Høring - Forslag til endring i utredningsinstruksen

Regjeringen nedsatte i februar 2020 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å foreslå tiltak for å forbedre kvaliteten på regelverk som gjennomfører EØS-regelverk, se på beslutningsstrukturene og samordningsorganene i EØS-arbeidet og forbedre kunnskapen om og oppfølgingen av rettspraksis. Rapporten ble levert i juni 2021 og følger vedlagt. I rapporten foreslås det flere endringer i utredningsinstruksen. Finansdepartementet ønsker innspill til de foreslåtte endringene.

Status: På høring

Høringsfrist: 03.01.2022

Vår ref.: 21/4634

Høring - Forslag til endring i utredningsinstruksen

Regjeringen nedsatte i februar 2020 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å foreslåtiltak for å forbedre kvaliteten på regelverk som gjennomfører EØS-regelverk, se på beslutningsstrukturene og samordningsorganene i EØS-arbeidet og forbedre kunnskapen om og oppfølgingen av rettspraksis. Rapporten ble levert i juni 2021 og følger vedlagt.

Flere av gruppens anbefalinger innebærer endringer i utredningsinstruksen med veileder. Arbeidsgruppens forslag til slike endringer er inntatt som vedlegg til rapporten. Som ledd i oppfølgingen, ønsker Finansdepartementet høringsinstansenes syn på de foreslåtte endringene i utredningsinstruksen med veileder.

På overordnet nivå er siktemålet at instruksen i større grad tilpasses de ulike fasene i EØS-arbeidet og at ansvar og oppgaver tydeliggjøres og effektiviseres. Se særlig vurderinger i rapportens kapittel 2 og 3. De materielle endringene som foreslås, gjelder i hovedsak instruksens kapittel 5, hvor både instruksen og veilederen gjennomgående er endret og omstrukturert:

  • I forslagets punkt 5.1 Ansvarsfordeling i EØS- og Schengen-saker, samt forslaget til revidert innledning i veilederen kapittel 5, klargjøres både de ulike fasene og det enkelte departements ansvar i EØS-arbeidet. Rapportens kapittel 2, 3 og 4 er relevante for å belyse bakgrunnen for de foreslåtte endringene.
  • Forslagets punkt 5.2 Forankring og samordning tydeliggjør ansvarsforholdene og plikten til å involvere andre departementer. Rapportens kapittel 4 er relevant for å belyse bakgrunnen for de foreslåtte endringene.
  • Forslagets punkt 3 Utarbeiding og fremming av norske posisjoner tydeliggjør tiltak for tidlig medvirkning i utarbeidelsen av nye rettsakter, herunder innhenting av synspunkter fra eksterne berørte interesser. Rapportens kapittel 6 er relevant for å belyse bakgrunnen for de foreslåtte endringene.
  • Forslaget punkt 5.4 Innlemmelse av regelverk utdyper prosessen i innlemmelsesfasen og har blant annet bestemmelser om tilpasningstekster. Se rapportens avsnitt 7.2 for en nærmere bakgrunn for forslagene.
  • Forslaget punkt 5.5 EØS- og Schengen-notater omhandler blant annet tidspunkt og rutiner for EØS-notater. Se særlig rapportens kapittel 5 om bakgrunnen for de foreslåtte endringene. Punktet må også ses i sammenheng med punkt 5.3.
  • Forslagets punkt 5.6 Gjennomføring av EØS-regelverk i norsk rett tydeliggjør at klarhet og forutberegnelighet skal tilstrebes ved gjennomføringen av EØS-regelverk, og fastsetter at en kvalitetssikret norsk oversettelse skal foreligge så tidlig som mulig og senest når gjennomføringsregelverket kunngjøres. Rapportens kapittel 7 er relevant for de foreslåtte endringene, men forslaget gjenspeiler dels også redegjørelser og vurderinger i rapportens kapitler 2 og 6.
  • Forslagets punkt 5.7 Rettsutvikling synliggjør at ansvarlig departement skal følge med på rettsutviklingen i EU-domstolen og EFTA-domstolen som berører gjennomført EØS-regelverk, og foreta nødvendige regelverks- og praksisendringer. Bakgrunnen for forslagene i punkt 5.7 fremgår i rapportens kapittel 9.
  • Forslagets punkt 5.8 Behandling av saker for EFTA- og EU-domstolen tydeliggjør rutiner og oppgaver for deltakelse i saker for EU-domstolen og EFTA-domstolen. Bakgrunnen for forslagene i punkt5.8 fremgår i rapportens kapittel 9.

I tillegg er det også foreslått materielle endringer i instruksen punkt 3-3 Høring, samt i veilederens punkt 2.1.1 og 3.3.6. Her klargjøres blant annet reglene om når høring av lov eller forskrift som gjennomfører EØS- og Schengenregelverk må anses åpenbart unødvendig og kan unnlates uten beslutning fra øverste leder. Arbeidsgruppens rapport kapittel 6 er særlig relevant for å belyse bakgrunnen for de foreslåtte endringene.

Det er også foreslått enkelte mindre endringer, blant annet i instruksens punkt 1.5 og veilederens punkt 1.1.1, 1.5.2 og 2.1.2. Disse, og øvrige endringer, er hovedsakelig av redaksjonell karakter.

En rekke av endringene gjelder den interne ansvars- og arbeidsfordelingen mellom departementene. Vi ønsker derfor særlig høringsinstansenes syn på punkt 5.3, 5.4 første og tredje ledd og 5.6.

Frist for tilbakemelding er 3. januar 2022. For å avgi høringsuttalelse, bruk den digitale løsningen for høringsuttalelse som ligger på regjeringen.no ved å klikke «Send inn høringssvar». Høringen er åpen for alle og vi mottar gjerne innspill også fra personer eller instanser som ikke står på listen over mottakere av høringsnotat.  Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser på Finansdepartementets nettsider. Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for å forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter eller medlemmer.

Med hilsen

Pål Longva  e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                          Ingvild Melvær Hanssen
                                                                          fungerende avdelingsdirektør

Vedlegg

Arbeids- og sosialdepartementet
Barne-, og familiedepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
Arkivverket
Avinor
Bane Nor SF
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS)
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for byggkvalitet
Direktoratet for e-helse
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forsvaret
Forsvarsbygg
Garantiinstituttet for eksportkreditt
Havforskingsinstituttet
Helsedirektoratet
Helseklage
Husbanken
Innovasjon Norge
Integrerings-og mangfoldsdirektoratet
Jernbanedirektoratet
Justervesenet
Konkurransetilsynet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Norsk kulturråd
Kystverket
Landbruksdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Luftfartstilsynet
Mattilsynet
Medietilsynet
Miljødirektoratet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Nasjonalbiblioteket
Nasjonalt folkehelseinstitutt
NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga
Norad – direktoratet for utviklingssamarbeid
NOREC
Norges bank
Norges forskingsråd
Norges geologiske undersøkelser
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Norsk pasientskadeerstatning
Norsk Polarinstitutt
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Oljedirektoratet
Patentstyret
Petroleumstilsynet
Politidirektoratet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksantikvaren
Rikslønnsnemnda
Sekretariatet for konfliktrådene
SIFO – Statens institutt for forbruksforsking
Sivil klareringsmyndighet
Sjøfartsdirektoratet
Skattedirektoratet
Språkrådet
STAMI – Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statens helsetilsyn
Statens innkrevingssentral
Statens jernbanetilsyn
Statens kartverk
Statens legemiddelverk
Statens lånekasse for utdanning
Statens pensjonskasse
Statens sivilrettsforvaltning
Statens strålevern
Statens vegvesen – Vegdirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Statsbygg
Sysselmannen på Svalbard
Tolldirektoratet
Trygderetten
UNIT - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forsking Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Nord universitetet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NBMU)
Norges Teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Oslo Met – Storbyuniversitetet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombudet
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den Norske Advokatforening
Elevorganisasjonen
Finans Norge
Hovedorganisasjonen Virke
IKT-Norge
KS – kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Mediebedriftenes Landsforening
Norges Bondelag
Norges Fiskarlag
Norges Rederiforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Presseforbund
Næringslivets hovedorganisasjon
Pensjonistforbundet
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
SMB Norge
Unio, hovedorg. for universitets- og høyskoleutdannede
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS
Amnesty International Norge
Antirasistisk senter
Attac Norge
Europabevegelsen
Flyktninghjelpen
Forum for utvikling og miljø (ForUM)
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Greenpeace Norge
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og ungdom
Naturvernforbundet
Nei til EU
NOAS
Norges idrettsforbund
Norges Røde Kors
Norsk folkehjelp
Norsk Pasientforening
Norsk studentorganisasjon (NSO)
Private barnehagers landsforbund
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Stiftelsen Zero
Tax Justice Network – Norge
Velferdsalliansen
WWF-Norge Verdens Naturfond