår endringer i utlendingsforskriften § 110 åttende ledd som innebærer at det skal betales et behandlingsgebyr ved innleveringen av søknad om visum. Plikten til å betale et slikt gebyr skal likevel ikke gjelde familiemedlemmer til borger som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, og som utøver sin rett til fri bevegelse for personer.

Som en videreutvikling av den felles visumpolitikken innen Schengensamarbeidet ble det den 20. desember 2001 vedtatt en EU-Rådsbeslutning, nr 2002/44/EF, om endring av den Konsulære Felles Instruks og dens vedlegg 12. Av rådsbeslutningen følger at det gebyr som kreves i forbindelse med en visumsøknad, skal være et behandlingsgebyr. Behandlingsgebyret skal innkreves ved innlevering av søknad om visum og ikke ved utstedelse av visumet. Denne rådsbeslutningen har sin bakgrunn i at en slik ordning allerede eksisterte i mange medlemsland, og enighet blant medlemslandene om at det er ønskelig med en harmonisert praksis på dette området. Det er videre fremholdt at det er minst like mye arbeid med en søknad som resulterer i et avslag, som med en som resulterer i innvilgelse. Krav om å betale gebyr ved innlevering av søknaden forventes også å redusere antallet grunnløse visumsøknader. En visumsøknad kan for eksempel være grunnløs fordi påkrevd dokumentasjon mangler. Slike søknader kan ikke innvilges, men krever likevel arbeid for de myndigheter som har ansvar for å håndtere søknaden. Videre har rådsbeslutningen til formål å motvirke ”visum-shopping”, dvs. at en søker kan oppnå visum ved å lete seg fram til den utenriksstasjonen som har en mer lempfeldig søknadsbehandling. Når det betales et gebyr ved innleveringen av visumsøknaden vil slik shopping bli mindre gunstig.

Gebyrets størrelse, skal iht. rådsbeslutningen artikkel 1 tilsvare de administrative kostnadene. Dette beløpets størrelse følger av Den Felles Konsulære Instruks vedlegg 12. Visumpolitikken i Schengensamarbeidet fastlegges bl.a. ved kontinuerlige endringer i Den Konsulære Felles Instruks. Dette gjøres med hjemmel i Rådsforordning 789 og 790/2001 av 24. april 2001 der EU-Rådet er gitt myndighet til å vedta nødvendige rettsakter for slike endringer.

De omlegginger av reglene som er nødvendig som følge av rådsbeslutning nr 2002/44/EF, skal tre i kraft senest 1. juli 2004 i alle Schengen-landene.

I beslutningens fortale nr 3 fremgår det at rådsbeslutningen er en videreutvikling av Schengenregelverket og omfattes av artikkel 1 litra B i Rådets avgjørelse 1999/437/EF av 17. 05.1999 om visse gjennomføringsbestemmelser til den avtale som Rådet for Den Europeiske Union har inngått med Island og Norge. Iht denne samarbeidsavtalen skal Norge gjennomføre i norsk rett EU-rettsakter som innebærer en videreutvikling av Schengen-reglene, jf. St. prp. nr. 50 (1998-99). Norge har i henhold til samarbeidsavtalen notifisert EU-Rådet og EU-Kommisjonen om at man godtar innholdet.

Det fremgår av EU-Rådsbeslutningens artikkel 1 at en tredjelandsborger som er familiemedlem til borger som er omfattet av EØS-avtalen og som utøver sin rett til fri bevegelse for personer, skal være unntatt fra behandlingsgebyr for visum. Unntaket vil også gjelde personer e som er omfattet av Konvensjonen av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen).

Norske myndigheter har gjennom praksis allerede lagt til grunn at det ikke skal kreves gebyr for utstedelse av visum til personer som omfattes av den europeiske fellesskapsretten, da dette må anses utledet av EF-retten, bl.a. i direktiv 68/360 der artikkel 3 pkt. 2 lyder ;” Ved indrejse må der ikke stilles krav om indrejsevisum eller pålægges nogen anden lignende forpligtelse; dette gælder dog ikke familiemedlemmer, der ikke er statsborgere i en memdlemsstat. Medlemsstatene skal yde disse personer enhver lettelse med henblikk på at opnå de fornødne visa.” sitat dansk utgave. At disse familiemedlemmer nå nevnes uttrykkelig i nye rettsakter, er ikke et uttrykk for at dette innebærer en endring av tidligere rettstilstand, men en kodifisering av EF-retten om at familiemedlemmer til EU/ EØS-borgere er i en særstilling. Da dette nå fremgår eksplisitt av EU- Rådsbeslutningen, foreslår departementet at dette også fremgår av teksten i den nye bestemmelsen i forskriften § 110 åttende ledd.

Når det gjelder størrelsen på det gebyr som skal kreves, fremgår det av gebyrtariffen for utenriksstasjoner fastsatt ved kgl. resolusjon av 9. mars 2001 § 10 annet ledd, at gebyrsatsene skal justeres i henhold til Schengen-statenes gjeldende regelverk på området.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslaget om visumgebyr anses ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Om utenriksstasjonene avkrever gebyr ved innlevering av søknad om visum, eller om de avkrever gebyr ved utstedelsen av visum, endrer verken arbeidssituasjonen eller behovet for utstyr. Det er imidlertid vanskelig å anslå i hvor stor grad endringen vil medføre økte inntekter, da innkreving av gebyr ved innlevering av visumsøknaden vil kunne medføre færre grunnløse søknader. Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Utenriksdepartementet komme tilbake med anslag på evt. inntekstøkning som følge av reglendringen i forbindelse med 2005 -budsjettet.

FORSLAG TIL ENDRING I FORSKRIFT 21. DESEMBER 1990 NR. 1028 OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UTLENDINGSFORSKRIFTEN)

§ 110 åttende ledd skal lyde:

Ved innelevering av søknad om visum, skal det betales et behandlingsgebyr etter gebyrtariffen for Norges utenriksstasjoner, fastsatt i medhold av lov 18. juli 1958 nr. 1 om utenrikstjenesten § 22. Familiemedlemmer til borger som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, og som utøver sin rett til fri bevegelse for personer, er unntatt fra kravet om gebyr.

Med hilsen

Thor Arne Aass e.f.
ekspedisjonssjef

Sissil Pettersen
avdelingsdirektør


Vedlegg

Liste over høringsinstanser

Departementene
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Politidirektoratet
Riksadvokaten
Regjeringsadvokaten
Politiets sikkerhetstjeneste
Datatilsynet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
Senter mot etnisk diskriminering
OMOD
UNHCR, Stockholm
Flyktningrådet
NOAS
Amnesty International Norge
Redd Barna
Antirasistisk senter
Norsk Folkehjelp
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Kirkerådet
Biskopene
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Den norske advokatforening
Norges Juristforbund
Den norsk dommerforening
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Norges lensmannslag
Barneombudet
Likestillingsombudet
Juridisk rådgivning for kvinner
Kontoret for fri rettshjelp
Juss-Buss, Innvandrergruppa
Jussformidlingen
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Rettspolitisk forening
Mira Ressurssenter
Innvandrernes Landsorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Fagforbundet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norges Rederiforbund
Utenlandsforum
Det norske Arbeiderparti
Kristelig Folkeparti
Sosialistisk Venstreparti
Fremskrittspartiet
Høyres hovedorganisasjon
Senterpartiets hovedorganisasjon
Venstre
Kystpartiet
HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon)
Landbrukets arbeidsgiverforening
Akademikerne
YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund)
Kommunenes Sentralforbund
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Ressurssenter for pakistanske barn