Høring — Oppfølging av Stortingets vedtak om å endre retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 05.08.2005

Til høringsinstansene

etter vedlagte liste

Deres ref

Vår ref

Dato

04/2192-10 ROJ

1. Innledning

Stortinget har vedtatt at boligtilskuddet fra Husbanken skal endres slik at det individrettede tilskuddet ikke lenger skal avskrives, men innfris ved overdragelse til ny eier. Stortingets vedtak har som forutsetning at tilskuddene blir registrert som rente- og avdragsfrie lån med pant i boligen. Kommunal- og regionaldepartementet legger i dette høringsbrevet fram forslag til innretning av nytt rente- og avdragsfritt lån i Husbanken, samt utkast til forskrift for den nye låneordningen.

Departementet ber om merknader til forslaget til innretningen av den nye låneordningen og utkast til forskrift. Høringsfristen er satt til 5. august 2005.

2. Stortingets vedtak

Ved behandlingen av St. meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken i Stortinget 14. juni 2004, vedtok et flertall fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet følgende, jf. Innst. S. nr. 229 (2003–2004):

«Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet slik at tilskuddet ikke lenger skal avskrives, men innfris ved overdragelse til ny eier.»

I sitt forslag til statsbudsjett for 2005 gikk regjeringen av boligpolitiske og administrative grunner i mot vedtaket, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Regjeringen mener bl.a. at vedtaket vil redusere vanskeligstiltes mulighet til å gjøre boligkarriere og dermed bli selvhjulpne på boligmarkedet. Ved flytting er prisdifferansen mellom gammel og ny bolig viktig fordi det er denne differansen som skal finansieres. Krav om tilbakebetaling vil medføre at lånebehovet blir større og boutgiftene etter flytting tilsvarende høyere. Dette kan føre til at andre offentlige ytelser må økes, f.eks. bostøtte og sosialhjelp. Selv om tilskuddsmottakerne i tider med prisoppgang nyter godt av verdiøkningen på boligen, vil verdiøkningen også gjenspeiles i prisen på den nye boligen. Ved prisnedgang vil tilskuddsmottakeren selv måtte tilbakebetale den delen av tilskuddet som ikke dekkes av salgsprisen. Dette vil særlig være aktuelt i utkantstrøk. Vedtaket innebærer også at tilskuddsmottakerne må følges opp over en lengre periode og at tilskudd må kreves inn ved et ev. salg. De som selger og fremdels har et behov for støtte ved flytting til ny bolig, må også vurderes på nytt. Dette vil påføre kommunene økte administrative kostnader. Regjeringen foreslo at vedtaket ikke skulle omfatte tilskuddet til tilpasning/utbedring da dette er mindre tilskudd (under 20 000 kr).

Ved behandlingen av statsbudsjettet 15. desember 2004 opprettholdt Stortinget vedtaket, men var enig med regjeringen i at vedtaket ikke skal omfatte tilskudd til utbedring/tilpasning, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005).

Stortingets intensjon med endringen er å hindre at boligtilskuddene medvirker til formuesvekst for andre enn tilskuddsmottakeren mens han/hun bor i boligen. Tilskuddene skal derfor tilbakebetales ved eierskifte. På denne måten vil kommunene få tilbake midler som kan hjelpe andre vanskeligstilte inn i egen bolig. Alle som tilbakebetaler tilskudd skal kunne vurderes på nytt ved skifte av bolig.

3. Om dagens tilskuddsordning

Vedtaket gjelder statsbudsjettets kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger. Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskudd blir gitt til enkeltpersoner for etablering i egen bolig, til utbedring av bolig og til utleieboliger. Tilskuddene til etablering og utbedring (individrettede tilskudd) blir formidlet av kommunene og gis etter streng behovsprøving. Tilskudd til utleieboliger (boligrettede tilskudd) blir tildelt av Husbanken til kommuner, stiftelser og liknende som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte. Husbanken gir også innenfor denne posten tilskudd til prosjektering av boliger for husstander med spesielle behov når det gjelder boligen, særlig funksjonshemmede og eldre.

Stortingets vedtak omfatter den delen av boligtilskuddsordningen som går til enkeltpersoner til etablering i egen bolig. Dette tilskuddet blir i dag avskrevet jevnt med 10 pst. pr. år over 10 år. Dersom boligen blir overdratt, disponert av andre personer/husstander eller brukt til andre formål enn det som ligger i vilkårene for tilskuddet, blir tilskuddet krevd tilbakebetalt med fratrekk for de årene tilskuddsmottakeren har bodd i boligen, eller det blir gjort om til rente- og avdragspliktig lån. Det samme gjelder dersom tilskuddsmottakeren dør, med mindre ektefelle, samboer eller registrert partner fortsatt bor i boligen. Tilskudd som er avskrevet, kan i dag, sammen med en ev. verdistigning, brukes som egenkapital ved kjøp av ny bolig. På denne måten har også vanskeligstilte, f. eks. unge uføre, kunnet bli selvhjulpne og skaffe seg en boligkarriere på linje med andre husstander, f. eks. ved familieforøkelse.

Tilskuddet til etablering tildeles etter streng behovsprøving til husstander som en regner med vil ha varige problemer. De fleste av husstandene som får etableringstilskudd består av unge mennesker, f. eks. unge uføre, og det er etter departementets vurdering liten fare for at tilskuddet blir til en tilfeldig gevinst for arvinger. Den gjeldende ordningen reduserer også uvisshet med tanke på fremtidige investeringer i bolig blant de husstandene som får tilskudd. Når tilskuddet har blitt disponert i samsvar med vilkårene i 10 år, slutter den offentlige kontrollen og deretter påløper det ikke flere offentlige administrative kostnader.

4. Forslag til ny ordning med rente- og avdragsfritt lån i Husbanken

Stortingets vedtak innebærer at boligtilskudd til etablering blir registrert som rente- og avdragsfrie lån med pant i boligen. Det må derfor etableres en ny ordning med rente- og avdragsfritt lån i Husbanken. Departementet foreslår at ordningen baseres på de samme prinsipper som boligtilskudd til etablering.

Departementet foreslår følgende innretning av ordningen:

  • Formålet med ordningen skal være å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet kan kjøpe eller bygge seg egnede boliger.
  • Lånet formidles via kommunene. Husbanken kan gi lån direkte til husstander som bor i kommuner som ikke selv tar ansvar for forvaltingen av ordningen.
  • Lån gis etter behovsprøving av husstanden. I behovsprøvingen skal den samlede situasjonen og økonomien til husstanden legges til grunn, samt at husstandens vanskelige situasjon er av varig karakter. Prioriterte målgrupper skal være bostedsløse, rusmisbrukere, funksjonshemmede, flyktninger og andre særlig vanskeligstilte.
  • Lånet utmåles ut fra en helhetsvurdering av behov og muligheter for støtte fra andre offentlige støtteordninger. Departementet foreslår at lånet som hovedregel ikke skal overstige 20 pst. av kostnadene.
  • Lån fra Husbanken til kommunene gis som gjeldsbrevlån. Ved videreutlån må kommunene sørge for nødvendig sikkerhet. Lån gitt av Husbanken direkte til vanskeligstilte husstander sikres med pant i boligen.
  • Lån skal tilbakebetales dersom låntakeren selger boliger, dør eller på annen måte fraviker boligen, med mindre ektefelle, samboer eller registrert partner fortsatt bor i boligen.
  • Lån som skal tilbakebetales, kan ev. gjøres om til rente- og avdragspliktig lån. I særlige tilfeller, f. eks. ved salg av bolig som fører til tap, kan tilbakebetalingskrav reduseres, ev. frafalles.
  • Lånet gis med en tidsavgrensning på 30 år (se eget pkt. under). Etter 30 år bortfaller lånet og kan ikke kreves tilbakebetalt.
  • Etter dagens regelverk kan boligtilskudd normalt bare tildeles en gang til samme mottaker. En slik regel vil være urimelig innenfor den nye låneordningen da mange låntakere pga. av tilbakebetalingskravet, fortsatt vil være avhengig av støtte for å kunne etablere seg i en annen bolig. Stortinget har derfor understreket at alle som tilbakebetaler skal kunne vurderes for nytt lån.
  • Kommunene kan i dag søke Husbanken om å få avsette midler fra tildelt boligtilskudd til tapsfond for å dekke tap på etableringslån/Startlån. Departementet foreslår at denne ordningen videreføres innenfor den nye låneordningen.
  • Husbanken gir nærmere retningslinjer for ordningen. Retningslinjene baseres på forskrift fastsatt av departementet, samt føringer som gis i de årlige budsjettproposisjoner og tildelingsbrev. Kommunene kan fastsette egne regler for tildeling og behovsprøving, men disse må være i tråd med Husbankens overordnede retningslinjer for ordningen.

Ordningen foreslås iverksatt fra 1.1.2006.

5. Tidsavgrensing av lånet

Dersom det ikke avtales forfallsdato på det rente- og avdragsfrie lånet, må man tinglyse på nytt etter 30 år for å beholde pantesikkerheten. Dersom det avtales at gjelden bortfaller etter en bestemt tid, f. eks. 30 eller 70 år, er det ikke nødvendig med tinglysning på nytt, pantesikkerheten blir stående perioden ut. Ved å ha pantesikkerheten stående svært mange år (f. eks. 70 år) vil låntaker etter hvert bli svært gammel. Det kan oppfattes som urimelig om lånet skal innfris i slike tilfeller dersom låntaker ønsker eller må flytte.

Realverdien av lånet vil bli redusert med tiden pga. inflasjonen. Realverdien av et lån på f. eks. 200 000 kr, som om lag tilsvarer gjennomsnittlig boligtilskudd til etablering i 2004, vil etter 10 år ha sunket til 156 000 kr dersom Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 pst. legges til grunn. Etter 30 år vil realverdien ha sunket til 95 000 kr, etter 50 år til 58 000 kr og etter 70 år til 36 000 kr. Kostnadene ved å inndrive lån vil over tid nærme seg realverdien av lånet.

En annen problemstilling er om en ev. ønsker å inndrive lånene i forbindelse med arveoppgjør, for å unngå at arvingene får en tilfeldig gevinst ved at det rente- og avdragsfrie lånet bortfaller ved låntakers død. De fleste lån vil trolig bli utbetalt til personer i alderen 20 – 40 år. Svært lang løpetid på lånet vil sikre at lånene stort sett kan inndrives. Imidlertid vil realverdien av lånet da som nevnt være sterkt redusert, samtidig som det vil være administrative kostnader knyttet til inndriving av lån ved låntakers død. Problemstillingen rundt arv vil derfor i stor grad løses ved at løpetiden settes til f. eks. 30 år.

For de fleste som mottar rente- og avdragsfritt lån vil boliganskaffelsen bli finansiert med et ordinært lån i tillegg, og med en løpetid på maksimalt 30 år. En løpetid på 30 år vil trolig oppfattes som rimelig og være praktisk håndterbart. Dersom lånet bortfaller etter 30 år, innebærer dette i prinsippet en formuesoverføring til låntaker. Dersom lånet skal inndrives ved utløpet av løpetiden, vil imidlertid låntakers økonomi kunne forverres ved at han må ta opp et nytt lån for å betale tilbake det rente- og avdragsfrie lånet.

6. Administrative og budsjettmessige konsekvenser

Omleggingen fra boligtilskudd til rente- og avdragsfritt lån vil føre til økte administrative kostnader i kommunene. Innvilgede lån må følges opp over en lengre periode og lån må kreves inn ved et ev. salg. De som selger og fremdeles har behov for lån ved innflytting i ny bolig, må også vurderes på nytt. Enkelte kommuner kan komme til å måtte etablere et større saksbehandlingsapparat med høyere administrative kostnader. Kommunene vil være mer villige til det dersom de får tilgang til økte lånemidler som følge av flere og større tilbakebetalinger. Samtidig vil tilbakebetalingskravet kunne redusere sjansene for lånemottakerne til å flytte til en ny bolig. Dersom færre flytter, vil kommunene få færre tilbakebetalinger av lån.

Da det nye lånet innebærer rentefrihet må det på nytt innføres rentestøtte i Husbanken. Rentestøtten ble avviklet i forbindelse med omleggingen av subsidieprofilen i Husbanken i 1996. Etter det har rentestøtten kun omfattet lån til utleieboliger som ble gitt med 10 års rente- og avdragsfrihet i perioden 1987-1994, og eldre særvilkårslån med en rentesats som lå 1 prosentpoeng under gjeldende rente, som ble gitt til funksjonshemmede før 1996.

Departementet forutsetter at etableringen av det nye lånet skjer innenfor gjeldende budsjettrammer for det nåværende boligtilskuddet. I 2005 er tilsagnsrammen for boligtilskuddet på 566 mill. kr og bevilgningen på 591 mill. kr. Av tilsagnsrammen vil om lag 275 mill. kr bli videreformidlet av kommunene som tilskudd til etablering. I statsbudsjettet vil etableringen av den nye låneordningen få konsekvenser for kap 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kap. 2412 post 72 Rentestøtte, og kap. 2412 post 90 Lån. Endringen vil ikke få budsjettmessige konsekvenser for de øvrige lånepostene i Husbanken (kap. 5312 post 90 Avdrag og kap. 5615 post 80 Renter) da lånene er rente- og avdragsfrie og ev. tilbakebetalinger skal reutlånes av kommunene. Innfrielser av lån gitt av Husbanken til personer som bor i kommuner som ikke selv tar ansvar for ordningen vil imidlertid på sikt kunne påvirke disse postene.

7. Utkast til forskrift for låneordningen

Kommunal- og regionaldepartementet må med hjemmel i Husbankloven gi forskift for ordningen. Det er lagt til grunn at forskriften skal være enkel. I utkastet er derfor forskriftens funksjon som fullmaktsforskrift rendyrket. Det innebærer bl.a. at det ikke fremkommer av forskriften hvem som kan få lån og hva det kan gis lån til. Regler for dette vil ligge i retningslinjene for ordningen. Prioriteringer og ytterligere styringssignaler vil fremgå av St.prp. nr. 1 og de årlige tildelingsbrevene fra departementet til Husbanken.

Utkast til forskrift for nytt rente- og avdragsfritt lån i Husbanken følger vedlagt.

Med hilsen

Inger Lindgren e.f.
ekspedisjonssjef

Bjørn Pedersen avdelingsdirektør

Vedlegg

Vedlegg:

UTKAST

Forskrift om rente- og avdragsfritt lån fra Den Norske Stats Husbank

Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet xx. xxxxx 2005 med hjemmel i lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank § 1 og § 21.

§ 1.Formål

Rente- og avdragsfritt lån skal tildeles kommuner for videre utlån, og skal bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet kan kjøpe eller bygge seg egnede boliger.

§ 2.Prioriteringer

Lånet skal fordeles ut fra bolig- og bygningspolitiske prioriteringer gitt av departementet.

§ 3. Lånevilkår

Lånevilkårene fastsettes av departementet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget.

§ 4. Sikkerhet for lån

Lån til kommunene kan gis som gjeldsbrevlån.

Lån til andre enn kommunene skal være sikret ved pant i den bebygde eiendommen.

§ 5.Nærmere retningslinjer

Husbankens hovedstyre kan gi nærmere retningslinjer for tildeling av lån og låneutmåling, herunder særlige regler for tilbakebetaling dersom boligen disponeres i strid med forutsetningene.

§ 6.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006.

Høringsinstanser

Finansdepartementet

Justis- og politidepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet

Den Norske Stats Husbank

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Norges Handikapforbund

Oslo kommune

Bergen kommune

Trondheim kommune

Norske Boligbyggelags Landsforbund