Høring Læringsmiljøbestemmelse i folkehøgskoleloven

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Høringsfrist: 23.04.2004

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

200304056

10.03.2004

Høring – Læringsmiljøbestemmelse i Folkehøgskoleloven

Innledning

Folkehøyskolene omfattes av lov om folkehøyskoler av 6. desember 2002 nr. 72. Folkehøyskolens formål er å fremme allmennutdanning og folkeopplysning. Særtrekk ved utdanningstilbudet er at skolen skal være eksamensfri, og at skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet. Det er i dag 77 folkehøyskoler i Norge, hvorav 9 er offentlige og 68 er private. Årlig går det i overkant av 7000 årselever på langkurs på folkehøyskole.

I forbindelse med Stortingets behandling av Ot. prp. nr 79 (2001-2002) Om lov om folkehøyskoler, ble følgende vedtak fattet, jf. Innst. O. nr. 85 (2001-2002):

Vedtak nr 32 (2001-2002)

Stortinget ber Regjeringa fremje forslag om arbeidsmiljøføresegner for elevar i folkehøgskolen.” jf. Innst. O. Nr. 85 (2001-2002).

Departementet har vurdert alternative løsninger for læringsmiljøbestemmelse i folkehøyskoleloven, og fremlegger her forslag til bestemmelse.

Prinsipper i lovforslaget

Lovforslaget legger opp til en bestemmelse som i all hovedsak er tilsvarende læringsmiljøbestemmelsen i universitets- og høgskoleloven (§ 44). Elever på folkehøyskoler har samme status som studenter ved universiteter og høgskoler i den forstand at utdanningen ikke er rettighetsfestet. En tilsvarende tilsynsbestemmelse og tilsynsordning som for universiteter og høgskoler vil etter departementets syn fremme likhet og konsekvens i lovverket, særlig med henblikk på at en tilsvarende bestemmelse er på høring som et forslag til læringsmiljøbestemmelse i lov om fagskoleutdanning av 20. juni 2003 nr. 56.

Forslaget inneholder bestemmelser om krav til arbeidsmiljøet, bestemmelse om ansvarsforhold og elevråd og bestemmelser om tilsynsordning, herunder tilsynsorgan og sanksjoner. Det foreslås at kravet til læringsmiljøet skal omfatte både krav til det fysiske arbeidsmiljøet og det psykiske arbeidsmiljøet. Forslaget legger opp til at Arbeidstilsynet får tilsynsansvaret. Styret, som er det øverste ansvarlige styringsorgan ved skolen, jf. folkehøyskolelovens § 2 bokst. f), pålegges det overordnede ansvaret for læringsmiljøet.

Tilsynsmyndighet

Det foreslås at Arbeidstilsynet får tilsynsansvaret. Dette synes naturlig siden Arbeidstilsynet allerede fører tilsyn med mesteparten av elevenes fysiske læringsmiljø i relasjon til tilsynet med de ansattes arbeidsmiljø. Videre har Arbeidstilsynet innarbeidede rutiner for tilsyn med utdanningsinstitusjoner i og med at de allerede fører tilsyn ved universiteter og høgskoler.

Arbeidstilsynets overordnede mål er å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte. Det er arbeidsgiverne, og dermed virksomhetene selv, som har ansvaret for å etterleve kravene til, og å nå målene for arbeidsmiljøet i Norge. Myndighetene skal informere, veilede og kontrollere virksomhetene i dette arbeidet. Arbeidstilsynets over­ordnede strategi er derfor å medvirke aktivt til at virksomhetene tar sitt ansvar på alvor, og arbeider systematisk og målrettet med dette for øye. I dette arbeidet benytter etaten ulike virkemidler, som tilsyn, herunder informasjon og veiledning, regelverksutvikling og samarbeid med andre sentrale aktører. Hovedvirkemidlet er tilsyn med virksomhetenes systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll). I dag når Arbeidstilsynet ca 8 pst. av virksomhetene årlig gjennom tilsynsbesøk. Det er derfor et viktig element i etatens strategi at tilsynet skal risikobaseres. Dette innebærer at tilsynet først og fremst rettes mot bransjer og virksomheter hvor risikoen for helseskade er stor, og/eller hvor gevinsten er størst for flest mulig arbeidstakere. Arbeidstilsynets tilsyn med læringsmiljøet ved folkehøyskolene vil således også vurderes og prioriteres opp mot risikoforholdene i andre bransjer og virksomheter.

I det foreliggende endringsforslaget foreslås det at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med både de fysiske og de psykiske krav til læringsmiljøet, jf. formuleringen ”kravene i nr. 2 overholdes”. De fysiske kravene til læringsmiljøet spesifiseres nærmere i § 5 a nr. 2 litra a-i. Det er naturlig å forstå de psykiske krav til læringsmiljøet noe annerledes enn tilsvarende begrep i arbeidsmiljøloven § 12, tatt i betraktning at elevene har en annen tilknytning til skolen enn arbeidstakere har til arbeidsplassen i arbeidsmiljølovens forstand. Departementet mener at kjerneområdet for de psykiske krav, og som Arbeidstilsynet hensiktsmessig vil kunne ta ansvar for tilsyn med, vil være forhold knyttet til mobbe- og trakasseringssaker relatert til læringssituasjonen. Arbeidstilsynet vil ikke ha kapasitet eller kompetanse til å gå inn som konfliktløsere i enkeltsaker, eller kunne anvise konkrete løsninger ved personkonflikter eller i andre typer arbeidsmiljøsaker. Arbeidstilsynet kan undersøke forholdene rundt en konflikt og vurdere pålegg til lærestedet om å ta konkret ansvar for å gjøre noe med saken eller om tiltak for generell forbedring av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.

Studierelaterte forhold, for eksempel forhold vedrørende organisering av læringsprogram, pedagogisk opplegg og skolens verdigrunnlag og mål, utgjør en viktig del av elevenes læringsmiljø også for det psykiske elementet, men det vil etter departementets syn ikke være hensiktsmessig at Arbeidstilsynet fører tilsyn med dette.

Når det gjelder sanksjoner som vil være til rådighet for Arbeidstilsynet i tilfelle der læringsmiljøet ikke oppfyller de materielle krav, foreslås det at Arbeidstilsynet får tilsvarende sanksjonsmyndighet som i arbeidsmiljøloven. Det foreslås en tilsvarende sanksjonsbestemmelse som i universitets- og høgskoleloven § 44. De sanksjoner som da står til rådighet er pålegg, tvangsmulkt og mulighet til å stenge institusjonen (eller deler av den) for kortere perioder, jf. arbeidsmiljøloven §§ 77 og 78.

Forslag til lovtekst

Folkehøyskoleloven er både en tilskuddslov og en skolelov. Bestemmelsen foreslås plassert etter reguleringen av vilkårene for, og beregning av tilskudd i ny § 5 a.

§ 5 a.Læringsmiljø

  1. Styret har det overordnede ansvar for elevenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med elevrådet, legge forholdene til rette for et godt læringsmiljø og arbeide for å bedre velferden på lærestedet. Skolen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge læringsmiljøet til rette for elever med særskilte behov.
  2. Styret har ansvar for at læringsmiljøet på skolen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til elevenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for:
    1. at lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives.
    2. at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet.
    3. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.
    4. at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for elevene unngås.
    5. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges.
    6. at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at elevene er vernet mot skader på liv og helse.
    7. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved skolen.
    8. at læringsmiljøet er innrettet for elever av begge kjønn.
    9. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

Departementet kan fastsette forskrift.

  1. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i nr. 2 overholdes. Arbeidsmiljølovens kapittel XIII om tilsyn og tvangsmidler m.v. gjelder tilsvarende så langt det passer. Departementet kan fastsette forskrift.

Merknader til forslaget

Til nr. 1

Forslaget legger ikke opp til krav om lovpålagt utvalg eller elevorgan for behandling av læringsmiljøspørsmål. Etter gjeldende regler er elever sikret representasjon i styret, se folkehøyskoleloven § 2 f). Styret kan opprette råd eller organ, der læringsmiljøspørsmål kan behandles, se § 2 g). Elevene kan således gjennom deltagelse i disse fora ha anledning til å påvirke arbeidet med, og utformingen av læringsmiljøet ved skolen.

Kravet om å tilrettelegge for elever med særskilte behov, gjelder særlig for de folkehøyskoler som mottar tilskudd for å tilby spesielt opplegg for funksjonshemmede.

Til nr. 2

Etter departementets vurdering er det nødvendig at formuleringen «så langt det er mulig og rimelig» er med i lovteksten. Dette gjør det mulig for institusjonene å følge lovens krav innenfor de begrensninger dagens bygningsmasse setter. Det må understrekes at formuleringen «så langt det er mulig og rimelig» innebærer at institusjonenes styre har et vidtrekkende ansvar. Hva som er mulig, vil begrenses av bygningsmasse og lignende faktiske forhold, og ikke i hvilken grad styret prioriterer å sette av midler til vedlikehold og forbedring av det fysiske arbeidsmiljø.

Folkehøyskoler skiller seg særlig fra andre utdanningstilbud ved at elevene bor på internat, og at internatet inngår som en integrert del av opplæringen. Med lokaler menes også internatdelen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

For folkehøgskolene medfører bestemmelsen ikke økonomiske og administrative konsekvenser, utover de forhold som allerede er lovfestet.

Beregningen av de økonomiske og administrative konsekvensene for Arbeidstilsynet må vurderes i lys av at Arbeidstilsynet fører tilsyn med store deler av de gjeldende arealer knyttet til tilsynet med de ansattes arbeidsmiljø. På den annen side vil utvidelsen av tilsynsansvaret innebære at Arbeidstilsynet får større arealer og flere personer som må omfattes på sine tilsynsbesøk. Tilsynsformen vil også bli en annen når det er tale om tilsyn rettet mot elever og ikke arbeidstakere. Det vil være behov for å utarbeide informasjonsmateriell slik at brukerne får kjennskap til Arbeidstilsynets rolle. Etter endringens ikrafttreden må det erfaringsmessig påregnes en del henvendelser, både konkrete og generelle, rettet direkte til Arbeidstilsynet.

Høringsfrist m.m.

Det bes om at eventuelle merknader til forslaget blir oversendt Utdannings- og forskningsdepartementet innen 23. april 2004. Fristen er satt kortere enn 3 måneder fordi departementet på bakgrunn av Stortingets vedtak i Innst. O. nr. 85 (2001-2002) ønsker å fremme en lovproposisjon i vårsesjonen 2004.

Kontaktpersoner i departementet:

Fredrik Wildhagen tlf: 22 24 76 91 e-post: wtw@ufd.dep.no

Ragnhild Skålid tlf: 22 24 73 84 e-post: rs@ufd.dep.no

Med hilsen

Siv Hilde Lindstrøm e.f.
avdelingsdirektør

Fredrik T. Wildhagen
førstekonsulent

Vedlegg: liste over høringsinstanser

Vedlegg – liste over høringsinstanser

Akademikerne
Arbeidstilsynet
Departementene
Elevorganisasjonene
Folkehøgskolene
Folkehøgskolerådet
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Fylkesmennene v/utdanningsavdelingen
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Kommunenes sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge
NAVO
Norges kristelege folkehøgskolelag
Norsk folkehøgskolelag
Næringslivets hovedorganisasjon
Sametinget
Studentorganisasjonene
Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon
Yrkesorganisasjonenens sentralforbund

Til toppen