Høring - Utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. legger Tariffnemnda med dette utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler ut på høring.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 14.06.2004

English version: Regulation on general application of wage agreements for petroleum installations onshore.


TARIFFNEMNDA

Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep
0032 OSLO
Tlf. 22 24 69 39




Likelydende brev
til adressater
i henhold til vedlagte liste




Deres ref:

Vår ref:

Dato: 14. mai 2004

Med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. legger Tariffnemnda med dette utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler ut på høring.

Krav om allmenngjøring er fremmet av Landsorganisasjonen i Norge (LO) og gjelder Verkstedoverenskomsten, Fellesoverenskomsten for byggfag og Landsoverenskomsten for elektrofagene.

Høringsnotatet er lagt ut her.

Høringsnotatet kan også fås ved henvendelse til Tariffnemndas sekretær.

Skriftlige merknader til Tariffnemndas forslag kan sendes på e-post eller med vanlig post til nemndas sekretær innen 14. juni 2004. Eventuelle spørsmål kan også rettes til sekretæren.

Med hilsen

Ellen Mo
leder

Sekretær Eli Mette Jarbo
Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep
0032 OSLO
e-post: eli-mette.jarbo@krd.dep.no

Høringsnotat

Innledning

Lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen i 1994. Formålet med loven er:

”…å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette for å hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som samlet sett er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke”, jf. § 1-1.

I henhold til forarbeidene til loven er formålet også å hindre konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere (Innst. O nr. 98 (1992-93) s. 7).

Krav om allmenngjøring må gjelde en landsomfattende tariffavtale og fremsettes av en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen og som har innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 11 nr. 1 (arbeidsgiverorganisasjon som omfatter minst 100 arbeidsgivere som sysselsetter minst 10 000 arbeidstakere og arbeidstakerorganisasjon med minst 10 000 medlemmer). Det følger av allmenngjøringsloven § 3 første ledd siste punktum at også andre kan fremme krav om allmenngjøring, men disse kan ikke kreve at nemnda tar saken opp til realitetsbehandling. Dersom allmenne hensyn tilsier det, kan Tariffnemnda treffe vedtak om allmenngjøring av eget tiltak.

I Ot.prp. nr. 26 (1992-93) Om lov om allmenngjøring av tariffavtaler legges det til grunn at det ikke vil være i strid med EØS-avtalens regler å fastsette at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle som utfører arbeid i Norge. Det understrekes at forutsetningen er at slike regler hverken formelt eller reelt vil virke diskriminerende. Denne forutsetningen er ivaretatt i allmenngjøringsloven ved at Tariffnemndas vedtak vil gjelde for alle som utfører arbeid innenfor vedtakets virkeområde, både for norske organiserte og uorganiserte arbeidstakere og for utenlandske arbeidstakere. Senere har EF-direktivet om utsendte arbeidstakere blitt vedtatt. Direktivet skal bidra til å fremme tjenesteyting over landegrensene, men det understrekes at dette ”forutsetter rettferdig konkurranse og tiltak som garanterer respekt for arbeidstakernes rettigheter.” 1Rådsdirektiv 97/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting, fortalen punkt 5. Direktivet er implementert i norsk rett gjennom kap. XII B i lov 4. februar1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven). Reglene om utsendte arbeidstakere skal bidra til å sikre likeverdige forhold for alle arbeidstakere, og også eventuelle nasjonale bestemmelser om lønn skal komme til anvendelse.

Partene i en allmenngjort tariffavtale har en utvidet adgang til å iverksette boikott dersom et vedtak om allmenngjøring ikke etterleves i virksomhetene. Arbeidsgiver eller den som leder virksomheten i arbeidsgivers sted, kan også straffes med bøter dersom vedtaket ikke overholdes. I tillegg kan berørte arbeidstakere eller deres fagforeninger reise privat straffesak. I forbindelse med behandlingen av reglene om overgangsordninger for individuelle arbeidsinnvandrere fra de nye EØS-landene, har Stortinget bedt regjeringen legge frem et forslag som skal gi Arbeidstilsynet en rolle i forbindelse med kontroll med allmenngjøringsvedtak.

Begjæringen fra LO 2LO har fremmet ny begjæring om allmenngjøringen for VO og FOB for perioden 2004 – 2006. Det er disse avtalene som foreslås allmenngjort i utkastet til forskrift. Det er varslet at det også vil fremmes ny begjæring for LOK når denne er reforhandlet våren 2004.

Tariffnemndas sak 1 for 2003 behandles etter krav fra Landsorganisasjonen i Norge (LO) datert 19. desember 2003 og gjelder delvis allmenngjøring av tre landsomfattende tariffavtaler: Verkstedoverenskomsten 2002 – 2004 (VO) mellom LO og Fellesforbundet på den ene siden og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) på den annen side, Fellesoverenskomsten for byggfag 2002 – 2004 (FOB) mellom LO og Fellesforbundet på den ene siden og NHO, Byggenæringens Landsforening (BNL) og Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO) på den annen side og Landsoverenskomsten for elektrofagene 2002 – 2004 (LOK) mellom LO og El & IT Forbundet på den ene siden og NHO og TELFO på den annen side.

Begjæringen er geografisk avgrenset til syv petroleumsanlegg på land:

  • Melkøya (Snøhvit) i Hammerfest kommune, Finnmark
  • Tjeldbergodden i Aure kommune, Møre og Romsdal
  • Mongstad i Lindås kommune, Hordaland
  • Kollsnes i Øygarden kommune, Hordaland
  • Kårstø i Tysvær kommune, Rogaland
  • Ormen Lange, Nyhamna i Aukra kommune, Møre og Romsdal
  • Sture i Øygarden kommune, Hordaland

LO har begjært følgende bestemmelser i tariffavtalene allmenngjort:

1. Verkstedsoverenskomsten 2002 — 2004 mellom NHO og TBL på den ene side og LO og Fellesforbundet på den annen side allmenngjøres med følgende bestemmelser:

§ 1 pkt. 1 Virkeområder
§ 1 pkt. 2 Omfang
§ 2 pkt. 1 Ordinær arbeidstid
§ 2 pkt. 2 Skiftarbeidstid
§ 2 pkt. 5 Overtidsarbeid
§ 3 pkt. 1 Minste timefortjeneste
§ 3 pkt. 2 Generelt om minste timefortjeneste
§ 4 pkt. 1 Lønnssystemer generelt
§ 5 pkt. 1 Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. mai
§ 5 pkt. 2 Betaling for arbeid på de store høytidsdager
§ 6 pkt. 1 Overtidstillegg
§ 6 pkt. 2 Overtidgrunnlag
§ 6 pkt. 3 Skifttillegg
§ 6 pkt. 4 Særlig smussig arbeid og arbeidstøy
§ 7 pkt. 1 Omfang og betalingsgrunnlag
§ 7 pkt. 3 Arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig (...)
Bilag 7 Ferie m.v.

2. Fellesoverenskomsten for byggfag 2002 — 2004 mellom NHO, BNL og TELFO på den ene side og LO og Fellesforbundet på den annen side allmenngjøres med følgende bestemmelser:

§ 1-1 Tariffavtalens omfang
§ 2-2 Minstelønn for fagarbeidere
§ 2-3 Minstelønn for ufaglærte/hjelpearbeidere/spesialarbeidere
§ 2-9 Beregning av overtidsgodtgjørelse
§ 2-10 Smusstillegg
§ 2-12 Arbeidstøy
§ 2-13 Matpenger/kafépenger
§ 6-1 Ordinær arbeidstid
§ 6-2 Overtidsarbeid
§ 6-3 Forskjøvet arbeidstid
§ 6-4 Skiftarbeid
§ 7-1 Reise- og oppholdsbestemmelser hvor nattopphold er nødvendig
§ 7-2 Reise- og oppholdsbestemmelser hvor nattopphold ikke er nødvendig
§ 11-1 Spise-, hvilerom og innkvartering
Bilag 7 Ferie m.v.
Bilag 9 Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai
Bilag 18 Husvær, brakker, innkvartering og personalrom

§ 7-1 pkt 1.0 gis følgende ordlyd:

Kost og losji

Før arbeidstaker sendes på oppdrag, skal bedriften sørge for en av følgende ordninger for kost og losji:

a) Holder bedriften kost og losji, utbetales ingen godtgjørelse. Losji er møblert værelse med sengeklær og adgang vask, dusj og wc. Arbeidsgiver besørger vask og renhold.

b) Når arbeidstaker selv ordner kost og/eller losji, avtales godtgjørelsen på forhånd. Godtgjørelsen kan ikke være lavere enn de faktiske utgifter.

c) Kost og losji betales etter regning.

3. Landsoverenskomsten for elektrofagene 2002 — 2004 mellom NHO og TELFO på den ene side og LO og EL & IT Forbundet på den annen side allmenngjøres med følgende bestemmelser:

§ 1 Overenskomstens omfang og varighet
§ 3 Lønnsbestemmelser

A. Fastlønn
B. Lønn for ledig tid
C. Fagarbeidertillegg
E. Fastlønn i den enkelte bedrift
G. Bastillegg
H. Mønstring/reisetidsbestemmelser
J. Spisepause som del av arbeidstid

§ 7 Ordinær arbeidstid
§ 8 Overtid og skiftarbeid

A. Overtidsarbeid
B. Overtidstillegg
C. Spisepause
D. Skiftarbeid
E. Skiftordninger
F. Overgangsregel

§ 9 Arbeid utenfor bedrift (innenlands)

A. Definisjon
C. Reiseforberedelser
D. Gangtid på anlegg
E. Reiser til og fra anlegg
G. Utenbystillegg
H. Kost og losjigodtgjørelse
I. Retningslinjer for innlosjering
J. Merknader
K. Diettsatser

§ 10 Spesielle arbeidsforhold

A. Smussig arbeid
C. Arbeid som kan innebære særlig fare for liv og helse

§ 11 Ferie
§ 12 Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. mai
§ 14 Korte velferdspermisjoner
§ 16 Protokolltilførsel til overenskomsten
Bilag 7: Innlosjering/brakkestandard
Bilag 11: Ferie, fleksibilitet

Tariffnemndas arbeid

Tariffnemnda oppnevnes og settes sammen etter reglene i allmenngjøringsloven § 2. Nemnda oppnevnes av Kongen for en periode på tre år og har fem faste medlemmer; en leder og ytterligere to nøytrale medlemmer, ett medlem fra LO og ett fra NHO. Tariffnemnda ble sist oppnevnt for perioden 1. januar 2003 til 31. desember 2005 og har i saken hatt følgende sammensetning:

  • Lagdommer Ellen Mo (leder)
  • Sorenskriver Anne Austbø
  • Cand. oecon. Tore Lindholt
  • LO-sekretær Ellen Stensrud
  • Viseadm. direktør i NHO Lars Chr. Berge

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for Tariffnemndas sekretariat, og sekretær har vært seniorrådgiver Eli Mette Jarbo med bistand fra rådgiver Bodil Stueflaten.

Tariffnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan, og nemndas saksbehandling er omfattet av reglene i forvaltningsloven, jf. allmenngjøringsloven § 6. Et vedtak om allmenngjøring vil nesten uten unntak være en forskrift, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav d). I tillegg til forvaltningslovens generelle bestemmelser vil det være lovens spesielle bestemmelser for forskrifter som kommer til anvendelse, særlig dens kap. VII. Kravet til sakens opplysning i forvaltningsloven § 37 innebærer at det stilles krav om høring før en forskrift kan fastsettes. Etter allmenngjøringsloven § 6 kan høring i forbindelse med allmenngjøringssaker foregå i høringsmøter, begrunnet i hensynet til rask saksbehandling i nemnda.

Det forusettes i allmenngjøringslovens forarbeider at Tariffnemnda kun skal treffe vedtak om allmenngjøring i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle formålet med loven (Ot.prp.nr. 26 (1992-93) s. 22). For øvrig pålegger ikke loven eller forarbeidene nemnda å trekke inn andre hensyn i sin vurdering.

Kravet til dokumentasjon

Etter allmenngjøringsloven § 1-1 kan Tariffnemnda treffe vedtak hvis utenlandske arbeidstakere samlet sett har påviselig dårligere lønns- og arbeidsvilkår sammenlignet med hva norske arbeidstakere har. Etter lovens forarbeider er påviselig ikke et kvalifikasjonskrav, men et beviskrav for å hindre unødvendige saker. Tariffnemnda tolker dette som et vilkår om at det må dokumenteres at det i Norge utføres arbeid av utenlandske arbeidstakere på lønns- og arbeidsvilkår som ikke er likeverdige med hva norske arbeidstakere har. Dokumentasjonskravet er ikke ytterligere omtalt i forarbeidene. Det legges imidlertid til grunn i Ot.prp.nr. 26 at det ikke bare er i de tilfellene der det kan påvises konkrete eksempler på at problemer har oppstått at Tariffnemnda kan fatte vedtak, men også i de tilfellene der det kan antas at problemer er nært forestående. Det vil i slike tilfeller være tilstrekkelig at dette er sannsynliggjort.

Formålsbestemmelsen kom inn i loven i forbindelse med stortingsbehandlingen, og bakgrunnen var bl.a. å hindre at allmenngjøring ble brukt som et middel til en generell utbredelse av norske tariffavtaler.

I LOs begjæring er det lagt frem lønnsslipper for arbeidstakere i en tysk virksomhet som hadde oppdrag på Mongstad i 2002 og 2003. Tillitsvalgte på Mongstad fikk overrakt lønnsslippene direkte fra en av de aktuelle arbeidstakerne. I henhold til disse lønnsslippene fikk arbeidstakeren, en elektriker, en timelønn tilsvarende NOK 64,38. I tillegg viste lønnsslippene at det var blitt arbeidet langt mer enn tillatt arbeidstid, og at overtidssatsen var lavere enn
40 %, som er minste lovlige overtidsgodtgjøring etter arbeidsmiljøloven. 3På dette grunnlag ble Statoil som ansvarlig ilagt en bot for brudd på arbeidstidsbestemmelsene. LOs dokumentasjon inneholder for øvrig uttalelser fra representanter for virksomheter som har eller har forsøkt å få oppdrag på de aktuelle anleggene. I henhold til disse uttalelsene er norske bedrifter i en vanskelig konkurransesituasjon pga. relativt store forskjeller i lønnsnivå mellom Norge og enkelte andre land. Det vises til at alle kontrakter på Kollsnes bortsett fra én er gitt til utenlandske virksomheter. Etter LOs syn er det ikke grunn til å tro at situasjonen vil være annerledes for de andre utbyggingsområdene som omfattes av LOs begjæring, og utvidelsen av EØS-området med 10 nye land vil ytterligere bidra til å forsterke problemene.

Det har vist seg å ikke være en enkel oppgave å skaffe til veie dokumentasjon i denne saken. Fagforeningene, i dette tilfellet LO, har ikke generell innsynsrett i uorganiserte/utenlandske arbeidstakeres lønnsforhold. LOs erfaring er også at bedriftene er lite samarbeidsvillige, og at arbeidstakerne ikke ønsker å stå frem av hensyn til represalier. Tariffnemnda har etter loven en særskilt adgang til å kreve opplysninger, og unnlatelse av å svare kan sanksjoneres med bøter. Gjennom informasjon bl.a. fra Statoil og Hydro, LO, NHO og Sentralskattekontoret for utenlandssaker har Tariffnemnda fått kjennskap til en rekke norske og utenlandske virksomheter som har oppdrag på de aktuelle anleggene. Nemnda har tilskrevet ca. 200 slike virksomheter og bedt om opplysninger om hvilke lønns- og arbeidsvilkår de tilbyr eventuelle utenlandske arbeidstakere i virksomheten. Mange av virksomhetene har besvart henvendelsen på en tilfredsstillende måte, men en rekke virksomheter har ikke svart eller gitt mangelfulle og dårlig dokumenterte opplysninger.

Når Tariffnemnda har vurdert om kravet til dokumentasjon er oppfylt, er det for det første blitt lagt vekt på den dokumentasjonen LO har fremlagt i begjæringen til nemnda. Det er videre blitt lagt vekt på konkrete svar på nemndas skriftlige henvendelser. Nemnda har ikke kunnet avdekke mange tilfeller der lønnsvilkårene avviker sterkt fra normalt norsk lønnsnivå, men det er en rekke eksempler på at det f.eks. ikke betales ekstra eller betales for lite for overtid eller at andre tillegg eller godtgjøringer som norske arbeidstakere vanligvis har, mangler for utenlandske arbeidstakere.

Etter Tariffnemndas syn må det også legges noe vekt på at en rekke virksomheter enten ikke har svart på nemndas henvendelser, eller har gitt svært ufullstendige og udokumenterte opplysninger. Det er arbeidsgiver eller virksomheten som har tilgang til den forespurte dokumentasjonen, og som dermed også er den eneste part som har mulighet til å fremskaffe de opplysninger som er nødvendig for nemndas behandling av kravet om allmenngjøring. Arbeidsgiver og ”den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten” har etter loven § 7 plikt til å gi de opplysninger nemnda etterspør, og denne plikten er straffesanksjonert, jf § 8. Alle de virksomheter som ikke har besvart Tariffnemndas henvendelse, har mottatt en purring fra nemnda, der det ble gjort oppmerksom på at et eventuelt vedtak ville bli bygget på opplysninger fra andre kilder dersom henvendelsen ikke ble besvart. Etter Tariffnemndas (flertallets) syn må det få betydning for vurderingen av om beviskravet er oppfylt, at den part som har mulighet til å fremskaffe dokumentasjon, ikke gjør det. Det vil ellers være for lett å omgå loven gjennom å forholde seg passiv til nemndas henvendelser, og dette kan ikke ha vært lovgivers hensikt. Hvilken betydning manglende opplysninger skal tillegges, må imidlertid sammenholdes med den dokumentasjon som ellers er fremlagt for nemnda.

De syv petroleumsanleggene som omfattes av LOs begjæring om allmenngjøring, er nokså forskjellige, i den forstand at de er i svært ulike stadier av utbygging og drift. På Ormen Lange er f.eks. utbyggingen så vidt startet opp, og få eller ingen kontrakter er foreløpig tildelt, mens Tjeldbergodden og Sture er ferdig utbygde anlegg i ordinær virksomhet. Tariffnemnda har ikke tatt endelig stilling til om et eventuelt vedtak bør omfatte alle anleggene, men ønsker høringsinstansenes syn. Vi viser i denne sammenheng til det som er sagt foran om at allmenngjøring også kan foretas der det er grunn til å anta at problemer er nært forestående, noe som vil være en aktuell vurdering f.eks. i forhold til Ormen Lange. Etter Tariffnemndas syn vil bl.a. forhold ved de andre anleggene, eventuell avdekking av dårlige lønns- og arbeidsvilkår i andre tilsvarende virksomheter og forventede konsekvenser av EØS-utvidelsen generelt måtte inngå som relevante momenter ved avgjørelsen av om forestående problemer er tilstrekkelig sannsynliggjort.

De erfaringene Tariffnemnda har høstet i arbeidet med denne saken viser at lovens anvendelighet vil være avhengig av hvor strengt lovens dokumentasjonskrav skal fortolkes. Tariffnemnda har ikke endelig konkludert når det gjelder denne problemstillingen, men ønsker å vurdere spørsmålet også i lys av de opplysninger som fremkommer i høringen.

Uansett er det viktig å være oppmerksom på at det er relativt uproblematisk dersom det skulle vise seg at det i liten grad forekommer at utenlandske arbeidstakere har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Konsekvensene vil i så fall være at få eller ingen virksomheter vil berøres av Tariffnemndas vedtak.

Tariffnemndas medlem Lars Chr. Berge (NHO) mener at lovens vilkår for allmenngjøring ikke er oppfylt i denne saken. Det følger av allmenngjøringsloven at det må foreligge sannsynlighetsovervekt i forhold til om det faktisk er eller vil komme utenlandske arbeidstakere for å arbeide innenfor den aktuelle avtalens virkeområde og at disse arbeidstakerne faktisk vil få dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er fastsatt i tariffavtalen. NHOs medlem mener videre at det er et krav at det må kunne påvises konkrete eksempler på at det er eller vil oppstå problemer av betydning, dvs. at ikke ethvert avvik mellom norske og utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår kan begrunne et vedtak om allmenngjøring og at det er de samlede vilkår i et arbeidsforhold som er avgjørende. Det må også vektlegges hvor omfattende arbeid på avvikende vilkår er, i den forstand at det må være relevant å se på både antall arbeidstakere som rent faktisk er i arbeid på det enkelte anlegg og det forholdsmessige antall sett hen til et prosjekts størrelse. Berge mener at den dokumentasjonen som foreligger i saken ikke tilfredsstiller disse kravene.

Høring

Tariffnemnda har vurdert det slik at det vil være en svært vanskelig oppgave å skaffe oversikt over alle som kan bli berørt av et eventuelt vedtak om allmenngjøring i denne saken. Det er derfor ikke hensiktsmessig å gjennomføre en ordinær skriftlig høring eller innkalle til et høringsmøte. Nemnda har valgt å sende ut et brev til alle virksomhetene som tidligere har blitt tilskrevet av nemnda, partene i de aktuelle tariffavtalene, øvrige parter i arbeidslivet, enkelte berørte departementer og enkelte andre som kan tenkes ha interesse. I brevet orienteres det om at Tariffnemndas forslag er tilgjengelig på internett. Forslaget er tilgjengelig på http://odin.dep.no/krd/norsk/dep/p10001237/p10001255/bn.html

Det bes om at skriftlige merknader til Tariffnemndas forslag sendes til nemndas sekretariat innen 14. juni 2004.

Utkast til vedtak om allmenngjøring

Nærmere om vedtaket

Tariffnemndas sak 1 for 2003 er den første saken som behandles med hjemmel i allmenngjøringsloven etter at loven trådte i kraft i 1994. Allmenngjøringsloven gir ikke selv anvisning på hvordan Tariffnemnda skal gjennomføre saksbehandlingen 4Forvaltningsloven kommer til anvendelse, se nærmer foran under punkt 3., og nemnda stilles også nokså fritt i forhold til hva vedtaket skal inneholde og hvordan det skal utformes. Så vidt Tariffnemnda kjenner til, finnes det ikke tilsvarende allmenngjøringsordninger i våre naboland eller i andre land det kunne ha vært naturlig å sammenligne seg med. Nemnda har i sitt arbeid dermed ikke kunnet bygge på tidligere erfaringer verken fra nasjonal eller internasjonal praksis.

Forskriften vil først og fremst komme til anvendelse for utenlandske virksomheter og for norske virksomheter uten særlig erfaring med tariffavtaler. Et førende hensyn for Tariffnemnda har derfor vært å utforme en forskrift som på den ene siden ivaretar kravene i begjæringen som ligger til grunn for saken, og på den annen side er noenlunde enkel og praktikabel. Dette ville etter nemndas syn ikke vært mulig å oppnå dersom det hadde blitt valgt en modell der de aktuelle tariffavtalebestemmelsene ble allmenngjort mer direkte. Av samme årsak foreslår Tariffnemnda at allmenngjøringen av de tre tariffavtalene som omfattes av LOs begjæring, samles i én forskrift. Det kan likevel være grunn til å understreke at det vil være naturlig å se hen til de bakenforliggende tariffavtalebestemmelsene dersom det skulle oppstå tvil eller uklarheter med hensyn til hvordan forskriften her er å forstå.

I forarbeidene til allmenngjøringsloven uttales det i flere sammenhenger 5Se f.eks. Ot.prp. nr. 26 (1992-93) s. 22. at allmenngjøring ikke skal benyttes i større utstrekning enn det som er nødvendig for å oppfylle formålet med loven. Dette har vært førende for nemndas valg med hensyn til hva som foreslås allmenngjort, særlig når det gjelder lønnsbestemmelsene. Tariffnemnda har også lagt stor vekt på at allmenngjøringsloven har et tosidig formål; både å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for norske arbeidstakere og virksomheter, jf. foran under punkt 1. Konsekvensen av dette må etter nemndas syn bli at det ikke vil være tilstrekkelig å fastsette et minimumsnivå på lønns- og arbeidsvilkår fordi en slik løsning vil kunne få uheldige konkurransemessige virkninger for norske virksomheter. Av samme grunn er det vanskelig å legge avgjørende vekt på ulikhet i skattenivå og kostnadsnivå mellom arbeidstakere fra ulike land når nivået på lønns- og arbeidsvilkår skal bestemmes. Det er i denne sammenheng viktig å være oppmerksom på at Tariffnemndas vedtak også vil gjelde for norske virksomheter som ikke allerede er bundet av de aktuelle tariffavtalene eller andre avtaler med likeverdige eller bedre vilkår. Dersom nivået settes for lavt, vil allmenngjøringsvedtaket, i hvert fall på sikt, kunne bidra til å sette press også på norske lønninger. På den annen side er det viktig at nivået på lønns- og arbeidsvilkår ikke settes så høyt at allmenngjøringsvedtaket får en lønnsdrivende effekt. Avveiningen av disse hensynene har ført til at Tariffnemnda foreslår at tariffavtalenes minstelønnssatser skal danne utgangspunktet for hvilken lønn arbeidstakerne som omfattes av vedtaket, minst skal ha krav på. I tillegg foreslås bestemmelsene om skifttillegg i alle avtalene allmenngjort. VO og LOK har bestemte satser som skal dekke ulempen ved å bo borte på henholdsvis 20 og 13,2 % av timesatsene. Disse satsene foreslås allmenngjort for arbeidsforhold som faller inn under disse avtalene. For arbeidstakere som omfattes av lønnsbestemmelsene i § 5, er slik ulempe kompensert for i timesatsene. I tillegg foreslår Tariffnemnda felles bestemmelser for alle avtalene om arbeidstid, overtidsbetaling, ferie og vederlag for bevegelige helligdager mm. Også andre vanlige tillegg, samt godtgjøring for utgifter til reise, kost og losji, foreslås overlatt til avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det foreslås videre å stille krav om innkvartering av sedvanlig god standard.

Merknader til de enkelte paragrafene

Kap. I Innledende bestemmelser

Til § 1 Geografisk virkeområde:
LOs begjæring om allmenngjøring gjelder syv geografisk avgrensede petroleumsanlegg på land, og det er disse som er omfattet av forskriften. Av annet ledd i bestemmelsen følger at det kun er aktiviteten på de konkrete anleggene som omfattes, og ikke tilknyttet virksomhet som er lokalisert utenfor anleggene.

Tariffnemnda har ikke tatt endelig stilling til om allmenngjøringsvedtaket bør omfattet alle de syv anleggene, se nærmere om dette under punkt 4 foran. Virkeområdebestemmelsen kan dermed bli endret, avhengig av hva nemndas konklusjon på dette punktet blir.

Til § 2 Hvem forskriften gjelder for:
Bestemmelsen skal favne alle arbeidstakergrupper og alle typer virksomhet som hører inn under de tre tariffavtalenes virkeområder. I forhold til tariffavtalenes egne omfangsbestemmelser er det gjort betydelige forenklinger, begrunnet i hensynet til å få en regel som er rimelig enkel å forholde seg til. Ved tvil om hvilken avtale konkrete arbeidstakere hører inn under, bør likevel avtalenes egne omfangsbestemmelser kunne gi veiledning. For VO gjelder det §§ 1.1 og 1.2 første avsnitt, for FOB er det § 1-1 nr. 1 første avsnitt og nr. 2 til 4 og for LOK § 1 første avsnitt. For fagarbeidere er det krav om offentlig godkjent fagbrev. ”Eller tilsvarende” skal dekke andre utenlandske godkjenningsordninger for fagbrev. Poenget må være at det skal være en dokumentert fagutdannelse.

Forskriften gjelder ikke for lærlinger og unge arbeidstakere under 18 år.

Til § 3 Virksomhetens ansvar:
Bestemmelsen klargjør at det er den enkelte virksomhet som har ansvaret for at egne arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår i henhold til bestemmelsene i forskriften her. (Bestemmelsen gjør ingen endring i eventuelle avtaleforhold mellom f.eks. hoved- og underentreprenører på anleggene.)

Kap. II Lønns- og arbeidsvilkår

Bestemmelsene i §§ 4-6 om lønn må ses på bakgrunn av § 15 der det fremgår at det er de samlede lønns- og arbeidsvilkår som avgjør om bestemmelsene i forskriften her kommer til anvendelse.

Til § 4 Lønnsbestemmelser for arbeidstakere i verksteds- og teknologiindustrien, jf. VO 2004 - 2006:

Til nr. 1: Satsene tilsvarer minstelønnssatsene i tariffavtalen, men må ses i sammenheng med § 7.

Til nr. 2: Dette tillegget tilsvarer 20% på lønnssatsene og skal kompensere for ulempen ved å måtte bo borte fra hjemmet. Tillegget skal bare gis når det er virksomhetens behov som er årsaken til at arbeidstaker må bo borte fra hjemmet. Se også VO § 7.1 første ledd.

Til nr. 3: Bestemmelsene som skal gjelde ved skiftarbeid, er hentet fra VO § 6.3.

Til § 5 Lønnsbestemmelser for arbeidstakere som utfører bygningsarbeid

Til nr. 1: Satsene tilsvarer minstelønnssatsene i tariffavtalen, men må ses i sammenheng med § 7.

Til nr. 2: Bestemmelsene som skal gjelde ved skiftarbeid, er hentet fra FOB § 6.4.

Til § 6 Lønnsbestemmelser for arbeidstakere som utfører installasjoner, montasje, vedlikehold og reparasjoner på elektro- og automatiseringsanlegg:

Til nr. 1: Satsene tilsvarer minstelønnssatsene i tariffavtalen, men må ses i sammenheng med § 7.

Til nr. 2: Dette tillegget tilsvarer 13.2% på lønnssatsene og skal kompensere for ulempen ved å måtte bo borte fra hjemmet. Tillegget skal bare gis når det er virksomhetens behov som er årsaken til at arbeidstaker må bo borte fra hjemmet. Se også LOK § 9.

Til nr. 3: Bestemmelsene som skal gjelde ved skiftarbeid, er hentet fra LOK § 8 E.

Til § 7 Tillegg til minste timefortjeneste:
Bestemmelsen skal sikre at arbeidstakere som omfattes av forskriften her, i tillegg til å være sikret minstelønnssatsene etter §§ 4 nr.1, 5 nr.1 og 6 nr.1, skal vurderes lønnsmessig på tilsvarende måte som norske arbeidstakere som er omfattet av VO, FOB eller LOK. Bestemmelsens ordlyd er hentet fra VO § 4.1.3.

Til § 8 Arbeidstid:
Bestemmelsen slår fast tariffavtalenes hovedregel om at den ordinære ukentlige arbeidstid skal være 37,5 timer i gjennomsnitt. Bestemmelsen har også nærmere regler for ukentlig gjennomsnittlig arbeidstid ved ulike skiftordninger. Det presiseres videre at adgangen til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter kap. X i arbeidsmiljøloven også gjelder for arbeidsforhold som er omfattet av forskriften her. Formålet er å ivareta muligheten for virksomheter som omfattes av forskriften her, til å inngå i de ordinære arbeidstidsordningene på anleggene.

Til § 9 Godtgjøring for overtid:
Bestemmelsen innebærer at det skal betales overtidsgodtgjøring for arbeid utover den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstid på 37, 5 timer eller arbeid utover den ukentlige arbeidstid som gjelder ved ulike typer skiftarbeid. Det vil være eventuelle avtalte arbeidstidsordninger, jf. foran under § 8, som må ligge til grunn for når den enkelte faktisk vil ha krav på overtidsgodtgjøring.

Til § 10 Ferie:
Bestemmelsen gir rett til feriepenger fra arbeidsgiver i tråd med de samlede rettighetene etter ferieloven og den tariffavtalte utvidede ferien, men angir ikke rett til et bestemt antall feriedager. Tariffnemnda legger til grunn at det er retten til feriepenger som er mest relevant for et flertall av arbeidstakerne som omfattes av forskriften her. I tillegg vil ferielovens bestemmelser om feriedager og avvikling av ferie komme til anvendelse.

Til § 11 Arbeid på bevegelige helligdager, 1. og 17. mai:
Utgangspunktet er at arbeidstaker har krav på ordinær lønn dersom en dag som ellers ville ha vært arbeidsdag faller på bevegelig helligdag, 1. eller 17. mai. På tilsvarende måte som i tariffavtalene er retten begrenset hvis arbeidstaker er fraværende i umiddelbar tilknytning til en slik dag. Det stilles også krav om en viss kontinuitet i arbeidsforholdet. Både tariffavtalene og lov om 1. og 17 mai inneholder en tilsvarende regel.

Til § 12 Annen godtgjøring:
Bestemmelsen er ment å fange opp mange ulike tillegg som omfattes av tariffavtalene. Hva som skal kompenseres og størrelsen på tillegget vil måtte avtales nærmere mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Smussig arbeid, arbeidstøy og verktøy er nevnt som eksempler på hva som kan kompenseres etter denne bestemmelsen, men det presiseres også at det må ses hen til hva som er vanlig på det aktuelle anlegget.

Til § 13 Utgifter til reise, kost og losji:
Tariffavtalene har mange detaljerte og svært ulike regler for kompensasjon for denne type utgifter. Tariffnemnda har valgt å foreslå en bestemmelse som ikke angir noe bestemt beløp eller nivå i forhold til dekning av utgifter. Den pålegger imidlertid arbeidsgiver å inngå avtale med arbeidstaker om at arbeidsgiver skal dekke slike kostnader. I forhold til reiseutgifter legges det til grunn at arbeidsgiver minst skal dekke arbeidstakers faktiske utgifter, men at det skal inngås avtale om et rimelig antall reiser som arbeidsgiver plikter å dekke.

Det kan for øvrig være naturlig å hente veiledning fra VO § 7, FOB kap. 7 eller LOK § 9 når det skal inngås nærmere avtaler.

Til § 14 Krav til innkvartering:
Bestemmelsen i § 14 begrenser seg til å angi nødvendige minimumskrav til innkvartering, samtidig som kravene til utførelse, innredning og vedlikehold er tilsvarende som i arbeidsmiljøloven § 8 nr. 3. Det presiseres at kravene skal være i samsvar med hva som er vanlig på det konkrete anlegget.

Kap. III Fravikelighet mm.

Til § 15 Fravikelighet:
Bestemmelsen presiserer det som også følger av allmenngjøringsloven § 3 siste ledd, at lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskriften her er minstevilkår. Dersom arbeidstakere som faller inn under forskriftens virkeområde, allerede har bedre vilkår etter individuell avtale, tariffavtale eller annen lov som gjelder for arbeidsforholdet, vil det være disse vilkårene som skal legges til grunn.

Til § 15 Lønns- og arbeidsvilkår i lov eller forskrift:
Bestemmelsen er kun tatt med av opplysningshensyn og presiserer at bestemmelser av betydning for arbeidsforholdet i annen lov eller forskrift også vil komme til anvendelse. Bestemmelsen angir de lovene som anses av særlig betydning, men er ikke uttømmende.

Etter arbeidsmiljøloven § 73 M fjerde til sjette ledd kommer ikke kap. XII B til anvendelse for enkelte arbeidstakere på særlig kortvarige oppdrag. Denne begrensningen følger også av allmenngjøringsloven § 3 første ledd. Det innebærer at forskriften her ikke vil gjelde for utsendte fag- eller spesialarbeidere på særlige arbeidsoppdrag hvor utsendingsperioden ikke overstiger åtte dager, se nærmere arbeidsmiljøloven § 73 M fjerde til sjette ledd. Det antas at unntaket har en begrenset rekkevidde.

Kap. IV Ikrafttreden mm.

Til § 16 Ikrafttreden og opphør:
Forskrifter kan som hovedregel tidligst gjøres gjeldende fra det tidspunkt de kunngjøres i Norsk Lovtidend, jf. forvaltningsloven § 39.

Forskriften trer i kraft (dato) og får fra dette tidspunktet virkning for alle virksomheter og arbeidsforhold som faller inn under dens virkeområde, dvs. at slike virksomheter som har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som gjelder etter forskriften her, er forpliktet til å lønne sine arbeidstakere etter de nye vilkårene fra og med (dato). For enkelte virksomheter vil dette kunne få omfattende økonomiske konsekvenser, f.eks. i forhold til hva som var forutsetningene for et anbud. Tariffnemnda legger til grunn at dette likevel ikke er mer enn hva virksomheten ville kunne blitt forpliktet til dersom arbeidstakerne hadde organisert seg og fremmet krav om tariffavtale. Dersom forskriften bare skulle fått virkning for oppdrag inngått etter (dato), ville det for det første kunnet gi urimelige og tilfeldige forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår og i tillegg ført til vesentlig ulikt kostnadsnivå for virksomhetene. For enkelte oppdrag kunne slike tilfeldige forskjeller blitt opprettholdt over en lengre periode.

Forskriften opphører å gjelde senest én måned etter at VO 2004-2006, FOB 2004-2006 og LOK 2004-2006 blir avløst av nye avtaler. For VO og FOB er det allerede inngått nye avtaler for perioden 2004 – til 2006 og LO har fremmet ny begjæring for disse avtalene. LOK er ennå ikke er ferdig reforhandlet. LO legger til grunn i sin begjæring at de i tråd med allmenngjøringsloven § 4 annet punktum, vil fremme krav om fortsatt allmenngjøring etter at tariffrevisjonen er avsluttet.

Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land.

Fastsatt av Tariffnemnda med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. på grunnlag av:

  1. Verkstedoverenskomsten (VO) 2004 - 2006 mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Teknologibedriftenes Landsforening på den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge og Fellesforbundet på den annen side
  2. Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) 2004 - 2006 mellom Næringslivets Hovedorganisasjon, Byggenæringens Landsforening og Tekniske Entreprenørers Landsforening på den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge og Fellesforbundet på den annen side
  3. Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) 2004 - 2006 mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Tekniske Entreprenørers Landsforening på den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge og El & It Forbundet på den annen side.

Kap. I. Innledende bestemmelser

§ 1Geografisk virkeområde

Denne forskriften gjelder for følgende petroleumsanlegg på land:

  • Melkøya (Snøhvit) i Hammerfest kommune, Finnmark
  • Tjeldbergodden i Aure kommune, Møre og Romsdal
  • Mongstad i Lindås kommune, Hordaland
  • Kollsnes i Øygarden kommune, Hordaland
  • Kårstø i Tysvær kommune, Rogaland
  • Nyhamna (Ormen Lange) i Aukra kommune, Møre og Romsdal
  • Sture i Øygarden kommune, Hordaland

Forskriften gjelder ikke for tilknyttede aktiviteter som utføres utenfor anleggenes geografiske områder.

§ 2Hvem forskriften gjelder for

Forskriften gjelder for faglærte og ufaglærte produksjonsarbeidere på anlegg nevnt i § 1 som utfører:

  • Montasje- og installasjonsarbeid i verksteds- og teknologiindustrien.
  • Bygningsarbeid.
  • Installasjon, vedlikehold og reparasjoner på elektro- og automatiseringsanlegg.

Med faglært arbeidstaker menes en arbeidstaker med offentlig godkjent fagbrev eller tilsvarende innenfor det fagfelt han utfører arbeid.

Forskriften gjelder ikke for lærlinger og for unge arbeidstakere under 18 år.

Forskriften gjelder ikke for arbeidstakere som allerede er omfattet av Verkstedoverenskomsten, Fellesoverenskomsten for byggfag eller Landsoverenskomsten for elektrofagene.

§ 3Virksomhetens ansvar

Virksomhet som utfører arbeidsoppdrag i samsvar med §§ 1 og 2 har ansvar for at bestemmelsene i denne forskriften gjennomføres. Ansvaret gjelder for arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.

Kap. II. Lønns- og arbeidsvilkår 6jf. § 15.

§ 4Lønnsbestemmelser for arbeidstakere i verksteds- og teknologiindustrien

  1. Arbeidstakere i verksteds- og teknologiindustrien skal minst ha en lønn pr. time på:
    1. For faglærte kr 110,59
    2. For ufaglærte kr 105,44
  1. For arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig skal det betales følgende tillegg til timelønnen:
    1. For faglærte kr 22,19
    2. For ufaglærte kr 21,09

Bestemmelsen i nr. 2 gjelder ikke for arbeidstakere som blir inntatt på arbeidsstedet.

  1. På anlegg som omfattes av § 1 hvor det arbeides skift skal det betales følgende tillegg:

3.1 For toskiftarbeid (36,5 timer pr. uke) betales følgende tillegg pr. time:

1. skift: inntil lørdag kl.14.00: Intet
2. skift: kr 12,42.

For skiftarbeid etter kl.14.00 på dager før søn- og helligdager: kr 26,53.

Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften: kr 38,03.

Enhver time utover kl. 24.00 betales med tillegg som for 3. skift.

3.2 For treskiftarbeid (35,5 timer pr. uke) betales følgende tillegg pr. time:

1. skift: inntil lørdag kl.14.00: Intet
2. skift: kr 12,80
skift: kr 19,05.

For skiftarbeid etter kl.14.00 på dager før søn- og helligdager: kr 27,30.

Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften: kr 39,10.

3.3 For helkontinuerlig treskiftarbeid (33,6 timer pr. uke) betales følgende tillegg pr. time:

1. skift: inntil lørdag kl.14.00: Intet
2. skift: kr 13,56
3. skift: kr 20,12.

For skiftarbeid etter kl.14.00 på dager før søn- og helligdager: kr 28,83.

Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften: kr 41,32.

§ 5Lønnsbestemmelser forarbeidstakere som utfører bygningsarbeid

1. Arbeidstakere som utfører bygningsarbeid skal minst ha en lønn pr. time på:

  1. For faglærte kr 125,-
  2. For ufaglærte kr 114,-

2. På anlegg som er omfattet av § 1 hvor det arbeides skift skal det betales tillegg etter følgende regler:

2.1 Generelt
Det er adgang til å anvende skiftarbeid i samsvar med AML kap X.

Når det arbeides på skift skal det utarbeides en arbeidsplan i henhold til AML § 48.

Skifttillegg betales bare for skiftarbeid som varer sammenhengende 6 arbeidsdager eller mer. Annet skiftarbeid betales som overtid.

2.2 Skifttillegg
Skifttillegg for 2. skift på hverdager betales med kr 18,21 pr. time.

Skifttillegg for 3. skift på hverdager betales med kr 29,07 pr. time.

Skifttillegg på lørdager etter kl. 13.00 og på dager før helligdager etter den ordinære arbeidstids slutt betales med kr 72,31 pr. time.

Hvis en arbeidstaker ved overgang fra dag- til skiftarbeid eller omvendt i samme døgn (fra kl. 00.00-24.00) får en lengre arbeidstid enn normalt i vedkommende døgn, gjelder overtidsbetaling for de overskytende timer.

2.3 Overtid ved skiftarbeid
Ved overtidsarbeid før eller etter skiftet, gis et tillegg på 50 % i tillegg til skifttillegget.

Det betales 50 % tillegg for arbeid på lørdager etter kl. 13.00 og på dager før helligdager etter endt ordinær arbeidstid og for arbeid på søn- og helligdager.

2.4 Omregningsfaktorer
Ved omregning fra normal arbeidstid, 37,5 timer pr. uke, til avvikende arbeidstidsordninger, brukes nedenstående tabell:

Fra 37,5 timer – 36,5 timer = 2,74 %
Fra 37,5 timer – 35,5 timer = 5,63 %
Fra 37,5 timer – 33,6 timer = 11,61 %

§ 6Lønnsbestemmelser for arbeidstakere som utfører installasjoner, montasje, vedlikehold og reparasjoner på elektro- og automatiseringsanlegg.

1. Arbeidstakere som utfører installasjoner, montasje, vedlikehold og reparasjoner på elektro- og automatiseringsanlegg, skal minst ha en lønn pr. time på: 7Tallene for LOK er fra 2002 – 2004-avtalen, men vil bli oppdatert når avtalerevisjonen er ferdig.

  1. For faglærte kr 134, 20
  2. For ufaglærte kr 112,87

2. For arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig skal det betales følgende tillegg til timelønnen:

  1. For faglærte kr 17,71
  2. For ufaglærte kr. 14,90

På anlegg som omfattes av § 1 hvor det arbeides skift skal det betales følgende tillegg:

3.1. Toskiftsordning - 36,5 timer pr. uke

Med toskiftsordning forstås at arbeidstiden skifter vekselvis mellom dag og kveld (en uke dag, en uke kveld) i en oppsatt skiftplan. Toskiftsordninger kan kun avtales innenfor tidsrammen kl. 06.00-24.00 på ukens vanlige virkedager.

3.2. Kompensasjon

Kompensasjonen beregnes av minste timelønn etter § 6 nr. 1. Kompensasjonen dekker et ulempetillegg som utgjør 18,3 %. Kompensasjoner gis ikke for dagskift.

3.3. Treskiftsordning - 35,5 timer pr. uke

Med treskiftsordning forstås at arbeidstiden skifter mellom dag, kveld og natt (en uke dag, en uke kveld og en uke natt) i en oppsatt skiftplan. Treskiftsordninger kan kun avtales innenfor tidsrommet søndag kl. 22.00 til og med lørdag kl. 06.00.

3.4. Kompensasjon

Kompensasjon beregnes av minste timelønn etter § 6 nr. 1. Kompensasjonen dekker et ulempetillegg som utgjør 18,3 % for andre skift. Tredje skift utgjør 29,3 %. Dagskiftet kompenseres ikke.

3.5. Helkontinuerlig skiftordning - 33,6 timer pr. uke

Helkontinuerlig skiftordning er arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager, og som skifter mellom dag, kveld og natt i en oppsatt skiftplan.

3.6. Kompensasjon

Kompensasjon beregnes av minste timelønn etter § 6 nr. 1. Kompensasjon gis ikke for dagskift. Andre skift dekker et ulempetillegg som utgjør 18,3 %. Tredje skift dekker et ulempetillegg som utgjør 29,3 %.

På lørdager etter kl. 13.00 og på dager før helligdager etter den ordinære arbeidstids slutt kompenseres for et ulempetillegg på 73,2 %.

På søn- og helligdager inntil kl. 22.00 betales med 73,2 %.

§ 7Tillegg til minste timefortjeneste

For alle arbeidstakere som er omfattet av denne forskriften skal det på grunnlag av dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinnhold, betales et tillegg til den minste timelønnen etter § 4 nr. 1, § 5 nr. 1 og § 6 nr. 1.

§ 8Arbeidstid

Den ordinære arbeidstid må i gjennomsnitt ikke overstige 37,5 timer pr. uke.

Ved skiftarbeid gjelder følgende grenser:

  • Toskiftsordninger 36,5 timer pr. uke i gjennomsnitt
  • Treskiftsordninger 35,5 timer pr. uke i gjennomsnitt
  • Helkontinuerlig skift 33,6 timer pr. uke i gjennomsnitt

Andre arbeidstidsordninger kan avtales i samsvar med reglene i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø kap. X.

§ 9Godtgjøring for overtid

Det skal betales et tillegg for arbeid utover ordinær arbeidstid med 50% av timesatsen. For arbeid utover ordinær arbeidstid i tidsrommet mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 og på søndager og helligdager skal det betales et tillegg på 100% av timesatsen.

§ 10Ferie

Arbeidstaker har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 12 prosent av det arbeidsvederlag som er utbetalt i den perioden som arbeidstaker har arbeidet på anlegg, jf. § 1 og 2. Som arbeidsvederlag regnes ikke utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji o. l.

De nærmere regler for utbetaling av feriepenger og avvikling av feriefritid følger av lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie.

§ 11Bevegelige helligdager, 1. og 17. mai

Som erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, skal det betales vanlig lønn for bevegelige helligdager og 1. og 17. mai som ellers ville vært ordinær arbeidsdag, med mindre arbeidstaker er fraværende virkedagen før og etter.

Rett til godtgjøring har arbeidstakere som har hatt sammenhengende ansettelse ved samme bedrift minst 30 dager forut for helligdagen, eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. I denne sammenheng regnes helligdagene i jule- og nyttårshelgen og i påsken som én helligdag.

§ 12Annen godtgjøring

Annen godtgjøring, f.eks. for særlig smussig arbeid, arbeidstøy og verktøy kan avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i samsvar med hva som er vanlig på anlegget.

§ 13Utgifter til reise, kost og losji

For arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig, skal arbeidsgiver etter nærmere avtale dekke de faktiske utgifter for et rimelig antall hjemreiser. Det skal også inngås avtale om godtgjøring for nødvendige utgifter til kost og losji.

§ 14Krav til innkvartering

Innkvartering som stilles til rådighet for arbeidstaker skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt og i samsvar med vanlig god standard på anlegget.

Kap. III. Fravikelighet mm.

§ 15Fravikelighet

Forskriften kommer ikke til anvendelse dersom arbeidstaker samlet sett er omfattet av gunstigere lønns- og arbeidsvilkår i henhold til avtale eller etter det lands rett som ellers gjelder for arbeidsforholdet.

§ 16Lønns- og arbeidsvilkår i lov eller forskrift

Bestemmelser i lov eller andre forskrifter som vanligvis gjelder for arbeidsforhold kommer også til anvendelse for arbeidsforhold som omfattes av forskriften her, særlig

  • lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø,
  • lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie og
  • lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager.

Forskriften gjelder med de begrensninger som følger av kap. XII B i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø.

Kap. IV. Ikrafttreden mm.

§ 17Ikrafttreden og opphør

Forskriften trer i kraft ………..

Forskriften opphører å gjelde senest 1 måned etter at Verkstedoverenskomsten mellom LO og NHO 2004 – 2006, Fellesoverenskomsten for byggfag mellom LO og NHO 2004 – 2006 og Landsoverenskomsten for elektrofagene mellom LO og NHO 2004– 2006 blir avløst av nye tariffavtaler.


Hørinsinstanser

Navn

Addresse

Statoil

Stavanger

HYDRO ASA

Oslo

AMS GmbH & Co. KG

Tyskland

Cegelec Construction GmbH
c/o Norsk-Tysk Handelskammer

Oslo

Käefer

Nesttun

West Team

Godvik

Vestkran

Ågotnes

Solid Vedlikehold

Ågotnes

IKM

Ågotnes

Øygarden Elektro

Tjeldstø

Torsvik Elektriske

Rong

Harkestad

Tjeldstø

Reinertsen Orkanger AS

Orkanger

Q-Star Manpower

Danmark

AFS-Phil

Hammerfest

Tractabel Industri

Belgia

Aker Stord AS

Stord

Veidekke ASA

Oslo

AF VS Gruppen

Oslo

Hammerfest Elverk

Hammerfest

SAR

Tananger

Linde AG

Tyskland

Euro Industries

Danmark

Scantec Lars Ovesen

Danmark

Siemens

Oslo

Petter Gagama

Hammerfest

Malthus AS

Stavanger

Arne Olsen AS

Hammerfest

Aker Kværner Elektro AS

Stord

NLI Alfr.Andersen

Larvik

Larsen Maskin og Transport

Hammerfest

Entreprenørservice

Rud

L & H Rørbygg

Danmark

Ølen Betong

Ølensvåg

Alta Lasstebilsentral AL

Alta

Einar Stene AS

Alta

J.Rognerud AS

Sørum

Røstad Entreprenør As

Verdal

Havator

Alta

Rolf Wee Transport As

Førresfjord

AS Nord-Klima

Harstad

Elektro AS

Bodø

Kruse Smith AS

Kristiansand

Dalseide & Fløysand Group AS

Kokstad

Brødrene Langset AS

Lyngstad

ABB Offshore

Danmark

Kjell Eriksson

Oslo

BM Steel

Danmark

Industriteam AS

Oslo

Adecco Norge

Hammerfest

Rent & Montage AB

Vøyenenga

Euro Contracting AS

Sverige

Entrepose Contracting

Hammerfest

Moelven Elektro

Moelv

Skanska Sverige AB

Sverige

ABB Offshore Systems AS

Billingstad

Helland Elektro

Mongstad

Mongstad Elektro

Mongstad

Gunnar Karlsen AS

Bergen

Leikvoll Smed & Mekaniske

Austrheim

Radøygruppen AS

Sæbøvågen

YIT Building System AS

Mongstad

West Piping AS

Mongstad

Nordhordland Grunn og Betong AS

Mongstad

Magne Hope AS

Lindås

Lindås VVS

Lindås

Furmanite AS

Porsgrunn

Crawford Door

Bergen

Heis-Tek Bergen

Godvik

Aker Offshore Partner AS

Ågotnes

Norisol Norge AS

Porsgrunn

Djønne Maskin

Garnes

NCC Construction AS

Oslo

Fjell Industrier

Straume

Fjeldstad

Stokke

Aker Kværner Process

Nederland

Fabricom

Stavanger

Emil Lundgren

Sverige

Rheinhold & Mahla Industrier AS

Sandnes

Mammoet Norge AS

Skien

GM Industries APS

Danmark

Scan Con Industries

Danmark

SIS Industriservice

Danmark

AGR Service / AGR EMI Team AS

Straume

Anko Oppmåling

Stavanger

Waco Isolering AS

Stavanger

UNIFAB AS

Bodø

Veidekke

Haugesund

Stangeland Kran

Stavanger

Rolls Wood Group

Great Britain

Vest Elektronikk

Randaberg

General-Electric

Great Britain

Dresser

Kongsberg

Atlas Copco

Ski

Ildfast

Vestby

Spirrax

Hagan

GE/PII Pipetronix

Tyskland

RC

Sandnes

National Oilwell Norway AS

Kristiansand

KH Technomarine Ltd

Great Britain

Hydratight Sweeney Ltd

Great Britain

Rontgen Technische Dienst

Nederland

Plugging Spesialists Int. AS

Stavanger

Fabricom avd. VIMEK

Førresfjorden

Icopal Tak Vest AS

Sveio

R.B.Johannessen AS

Haugesund

Stålteknikk AS

Stavanger

Heimdals Plastprodukter

Kristiansand

Thermotech Norge As

Haugesund

Rogaland Material Inspeksjon AS

Stavanger

IKM Testing AS

Sola

GMC Shipping

Stavanger

Aker Inspection & Consulting

Sandsli

TH BHAS Bygg AS

Rong

Simex, Bergen AS

Laksevåg

Pilkington Norge AS

Stavanger

Øygarden Elektriske AS

Tjeldstø

VA-IFAS Personalservice

Tjeldstø

MSG Personalleasing

Tyskland

Warmeverwertung GmbH

Tyskland

Mammoet

Germany

Mammoet Europe

Nederland

AGR (PSL)

Straume

MCE Voest GmbH & Co

Østerrike

Stahlbau

Tyskland

Foxboro Eckardt GmbH

Tyskland

Käefer Isoliertechnik Gmbh & Co

Tyskland

Peiniger RöRo GmbH & Co

Tyskland

Kraftanlagen Anlagentechnik Munchen

Tyskland

Malermester Røed

Loddefjord

Takarbeid DA

Nyborg

Heldal Mekaniske AS

Nesttun

Termoizolacja SA

Polen

MCE Voest VEA GmbH

Tyskland

VAM GmbH & Co

Østerikke

PIH Services

England

Essener Hochdruck

Tyskland

ACCO GesmbH

Østerrike

Hoogveld Quality Services

Nederland

KARO Ûitzendbûreaû

Nederland

Soldometal Lda

Portugal

Dirk Winkler Montageservice

Tyskland

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Oslo

Finansdepartementet

Oslo

Justis- og politidepartementet

Oslo

Nærings- og handelsdepartementet

Oslo

Olje- og energidepartementet

Oslo

Direktoratet for arbeidstilsynet

Oslo

Petroleumstilsynet

Stavanger

Landsorganisasjonen i Norge

Oslo

Fellesforbundet

Oslo

EL & IT Forbundet

Oslo

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS

Oslo

Akademikerne

Oslo

Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon

Oslo

Arbeidssøkerforbundet

Oslo

Det norske Diakonforbund

Oslo

Forbrukersamvirkets Lederforbund

Olo

Luftfartens Funksjonærforening

Oslo

Lederne

Oslo

FarmasiForbundet

Oslo

NITO

Oslo

Norges Farmaceutiske Forening

Oslo

Norsk Flygerforbund

Lysaker

Norsk Flytekniker Organisasjon

Gardermoen

Fagforbundet

Oslo

Norsk Merkantilt Forbund

Oslo

Norsk Journalistlag

Oslo

Norsk Kabinforening

Oslo

Naturviterforbundet

Oslo

Politiets Fellesforbund

Oslo

Norsk Sjøoffisersforbund

Oslo

Norsk Skuespillerforbund

Oslo

Norske Meierifolks Landsforening

Oslo

Olje- og energikartellet

Bergen

Prosessindustriens Landsforening

Oslo

Den norske jordmorforening

Oslo

Næringslivets Hovedorganisasjon

Oslo

Teknologibedriftene Landsforening

Oslo

Tekniske Entreprenørers Landsforening

Oslo

Byggenæringens Landsforening

Oslo

Finansnæringens arbeidsgiverforening

Oslo

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Oslo

Landbrukets Arbeidsgiverforening

Oslo

Maskinentrepenørenes Forbund

Oslo

Norges Apotekerforening NAF

Oslo

Arbeidsgiverforening NAVO

Oslo

Norges Taxiforbund

Oslo

Samvirkeforetakenes Forhandlingsorganisasjon (SamFo)

Oslo

Bedriftsforbundet

Oslo

Transportbrukernes Fellesorganisasjon

Oslo

Arbeidssamvirkenes Landsforening

Oslo

Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon

Oslo

Kommunenes Sentralforbund

Oslo

Professor Stein Evju

Oslo

Info Tjenester AS

Sarpsborg

Forskningstiftelsen FAFO

Oslo

UiO - Senter for arbeidslivsstudier

Oslo

UiO - Institutt for offentlig rett
v/professor Henning Jakhelln

Oslo