Høring - forslag til endringer i midlertidig forskrift av 24. februar 2005 nr. 0165 — om adgang til å søke arbeidstillatelse fra riket for irakere som har hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse

Høringsfrist: 26. mai 2005

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Til høringsinstansene

Deres ref

Vår ref

Dato

05/537-11 HBO

13.04.05

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i midlertidig forskrift av 24. februar 2005 nr. 0165. Forslaget til endring gis i medhold av utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 § 5 annet ledd og § 6 sjette ledd.

Forslaget kommer som følge av departementets ønske om å åpne for at irakere som tidligere har hatt midlertidig arbeidstillatelse som ikke dannet grunnlag for familiegjenforening og bosettingstillatelse (såkalt MUF-tillatelse), kan få ordinær arbeidstillatelse i Norge. Departementet ønsker også å åpne for at søknader om arbeidstillatelse fra denne gruppen skal kunne fremmes fra riket. Arbeidstillatelse skal kunne gis både til spesialister og til ufaglært arbeidskraft.

Liste over høringsinstanser ligger ved, jf vedlegg 1. Instansene bes vurdere om forslagene også bør forelegges eventuelle underordnede instanser. Uttalelse til forslagene bes sendt Kommunal- og regionaldepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo, innen 26.05.2005. Det bes om at eventuelle uttalelser i tillegg sendes pr e-post til heidi.bonvik@krd.dep.no.

Nedenfor følger en redegjørelse for innholdet av og bakgrunnen for forslaget. Deretter er økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget omtalt. Endelig presenteres de foreslåtte endringer i forskriftsteksten.

1. BAKGRUNNEN FOR FORSLAGET

Historikk

I perioden 1998- 2000 kom det en stor gruppe kurdere fra Irak til Norge og søkte asyl. Hovedtyngden av søkerne kom i 1999. Etter en individuell behandling, fant norske utlendingsmyndigheter at de færreste av disse søkerne hadde beskyttelsesbehov, og de fleste søknadene om asyl ble således avslått. Kurdere fra Irak ble imidlertid frem til 2000 gitt opphold på humanitært grunnlag. I februar 2000 ble denne praksis strammet inn for irakere fra de delene av Irak som var kontrollert av de kurdiske selvstyremyndighetene (partiene PUK og KDP). Justisdepartementet utga et rundskriv som påla direktoratet å kun gi midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse etter utlendingsforskriftens § 21 sjuende ledd (daværende femte ledd) til denne gruppen. Tillatelsene skulle ha en gyldighet av ett år, uten rett til familiegjenforening eller bosettingstillatelse. Bakgrunnen for denne løsningen var at selv om de delene av Irak som var kontrollert av PUK og KDP ble ansett som trygge og at kurdere fra disse områdene ikke hadde noe generelt beskyttelsesbehov, så ønsket man samtidig å utrede nærmere muligheten for å returnere til Irak. Totalt ble det innvilget 2069 slike midlertidige tillatelser, hvorav 40 ble innvilget i 1999 og 2029 ble innvilget i 2000. De fleste av de som fikk en midlertidig tillatelse ble bosatt i en kommune.

I juni 2001 ble det imidlertid besluttet at ordningen med slike midlertidige og begrensede tillatelser skulle avvikles, og at kurdere fra de selvstyrte områdene i Irak skulle likestilles med andre asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Dette innebar at de skulle få avslag dersom det ikke forelå humanitære grunner som tilsa at det likevel ble gitt tillatelse. Begrunnelsen var at det å gi midlertidige tillatelser til personer som ikke har et beskyttelsesbehov ville undergrave asylinstituttet. Dessuten hadde norske myndigheter mottatt sikker informasjon om at mange irakere med norske reisedokumenter reiste hjem til Irak på ferie. Behovet for å utrede muligheten for retur til Irak var derfor ikke lenger like aktuell.

Da de midlertidige tillatelsene begynte å utløpe i 2001 fremmet de fleste i denne gruppen ny søknad om arbeids- og oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Noen av disse søknadene ble innvilget, særlig gjaldt dette søknader fra barnefamilier. De fleste av de som fikk behandlet sin sak fikk imidlertid avslag på søknaden. Til tross for avslaget ble mange gitt anledning til å arbeide i Norge i medhold av utlendingsloven § 17 sjette ledd. § 17 sjette ledd åpner for at asylsøkere med endelig avslag kan gis anledning til å arbeide dersom effektuering av vedtaket for tiden ikke kan gjennomføres. Ved å gi slik aksept for denne gruppen til å arbeide, fikk de gjøre noe meningsfylt mens de ventet på uttransport og de ble gitt anledning til å forsørge seg selv.

Kommunal- og regionaldepartementet besluttet 06.02.03 at behandlingen av søknader fra irakere skulle berostilles som følge av den spente og uavklarte situasjonen i Irak. Etter gjenopptakelsen av behandlingen 16.01.04, har irakere som tidligere hadde MUF- tillatelser enten søkt om ny arbeidstillatelse, fremmet ny asylsøknad eller anmodet om omgjøring av tidligere avslåtte søknader om arbeids- og oppholdstillatelse. Departementet instruerte den 02.07.04 på ny UDI om å stille søknadene fra irakere i bero den. Bakgrunnen var at departementet arbeidet med å ferdigstille en forskrift som presiserte innholdet av ”særlig tilknytning til riket” etter utlendingsloven § 8 annet ledd for denne gruppen.

Den midlertidige forskriften ble satt i kraft den 15.03.05 og innebærer at tilknytning til riket som irakere har opparbeidet seg gjennom midlertidige og begrensede tillatelser, ikke skal tillegges vekt i vurderingen av om det foreligger en ”særlig tilknytning til riket” etter lovens § 8 annet ledd. Samtidig med at denne forskriften trådte i kraft 15.03.05, ble berostillelsen av søknader fra denne gruppen opphevet. Per i dag ligger det ca. 300 ubehandlede søknader om nye tillatelser i Utlendingsdirektoratet, mens Utlendingsnemnda har til behandling ca. 60 klager på avslag eller omgjøringsanmodninger fra samme søkergruppe. Denne gruppen har imidlertid fått endelig avslag på sine asylsøknader for 4-5 år siden. Ubehandlede søknader om arbeidstillatelse og omgjøringsanmodninger skal behandles i medhold av § 1 i den midlertidige forskriften av 15.03.05. Personer som ønsker å bli omfattet av de her foreslåtte endringer om arbeidstillatelse må, dersom forslaget blir vedtatt, fremme egne søknader om dette.

2. DEPARTEMENTETS VURDERING

2.1. Generelle betraktninger:

Utgangspunktet er at en midlertidig tillatelse i Norge ikke innebærer en rett til varig opphold i Norge, jf særforskriften som er omtalt over. Det ligger i tillatelsens art at den er midlertidig og at utlendingen skal reise hjem når grunnlaget for tillatelsen ikke lenger er til stede. For gruppen med irakere som tidligere har hatt midlertidig tillatelse, dreier det seg om personer som ikke har behov for beskyttelse og som ikke har rettet seg etter myndighetenes vedtak om å forlate Norge. Den midlertidige særforskriften fastsetter et viktig prinsipp om innholdet av begrepet ”særlig tilknytning til riket” i lovens § 8 annet ledd i forhold til personer som har hatt midlertidig tillatelse.

Departementet mener imidlertid at det er andre forhold knyttet til denne gruppen som tilsier at man nå bør åpne for særordninger når det gjelder muligheten til å få arbeidstillatelse i Norge.

Mange av MUFerne er i fast arbeid, både som spesialister og som ufaglært arbeidskraft, og en større andel av disse har vært i arbeid helt siden de kom til Norge i 1998-1999. Mange jobber i utkantstrøk og på arbeidsområder der det er behov for arbeidskraft. Det er signalisert fra en rekke arbeidsgivere at arbeidstakere som tilhører denne gruppen gjør en svært viktig jobb som ikke lett kan fylles av andre.

De fleste i denne gruppen ble i tillegg i sin tid bosatt i en kommune, og forventningene fra omgivelsene har vært annerledes enn for andre som har hatt midlertidige tillatelser. Det har blitt utbetalt integreringstilskudd til kommunene, og både arbeidsgivere og lokalsamfunn har innstilt seg på at dette var personer som skulle få bli i Norge. I tillegg har berostillelsen av Irak-sakene medført en svært lang tid før endelig vedtak i forhold til søknadene om arbeidstillatelse for en del av denne gruppen.

Departementet ønsker på denne bakgrunn å åpne for at de såkalte MUFerne skal få en utvidet rett til arbeidstillatelse i Norge, slik at de kan fortsette det arbeidet de har ivaretatt de siste årene. I og med at tillatelsene utelukkende vil knyttes opp mot et arbeidsforhold i Norge, vil tillatelser til denne gruppen ikke medføre en utgiftspost eller belastning for det norske samfunnet.

Departementet vil presisere at forslaget kommer som følge av en helt spesiell historikk og bakgrunn for denne gruppen, og at forslaget til forskrift ikke innebærer noe signal til andre utlendinger som ikke fyller lovens vilkår for opphold i Norge.

2.2. Nærmere om vilkårene for arbeidstillatelse etter forslaget:

2.2.1. Vilkår om ny søknad:

Som nevnt over foreslår departementet at alle som ønsker å få en arbeidstillatelse i Norge etter de nye bestemmelser som her foreslås, fremmer en særskilt søknad om dette. De arbeidssøknader/ev. asylsøknader som tidligere er fremmet fra denne gruppen, og som per i dag ligger til behandling i UDI og UNE, vil behandles etter eksisterende regelverk. Ny søknad om første gangs arbeidstillatelse etter de nye bestemmelsene må fremmes innen 01.09.05. Det er naturlig å sette en frist for fremsettelse av søknader da det dreier seg om en midlertidig forskrift som er betinget av et arbeidsforhold som er påstartet senest 01.04.05 (se punkt 2.2.5. nedenfor).

Kravet til nye søknader har sin begrunnelse i at man ved søknaden må legge frem oppdatert dokumentasjon som viser at vilkårene i forskriften er oppfylt, samt at det er et viktig poeng at UDI blir førsteinstans for behandlingen av alle søknader som vurderes etter det nye regelverket. Eventuelle avslag fra UDI vil således kunne påklages på vanlig måte til UNE.

2.2.2. Søknad kan fremmes fra riket:

Departementet foreslår at denne gruppen skal kunne fremme sine arbeidssøknader fra riket. Utlendingsloven og- forskriftens utgangspunkt er at første gangs arbeidstillatelse skal være gitt før innreise, dersom søkeren tidligere har vært asylsøker, jf lovens § 6 fjerde ledd. En slik fremgangsmåte er ikke hensiktsmessig for denne gruppen som allerede er i arbeid i Norge. Departementet vil derfor fastsette unntak i forskrift i medhold av lovens § 6 sjette ledd.

2.2.3. Vilkår om at søkeren har hatt midlertidig tillatelse i Norge:

Forslaget om hjemmel til arbeidstillatelser omfatter bare irakere som i 2000-2001 fikk innvilget en midlertidig arbeidstillatelse etter utlendingslovens § 8 annet ledd, jf utlendingsforskriften § 21 annet ledd, begrenset i medhold av forskriftens § 21 syvende ledd. Irakere som ikke har hatt slik tillatelse omfattes ikke.

2.2.4.Vilkår at man er i arbeid - arbeidets art/omfag og dokumentasjon:

I motsetning til dagens utlendingsforskrift som kun gir adgang til å få arbeidstillatelse som spesialist, sesongarbeider eller på enkelte andre utvalgte arbeidsområder, vil departementet åpne for at MUFerne også kan få arbeidstillatelse på grunnlag av ethvert ufaglært arbeid. Det er således ikke arbeidets art som er avgjørende for hvorvidt det skal gis arbeidstillatelse.

Utover dette vil vilkårene for arbeidstillatelse som følger av utlendingsloven og-forskriften gjelde tilsvarende, med mindre annet er uttrykkelig bestemt.

Dette innebærer blant annet at det etter utlendingsforskriftens § 2 må foreligge:

  • et konkret arbeidstilbud, eller fremlegges standardisert arbeidskontrakt (se imidlertid krav om påbegynt arbeid i punkt 2.2.5. nedenfor)
  • lønn og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn gjeldende tariff
  • som utgangspunkt et heltidsarbeid for én arbeidsgiver

Når det gjelder dokumentasjon på arbeidsforholdet foreslår departementet i tillegg at det stilles vilkår om at man kan fremlegge dokumentasjon for betalt skatt fra og med 01.04.05 ( se punkt 2.2.5. nedenfor).

2.2.5. Søkerens arbeidsforhold skal være påbegynt 01.04.05:

I følge forslaget er det et vilkår at arbeidsforholdet var påbegynt senest 01.04.2005. Man sikter da til den faktiske oppstart av arbeidsforholdet, og ikke den dato arbeidskontrakten er inngått.

Bakgrunnen for dette kravet er å unngå at det etableres arbeidsforhold som ikke er reelle, verken hva angår arbeidsforholdets omfang eller art. Fristen settes også av hensyn til at UDI skal kunne få tilsendt dokumentasjon på utført arbeid og innbetalt skatt. Siden man tar sikte på at forslaget til nye bestemmelser skal tre i kraft i i løpet av juni, er det viktig at den aktuelle frist settes noe i forkant av dette.

Departementet mener det bør være adgang til å utvise en viss fleksibilitet i saker der en person ikke er i arbeid per 01.04.05, men skaffer seg arbeid innen kort tid etter dette, og senest 01.05.05 . I tilfeller der søkeren tidligere har hatt et seriøst og langvarig arbeidsforhold i Norge, vil det nye arbeidsforholdet kunne godkjennes selv om det er kommet i stand etter fristen som er satt. Dersom søkeren tidligere ikke har vært i et seriøst arbeidsforhold vil et nytt arbeidsforhold som kommer i stand etter 01.04.05 ikke kunne danne grunnlag for arbeidstillatelse i Norge. Bakgrunnen for dette skillet er å unngå ikke reelle arbeidsforhold. En søker som tidligere har vært i arbeid har vist at vedkommende ønsker å arbeide og er i stand til å forsørge seg selv. I tillegg har det vært kjent siden januar at det ville bli laget ordninger for MUFere som har vært i arbeid. Det ble da informert om dette i en pressekonferanse avholdt av statsråden.

2.2.6.Vilkår om at søkeren ikke har begått kriminelle forhold:

Personer som har begått kriminelle handlinger i Norge eller i utlandet vil ikke omfattes av forslaget om arbeidstillatelse. Det henvises i forslaget til bestemmelse til utlendingsloven § 8 første ledd nr. 3 som angir som vilkår for tillatelse at det:

”… ikke foreligge omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler”.

En slik henvisning innebærer blant annet at personer som vil kunne bortvises eller utvises etter utlendingslovens §§ 28, 29 og 30 ikke vil kunne gis arbeidstillatelse i Norge. Terskelen for å bortvise eller utvise personer som ikke allerede har en tillatelse i Norge er lav. Personer som er ilagt straff for et forhold med strafferamme på mer enn 3 måneder kan nektes arbeidstillatelse i Norge. Det samme gjelder personer som for mindre enn 5 år siden i utlandet er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov vil kunne medføre fengselstraff i mer enn tre måneder.

2.2.7. Krav om dokumentasjon på identitet:

Det følger av utlendingsforskriften § 12 tredje ledd at søkeren må dokumentere sin identitet i forbindelse med søknad om arbeidstillatelse. Det er per i dag relativt få irakere som i Norge har lagt frem dokumentasjon på identitet som utlendingsmyndighetene har akseptert. Bakgrunnen er at irakiske dokumenter som utgangspunkt har svært lav notoritet, og antas i utgangspunktet å være lette å forfalske.

For mange har det likevel ikke vært grunn til å betvile den identiteten som er oppgitt. Andre har imidlertid oppgitt flere ulike identiteter både i Norge og i andre europeiske land, og for disse er det i dag fortsatt tvil rundt identiteten.

I saker der det ikke er konkrete holdepunkter for å trekke i tvil identiteten mener departementet at det ikke bør kreves nærmere sannsynliggjøring av identitet for å få innvilget arbeidstillatelse. For personer som har operert med ulike identiteter, enten i Norge eller i forskjellige land, eller der det av andre grunner er tvil om identiteten, må det stilles et krav om dokumentasjon på identitet.

Den irakiske ambassaden i Stockholm utsteder i dag reisedokumenter. Dokumentene har ikke en kvalitet eller sikkerhet som man vanligvis krever, men er likevel akseptert i en overgangsperiode. Norge har formelt akseptert disse, og det samme har EU-landene. Ved å utstede slikt dokument til en person har irakiske myndigheter akseptert vedkommende som iraker.

Departementet mener at det bør være tilstrekkelig for første gangs tillatelse at søkeren dokumenterer sin identitet ved nytt irakisk pass, forutsatt at identiteten i dokumentet er i samsvar med den identitet som tidligere er oppgitt til norske myndigheter. Som tidligere nevnt har norske myndigheter i likhet med EU godkjent passet som reisedokument. Dette tilsier at passet også bør godtas som tilstrekkelig dokumentasjon på identitet for MUFere ved søknad om arbeidstillatelse. Det finnes per i dag for øvrig ingen annen dokumentasjon som norske myndigheter vil akseptere. Etter departementets vurdering er det imidlertid sannsynlig at det etter hvert vil etableres identitetsdokumenter i Irak som vil ha en større notoritet enn dagens dokumenter. Det er derfor i forslaget til forskrift et vilkår om at søkeren dokumenterer sin identitet på ny ved søknad om bosettingstillatelse. Dokumentasjonen må da være i samsvar med de krav norske myndigheter på dette tidspunkt stiller til irakiske dokumenter.

Departementet vil for øvrig presisere at tillatelser basert på opprinnelig uriktig oppgitt identitet kan trekkes tilbake. Dette vil gjelde arbeidstillatelser, bosettingstillatelser og statsborgerskap.

2.3. Nærmere om hva tillatelsen innebærer:

2.3.1. Generelt:

Tillatelse til å arbeide vil bli gitt for 1 år, jf utlendingslovens § 7, og vil kunne fornyes dersom vilkårene for dette er til stede etter ett år, jf lovens § 11. Tillatelsen danner grunnlag for bosettingstillatelse, jf lovens § 12. Søkeren kan skifte arbeidsgiver før bosettingstillatelse er gitt. Det er imidlertid da en forutsetning at det nye arbeidsforholdet fyller de vilkår som er oppstilt i den her foreslåtte forskrift.

Dersom søkeren mister sitt arbeidsforhold før vedkommende har fått bosettingstillatelse, vil arbeidstillatelsen kunne trekkes tilbake, jf lovens § 13, og fornyelsessøknad vil normalt ikke bli innvilget.

For øvrig innebærer tillatelsen de samme rettigheter og begrensninger som for andre personer som gis arbeidstillatelse i Norge, dersom annet ikke er uttrykkelig bestemt.

2.3.2. Begrenset rett til gjenforening med familiemedlemmer som ikke oppholder seg i Norge eller som kom til Norge etter 1. april 2005:

Etter dagens regelverk har utlendinger med arbeidstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse rett til familiegjenforening dersom vilkårene for dette er oppfylt. Vilkårene som stilles er at man er innenfor den personkrets som betraktes som nær familie, og at det er sikret underhold for den som ønsker å komme til Norge.

Departementet vurderer to ulike løsninger i forhold til retten til familiegjenforening for denne gruppen. Vi ber om høringsinstansenes tilbakemelding på hvilken løsning som er mest hensiktsmessig.

Alternativ 1:

Irakere som gis arbeidstillatelse etter forskriften, gis etter 1 år med arbeidstillatelse adgang til gjenforening med familiemedlemmer som oppholder seg utenfor Norge eller som har kommet til Norge etter 01.04.05.

Alternativ 2:

Irakere som gis arbeidstillatelse etter forskriften, gis adgang til gjenforening med familie utenfor Norge og familie som har kommet til Norge etter 01.04.05 først etter at vedkommende er gitt bosettingstillatelse i Norge.

Bakgrunnen for at denne gruppen ikke vil bli gitt rett til familiegjenforening umiddelbart, er at retten til opphold i Norge bortfaller dersom søkerens arbeidsforhold opphører eller det viser seg at arbeidsforholdet ikke er reelt. Dersom vedkommende allerede har fått ektefelle og barn til Norge vil man komme i en situasjon der man har en større familie i Norge som ikke kan eskorteres ut av landet og som må få dekket livsopphold av staten. Avgjørende for hvilken av de to skisserte modeller man velger er hvorvidt man mener at 1 år er tilstrekkelig til å vise at man er i stand til og ønsker å forsørge seg selv og sin familie.

De vanlige regler om sikret underhold vil gjelde, jf utlendingsforskriften §§ 22, 24 og 25.

For personer som allerede har sin familie i Norge foreslår departementet at de vanlige regler for familiegjenforening gjelder. For å unngå at dette blir en motivasjon for familiemedlemmer til å ta seg til Norge ulovlig eller misbruke asylinstituttet vil det imidlertid være et vilkår at familien kom til Norge senest 01.04.05. For familier som kommer til Norge etter dette tidspunkt vil etter forslaget de samme begrensninger gjelde som for familie som søker fra hjemlandet.

2.4. Bestemmelsens varighet:

Bestemmelsen om arbeidstillatelse gjøres tidsbegrenset, men må ha en varighet på minst 4 år for å fange opp fornyelsessøknader etter henholdsvis 1 og 2 år.

3. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Forslaget antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser. Det dreier seg om personer som er i arbeide, som vil betale skatt og forsørge seg selv. Alternativet for denne gruppen, så lenge man ikke kan eskortere dem til hjemlandet, er at de fortsetter å oppholde seg i Norge uten tillatelse og uten mulighet til å forsørge seg selv.

Forslaget innebærer at de som får tillatelse blir gitt status som arbeidsinnvandrere og derfor ikke vil ha andre rettigheter enn andre arbeidsinnvandrere. De vil ikke gis rett til introduksjonsprogram, det utbetales ikke integreringstilskudd og de har ikke krav på norskopplæring. Ved familiegjenforening må vilkårene om sikret underhold være oppfylt. Eventuelle familiemedlemmer vil kunne ha en plikt til, men ikke rett til norskopplæring.

Administrativt vil forslaget innebære at UDI må behandle nye søknader om slik arbeidstillatelse, og at eventuelle avslag vil bli påklaget til UNE. Det samme gjelder påfølgende søknader om fornyet behandling, og søknader om familiegjenforening. På den andre siden antas mange i denne gruppen uansett å ville fremme nye søknader og omgjøringsbegjæringer dersom de ikke hadde fått mulighet til å fremme arbeidssøknader.

Forslag til endringer i midlertidig forskrift av 24. februar 2005 nr. 0165 I

I midlertidig forskrift av 24. februar 2005 nr. 0165 gjøres følgende endringer:

Ny tittel på forskriften skal lyde:

Midlertidig forskrift om irakere som tidligere har hatt midlertidig og begrenset tillatelse i Norge

§ 2 skal lyde:

Irakere som har hatt en midlertidig arbeidstillatelse i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd, jf utlendingsforskriften § 21 annet ledd, begrenset i medhold av § 21 sjuende ledd, kan gis arbeidstillatelse i medhold av loven § 8 første ledd. De innvandringsregulerende vilkårene i utlendingsforskriften §§ 3, 4, 4a, 5 og 5a gjelder ikke for slik tillatelse.

Første gangs søknad om arbeidstillatelse etter første ledd må fremmes innen 1. september 2005. Slik søknad kan fremmes fra riket.

Det er et vilkår for tillatelse etter første ledd at vilkårene for arbeidstillatelse etter utlendingsforskriften § 2 er oppfylt. I tillegg må søkerens arbeidsforhold være påbegynt senest 1.april 2005. Der søkeren tidligere har hatt et langvarig arbeidsforhold i Norge, er det likevel tilstrekkelig at nytt arbeidsforhold er påbegynt innen 1.mai 2005. Adgangen til arbeidstillatelse gjelder ikke personer som kan nektes opphold eller arbeid etter utlendingsloven § 8 første ledd nr. 3. Det er et vilkår for tillatelse at søkerens identitet er kjent. Identiteten anses kjent når den dokumenteres gjennom nytt pass utstedt av den irakiske ambassaden i Stockholm og identiteten i passet er i overensstemmelse med den identitet vedkommende har oppgitt til norske myndigheter.

Tillatelse etter første ledd gis for ett år og kan fornyes i medhold av utlendingsloven § 11. Tillatelsen kan tilbakekalles, jf loven § 13, og kan nektes fornyet dersom arbeidsforholdet opphører. Tillatelsen danner grunnlag for bosettingstillatelse, jf utlendingsloven § 12. Ved søknad om bosettingstillatelse må søkeren dokumentere sin identitet på ny i henhold til regler fastsatt av utlendingsmyndighetene.

Alternativ 1:

Tillatelse som nevnt i første ledd danner grunnlag for gjenforening med familie som oppholder seg utenfor Norge eller som kom til Norge etter 1.april 2005, ved fornyelse etter ett år. For gjenforening med familie som oppholder seg i Norge og som kom til Norge senest 1.april 2005, gjelder de alminnelige regler om familiegjenforening i utlendingsforskriften.

Alternativ 2:

Tillatelse som nevnt i første ledd danner ikke grunnlag for gjenforening med familie som oppholder seg utenfor Norge, eller som kom til Norge etter 1.april 2005. Rett til slik familiegjenforening inntrer først etter innvilget bosettingstillatelse etter utlendingsloven § 12. For gjenforening med familie som oppholder seg i Norge og som kom til Norge senest 1.april 2005, gjelder de alminnelige regler om familiegjenforening i utlendingsforskriften.

Ny § 3 skal lyde:

Utlendingsforskriften gjelder når ikke annet følger av forskriften her.

Ny § 4 skal lyde:

§ 1 opphører å gjelde 1. januar 2007.

§§ 2 og 3 opphører å gjelde 1. januar 2009.

II

Endringen trer i kraft straks.

Med hilsen

Sissil Pettersen e.f.

fung. ekspedisjonssjef

Birgitte Ege

avdelingsdirektør

Vedlegg:

Høringsinstanser

Departementene
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Politidirektoratet
Riksadvokaten
Regjeringsadvokaten
Politiets sikkerhetstjeneste
Datatilsynet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
Senter mot etnisk diskriminering
OMOD
UNHCR, Stockholm
Flyktningrådet
NOAS
Amnesty International Norge
Redd Barna
Antirasistisk senter
Norsk Folkehjelp
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Kirkerådet
Biskopene
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Den norske advokatforening
Norges Juristforbund
Den norsk dommerforening
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Norges lensmannslag
Barneombudet
Likestillingsombudet
Juridisk rådgivning for kvinner
Kontoret for fri rettshjelp
Juss-Buss, Innvandrergruppa
Jussformidlingen
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Rettspolitisk forening
Mira Ressurssenter
Innvandrernes Landsorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Fagforbundet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norges Rederiforbund
Utenlandsforum
Det norske Arbeiderparti
Kristelig Folkeparti
Sosialistisk Venstreparti
Fremskrittspartiet
Høyres hovedorganisasjon
Senterpartiets hovedorganisasjon
Venstre
Kystpartiet
HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon)
Landbrukets arbeidsgiverforening
Akademikerne
YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund)
KS (Kommunenes Sentralforbund)
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Ressurssenter for pakistanske barn
Norges Ingeniørorganisasjon
Senter for menneskerettigheter