Høring - NOU 2005: 12 Mer effektiv bygningslovgivning II

Departementet sender nå ut Bygningslovutvalgets andre utredning på høring (12.07.2005)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.12.2005

  • Høringsfrist: 1.12.2005

Illustrasjon
Bygningslovutvalgets sider

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

05/2258-1 GAH

12.07.2005

Høring: NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II

1. Innledning

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette Bygningslovutvalgets andre utredning, NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslov II, på høring.

Høringsfristen settes til 1. desember 2005.

2. Bakgrunn

Bygningslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. mars 2002, der også mandatet ble fastsatt.

Bygningslovutvalget fremla 28. juni 2005 sin andre utredning, NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II.

I overensstemmelse med mandatet har utvalget foretatt en total gjennomgang av bygningslovgivningen med sikte på forenkling. Utvalget har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid at det er effektiviserende å videreføre ordninger som fungerer godt og som alle brukerne er vel kjent med, og samtidig endre ordninger som ikke fungerer tilfredsstillende og erstatte eller supplere disse med nye. Grunntrekkene i dagens system er i stor utstrekning beholdt, men med basis i det utvalget har funnet av reformbehov foreslås en rekke endringer. Summen av forslagene utgjør etter Bygningslovutvalgets syn forenkling, effektivisering og brukervennlighet av bygningslovgivningen for alle brukergrupper.

For en oversikt over utvalgets vesentligste synspunkter og forslag vises det til sammendraget i utredningen, kapittel 2.

3. Kort presentasjon av hovedinnholdet i utredningen

Rettslige normer

Etter utvalgets syn kan behovet for normer for å styre byggesaksbehandlingen dekkes gjennom lov, forskrift og planbestemmelser. Vedtektshjemlene foreslås av den grunn opphevet, og normer som i dag fremgår av kommunale vedtekter bør primært fremgå av forskrift eller plan. Retningslinjer uten rettsvirkning bør gis som veiledninger og anbefalinger.

Lovstruktur

Plan- og bygningsloven foreslås inndelt i fire deler. Planlovutvalgets forslag er lagt til grunn når det gjelder store deler av del I (Plan- og bygningslovens alminnelige del) og hele del II (Om planer). Bygningslovutvalgets hovedfokus har vært på del III (Om bygninger mv.) og del IV (Avsluttende bestemmelser).

Lovens formål

Bygningslovutvalget foreslår en formålsbestemmelse som synliggjør de spesifikke hovedformål med plan- og bygningsloven. Grunnleggende hensyn og verdier som bærekraftig utvikling, universell utforming, forsvarlige bygninger, åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning foreslås synliggjort i formålsbestemmelsen. Andre aktuelle formål omtales i merknadene til formålsbestemmelsen, samtidig som det presiseres at lovtekst og merknader ikke er uttømmende på dette punkt.

Lovens virkeområde

Det foreslås to bestemmelser om lovens virkeområde, en for det geografiske og en for det saklige virkeområdet. Bygningslovutvalget støtter Planlovutvalgets (flertallets) forslag m.h.t. geografisk virkeområde i sjø mv. Lovens saklige virkeområde bør gjenspeile at byggesaksdelen av loven skal sikre gjennomføring og realisering av vedtatte planer. Av den grunn bør det være mulig å unnta fra byggesaksbehandling mindre tiltak uten avgjørende offentligrettslig eller samfunnsmessig betydning. En slik avgrensning bør etter utvalgets syn foretas i forskrift, og utvalget angir kriterier for denne avgrensingen.

Forholdet til andre lover og ulovfestet rett

Utvalget foreslår en klargjøring av bygningsmyndighetenes koordineringsansvar i forhold til andre myndigheter, herunder foreslås at tiltakshaver i større grad selv pålegges å forhåndsavklare tiltaket i forhold til sektor- og særlovsmyndigheter. Utvalget foreslår videre å lovfeste prinsippene som er trukket opp i praksis når det gjelder forholdet til privatrettslige spørsmål i byggesak.

Byggteknisk nemnd

Utvalget foreslår at det opprettes en Byggteknisk nemnd med høy tverrfaglig kompetanse. Nemnda kan gi rådgivende uttalelser om funksjonsbaserte tekniske løsninger i bygg og anlegg etter henvendelse fra en prosjekterende.

Søknadssystem

Utvalget har i lovforslaget utformet et eget kapittel som på en tilgjengelig måte angir søknadsplikten. Hovedtrekkene i dagens system foreslås beholdt, men med kun ett ”spor” idet meldingsordningen foreslås avviklet. De enkelte aktørers ansvar i de ulike fasene av byggesaken er foreslått synliggjort i et eget kapittel i loven.

Særlig om driftsbygninger i landbruket

Begrunnelsen for særskilte regler om unntak fra søknadsplikt for landbruksbygg er etter utvalgets syn ikke lenger tilstede i samme grad som tidligere, idet utviklingen går i retning av større enheter og mer kompliserte bygg. Avgrensningskriteriene for søknadsplikt og krav til fagkyndige medhjelpere bør følge tiltakets omfang og kompleksitet, noe som er felles for alle tiltakstyper.

Saksbehandling

Utvalget har tatt utgangspunkt i gjeldende saksbehandlingsregler og har fremmet forslag om endringer der det etter utvalgets syn er et potensial for forbedring. Målet er at forslagene både hver for seg og særlig samlet kan bidra til en enklere, mer effektiv og forutsigbar saksflyt. I tillegg foreslås saksbehandlingsreglene samlet i et eget kapittel, og tematisk inndelt på en måte som tydeliggjør henholdsvis tiltakshaver, ansvarlig søkers og kommunens oppgaver. Det er også lagt vekt på språklig og innholdsmessig forenkling.

Forhåndskonferanser

Med utgangspunkt i at dette er et nyttig verktøy for tidlig avklaring i byggesaker, oppfordrer utvalget til økt bruk av forhåndskonferanser. Utvalget foreslår at referatet skal utarbeides og undertegnes i forhåndskonferansen, for å eliminere usikkerhet forårsaket av at tiltakshaver må vente på referatet.

Tidsfrister

Bygningslovutvalget har foretatt en samlet gjennomgang av tidsfristreglene. Utvalget foreslår at det settes en frist på 16 uker for kommunens behandling av søknader som innebærer dispensasjon fra plangrunnlaget, for å hindre at disse sakene prioriteres ned i konkurranse med søknader undergitt tidsfrister. For fylkesmannens behandling av klagesaker foreslås innført en 12 ukers frist.

Forholdet plan- og byggesak. Felles prosess mv.

Utvalget foreslår lovfestet en adgang til felles behandling av plan og byggesak, idet dette kan medføre tid- og ressursbesparelser for både kommune og utbygger.

Lovfesting av regler om mekling

Utvalgets flertall foreslår tilrettelegging for frivillig mekling ved konflikt mellom private parter i byggesak på kommunenivå, gjennom lovfesting av denne adgangen.

Klageordningen

Utvalget har tatt utgangspunkt i de begrensninger i klageadgangen som ble gjennomført ved lovendring 7. mai 2004, og foreslår ytterligere innstramming. Forslaget innebærer at det ikke skal kunne klages på forhold som er avgjort i bindende områdeplan eller detaljplan eller ved dispensasjon, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. I tillegg foreslås et mindre gebyr for kommunens behandling av klagesaker.

Dispensasjon

Utvalget foreslår en innstramming av adgangen til å dispensere fra lov, forskrift og plan. Vilkåret ”særlige grunner” er beholdt, men ytterligere vilkår er føyd til.

Godkjenning av foretak

Utvalget har kommet til at godkjenningsordningen bør beholdes, men at den bør videreutvikles. Utvalget foreslår at ordningen med lokal godkjenning fjernes, og at den sentrale godkjenningen beholdes og gjøres obligatorisk. Sentral godkjenning vil dermed være et vilkår for å få tildelt ansvarsrett i en konkret byggesak.

Ansvar og kontroll

Utvalget foreslår nye bestemmelser om ansvar i byggesaker. De nye bestemmelsene beskriver systematisk ansvaret for de ulike aktørene i byggesaker. Utvalget foreslår videre at privatisert kontroll beholdes, men at det klargjøres i loven at egenkontroll og uavhengig kontroll er to likestilte kontrollformer. I tillegg foreslås obligatorisk uavhengig kontroll på viktige og kritiske kontrollområder.

Tilsyn

Bygningslovutvalget mener at kommunenes tilsyn ikke fungerer så effektivt som ønskelig. Kommunens tilsynsplikt foreslås lovfestet, og det presiseres at dette er en oppgave som er egnet for interkommunalt samarbeid. Tilsynet skal etter forslaget avsluttes med en tilsynsrapport, som bl.a. kan benyttes ved vurderingen av om sentral godkjenning skal tildeles eller trekkes tilbake.

Ulovlighetsoppfølging

Hovedtrekkene i gjeldende lovs bestemmelser om tiltak bygningsmyndighetene har til rådighet ved ulovligheter foreslås beholdt, men med en del endringer for å effektivisere prosessen. I tillegg foreslås at kommunen gis anledning til å ilegge et overtredelsesgebyr ved brudd på plan- og bygningslovgivningen. For å sikre kommunen midler til ulovlighetsoppfølging foreslås at overtredelsesgebyret tilfaller kommunen. Reaksjonen straff foreslås beholdt, men forbeholdes alvorlige lovbrudd. Strafferammen foreslås økt til fengsel i ett år (med skjerpet strafferamme på to år ved særlig skjerpende omstendigheter), for blant annet å styrke lovens betydning som miljølov.

Materielle bestemmelser

Utvalget har omstrukturert og språklig forenklet de materielle bestemmelsene i loven. Der det er hensiktsmessig, foreslås de materielle kravene uttrykt gjennom funksjonskrav.

Krav til eksisterende bebyggelse

Etter utvalgets syn er det ikke behov for å styrke hjemmelen i plan- og bygningsloven om krav til vedlikehold og utbedring, dog slik at kriteriet bevaringsverdighet også bør inngå blant hensyn som kan begrunne pålegg om utbedring. For øvrig foreslås enkelte innholdsmessige forenklinger.

Refusjon av utgifter til veg, vann og avløp

Bygningslovutvalget foreslår at refusjonsinstituttet beholdes, men i forenklet form. Saksbehandlingsreglene forenkles vesentlig. Utvalget opprettholder grunnregelen om at det refusjonsbeløp som kan pålegges den enkelte eiendom skal være begrenset til den verdiøkning som tiltaket antas å føre med seg for eiendommen. Adgangen til å kreve verdistigningen fastsatt ved takst foreslås opphevet. Utvalget anbefaler videre at departementet utarbeider et normdokument for hvilke utgifter som kan kreves refundert i medhold av loven. Som et ytterligere forenklingsgrep foreslår utvalget at kommunene gis adgang til å fastsette refusjon basert på normalkostnader, og ikke basert på kostnadene ved det enkelte tiltaket. Det foreslås at kommunens vedtak I refusjonssaker underlegges tidsfrister. Et mindretall i utvalget foreslår ytterligere forenkling av refusjonsreglene.

Tilgjengelighet - universell utforming

Tilgjengelighet og brukbarhet til bygninger og utearealer bør etter utvalgets syn ivaretas sterkere. Prinsippet om universell utforming foreslås inntatt i formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven. Det grunnleggende krav om at bygninger skal kunne brukes av alle foreslås stilt til alle nye bygg, og ved hovedombygging av eksisterende byggverk.

Brann

Brannhensyn bør etter utvalgets syn ivaretas bedre enn i dagens lovgivning, og det fremmes flere forslag om dette.

Miljøkrav

Utvalget foreslår å stille krav til forsvarlig håndtering av bygge- og anleggsavfall i loven. Utvalget foreslår at bestemmelsene i gjeldende lov §§ 89, 91 og 92 b utvides ved at det etter forslaget kan tas hensyn til eksisterende byggverks påvirkning på miljøet. Utvalget foreslår ellers at kommunen ut fra miljøhensyn skal kunne gjøre unntak fra tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegg. Bestemmelsen i gjeldende lov § 74 nr. 2 klargjøres.

4. Annet i forhold til gjennomføring av høringen

Vi ber om at departementene vurderer om saken bør legges frem for eventuelle underliggende organer som ikke er særskilt nevnt på listen over høringsinstanser.

For at Kommunal- og regionaldepartementet på best mulig måte skal kunne nyttiggjøre seg alle tilbakemeldingene, ber vi om at høringskommentarene organiseres etter strukturen i utredningen ved henvisning til de aktuelle kapitler og paragrafer i lovforslaget.

Offentlige etater kan få ytterligere eksemplarer av NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II, fra Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning, tlf. 22 24 98 60 eller på e-post:

publikasjonsbestilling@ft.dep.no.

Andre høringsinstanser kan bestille ytterligere eksemplarer hos:

Akadamika AS
Avdeling for offentlige publikasjoner
Postboks 8134 Dep
0033 OSLO

NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II.

Alle høringsuttalelser som innkommer vil bli publisert: Høringsuttalelser.

Nærmere opplysninger om høringen kan fås ved henvendelse til

Gaute Hanssen, tlf. 22 24 62 98, e-post: Gaute.Hanssen@krd.dep.no og Grethe Sibbern, tlf. 22 24 71 54. e-post: Grete.Sibbern@krd.dep.no

5. Høringsuttalelser og høringsprosess

Vi ber om at høringsuttalelsene merkes med referansenummer 05/2258 og

sendes per post og e-post, til:

Kommunal- og regionaldepartementet
Bolig- og bygningsavdelingen
Postboks 8112 Dep.
0032 Oslo,

og

bygningslov@krd.dep.no

Med hilsen

Inger Lindgren (e.f.)
ekspedisjonssjef

Ole Molnes
avdlingsdirektør

Administrativt forskningsfond (AFF)

Akademikernes Fellesorganisasjon

Alle kommuner

Arbeidernes Opplysningsforbund

Arkitektenes Fagforbund (AFAG)

Arkitekthøgskolen i Oslo

BAE-rådet

Bedriftsforbundet

Bergen Arkitektskole

Bergindustriens Landssammenslutning

Betongindustriens Landsforening (BLF)

Boligprodusentenes Forening

Brannfaglig fellesorganisasjon

Brannvernsamarbeidet Mur og Betong

Bygg- og tømmermestrenes forening

Byggenæringens Landsforening (BNL)

Chr. Michelsens institutt

Deltasenteret

Den Norske Advokatforening

Den Polytekniske Forening

Den Polytekniske Høgskolen

Departementene

Det Kgl.Selskap for Norges Vel

Det Norske hageselskap

Det Norske skogselskap

Det Norske Veritas

Direktoratet for arbeidstilsynet

Direktoratet for naturforvaltning

EL & IT-Forbundet

Elektroinstallatørenes Landsforbund

Energiforsyningens Fellesorganisasjon

Enova

Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA)

FAFO

Fagforbundet

Feiermesternes Landsforening (FLF)

Fellesforbundet

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Folkeuniversitetet

Forbrukerrådet

Foreningen Næringseiendom

Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FG)

Forsvarets bygningstjeneste (FBT)

Fortidsminneforeningen

Forum for byggesak

Forum for Natur- og friluftsliv (NFN)

Forum for Utvikling og Miljø

Friluftsrådenes Landsforbund

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Fylkeskommunene

Fylkesmennene

Geomatikkbedriftenes landsforening

GRIP senter

Grønn Byggallianse

Habitat Norge

Handels- og Servicenæringens Hovedorg. (HSH)

Handelshøyskolen BI

Heisleverandørenes Landsforening (HLF)

Heismontørenes fagforening

Husbanken

Huseierforeningen i Oslo og Akershus

Huseiernes Landsforbund

Høgskolen i Agder (HiA)

Høgskolen i Bergen (HiB)

Høgskolen i Gjøvik (HIG)

Høgskolen i Narvik

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Høgskolen i Oslo

Høgskolen i Stavanger

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Telemark (HiT)

Høgskolen i Vestfold (HVE)

Høgskolen i Østfold

Høgskolen i Ålesund

Høgskolen Stord/Haugesund

Hørselhemmedes Landsforbund (HLF)

Innovasjon Norge

Institutt for samfunnsforskning

ISIM - Institutt for Industriell Miljøforskning

Jernbaneverket

Jordforsk

Justervesenet

Kommunalansattes Fellesorganisasjon

Kommunenes Sentralforbund

Konkurransetilsynet

Kontrollrådet for betongprodukter

Kulde- og Varmepumpeentreprenørenes Landsforening (KELF)

Kuldebransjens samarbeidsutvalg

Kvinneuniversitetet Nord

Kystdirektoratet

Landbrukssamvirkets Felleskontor

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Luftfartsverket

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Mesterbrevnemnda

Mesterhus Norge

Miljøstiftelsen Bellona

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nordlandsforskning

Nordnorske entreprenørers serviceorg.

Nord-Trøndelagsforskning

Norges Arbeidslederforbund

Norges Astma- og Allergiforbund

Norges Blindeforbund

Norges Bondelag

Norges Brannskole

Norges Bygg- og eiendomsforening (NBEF)

Norges byggforskningsinstitutt

Norges Byggmesterforbund (NBF)

Norges Caravanbransjeforbund

Norges Eiendomsmeglerforbund

Norges Fiskarlag

Norges forskningsråd

Norges Handelshøyskole

Norges Handikapforbund

Norges Hytteforbund

Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)

Norges Jordskiftekandidatforening

Norges Juristforbund

Norges Karttekniske Forbund

Norges Kvinne- og Familieforbund

Norges Miljøvernforbund

Norges Naturvernforbund

Norges Praktiserende Arkitekter (NPA)

Norges Skogeierforbund

Norges Takseringsforbund

Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet

Norges Vassdrag- og Energiverk (NVE)

Norsk Akkreditering

Norsk Bioenergiforening (NOBIO)

Norsk Brannbefals Landsforbund

Norsk Brannvernforening

Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund

Norsk Elvarmeforening

Norsk Faglærerlag

Norsk Fjernvarmeforening

Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Norsk Forening for Byggesak og Byggeplasstilsyn

Norsk Forening for Farlig Avfall NFFA

Norsk Heiskontroll

Norsk Impregneringskontroll

Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR)

Norsk Institutt for kulturminneforskning NIKU

Norsk Institutt for luftforskning (NILU)

Norsk Institutt for vannforskning (NIVA)

Norsk Kommunalteknisk forening

Norsk Pensjonistforbund

Norsk Rådmannsforum

Norsk Sirkus- og Tivolieierforening

Norsk Treteknisk Institutt

Norsk VA-verkforening (NORVAR)

Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening (NVEF)

Norsk VVS - Energi- og Miljøteknisk Forening

Norske Arkitekter for Bærekraftig Utvikling (NABU)

Norske Arkitekters Landsforbund (NAL)

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

Norske Byggvareprodusenters Forening (NBF)

Norske Fiskeoppdretteres forening

Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA)

Norske Murmesteres Landsforening (NML)

Norske Reindriftssamers Landsforbund

Norske Rørleggerbedrifters Landsforening VVS (NRL)

Norske Samers Riksforbund

Norske Sivilingeniørers Forening (NIF)

Norske Siviløkonomers Forening

Norske Skiheisers Forening

Norske Trevarefabrikkers Landsforbund (NTL)

Norske Varmeisolatørers Forening (VIF)

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL)

Oljeindustriens Landsforening (OLF)

Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS)

Oslo og omland friluftsråd

PBL 2000

Plastindustriforbundet

Prosessindustriens Landsforening (PIL)

Regjeringsadvokaten

Reindriftsforvaltningen

Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL)

Riksantikvaren

Rogalandsforskning

Rådet for fagopplæring i arbeidslivet

Rådgivende ingeniørers forening (RIF)

Samenes Landsforbund

SINTEF

Sivilingeniørutdanningen i Narvik

Skattedirektoratet

Skilt og dekorforeningen

Standard Norge

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Statens byggeskikkutvalg

Statens bygningstekniske etat (BE)

Statens eldreråd

Statens forurensningstilsyn (SFT)

Statens helsetilsyn

Statens kartverk

Statens landbruksforvaltning (SLF)

Statens råd for funksjonshemmede

Statens strålevern

Statsbygg

Statsskog

Stiftelsen for samf. og næringslivsforskn. (SNF)

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Takentreprenørenes Forening (TEF)

Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO)

Teknisk-Naturvitenskapelig Forening (TEKNA)

Teknologibedriftenes Landsforening (TBL)

Teknologisk institutt

Transportøkonomisk Institutt

Treforedlingsindustriens Bransjeforening

Trelast og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon (TBF)

Trelastindustriens Landsforening (TL)

Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Tromsø

Varme- og sanitærentreprenørenes forening

Vegdirektoratet

Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN)

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS

Østlandsforskning

Hvis høringsnotatet trenger egen innholdsfortegnelse, publiseres den som eget dokument til tilleggsspalten

Alle uttalelsene er publisert i PDF-format

Til toppen