Høring - NOU 2003: 24

Høringsfrist 6.februar 2004

Status:

Høringsfrist:

Høringsinstanser



Deres ref

Vår ref

Dato

03/3773-1 KFR

05.11.03

Kommunal- og regionaldepartementet ber om merknader til Bygningslovutvalgets første delutredning. Utredningen er trykket som NOU 2003: 24 Mer effektiv bygningslovgivning og følger vedlagt, og finnes også på internett under http://www.dep.no/krd/norsk/publ/utredninger.

Høringsfristen er 6. februar 2004.

Vi ber om at høringsuttalelsene følger og refererer seg til kapittel- og underkapittel-inndelingen slik dette er brukt i utredningen. Det er ønskelig at høringsuttalelsene sendes både per post og elektronisk. E-post adresse er: NOU24@krd.dep.no.

Formålet med høringen er å få kunnskap, synspunkter og ideer og til utvalgets videre arbeid med delutredning II samt å gi departementet et viktig grunnlag for arbeidet med de konkrete lovforslag om utbyggingsavtaler som fremmes av utvalget.

Bygningslovutvalget ble opprettet ved kgl. res. 15. mars 2002 og overleverte sin første delutredninger til Kommunal- og regionalministeren 21. oktober 2003. På grunnlag av høringen vil utvalget arbeide videre med siste delutredning og foreslå en ny byggesaksdel av plan- og bygningsloven sommeren 2005.

Utvalget foreslår i NOU 2003:24 konkrete lovendringer på ett område – utbyggingsavtaler (kapittel 9). Planlovutvalget har som kjent fremmet forslag til lovregulering av utbyggingsavtaler i NOU 2003:14. Dette forslaget er beskrevet i kap. 9.7 mens Bygningslovutvalgets eget forslag er beskrevet i kap 9.8 og 9.9.

Utvalget finner at utbyggingsavtaler kan være et positivt virkemiddel for kommunene til å styrke gjennomføringen av både kommuneplaner og reguleringsplaner. Avtaleformen kan føre til større sikkerhet for at planene faktisk blir gjennomført, og til større forutberegnelighet for den private utbygger. Gjennom forslaget til lovregulering tar utvalget sikte på å rydde i en del problemstillinger, samtidig som det legges opp til at utbyggingsavtalene kan beholdes som et positivt verktøy for planmyndighetene ved realiseringen av arealplaner.

Det er bare avtaler som gjelder gjennomføring av plan som foreslås lovregulert. For å sikre at avtalene ikke foregriper planbehandlingen etter loven er det lagt vekt på å komme frem til klare saksbehandlingsregler og regler om offentlighet som bidrar til gode avtaleprosesser, ivaretakelse av berørte tredjemenns interesser, samt behovet for allmennhetens innsyn og påvirkningsmuligheter generelt.

Når det gjelder rammene for avtalenes innhold, har utvalget søkt å komme frem til lovregler som skal gi begge parter i avtalen, både kommunen og den private part, et fleksibelt verktøy som ikke utgjør en hindring for bygging. Utvalget legger til grunn at samhandlingen mellom det offentlige og de private aktører vil fortsette å fremby nye måter å fordele oppgaver på og å løse felles utfordringer på, og at dette krever en fleksibel og dynamisk lovregulering. I Bygningslovutvalgets forslag omfattes så vel teknisk som sosial infrastruktur i utgangspunktet av hva en utbyggingsavtale kan inneholde, men det er i lovutkastet stilt strenge krav til sammenhengen mellom det som avtales og det som skal bygges. Forslaget innebærer at kostnadene knyttet til infrastruktur som den private part påtar seg i en utbyggingsavtale, ikke skal bli større enn den ekstra belastning på infrastrukturen som utbyggingen medfører. Slik skal man hindre at en tilfeldig utbygger, og i siste hånd muligvis en boligkjøper, blir den som belastes større investeringer som utbygging over tid har skapt behov for.

Utvalget har også sett forholdet til utbyggerens konkurrenter som en hovedproblemstilling. Det er innhentet en særskilt utredning om forholdet mellom utbyggingsavtaler og regelverket om offentlige anskaffelser og EØS, og utvalget har også funnet grunn til å fremme et forslag om en særskilt lovbestemmelse som omhandler dette.

Utredningen er inndelt i fire hoveddeler. I del I redegjøres det for bakgrunnen for oppnevningen av utvalget, mandatet, sammensetningen av utvalget, arbeidet med delutredning I og forholdet mellom denne og delutredning II. Det er i tillegg et sammendrag av hele utredningen, både på norsk og engelsk. Del II inneholder en omtale av gjeldende regelverk som også omfatter nordisk bygningslovgivning i hovedtrekk og EU- og EØS-rettslige rammer for bygningslovgivningen. Det er videre i del II redegjort grundig for grunnhensyn i bygningslovgivningen, både de som er rådende i dag og hensyn i et historisk perspektiv. Faktiske samfunnsendringer av betydning for bygningslovgivningen er også omtalt i del II. Dette gjelder bl.a. internasjonalisering, oppgaveforskyvning, demografi og flyttemønstre, fortetting, utvikling av byggenæringen og informasjonsteknologi i byggesaksbehandlingen. Til slutt i del II er det redegjort for de reformbehov utvalget ser for seg. Kapittelet om reformbehov er både basert på innspill utvalget har mottatt fra kommuner, byggenæringen og andre og de behov utvalget selv har sett ut fra den bakgrunn de enkelte utvalgsmedlemmene har.

I utredningens del III har utvalget skissert prinsipper for ny lovstruktur, og redegjort for sine prinsipielle vurderinger av noen hovedspørsmål i henhold til mandatet. Enkelte temaer i mandatet er utsatt til delutredning II. Utvalget har under hvert av hovedspørsmålene i del III kommet med en kort redegjørelse for sine veivalg eller forslag til videre veivalg basert på høringsuttalelsene. De hovedspørsmålene som omhandles er som følger:

  • Kap. 7 Prinsipper for ny lovstruktur. Utvalget foreslår i dette kapittelet en skisse til ny struktur for ny felles plan- og bygningslov. Forslaget går ut på at loven inndeles i fire deler: Første del: Plan- og bygningslovens alminnelige del, andre del: Om planer, tredje del: Om bygninger m.v. og en fjerde del: Avsluttende bestemmelser (gjennomføring og håndheving). Utvalget vil i siste delutredning ta utgangspunkt i denne inndelingen, såfremt det ikke gjennom høringen fremkommer tungtveiende hensyn som tilsier en annen lovstruktur.
  • Kap. 8.1 Temaet rollefordeling bygningsmyndigheter/utbyggere. Her redegjøres det bl.a. for oppgavefordeling, tilsyn og kontroll etter byggesaksreformen i 1995 og en foreløpig evaluering av byggesaksreformen fra Norges byggforskningsinstitutt. Utvalget ønsker bl.a. å se nærmere på muligheten for å etablere et system med en privatisert og uavhengig kontroll. Det vises også til at interkommunalt samarbeid og samarbeid med private aktører om tilsynsfunksjonen kan være en aktuell vei å gå. Utvalget ønsker også å se på muligheten for å etablere et privat godkjenningsorgan for godkjenning av aktører i byggenæringen.
  • Kap. 8.2 Temaet søknadssystem og saksbehandling. Utvalget gjennomgår dagens system og gir uttrykk for at det må være en målsetting å utarbeide et system som er mer logisk, der det finnes en grunnstamme som er felles for alle saker. Utvalget vurderer å foreslå å sløyfe meldingsordningen og bare ha søknadsplikt, men innføre enklere krav til ansvar og kontroll for visse typer tiltak. Utvalget ønsker også å se på muligheten for å legge bedre til rette for parallell behandling av plan- og byggesak.
  • Kap. 8.3 Mekling som alternativ til tradisjonell klagesaksbehandling i byggesaker. Utvalget vil vurdere å etablere en frivillig mekling i saker der private parter står mot hverandre og der bygningsmyndighetene finner det hensiktsmessig.
  • Kap. 8.4 Ulovlighetsoppfølging. Utvalget redegjør for hvordan regelverket praktiseres og stiller spørsmål om hvorfor så få saker følges opp med sanksjoner. Utvalget har sett på muligheter for finansiering av ulovlighetsoppfølging innenfor dagens regelverk og signaliserer at et utgangspunkt bør være at den som skaper ekstra kostnader, skal betale. Utvalget mener det er viktig å sette kommunene bedre i stand til å drive en aktiv ulovlighetsoppfølging, også som et ledd i å oppnå større effektivitet i systemet.
  • Kap. 8.5 Finansiering av fellesinnretninger – kostnadsfordeling. Utvalget har vist til flere typer instrumenter som kan benyttes for å sikre investeringer i fellesinnretninger og ønsker spesielt høringsinstansenes syn på to modeller for et enklere system for finansiering av vei, vann og avløp. Modellene er, kort beskrevet, 1) en sammenkopling av refusjonsreglene i en noe forenklet form, avtaleordninger og tilknytningsavgifter som også omfatter vei, og 2) å sløyfe refusjonsreglene og i stedet basere seg på en ordning med tilknytningsavgifter (i tillegg til utbyggingsavtaler).
  • Kap. 8.6 Lovens virkeområde. Utvalget slutter seg til Planlovutvalgets forslag om å dele bestemmelsen om lovens virkeområde i to paragrafer og mener loven fortsatt bør ha samme geografiske virkeområde for plan- og byggesaksdelen. Utvalget foreslår ingen prinsipielle endringer av lovens saklige virkeområde. Det vises imidlertid til en rekke tiltak (fenomener) hvor behandlingen etter plan- og bygningsloven oppfattes som uklar, og høringsinstansene inviteres til å redegjøre for hvordan slike tiltak behandles i dag og om det er behov for endringer i bygningslovgivningen, eventuelt i særlovgivningen, i forhold til saksbehandlingen av slike tiltak.
  • Kap. 8.7 Forholdet til annet regelverk. Utvalget beskriver samordnings- og koordineringsspørsmål og tar spesielt opp forholdet mellom plan- og bygningsloven og privatrettslige forhold. Utvalget vil i delutredning II gå nærmere inn på bygningsmyndighetenes rolle og virkemidler i forhold til sektormyndighetenes behandling av tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven. Når det gjelder privatrettslige forhold, mener utvalget at utgangspunktet fortsatt bør være at disse i hovedsak faller utenfor det bygningsmyndighetene har plikt til å ta stilling til. Utvalget tar likevel sikte på i delutredning II å foreslå en kodifisering og klargjøring av det som i dag anses å være gjeldende rett.
  • Kap. 8.8 Forholdet mellom byggsaksregler og kostnader. Utvalget viser til påstander fra enkelte hold om at byggesaksreformen vedtatt i 1995 var sterkt fordyrende og fremhever at det er viktig å forhindre unødige kostnader. Utvalget er imidlertid opptatt av at kravet til et enkelt og effektivt regelverk ikke må føre til kompromisser som gjør at kvalitet i det som blir bygget må vike. Utvalget viser til at det å sikre tilstrekkelig og relevant kompetanse hos dem som skal ivareta de forskjellige ansvarsfunksjonene, vil innebære et klart potensial for kostnadsreduksjon.

Kommunal- og regionaldepartementet inviterer høringsinstansene til å kommentere utvalgets forslag til lovregulering av utbyggingsavtaler samt å gi tilbakemeldinger og innspill på de situasjonsbeskrivelser, vurderinger, forslag og veivalg som utvalget har redegjort for, særlig i kapittel 7 og 8. Det inviteres også til, innenfor rammen av mandatet, å fremme forslag til andre endringer og forbedringer av loven som utvalget selv ikke har vært inne på.

Liste over adressatene følger vedlagt. Vi ber om at adressatene etter behov forelegger utredningen for underliggende etater.

Kontaktpersoner i departementet:

Bygningslovutvalgets sekretariat:
Louise Olsrud, tlf. 22 24 71 58,
e-post: louise.olsrud@krd.dep.no.

Departementet: Knut F. Rasmussen, tlf. 22 24 71 49,
e-post: knut.rasmussen@krd.dep.no.

Med hilsen

Inger Lindgren e.f.
ekspedisjonssjef

Ole Molnes
avdelingsdirektør