Høring - forslag til EU-regelverk om urimelig handelspraksis og om beskyttelse av barn og unge i forhold til markedsføring

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 07.11.2003

   

Deres ref

Vår ref

Dato

 

200302951-/ETVFJS

september 2003

 

Høringsfrist 7.november 2003

Barne- og familiedepartementet vurderer om det bør fremmes forslag til endring i markedsføringsloven for å dempe det kommersielle presset mot barn og unge. Spesielt vurderes det å foreslå et generelt forbud mot direkte markedsføring til barn og unge og å nedfelle i lovgivningen hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved Forbrukerombudets vurdering av markedsføring til barn og unge.

EU-kommisjonen la i juni i år fram et forslag til direktiv om forbud mot urimelig handelspraksis. Departementet arbeider nå med å forberede innspill til en felles EFTA-uttalelse til forslaget.

Det er nær sammenheng mellom disse prosessene, og Barne- og familiedepartementet vil med dette be om høringsinstansenes synspunkter og forslag med hensyn til:

  • Fremlagt forslag til EU-direktiv om urimelig handelspraksis
  • Spørsmål om særlig beskyttelse av barn og unge, for eksempel forbud mot direktereklame, både gjennom nasjonale regler og i kommende EU-regelverk

Direktivforslaget følger vedlagt i dansk utgave, og forslaget, samt mer informasjon kan hentes på følgende internettadresse: http://europa.eu.int/comm/consumers/cons_int/safe_shop/fair_bus_pract/index_en.htm

Ettersom spørsmålene ikke bare berører rent nasjonalt arbeid men også innspill til prosessen som pågår i EU, er det viktig å få innspill raskt. Vi ber om forståelse for at fristen er kort. Forslaget til EU-direktiv er tidligere formidlet til et bredt spekter av berørte parter og Nyborg-utvalgets rapport NOU 2001:6 Oppvekst med prislapp? har tidligere vært på offentlig høring.

Forslag til EU-direktiv med generalklausul om forbud mot urimelig handelspraksis

I oktober 2001 la EU-Kommisjonen fram en grønnbok om behovet for å sikre mer effektiv beskyttelse av forbrukere. Grønnboken tok opp behovet for en ny tilnærming mht. det materielle regelverket, og spørsmålet om å innføre generelle prinsipper i stedet for mer detaljert regelverk knyttet til særlige salgsformer eller produkter. Det andre sentrale spørsmålet var behovet for mer effektiv håndheving av regelverket, særlig ved grenseoverskridende overtredelser. I juni 2002 kom Kommisjonen med en oppsummering av høringsuttalelsene til grønnboken, konklusjoner og planer for det videre arbeid. Det er avgitt EFTA-uttalelser til begge dokumentene.

EU-kommisjonen la 18.juni i år fram forslag til direktiv om virksomheters urimelige handelspraksis overfor forbrukerne på det indre marked, KOM(2003) 356 endelig (vedlagt). Direktivet gjelder kun markedsføring og handelspraksis mellom næringsdrivende og forbruker.

Det tas sikte på å avgi en felles EFTA-uttalelse til forslaget. I tillegg vil det avholdes diskusjoner og gis innspill innenfor rammene av det nordiske samarbeidet under Nordisk Ministerråd.

Kommisjonens initiativ mht. effektiv håndheving har resultert i et forslag til forordning om administrativt samarbeid mellom håndhevingsmyndighetene, som ble lagt fram 18.juli 2003. Departementet vil foreta en separat hørings-/konsultasjonsrunde om dette.

Nærmere om innholdet i direktivet, konsekvenser for norsk rett og norske holdninger kommet til uttrykk gjennom tidligere EFTA-uttalelser

På forbrukersektoren finnes det i dag en rekke enkeltstående direktiver som er knyttet til salg av bestemte produkter(som timeshare og pakkereiser), salgsformer (som netthandel og dørsalg) og markedsføringsformer (som sammenlignende og villedende reklame). Disse direktivene er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Formålet med forslaget som nå er fremlagt er å få EU-regelverk som dekker et langt videre spekter av markedsføring og handelspraksis, gjennom en generalklausul som forbyr ”urimelig handelspraksis”, jf. artikkel 5 i forslaget. I direktivet er tre typer av urimelig handelspraksis utdypet i særlige regler (artikkel 6-9) om villedende praksis og aggressiv praksis. I tillegg finnes det en liste over mer konkrete tilfeller som alltid skal anses som urimelig, en såkalt svarteliste. Praksis som ikke faller inn under de særlige kategoriene eller svartelisten i vedlegget vurderes på selvstendig grunnlag etter artikkel 5. Forslaget tar dermed sikte på å innføre fleksible regler som kan fange opp alle typer for markedsføring og praksis.

Direktivet gjelder bare urimelighet knyttet til forbrukernes økonomiske interesser. Dette innebærer at forbud eller begrensninger i markedsføring og praksis som begrunnes i andre hensyn, ikke vil bli regulert av direktivet og derfor fortsatt er et spørsmål for nasjonal lovregulering. Eksempler på slike regler er forbud mot kjønnsdiskriminerende reklame, som ivaretar menneskeverdet og likestillingshensyn og forbud mot å ha reklame som undergraver respekt for grunnleggende sikkerhetsnormer.

Forslaget inneholder ikke noen minimumsklausul, slik tradisjonen har vært på forbrukerområdet. Det innebærer at det enkelte land ikke kan innføre eller beholde en mer vidtgående forbrukerbeskyttelse enn det som følger av direktivet, og den praksis og fortolkning som etter hvert vil fremkomme i EU. Størstedelen av markedsretten vil bli dermed bli EU-harmonisert, med begrensede muligheter for nasjonale særregler.

Forslaget inneholder videre et senderlandsprinsipp. Det innebærer at den næringsdrivende kun trenger å følge reglene i det landet han eller hun er etablert, også ved markedsføring til andre land.

Hovedinnholdet i EFTA-uttalelsene som er blitt avgitt tidligere i prosessen fram mot direktivforslaget kan oppsummeres slik:

  • Støtte til en tilnærming som innebærer med generelt og fleksibelt regelverk framfor ”klattvis regulering” som bare dekker enkelte produkter eller markedsføringsformer
  • Forutsetning om at fremtidig regulering innebærer et høy nivå på forbrukerbeskyttelsen
  • Enighet i at regulering av andre interesser enn forbrukernes økonomiske interesser skal holdes utenfor
  • Behov for mer utdyping av en generalklausul f. eks. gjennom retningslinjer
  • Behov for klargjøring av hva prinsippene om gjensidig anerkjennelse vil innbære
  • Støtte til prinsippet om det skal tas særlig hensyn til særlig sårbare grupper, som for eksempel barn, og at dette må uttrykkes eksplisitt

Det må understrekes at de foreløpige vurderingene av konsekvenser for norsk rett er gjort med basis i direktivforslaget slik det fremstår i dag. Erfaringsmessig kan mye bli endret underveis. Det er også mye som tyder på at mange land har problemer med å godta et direktiv som innebærer totalharmonisering og senderlandsprinsippet. Det må også understrekes at eventuelle forpliktelser for Norge til å gjennomføre de nye reglene først vil inntre ved innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.

Kommisjonen ønsker å få direktivet vedtatt raskt, særlig med tanke på den forestående utvidelsen av EU. I pressemelding sendt ut i forbindelse med fremleggelsen av forslaget har de antydet at direktivet kan være vedtatt i 2005.

Særlig om barn og reklame

Hensynet til barn og unge reiser særlige spørsmål og bekymringer, fordi denne gruppen utsettes for et stadig økende kommersielt press. Fordi barn og unge er storforbrukere av nye medier, er det nettopp de som utsettes for mange av de nye markedsføringformene og -kanalene, som Internett, herunder spill og andre aktiviteter på kommersielle, interaktive nettsteder og gjennom mobiltelefon.

Det norske markedsføringsregelverket er fleksibelt, fordi det er basert på en generalklausul og fordi det er lagt opp til utfylling og tolkning i praksis som kan fange opp nye former for markedsføring. Forbrukerombudet har utarbeidet retningslinjer for markedsføring når barn og unge er målgruppen, og de nordiske forbrukerombudene har utarbeidet en felles posisjon på mange punkter når det gjelder hvilke krav som skal stilles til markedsføring på internett, herunder markedsføring til barn.

Ettersom forslaget til EU-direktiv er utformet som en generalklausul, vil også det gi mulighet til fleksibilitet og til å fange opp nye markedsføringsformer. Markedsføring til norske barn kommer i stadig større grad fra andre land, herunder EU-landene. Direktivet vil sette grensene for hva slags markedsføring som kan sendes til norske barn, for eksempel via internett og sms, fra disse landene. Forutsatt at direktivet innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett, vil det også fastlegge grensene for hva som tillates av markedsføring til barn fra næringsdrivende som er etablert i Norge, enten de markedsfører nasjonalt eller til andre EØS-land.

Regjeringens mål er å redusere det kommersielle presset mot barn og unge, og bevisstgjøre barn og foreldre slik at det blir bedre i stand til å møte den påvirkning barn og unge utsettes for. Våren 2003 ble tiltaksplanen ”Nei til kommersielt press mot barn og unge” lagt fram. Tiltakene er knyttet til ulike området, som for eksempel forbrukerundervisning i skolen, samarbeid med frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og ikke minst et prosjekt hos Forbrukerombudet som blant annet jobber med å få til enighet med idrettsorganisasjonene om retningslinjer for reklame og sponsing.

Tiltaksplanen omhandler også lovregulering som virkemiddel til å redusere det kommersielle presset, og slår fast behovet for utredning av

  • Lovfesting av hvilke hensyn som skal ivaretas når markedsføring er rettet til barn og unge
  • Forbud mot direkteadressert reklame til barn

I tiltaksplanen er det også vist til at det pågår et arbeid i EU for å endre sentrale deler av det europeiske regelverket om markedsføring og at det planlagte arbeidet med norske regler må ses i sammenheng med det som foregår i EU, og med direktivforslag som ventelig legges fram sommeren 2003.

At det skal stilles strengere krav til markedsføring når barn og unge er målgruppen er et viktig prinsipp, både i eksisterende nasjonal og i varierende grad også i europeisk lovgivning. Effekten av et forbud mot direkteadressert reklame vil som beskrevet ovenfor være betydelig større dersom et slikt forbud gjelder i alle europeiske land.

Vi ber spesielt om høringsinstansenes synspunkter på hvilke hensyn som bør tas når barn og unge er målgruppen for markedsføring og på et forbud mot direktereklame til barn og unge. Innspillene vil bli brukt ikke bare i forhold til vurdering av rent nasjonale regler, men også i forbindelse med innspill til den pågående prosessen i EU. Vi er derfor interessert i at eventuelle konkrete forslag til formuleringer ikke bare knyttes opp mot den norske markedsføringsloven, men også til direktivforslaget for eksempel i form av forslag til nye punkter på ”svartelisten” eller markedsføring til barn og unge som en egen kategori på linje med villedende praksis og aggressiv praksis.

EFTA-uttalelsen vil bli lagt ut på BFDs hjemmesider når den foreligger. I tillegg vil den bli sendt alle som avgir høringsuttalelse.

Med hilsen

Bodhild Fisknes (e.f.)

Hilde Berg