Høring om endring i slumpfiskeordningen for havfiskeflåten

Høringsbrev - endring i slumpfiskeordningen for havfiskeflåten
1. Innledning

Fiskeri- og kystdepartementet ønsker å legge frem forslag om endring av gjeldende slumpfiskeordning for havfiskeflåten.  Forslaget innebærer en forenkling av ordningen og er motivert ut fra endrede forhold for fiskeflåten.  Det gjøres oppmerksom på at høringsfristen er satt til 3. oktober 2008.

Den gjeldende slumpfiskeordningen er regulert i forskrift av 4. mars 2005 om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten § 15, som lyder slik:

"Etter 1. oktober kan inntil 20 % av kvotene av de fiskeslag som er nevnt i § 3 og som er tildelt for fiske med et fartøy som tilhører en fartøygruppe nevnt i § 1, tillates fisket med et annet fartøy som er omfattet av forskriften og som tilhører samme rederi, samarbeidende eller sammensluttede rederi eller enbåtsrederi som inngår en bindende tre-års kontrakt om samarbeid.

Fartøyet eller fartøyene som ikke skal nyttes i fiske etter vedkommende fiskeslag, må tas ut av alt fiske under norsk og utenlandsk flagg for resten av vedkommende år. For fartøy i industritrålgruppen, jf § 1 bokstav f, er kravet at fartøyet eller fartøyene tas ut av alt fiske under norsk og utenlandsk flagg mens fiske etter første ledd pågår.”

Slumpfiskeordningen er en ordning som er etablert for å kunne drive et rasjonelt fiske av rester av kvoten.  Man skal slippe å gå på siste tur for å ta en liten slump, og kan istedenfor la en annen båt ta denne.  Slumpfiskeordningen er altså en kostnadsbegrunnet ordning.

Kvotetaket i strukturkvoteordningen gjelder ikke ved utnyttelse av slumpfiskeordningen.  Det innebærer at også fartøy som er fullstrukturert kan motta kvote gjennom slumpfiskeordningen på vanlig måte.

Drivstoffprisene har øket betydelig de siste årene.  Den norske fiskeflåten er i alminnelighet robust nok til å tåle høy drivstoffpris.  Man vil imidlertid kunne oppleve at enkelte fiskerier som allerede er lite lønnsomme, vil bli ulønnsomme, og kostnadsaspektet kan særlig bli mer merkbart i forhold til mindre restkvoter eller slumper av kvoter.  Uforholdsmessige kostnader ved å fiske slumpene fører til at disse fiskes med tap eller man velger ikke å fiske restkvoter. 

Fra næringens side har det vært fremholdt at ordningen må justeres slik at de tildelte kvotene kan utnyttes bedre og mer effektivt.  Videre påpekes at enbåtsrederier kommer dårlig ut med den nåværende slumpfiskordningen og at manglende mulighet for samarbeid mellom enbåtsrederi og flerbåtsrederi begrenser ordningens anvendelsesområde unødvendig. Fiskeindustribedrifter som eier trålere kan heller ikke høste fordelene ved å fordele de ulike kvotene på de forskjellige fartøyene for å oppnå en hensiktsmessig råstofftilførsel til anleggene.

2. Forslag til ny ordning

Fiskeri- og kystdepartementet vil foreslå et enklere regelverk for å utnytte slumpfiskeordningen, slik at utøvelsen av fisket kan bli mer rasjonell og lønnsom.  På denne måten ønsker departementet å legge til rette for at de tildelte kvotene kan utnyttes bedre og mer effektivt, samt at kostnadene for den enkelte fartøyeier reduseres ytterligere.  Et mer rasjonelt fiske vil dessuten bidra til å redusere drivstofforbruket og derved utslipp av skadelige miljøgasser fra fiskeflåten. 

Fiskeri- og kystdepartementets forslag går ut på at

• kravet om at enbåtsrederier må inngå tre års kontrakt om samarbeid for å utnytte ordningen, faller bort
• enbåtsrederier kan samarbeide med flerbåtsrederier og omvendt
• fartøy det overføres kvote fra må ikke lenger tas ut av annet fiske
• skjæringspunktet for når slumpfiskordningen kan tas i bruk blir fjernet med unntak for kvoter av torsk

Forslaget legger således opp til å avbøte de problemene som har blitt påpekt i forhold til gjeldende ordning, inntil fiskeflåten har fått gjennomført en permanent tilpasning til et høyere kostnadsnivå.

Vilkåret for at enbåtsrederier skal kunne nytte slumpfiskordningen i dag er at to slike inngår en tre års kontrakt om samarbeid.  Samarbeid etableres som oftest utelukkende for å oppfylle vilkårene for å nytte ordningen.  Slike tilpasninger er unødvendige, virker byråkratiserende og påfører så vel næring som forvaltning administrasjonskostnader.  Det foreslås derfor at dette kravet oppheves, slik at enbåtsrederier kan nytte slumpfiskeordningen så vel sammen med andre enbåtsrederier som med flerbåtsrederier, og at det ikke må nedfelles et formalisert samarbeid som skal godkjennes av myndighetene. 

Departementet foreslår imidlertid at vilkåret om at restkvoter må fiskes av fartøy som tilhører samme fartøygruppe, blir videreført.  Det vil si at overførselen av restkvote skjer for eksempel mellom fartøy med torsketrålkonsesjon eller mellom fartøy med ringnotkonsesjon, og ikke mellom fartøy med ulike konsesjoner.  Slumpfiskeordningen vil dermed ikke medføre endringer i den etablerte fordelingen av kvoter mellom ulike fartøygrupper.

Den gjeldende skjæringsdatoen for når slumpfiskeordningen kan nyttes (1. oktober), samt kravet om at det fartøyet som ikke skal nyttes til å fiske resten av egen kvote skal tas ut av alt fiske (i alle andre fartøygrupper enn pelagisk trål-gruppen), har i stor grad redusert effektiviteten i ordningen.

Det kan også være grunn til å påpeke at restkvoter på industrieide trålere etter det departementet forstår ofte har blitt overført fra ferskfisktrålere til frysetrålere.  Av mange grunner er dette lite ønskelig, og det kan være sannsynlig at dette skyldes kravet om at kvoteavgivende fartøy må ut av alt fiske.  For å legge til rette for større fleksibilitet i kvotedisponeringen, blant annet slik at enkelte fartøy fisker slumpene av ett fiskeslag, mens et annet fartøy fisker slumpene av et annet fiskeslag, bør det være anledning til at det fartøyet som det flyttes kvote fra, kan fortsette i fiske på andre fiskeslag. 

Dette medfører imidlertid en problemstilling i forhold til bifangst for eksempel av torsk i fisket etter sei og hyse. Et fartøy som forsetter i fisket etter for eksempel sei, etter å ha avgitt resten av torskekvoten, vil kunne få torsk som bifangst. Den alminnelige regelen i reguleringsforskriften er at slik bifangst skal avregnes mot fartøyets kvote av torsk, og at fartøyeieren selv har ansvar for å disponere torskekvoten slik at man har rom for slik bifangst. For å unngå at slumpfiskeordningen medfører overfiske av gruppekvoten, er det derfor nødvendig at bifangsten fortsatt avregnes mot fartøyets torskekvote.

Det innebærer at fartøyets egen direktefangst av torsk, fartøyets bifangst av torsk i andre fiskerier og et annet fartøys fiske av torsk på grunnlag av overføring gjennom slumpfiskeordningen, samlet fortsatt må holdes innenfor den opprinnelig tildelte kvoten av torsk. Dersom fartøyet selv først har fisket 80 % av sin torskekvote, et annet fartøy fisker 20 % gjennom slumpfiskeordningen og fartøyet selv samtidig får torsk som bifangst i andre fiskerier, må det derfor foretas en inndragning med hjemmel i saltvannsfiskeloven av den torsken som går ut over 100 % av kvoten.

Departementet anser videre at det ikke tilstrekkelig om det skjer en inndragning av fartøyets egen bifangst av torsk i andre fiskerier, idet dette i realiteten vil innebære at fartøyet kan fortsette fangst av andre fiskeslag uansett og bare oppgi verdien av torsk. Den beste løsningen er derfor at det fartøyet som tar i mot en ”slumpkvote” er ansvarlig for at kvoten ikke blir overfisket og at inndragning i tilfelle skjer i forhold til dette fartøyet.  Eier av det fartøyet som avgir kvote og det fartøyet som mottar kvote vil i praksis derfor måtte ha løpende og nær kontakt seg i mellom, for å sikre at kvoten ikke blir overfisket på grunn av for mye bifangst.

Det økonomiske mellomværende som måtte oppstå mellom to rederier som følge av at det slumpkvote-mottakende fartøyet i slike tilfeller ikke får fiske så mye som forutsatt, vil måtte være et forhold mellom de to partene.

Departementet påpeker derfor at det ved tildeling av ”slumpkvote” vil bli tatt forbehold om slik eventuell inndragning, dersom det kvoteavgivende fartøyet fisker bifangst av det avgitte fiskeslaget.

Departementet foreslår å oppheve skjæringsdatoen 1. oktober for andre fiskerier enn fiske etter torsk.  Begrunnelsen for dette er først og fremst at skjæringsdatoen er dårlig tilpasset mange sesongbetonte fiskerier.  I torskefisket er det likevel behov for å opprettholde datoen for å sikre tilførsel av råstoff til industrien om høsten.

Her kan det også være grunn til å påpeke at anledningen til å overføre torsk fra frysetrålere gjennom en forbedret slumpfiskeordning, slik at frysetrålere kan fortsette å fiske for eksempel sei for ombordfrysing, mens resten av torskekvoten flyttes til en ferskfisktråler, også vil kunne øke andelen ferske leveranser til landanlegget og dermed andelen ferske filetprodukter til markedene og en mer stabil leveranse av fersk fisk til industrien vil sikre sysselsetningen. 

3. Forslag til ny forskrift

Departementet foreslår på denne bakgrunn følgende nye forskriftsbestemmelse, til erstatning for dagens slumpfiskeregel:

Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til at inntil 20 % av kvoten av det enkelte fiskeslag som er nevnt i § 3 og som er tildelt for fiske med et fartøy som tilhører en fartøygruppe nevnt i § 1, fiskes med et annet fartøy som tilhører samme fartøygruppe.

Fartøyet eller fartøyene som avgir kvote i henhold til tillatelsen etter første ledd, kan ikke nyttes i vedkommende fiskeri for resten av året fra det tidspunkt det mottakende fartøyet starter fiske på den kvoten som er tildelt etter første ledd. Eieren av det fartøyet som tildeles kvoter etter første ledd, må gi melding til Fiskeridirektoratet når fiske på slik kvote starter.  Fiske på slike kvoter av torsk kan ikke starte før 1. oktober.

Fiskeri- og kystdepartementet tør be om høringsinstansenes uttalelse til forslaget innen 3. oktober 2008.

Med hilsen

Vidar Landmark
avdelingsdirektør

Bergljot Strømme Svendsen
seniorrådgiver

Fiskeridirektoratet
Sametinget
Norges Fiskarlag
Norges Kystfiskarlag
Sør-Norges Trålerlag
Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Fiskekjøpernes Forening
Norsk Sjømannsforbund
Norske Sjøoffiserers Forbund
Innovasjon Norge
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Sparebankforeningen