Høring - utkast til forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv.

Resultat: Forskrift av 10. desember 2003 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. og endring i lov av 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

  • Høringsfrist: 13. juni 2003
  • Høringsuttalelsene vil bli fortløpende publisert i pdf-format.

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

02/824 FM HD

11.04.2003

Høring – utkast til forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv.

Vedlagt følger høringsnotat og utkast til forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv.

Finansdepartementet fremmet 11. april 2003 forslag til ny lov om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. Forslaget vil gjennomføre EUs annet hvitvaskings­direktiv og FATFs anbefalinger mot finansiering av terrorisme. På bakgrunn av våre internasjonale forpliktelser, foreslås det i lovproposisjonen at kretsen som skal melde mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM, utvides til å omfatte bl.a. eiendomsmeglere, revisorer, regnskaps­førere, advokater og forhandlere av gjenstander ved kontante betalinger på 40 000 norske kroner eller mer. I tillegg foreslås det at regel­verket skal gjelde for enkelte andre foretak og yrkesgrupper som særlig kan tenkes å bli misbrukt i tilknytning til hvitvasking og terrorfinansiering. Det foreslås enkelte endringer i legitimasjonsreglene.

Forslaget til ny hvitvaskingslov forutsetter at det blir foretatt en gjennomgang av gjeldende forskrifter til hvitvaskingsreglene. Videre forutsetter lovforslaget at det blir fastsatt enkelte nye forskriftsbestemmelser.

Det vedlagte forskriftsutkastet bygger på forslaget til ny hvitvaskingslov. Videre bygger forskriftsutkastet i stor grad på forskrift 7. februar 1994 nr. 118 om legitimasjons­kontroll og tiltak mot hvitvasking av penger.

På bakgrunn av at forslag til ny hvitvaskingslov er til behandling i Stortinget, kan dette medføre enkelte justeringer forskriftsutkastet på bakgrunn av eventuelle endringer i lovforslaget etter Stortingsbehandlingen.

Det bes om høringsinstansenes merknader innen 13. juni 2003. Det bes dessuten om at merknader vedlegges på diskett eller sendes i elektronisk form til e-post: arkiv.postmottak@finans.dep.no.

Med hilsen

Jan Bjørland
ekspedisjonssjef

Tore Mydske
avdelingsdirektør

Vedlegg

Innledning

Regjeringen fremmet 11. april 2003 forslag til ny lov om hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv., jf. Ot.prp. nr. 72 (2002-2003). Lovforslaget forutsetter en gjennomgang av gjeldende hvitvaskings­forskrifter, og enkelte nye forskriftsregler. Vedlagt følger utkast til ny forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsforskriften).

Bakgrunn

Gjeldende rett

Det er gitt regler om tiltak mot hvitvasking av penger i finansierings­virksomhets­loven § 2-17 og § 2-17 a. Finansinstitusjoner og enkelte andre institusjoner er pålagt å foreta en legitimasjons­kontroll ved etablering av nye forretnings­forhold (for eksempel ved åpning av en bankkonto) og undersøke og eventuelt rapportere mistenkelige transaksjoner som gjelder straffbare handlinger som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder eller forhold som rammes av straffeloven § 147 a og § 147 b (terrorfinansiering). Hvitvaskingsmeldinger oversendes ØKOKRIM.

Nærmere regler er fastsatt i forskrift 7. februar 1994 nr. 118 om legitimasjons­kontroll og tiltak mot hvitvasking av penger og i forskrift 14. juni 1995 nr. 557 om kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av penger.

Ny hvitvaskingslov

I Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) ble det lagt frem forslag til ny lov om hvitvasking av utbytte fra straff­bare handlinger mv. Den nye loven skal erstatte reglene i finansierings­virksomhetsloven § 2-17 og § 2-17a. Forslaget bygger på en rapport med forslag til lov om forebyggende tiltak mot hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorisme, som ble overlevert til Finans­departementet 8. oktober 2002. Rapporten ble utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Finans­departementet, Justis­departementet, ØKOKRIM og Kredittilsynet.

Lovforslaget gjennomfører EØS-regler som svarer til europaparlaments- og råds­direktiv 2001/97/EF om endring av rådsdirektiv 91/308/EØF om forebyggende tiltak mot bruk av det finansielle systemet til hvitvasking av penger, samt enkelte internasjonale anbefalinger. Forslaget representerer delvis en videreføring, oppdatering og videreutvikling av gjeldende tiltak, men inneholder også enkelte nye regler. De viktigste endringene er at kretsen av rapporteringspliktige utvides til å bl.a. omfatte eiendomsmeglere og boligbyggelag, advokater, statsautoriserte og registrerte revisorer, autoriserte regnskapsførere, postoperatører ved formidling av post­sendinger og verdipapirregistre. Det er foreslått visse endringer i kravene til identitets­kontroll av kunder, ved at rapporteringspliktige skal kreve at kunden fremlegger gyldig legitimasjon ved etableringen av kundeforhold. Videre er det foreslått å videreføre gjeldende hovedregel om at identitets­kontroll skal skje ved kundens personlige fremmøte. Det kan imidlertid fastsettes enkelte unntak fra dette kravet. Videre er det foreslått å utvide undersøkelses- og rapporteringsplikten til å gjelde mistanke om at en transaksjon kan ha tilknytning til ethvert straffbart forhold. Det vises for øvrig til proposisjonen.

Generelt om forskriftsutkastet

Vedlagt følger utkast til ny forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (forskriftsutkastet).

Forslaget til ny hvitvaskingslov forutsetter at det blir foretatt en gjennomgang av gjeldende forskrifter til hvitvaskingsreglene. Videre forutsetter lovforslaget at det blir fastsatt enkelte nye forskriftsbestemmelser. Lovforslaget gjennomfører enkelte internasjonale forpliktelser, se punkt 2.2. Dette gjelder også flere av bestemmelsene i forskriftsutkastet. Forskriftsutkastet bygger videre i stor grad på forskrift 7. februar 1994 nr. 118 om legitimasjons­kontroll og tiltak mot hvitvasking av penger (nedenfor benevnt hvitvaskings­forskriften).

Forslaget til ny hvitvaskingslov er for tiden til behandling i Stortinget. Dette kan medføre at det må foretas enkelte justeringer i forskriftsutkastet på bakgrunn av eventuelle endringer i lovforslaget etter Stortingsbehandlingen.

I forskriftsutkastet § 2 angis regelverkets anvendelsesområde (”rapporteringspliktige”). Kretsen rapporteringspliktige er vesentlig utvidet i forhold til gjeldende forskrift, jf. omtale av våre internasjonale forpliktelser under punkt 2.2 ovenfor. Det vises også til omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) kapittel 5.

I forskriftsutkastet §§ 3-10 foreslås regler om legitimasjonskontroll og registrering av opplysninger. Etter utkastet § 3 skal rapporteringspliktige kreve gyldig legitimasjon ved etablering av kundeforhold. I samme bestemmelse gjøres nærmere rede for når et kundeforhold anses etablert. Utkastet § 4 fastsetter enkelte krav til legitimasjons­dokumentene, og utkastet § 5 fastsetter en plikt til å registrere visse opplysninger om kunder. I utkastet § 6 foreslås enkelte unntak fra legitimasjonsplikten. Legitimasjons­kontrollen skal som hovedregel gjennomføres ved kundens personlige fremmøte, jf. utkastet § 7. Det foreslås imidlertid enkelte unntak fra dette. Utkastet §§ 9 og 10 fastsetter krav til oppbevaring av opplysninger mv.

Forskriftsutkastet §§ 11-18 omhandler regler knyttet til plikten til å melde mistenkelige transaksjoner til politiet. Av utkastet § 11 fremgår bl.a. at rapporteringspliktige skal foreta nærmere undersøkelser dersom det foreligger mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller § 147 b. Dersom mistanken ikke avkreftes gjennom undersøkelser, skal det sendes hvitvaskingsmelding til ØKOKRIM, jf. utkastet § 13. I utkastet § 16 angis regler om gjennomføringen av mistenkelige transaksjoner.

I utkastet § 12 pålegges finansinstitusjoner å etablere elektroniske overvåkningssystemer innen utgangen av 2004. Forskriftsutkastet §§ 14 og 15 gjennomfører FATFs vedtak om å iverksette enkelte særlige mottiltak mot land som ikke har tilfredsstillende hvitvaskings­regler. Utkastet § 17 stiller krav om opplæring mv. av ansatte hos rapporteringspliktige. I utkastet § 18 fastsettes nærmere regler om saksbehandlingen i ØKOKRIM.

Nedenfor fremgår merknader til de enkelte bestemmelser i forskriftsutkastet.

Merknader til de enkelte bestemmelser i forskriftsutkastet

§ 1 Begreper

Det foreslås å ta inn en beskrivelse av hva som menes med ”rapporteringspliktige” og ”transaksjoner” i forskriftsutkastet, jf. forslag til ny hvitvaskingslov § 2.

§ 2 Rapporteringspliktige

Bestemmelsen angir hvitvaskingsregelverkets anvendelsesområde. Det er inntatt en liste over rapporteringspliktige, jf. hvitvaskingsloven § 4. Bestemmelsen medfører i likhet med forslag til ny hvitvaskingslov § 4 at våre internasjonale forpliktelser gjennomføres i norsk rett. I tillegg er det foretatt enkelte presiseringer og tilføyelser i opplistingen i forhold til i lovbestemmelsen.

Når det gjelder verdipapirregistre, er hvitvaskings­reglenes anvendelses­område avgrenset til verdipapirregistre med konsesjon etter verdipapir­registerloven. Det vises imidlertid til at registeret selv kan fastsette regler for bruk av eksterne kontoførere, jf. verdipapirr­egisterloven § 6-5. Slike regler skal godkjennes av Kredit­tilsynet, jf. verdipapir­register­loven § 1-2. Dette kan bl.a. medføre at eksterne kontoførere pålegges å følge hvitvaskings­reglene.

Når det gjelder boligbyggelag, jf. forskriftens § 2 annet ledd nr. 1, omfattes disse av regel­verket når boligbyggelaget driver eiendomsmegling etter eiendoms­meglings­loven § 1. I visse tilfeller utsteder boligbyggelag andelsbevis i bolig­prosjekter initiert av boligbygge­laget. Dette regnes ikke som eiendomsmegling.

§ 3 Plikt til å kreve legitimasjon

Forskriftsutkastet viderefører de tre situasjoner som utløser krav til legitimasjons­plikt, jf. gjeldende hvitvaskingsforskrift § 3:

  1. ved etablering av kundeforhold,
  2. ved transaksjoner for 100.000,- norske kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i annen valuta og
  3. ved mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven §§ 147a eller 147b.

Det vises også til forslaget til ny hvitvaskingslov § 5 og omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 7.1.5.

I første ledd angis at rapporteringspliktige skal kreve gyldig legitimasjon og registrere enkelte opplysninger om kunden ved etablering av kundeforhold.

Et særskilt spørsmål som drøftes i proposisjonen er om såkalte elektroniske kvalifiserte sertifikater kan anses som gyldig legitimasjon, og det uttalelse bl.a.:

”Etter departementets syn er det mest hensiktsmessig å lovfeste et krav om at kunden skal fremlegge gyldig legitimasjon ved etableringen av kundeforhold. Som gyldig legitimasjon anses åpenbart skriftlig legitimasjon. Videre bør det vurderes om elektroniske kvalifiserte sertifikater kan anses som gyldig legitimasjon. Det bør bl.a. vurderes om krav til utstedere av slike sertifikater vil gi en betryggende identitetskontroll mht. hensynet til bekjempelse av hvitvasking og terror­finansiering. Det legges til grunn at det i forskrift kan fastsettes nærmere regler om hva som anses som gyldig legitimasjon. Det vises til lovforslaget § 5 første ledd, jf. siste ledd.”

Departementet vil kunne vurdere dette nærmere, og ev. komme tilbake med forslag til nye forskriftsbestemmelser om dette.

I annet ledd fastsettes at kundeforhold anses etablert på det tidligste tidspunktet kunden kan gjøre bruk av rapporteringspliktiges tjenester.

For institusjoner som er omfattet av gjeldende hvitvaskingsforskrift, er det etablert en praksis for når det anses etablert et ”forretningsforhold”. Denne praksisen er det er nærmere redegjort for bl.a. i Kredittilsynets hvitvaskingsrundskriv 13/99 av 1. juni 1999. I Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 7.1.5 heter det bl.a.:

”Et forretningsforhold anses bl.a. etablert ved åpning av konto i en bank, jf. direktivet art. 3 første ledd og hvitvaskingsforskriften § 2. Det er videre lagt til grunn at forretningsforhold anses etablert ved for eksempel åpning av konto i et verdipapirregister, tegning av en forsikringspolise, kjøp av fondsandeler og inngåelse av avtale om leie av bankboks.”

For de nye gruppene av rapporteringspliktige anses det hensiktsmessig at det gis en regulering av når kundeforhold anses etablert i forskriftsutkastet, jf. departementets uttalelser i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 7.1.5. Forskrifts­utkastet § 3 fjerde ledd flg. omfatter således en kasuistisk gjennomgang av flere av de nye gruppene rapporterings­pliktige med angivelse av når kundeforhold anses etablert. Ytterligere veiledning for når et kundeforhold anses etablert vil kunne tas inn i et oppfølgende rundskriv fra Kredittilsynet

I fjerde ledd foreslås at statsautoriserte og registrerte revisorer anses for å ha etablert et kundeforhold når vedkommende har påtatt seg et oppdrag og sendt revisorerklæring til Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 4-4. For autoriserte regnskapsførere anses et kundeforhold etablert når vedkommende har påtatt seg et oppdrag og inngått skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiver, jf. regnskapsførerloven § 3.

Femte ledd retter seg mot eiendomsmeglere og boligbyggelag (se omtale under § 2), samt advokater som driver eiendomsmegling. En eiendomsmeglers ”kunde” er den som gir eiendoms­megleren et oppdrag (oppdragsgiver). Dette vil i de fleste tilfeller være den som skal selge en eiendom eller en leilighet. Det er ikke oppdragsgiveren som er mest interessant i forhold til hvitvaskings­regelverket, da oppdragsgiveren ikke skal formidle penger gjennom eiendoms­megler­foretaket. Det foreslås derfor at inngåelse av salgsoppdrag ikke utløser legitimasjonsplikt for oppdragsgiveren. Risikoen for tilknytning til hvitvasking er imidlertid større i forhold til kjøperen av en eiendom eller leilighet. Det foreslås derfor at de nevnte grupper skal kreve gyldig legitimasjon forut for oppgjør iht. avtale.

Unntaksvis får eiendomsmeglere et kjøpsoppdrag. I slike tilfeller vil ”kunden” i forskriftens forstand og oppdragsgiveren være samme person. Dette innbærer at eiendomsmegleren må foreta legitimasjonskontroll av oppdragsgiveren, etter de alminnelige regler om legitimasjons­kontroll ved etablering av kundeforhold.

Sjette ledd retter seg mot advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand. Et kundeforhold vil anses etablert dersom advokaten mv. påtar seg et oppdrag som går ut på å bistå eller opptre på vegne av klienter ved planlegging eller utførelse av finansielle transaksjoner, transaksjoner som gjelder fast eiendom eller transaksjoner som gjelder fast eiendom eller løsøregjenstander som nevnt i nr. 7. Det vises til at tilsvarende begrep er benyttet i advokatforskriften kapittel 12 punkt 3. Det vises til omtale under femte ledd når det gjelder advokater som driver eiendomsmegling.

Når det gjelder forhandlere, jf. utkastet § 2 annet ledd nr. 8, vises det til omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 7.1.5 der det bl.a. uttales:

”Når det gjelder ”forhandlere”, viser departementet til at betaling av gjenstander ved transaksjoner på 40 000 kroner eller mer i normaltilfeller ikke vil innebære at det etableres et ”kundeforhold” mellom forhandler og kjøper, jf. punkt 5.6.4 ovenfor. Ved transaksjoner på 40 000 kroner eller mer vil det derfor i utgangspunktet ikke foreligge en generell plikt for forhandler til å kreve legitimasjon av kjøper, med mindre forhandleren har mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller § 147 b, jf. lovforslaget § 5 tredje ledd. Det skal imidlertid i alle tilfelle kreves legitimasjon ved transaksjoner som gjelder 100 000 norske kroner eller mer, jf. lovforslaget § 5 annet ledd. Det vil som nevnt ovenfor kunne gis nærmere regler om dette i forskrift, jf. lovforslaget § 5 femte ledd.”

Det foreslås på dette tidspunktet ikke særlige regler om etablering av kundeforhold for forhandlere.

Sjuende ledd slår fast plikten til å kreve legitimasjon ved enkelttransaksjoner for 100.000,- norske kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i annen valuta. Legitimasjonsplikten gjelder i de tilfeller det ikke er etablert et kundeforhold. Dette gjelder både dersom transaksjonen gjennomføres i en operasjon eller i flere operasjoner som må antas å ha tilknytning til hverandre.

Dette innebærer at forhandlere som nevnt i forskriftsutkastet § 2 annet ledd nr. 8 alltid skal kreve legitimasjon mv. av kunder ved transaksjoner på 100 000 norske kroner eller mer (eller tilsvarende beløp i annen valuta), jf. sitat ovenfor.

I åttende ledd fastsettes plikten til å kreve legitimasjon mv. ved mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven §§ 147a eller 147b, jf. omtale ovenfor. Plikten utløses uavhengig av beløpets størrelse.

For forhandlere utløses plikten til å kreve legitimasjon mv. ved mistenkelige transaksjoner bare dersom transaksjonen er på 40 000 norske kroner eller mer (eller et tilsvarende beløp i annen valuta), jf. sitat ovenfor.

§ 4 Krav til legitimasjonsdokumentene

I første ledd foreslås å videreføre gjeldende krav om at legitimasjonsdokumentene skal fremlegges i original eller bekreftet kopi. Det overlates til de rapporterings­pliktige å gjennomføre prosessen på en forsvarlig måte.

Annet og tredje ledd fastslår hvilke opplysninger legitimasjonsdokumentene skal inneholde. Forskriftsutkastet er tilpasset kravene til innhold i legitimasjons­dokumentene og plikten til å registrere opplysninger som nevnt i lovforslaget §§ 5 og 6. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 7.1 og 7.2. Utkastet bygger i tillegg på gjeldende hvitvaskings­forskrift § 3.

Fjerde, femte, sjette og sjuende ledd første punktum er en videreføring av gjeldende hvitvaskings­forskrift § 3 tredje, fjerde, femte og sjette ledd.

I sjuende ledd annet punktum foreslås å innføre en legitimasjonsplikt ”for en av de fysiske personene som er medlem, deltaker eller lignende av grupper, foreninger, organisasjoner, sammenslutninger eller lignede, herunder ideelle organisasjoner, som ikke er registrert i et offentlig register”. Bakgrunnen for forslaget er ”kjenn din kunde”-prinsippet ved etablering av kundeforhold. FATFs spesialanbefaling nr. 8 med tiltak mot terrorfinansiering fokuserer på misbruk av organisasjoner med allmennyttige formål til terrorfinansiering. Den foreslåtte legitimasjonsplikten kan være et av flere virkemiddel for å søke å motvirke slikt misbruk. Når det gjelder tiltak for å motvirke misbruk av slike organisasjoner, vises det for øvrig til FATF-dokumentet av 11. oktober 2002 ”Combating the abuse of non-profit organisations international best practises” 1Dokumentet er tilgjengelig på FATFs hjemmesider: www.fatf-gafi.org.

I sjuende ledd tredje punktum foreslås at Kredittilsynet kan fastsette nærmere retningslinjer.

Åttende ledd er en videreføring av gjeldende hvitvaskingsforskrift § 3 siste ledd.

§ 5 Plikt til å registrere opplysninger

Det foreslås at rapporteringspliktige skal registrere enkelte opplysninger om kundene. Bestemmelsen bygger i hovedsak på forslaget til ny hvitvaskingslov § 6. Det vises i den forbindelse til omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 7.2.

§ 6 Unntak fra plikten til å kreve legitimasjon

Bokstav a) til e) viderefører gjeldende unntak, jf. gjeldende hvitvaskingsforskrift § 4.

I bokstav f) foreslås at Kredittilsynet kan unnta e-pengeforetak fra kravene i forskrifts­utkastet § 3 første ledd og § 4 første og annet ledd. E-pengeforetakenes begrensede virksomhet kan innebære at kravene til legitimasjonsplikt i forskriften er for strenge å gjennomføre i sin helhet for alle typer transaksjoner. E-pengeforetakene driver betalings­formidling og all kundekontakt gjennomføres elektronisk ved hjelp av internett. En fullstendig gjennomføring av legitimasjonskravene vil således virke urimelig byrdefulle, og vil kunne medføre en til dels stor begrensning på foretakenes aktiviteter. Det foreslås derfor at disse foretakene kan unntas fra deler av legitimasjons­plikten etter nærmere vilkår fastsatt av Kredittilsynet.

§ 7 Gjennomføring av legitimasjonskontrollen

Det foreslås krav til gjennomføringen av legitimasjonskontrollen ved etablering av kunde­forhold. Utkastet viderefører i hovedsak gjeldende regler.

Første ledd fastsetter hovedregelen om at kontrollen skal skje ved kundens personlige fremmøte hos den rapporteringspliktige. Forskriftsutkastet tilsvarer forslag til ny hvitvaskings­lov § 5 fjerde ledd.

Annet ledd viderefører i hovedsak gjeldende hvitvaskingsforskrift § 5 første ledd.

Tredje ledd inneholder et unntak fra hovedregelen om personlig fremmøte i første ledd. Unntaket bygger på hvitvaskingsforskriften § 5 tredje ledd første punktum, men går noe lengre. Legitimasjons­plikten kan etter nærmere avtale utkontrakteres til en annen rapporteringspliktig som nevnt i § 2 første ledd. Slike avtale kan bl.a. inngås med Posten Norge AS. Legitimasjons­kontrollen skal også i slike tilfeller skje ved kundens personlige fremmøte hos den rapporteringspliktige det er inngått slik avtale med.

Dette unntaket tar bl.a. sikte på å ivareta behovet for rapporteringspliktige som tilbyr f.eks. finansielle tjenester elektronisk. I slike tilfeller vil den rapporterings­pliktige ikke ha mulighet til å møte kunden personlig. Det presiseres at primær­foretaket i alle tilfeller har ansvaret for at legitimasjons­kontrollen utføres på en forsvarlig måte og i tråd med loven og forskriften. Forskriftsforslaget er en presisering, at det ikke vil være anledning til å videreføre nåværende praksis hvor det også aksepteres at kunden, i stedet for å møte opp personlig, sender inn en bekreftet kopi av legitimasjonsdokumentet. Som begrunnelse for en slik presisering av kravene til legitimasjonskontroll vises det til at det internasjonalt skjer en betydelig skjerpelse av tiltak mot hvitvasking av utbytte og tiltak mot terroristfinansiering.

Tredje ledd er en videreføring av unntaket for filial av utenlandsk institusjon, jf. gjeldende hvitvaskings­forskrift § 5 tredje ledd annet punktum.

Fjerde ledd bygger på gjeldende hvitvaskingsforskrift § 5 fjerde ledd.

Femte, sjette og sjuende ledd er en viderefører i hovedsak gjeldende hvitvaskingsforskrift § 5 annet, sjette og sjuende ledd.

§ 8 Manglende eller mangelfull legitimasjon – plikt til å avvise kunden

Utkastet viderefører med enkelte tekniske endringer gjeldende hvitvaskingsforskrift § 6.

§ 9 Plikt til å oppbevare opplysninger i legitimasjonsdokumentene

Første ledd slår fast en plikt til å oppbevare visse opplysninger i tilknytning til legitimasjonskontrollen og registreringsplikten. Opplysningene skal oppbevares i fem år. Bestemmelsen bygger på gjeldende hvitvaskingsforskrift § 7.

I forslag til ny hvitvaskingslov er det foreslått å lovfeste at slike opplysninger skal slettes etter fem år. Dette foreslås tatt inn, jf. utkastets første ledd siste punktum. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 7.2.4.

I annet ledd foreslås at slettefristen ikke skal være til hinder for at det fastsettes lengre frister for oppbevaring i andre lov- og forskriftsbestemmelser.

I tredje ledd foreslås at opplysninger som nevnt i §§ 3, 4 og 5 skal oppbevares i form av kopi av de fremlagte legitimasjonsdokumenter. Det vises til at alternativet i gjeldende hvitvaskingsforskrift § 7 annet ledd ii) om ”avskrift av de relevante opplysninger i de fremlagte legitimasjons­dokumenter” er foreslått tatt ut, jf. omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 7.2.

Fjerde og femte ledd fastsetter enkelte krav til oppbevaringen. Utkastet bygger på hvitvaskingsforskriften § 7 tredje ledd. Videre bygger utkastet på bokførings­utvalgets forslag til ny bokføringsforskrift, jf. NOU 2002: 20. Det foreslås en tilsvarende bestemmelse i forskriftutkastet § 10.

I siste ledd foreslås enkelte krav til forsvarlig oppbevaring av kopier av legitimasjons­dokumentene dersom rapporteringspliktige avvikler sin virksomhet. Videre foreslås at Kredit­tilsynet skal orienteres om hvordan disse dokumentene oppbevares. Dette gjelder for rapporteringspliktige underlagt tilsyn av Kredittilsynet. Det foreslås en tilsvarende bestemmelse i forskriftsutkastet § 10.

§ 10 Plikt til å oppbevare transaksjonsopplysninger

Det vises til merknad ovenfor til § 9. Utkastet bygger på gjeldende hvitvaskingsforskrift § 8.

§ 11 Undersøkelse av mistenkelige transaksjoner

Bestemmelsen bygger på gjeldende hvitvaskingsforskrift § 9. Det foreslås enkelte tekniske endringer i bestemmelsen.

§ 12 Elektroniske overvåkningssystemer

Det foreslås at finansinstitusjoner innen utløpet av 2004 skal etablere elektroniske overvåknings­systemer. Overvåkningssystemene skal bidra til å oppdage mistanke om at transaksjoner har tilknytning til hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller § 147 b. Det anses ikke tilstrekkelig at finansinstitusjoner kun foretar manuell kontroll av store mengder automatiserte transaksjoner, som et ledd i kontrollen med at hvitvaskingsregelverket overholdes. Forskriftsutkastet bygger på lovforslaget § 15. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 7.5. Det foreslås at Kredittilsynet kan fastsette nærmere retningslinjer.

§ 13 Oversendelse av opplysninger til ØKOKRIM

Det foreslås å videreføre regler om oversendelse av opplysninger til ØKOKRIM, jf. gjeldende hvitvaskingsforskrift § 10. Det vises også til forslaget til ny hvitvaskingslov § 7 annet ledd.

§ 14 Særskilt rapportering av transaksjoner med tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende hvitvaskingstiltak mv.

Bestemmelsen gis med hjemmel i hvitvaskingsloven § 18 nr. 4. Bestemmelsen innebærer en implementering av Norges FATF-forpliktelser og anbefalinger som er gitt for å motvirke hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorisme. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 10.4.

§ 15 Forbud eller restriksjoner for rapporteringspliktiges adgang til å etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner til og fra land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende hvitvaskingstiltak mv.

Bestemmelsen gis med hjemmel i hvitvaskingsloven § 18 nr. 5. Bestemmelsen innebærer en implementering av Norges FATF-forpliktelser og anbefalinger som er gitt for å motvirke hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorisme. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 10.4.

§ 16 Om gjennomføring av mistenkelige transaksjoner

Det vises til tilsvarende bestemmelse i forslag til hvitvaskingslov § 11. Bestemmelsen bygger på gjeldende hvitvaskingsforskrift § 11.

§ 17 Opplæring av rapporteringspliktiges ansatte mv.

Utkastet fastsetter at rapporteringspliktige skal treffe tiltak for å gjøre ansatte og andre personer som utfører oppgaver til oppfyllelse av forskriften kjent med tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger og forhold som rammes av straffeloven § 147 a og § 147 b. Plikten omfatter også trening, vedlikehold og oppgradering av kunnskapene. Bestemmelsen bygger på gjeldende hvitvaskingsforskrift § 12. Opplæringen tilpasses arten og omfanget av rapporteringspliktiges virksomhet.

§ 18 Saksbehandlingen i ØKOKRIM

Bestemmelsen bygger på gjeldende hvitvaskingsforskrift § 13 første og tredje ledd.

Gjeldende hvitvaskingsforskrift § 13 annet ledd foreslås ikke videreført, jf. omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) kapittel 11.4.

§ 19 Ikrafttredelse

Departementet vil senere fastsette når forskriften skal tre i kraft.

Høringsutkast –

Forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsforskriften)

Fastsatt av Finansdepartementet dd.mm.2003 med hjemmel i lov dd.mm.2003 nr. x om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. §§ 5,6, 8, 10, 15 og 18. Jf. EØS-avtalen vedlegg IX punkt 23 (europaparlamentets og rådets direktiv 2001/97/EF av 4. desember 2001 om endring av Rdir 91/308/EØF av 10. juni 1991 om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking av penger og). Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 14 (direktiv 2000/12/EF).

§ 1 Begreper

I denne forskrift forstås med:

  1. rapporteringspliktig: virksomhet, foretak eller person som nevnt i § 2
  2. transaksjon: enhver overføring, formidling, ombytting eller plassering av formuesgoder

§ 2 Rapporteringspliktige

Forskriften gjelder for:

  1. Finansinstitusjoner, jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-3. Som finansinstitusjon regnes også selskap eller annen institusjon som er morselskap i finanskonsern eller morselskap i en del av dette.
  2. Norges Bank.
  3. E-pengeforetak
  4. Foretak og personer som driver virksomhet som består i overføring av penger eller pengefordringer.
  5. Verdipapirforetak.
  6. Forvaltningsselskaper for verdipapirfond.
  7. Forsikringsselskap, jf. lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet
  8. Pensjonskasser
  9. Foretak og personer ved formidling av postsendinger
  10. Verdipapirregistre.
  11. Andre foretak hvis hovedvirksomhet er omfattet av punktene 2-12 og 14 i vedlegg I til direktiv 2000/12/EF om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon, herunder utlånsvirksomhet, fondsmegling, betalingsformidling, finansiell leasing, rådgivnings- eller andre tjenester knyttet til finansielle transaksjoner og utleie av bankbokser.

Forskriften gjelder også for følgende fysiske og juridiske personer i utøvelsen av deres virke:

  1. Statsautoriserte og registrerte revisorer.
  2. Autoriserte regnskapsførere.
  3. Eiendomsmeglere, og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling.
  4. Forsikringsmeglere.
  5. Prosjektmeglere.
  6. Valutameglere.
  7. Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand når de

bistår eller opptrer på vegne av klienter ved planlegging eller utførelse av finansielle transaksjoner, transaksjoner som gjelder fast eiendom eller transaksjoner som gjelder fast eiendom eller løsøregjenstander som nevnt i nr. 7.

  1. Forhandlere av gjenstander, inkludert auksjonsforretninger, kommisjonærer og lignende, ved transaksjoner som gjelder 40.000 norske kroner eller mer inkludert merverdiavgift eller et tilsvarende beløp i annen valuta. Dette gjelder både dersom transaksjonen gjennomføres i en operasjon eller i flere operasjoner som må antas å ha tilknytning til hverandre. Transaksjoner med betalingskort omfattes kun etter regler gitt i forskrift fastsatt av departementet.
  2. Personer og foretak som tilbyr tilsvarende tjenester som nevnt i annet ledd nr. 1 til 7 mot vederlag.

Forskriften gjelder også for foretak og personer som utfører tjenester på vegne av eller for rapporteringspliktige.

Når advokater opptrer som bostyrere, gjelder bestemmelsene i §§ 11, 13 og 16.

§ 3 Plikt til å kreve legitimasjon mv.

Ved etablering av kundeforhold skal rapporteringspliktige kreve gyldig legitimasjon av kunden som oppfyller i § 4 og registrere opplysninger som nevnt i § 5.

Kundeforhold anses etablert på det tidligste tidspunkt kunden kan gjøre bruk av rapporterings­pliktiges tjenester, for eksempel ved opprettelse av konto eller utstedelse av betalingskort.

Dersom en konto eller et depot kan disponeres av andre enn kunden, skal det kreves legitimasjon som nevnt første ledd også for disse.

Statsautoriserte revisorer, registrerte revisorer og autoriserte regnskapsførere har etablert et kundeforhold når vedkommende har påtatt seg et oppdrag. Revisorer har etablert et kundeforhold når revisor har sendt revisorerklæring til Foretaksregisteret, jf. lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 4-4. Regnskapsførere har etablert et kundeforhold når regnskapsfører har inngått skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiver, jf. lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere § 3. Legitimasjonsplikten gjelder alle typer oppdrag revisorer og regnskapsførere påtar seg.

Eiendomsmeglere, advokater og boligbyggelag som driver med eiendomsmegling har etablert et kundeforhold når et oppdrag er inngått. Oppdrag om salg utløser ikke legitimasjonsplikt for oppdragsgiver. All dokumentasjon om budgivning skal oppbevares i 10 år. Forut for oppgjør iht. bindende avtale, skal eiendomsmegleren kreve at kjøperen fremlegger gyldig legitimasjon.

Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand, har etablert et kundeforhold når vedkommende har påtatt seg et oppdrag, jf. § 2 annet ledd nr. 7.

Ved enkelttransaksjoner som gjelder 100.000 norske kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i annen valuta, for kunder som rapporteringspliktige ikke på forhånd har etablert et kundeforhold til, skal rapporteringspliktige kreve legitimasjon som nevnt i første ledd. Dette gjelder både dersom transaksjonen gjennomføres i en operasjon eller i flere operasjoner som må antas å ha tilknytning til hverandre. Er andre enn kunden gitt rett til å la transaksjonen iverksette, skal det kreves legitimasjon også for disse. Dersom beløp ikke er kjent når transaksjonen gjennomføres, skal

institusjonen likevel kreve legitimasjon som nevnt i første ledd. Rapporteringspliktige plikter å kreve slik legitimasjon så snart den får kjennskap til beløpet og ut fra dette fastslår at beløpsgrensen er nådd.

Rapporteringspliktige skal uansett beløp kreve legitimasjon dersom den har mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, eller til forhold som rammes av straffeloven § 147a eller 147 b.

§ 4 Krav til legitimasjonsdokumentene

Det eller de legitimasjonsdokumenter som fremlegges skal være utstedt av offentlig myndighet, eller av annet organ som har betryggende kontrollrutiner for dokumentutstedelse og det er allment akseptert at dokumentet for øvrig har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.

Legitimasjonsdokumentene skal fremlegges i original eller bekreftet kopi.

Legitimasjonen skal for fysiske personer inneholde opplysninger som nevnt i § 5, samt kundens navnetrekk og fotografi av seg selv.

Dersom norsk fødselsnummer eller D-nummer ikke er tildelt, skal det fremlegges tilfredsstillende legitimasjonsdokumenter inneholdende fotografi og navnetrekk til innehaveren, opplysninger som nevnt i § 5 og opplysinger om fødested, kjønn og statsborgerskap.

Selv om kunden ikke kan fremlegge legitimasjonsdokument som nevnt i første ledd, kan rapporteringspliktige likevel etablere kundeforholdet eller gjennomføre den anmodede transaksjonen dersom den rapporteringspliktige er sikker på kundens identitet, har grunn til å anta at kunden ikke har legitimasjon og det på grunn av kundens alder eller helse er urimelig å kreve at vedkommende skaffer seg legitimasjon. Den rapporteringspliktige skal i tilfelle på annet vis innhente og registrere opplysninger som nevnt i annet og tredje ledd og i § 5. Denne bestemmelsen gjelder ikke i forhold til personer som foretar hyppige og store transaksjoner.

For juridiske personer registrert i Foretaksregisteret skal firmaattest fremlegges. For juridisk person som er registrert i Enhetsregisteret, men ikke i Foretaksregisteret, skal det fremlegges utskrift fra Enhetsregisteret som inneholder alle registrerte opplysninger om enheten som nevnt i enhetsregisterloven §§ 5 og 6 annet ledd.

Juridisk person som ikke er registrert i Enhetsregisteret, men som er registrert i annet offentlig register, skal dokumentere lignende, entydig identifiserende kjennetegn - opplysninger som nevnt i § 5, og opplyse om hvilket offentlig register, i eller utenfor riket, som kan verifisere opplysningene.

Dersom det er på det rene eller sannsynlig at den juridiske personen ikke er registeret i noe offentlig register, kan den rapporteringspliktige etablere kundeforhold eller gjennomføre den anmodede transaksjonen bare dersom det ikke er tvil om personens identitet. Det skal fremlegges legitimasjons­dokument for en av de fysiske personene som er medlem, deltaker eller lignende av grupper, foreninger, organisasjoner, sammenslutninger eller lignende, herunder ideelle organisasjoner, som ikke er registrert i noe offentlig register. Kredittilsynet kan fastsette nærmere retningslinjer.

Legitimasjon som nevnt fremlegges av den eller de som er gitt disposisjonsrett over kontoen eller depotet, eller som er gitt rett til å la transaksjonen gjennomføre.

§ 5 Plikt til å registrere opplysninger

Rapporteringspliktige skal registrere følgende opplysninger om kunder

  1. fullt navn eller firma,
  2. personnummer, organisasjonsnummer, D-nummer eller, dersom kunden ikke har slikt nummer, annen entydig identitetskode,
  3. fast adresse,
  4. referanse til legitimasjon som har støttet identitetskontrollen, og
  5. annet fastsatt i forskrift.

Det skal ved bruk av kontonummer eller på annen måte registreres en entydig forbindelse mellom kundeforholdet og opplysningene.

Dersom kunden har to statsborgerskap skal dette registreres, med både fødselsnummer og D-nummer dersom det er tildelt.

Rapporteringspliktige skal sørge for at registrerte opplysninger lagres forsvarlig.

Dersom rapporteringspliktig vet eller kan ha grunn til å tro at kunden handler på vegne av en annen eller at en annen eier formuesgodet det handles for, skal rapporteringspliktige søke å bringe på det rene opplysninger som nevnt i første og annet ledd også om den det handles på vegne av og registrere slike opplysninger.

§ 6 Unntak fra plikten til å kreve legitimasjon

Plikten til å kreve legitimasjon i henhold til §§ 1 og 2 gjelder ikke:

a) hvis kunden er finansinstitusjon, jf. finansieringsvirksomhetslovens § 1-4, verdipapirforetak, eller forvaltningsselskap for verdipapirfond eller slikt utenlandsk foretak underlagt tilsvarende regelverk som oppfyller de legitimasjonskrav som stilles i Rådsdirektiv av 4. desember 2001 om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking av penger (Rdir. 2001/97/EF), og i tillegg er underlagt tilsynsordning av EØS-standard.

b) tegning av forsikringspolise dersom premieinnbetaling skjer ved debitering (belastning) av en konto opprettet i kundens navn i en kredittinstitusjon som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-5 nr. 3, såfremt kredittinstitusjonen:

(1) er underlagt denne forskriften eller tilsvarende lovregulering i samsvar med Rådsdirektiv av 4. desember 2001 om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking av penger (Rdir. 2001/97/EF), eller

(2) på annet grunnlag har forvisset seg om, og registrert opplysningene om, kundens identitet.

c) tegning av livsforsikringspolise i institusjon som har tillatelse til å overta livsforsikring, og andre forsikringsforetak i henhold til rådsdirektiv av 5. november 2002 vedrørende livsforsikringsvirksomhet (det konsoliderte livdirektiv) Rdir. 2002/83/EF , hvis den årlige premien ikke overstiger 8.000 kroner, eller hvis det skal belastes en engangspremie som ikke overstiger 20.000 kroner. Dersom premieinnbetaling for en løpende polise i et gitt år

forhøyes slik at den overstiger grensen på 8.000 kroner, skal det likevel kreves legitimasjon som nevnt i § 2.

d) tegning av pensjonsforsikringspolise i institusjon som har tillatelse til å overta livsforsikring, og andre forsikringsforetak i henhold til Rådsdirektiv av 5. november 2002 vedrørende livsforsikringsvirksomhet (det konsoliderte livdirektiv) Rdir. 2002/83/EF, dersom polisen blir tegnet i henhold til en arbeidsavtale eller forsikredes yrke og forutsatt at polisene ikke inneholder en gjenkjøpsklausul og ikke kan tjene som sikkerhet for lån.

e) tegning av skadeforsikringspoliser, herunder reiseforsikringspoliser, samt kredittforsikringspoliser, i foretak som har tillatelse til å utøve slik forsikringsvirksomhet.

f) Kredittilsynet kan unnta e-pengeforetak fra forskriftens § 3 første ledd, og § 4 første og annet ledd.

§ 7Gjennomføring av legitimasjonskontroll

Legitimasjonskontroll ved etablering av kundeforhold skal skje ved kundens personlige fremmøte hos den rapporteringspliktige.

Rapporteringspliktige skal forvisse seg om kundens identitet; herunder kontrollere på en betryggende måte at fotografi og navnetrekk som fremgår av legitimasjonsdokumentet stemmer overens med utseendet og navnetrekket til kunden eller vedkommende som på kundens vegne møter personlig hos den rapporteringspliktige.

Den rapporteringspliktige kan inngå avtale med annen rapporteringspliktig som nevnt i § 2 første ledd, om at den skal utføre legitimasjonskontroll som nevnt i første ledd på vegne av den rapporterings­pliktige. Den primære rapporteringspliktige har i slike tilfeller ansvaret for at legitimasjonskontrollen utøves på forsvarlig måte i samsvar med lov og forskrift. Kredittilsynet kan fastsette forskrift om hvordan legitimasjonskontrollen skal gjennomføres i slike tilfeller.

Filial i Norge av utenlandsk institusjon som nevnt i § 2 kan ved etablering av kundeforhold med kunder etter bestemmelsene i § 3, legge til grunn en bekreftelse fra institusjonens hovedkontor om at det er gjennomført identitetskontroll av kundens rette identitet.

Hvis fremmøte hos den rapporteringspliktige vil være en vesentlig ulempe for kunden, kan legitimasjonskontrollen finne sted uten personlig fremmøte hos den rapporteringspliktige, dersom betryggende kontroll likevel kan gjennomføres. Det samme gjelder dersom det av hensyn til etablering av kundeforholdet eller gjennomføring av transaksjonen ikke vil være praktisk gjennomførbart at personlig frammøte finner sted.

Hvis rapporteringspliktige har grunn til å tro at opplysninger som fremkommer av legitimasjons­dokumentene ikke er korrekte, skal opplysningene søkes kontrollert. Informasjon om grunnlaget for kontrollen, og hvilken kontroll som er foretatt, skal oppbevares sammen med opplysningene som nevnt i §§ 4 og 5.

Rapporteringspliktige som etablerer kundeforholdet, eller gjennomfører transaksjonen, skal oppbevare opplysningene i legitimasjonsdokumentene samt opplysninger om hvilken institusjon som i det enkelte tilfelle har hatt ansvar for legitimasjonskontrollen i samsvar med bestemmelsene i § 9.

§ 8 Manglende eller mangelfull legitimasjon - avvisning av kunden

Hvis det ikke fremlegges legitimasjon med opplysninger som nevnt i §§ 4 og 5, eller det er grunn til å tro at legitimasjonsdokumentene ikke er korrekte og kontroll som nevnt i § 7 ikke avkrefter slik mistanke eller ikke kan gjennomføres, skal institusjonen nekte å etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen. Dersom det foreligger mistanke som nevnt i § 11 første ledd, får reglene i § 11 til § 13 anvendelse.

§ 9 Plikt til å oppbevare opplysninger i legitimasjonsdokumentene

Rapporteringspliktige skal oppbevare opplysninger som nevnt i § 3, § 4, § 5 og § 7 i fem år etter at et kundeforhold har opphørt eller en transaksjon er gjennomført. Opplysningene skal deretter slettes.

Dette er ikke til hinder for at andre lov- eller forskriftsbestemmelser kan fastsette lengre frister for oppbevaring.

Opplysningene som nevnt i §§ 3, 4 og 5 skal oppbevares i form av kopi av de fremlagte legitimasjonsdokumenter. Kopien skal påføres ”rett kopi bekreftes” med signaturen til den personen som har foretatt legitimasjonskontrollen.

Rapporteringspliktige plikter å oppbevare opplysningene på en slik måte at dokumentene ikke taper bevisverdi. Dersom oppbevaringen ikke er papirbasert, skal rapporteringspliktige påse at oppbevaringen skjer i samsvar med forskrift 16. desember 1992 nr. 1156 om adgang til å bruke løsblad og andre hjelpemidler i regnskapsføringen og om bruk av film eller annen likeverdig gjengivelse ved oppbevaring av regnskapsmaterialet § 1-1 nr. 2, 3 og 4. Ved slik oppbevaring gjelder nevnte forskrift § 5-3 og § 5-4.

Oppbevaring skal skje i en form som opprettholder muligheten for å lese materialet. Kopi av legitimasjonsdokumentene skal oppbevares ordnet og være betryggende sikret mot urettmessig ødeleggelse, tap og endring. Dokumentene skal kunne fremlegges for ØKOKRIM, offentlig kontroll- og tilsynsmyndighet i hele oppbevaringstiden i en form som muliggjør etterkontroll. Materialet skal være tilgjengelig i lesbar form og kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden.

Ved enhver avvikling, frivillig eller ufrivillig, av virksomheten som har etablert kundeforholdet, plikter avviklerne å oppbevare kopi av legitimasjonsdokumentene som angitt ovenfor. Rapporteringspliktige underlagt tilsyn av Kredittilsynet skal orientere Kredittilsynet om hvordan disse dokumentene oppbevares.

§ 10 Plikt til å oppbevare transaksjonsopplysninger

Rapporteringspliktige skal oppbevare opplysninger om gjennomføringen av en transaksjon som krever legitimasjon etter denne forskrift, herunder regnskapsmateriale knyttet til transaksjonen i fem år etter at transaksjonen er gjennomført.

Ved enhver avvikling, frivillig eller ufrivillig, av virksomheten som har etablert kundeforholdet, plikter avviklerne å oppbevare kopi av legitimasjonsdokumentene som angitt ovenfor. Kredittilsynet skal av rapporteringspliktige underlagt tilsyn orienteres om hvordan en skal oppbevare disse dokumentene.

Transaksjonsopplysninger som ikke har eksistert på papir skal oppbevares på den måte som følger av § 6 tredje ledd.

§ 11 Undersøkelse av mistenkelige transaksjoner

Dersom rapporteringspliktige har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller § 147 b, skal det foretas nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken. Plikten gjelder også for den rapporteringspliktiges ansatte.

Undersøkelsesplikten gjelder transaksjoner foretatt av rapporteringspliktige eller gjennom rapporteringspliktige.

Undersøkelsesplikten som nevnt i første og annet ledd utløses hvor transaksjonen har en uvanlig karakter, herunder at transaksjonen synes å mangle et legitimt formål, er usedvanlig stor eller kompleks, er usedvanlig i forhold til kundens kjente sedvanlige forretningsmessige eller personlige transaksjoner, eller foretas til eller fra en kunde i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking eller terrorfinansiering.

Kunde eller tredjemann skal ikke gjøres kjent med at det foretas undersøkelser, som nevnt ovenfor.

Rapporteringspliktige skal skriftlig eller elektronisk registrere resultatene av undersøkelsene.

Rapporteringspliktige skal opprette forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner som sikrer oppfyllelse av undersøkelsesplikten. Det skal utarbeides interne rapporteringssystemer der ansatte som får mistanke som nevnt i første ledd pålegges å rapportere til sin foresatte og til en hos den rapporteringspliktige særlig utpekt person på ledernivå. Den særlig utpekte person skal påse at kontroll- og kommunikasjons­rutiner er etablert og at rutinene følges når det foreligger mistenkelige transaksjoner.

Rapportering internt i et foretak som ikke resulterer i rapportering til ØKOKRIM skal i dokuments form være tilgjengelig i foretaket i minst fem år etter at rapporten ble mottatt av hvitvaskings­ansvarlig.

§ 12 Elektroniske overvåkningssystemer

Finansinstitusjoner skal innen utløpet av 2004 å etablere elektroniske overvåkningssystemer for å oppdage mistanke om at transaksjoner har tilknytning til hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller § 147 b. Kredittilsynet kan fastsette nærmere retningslinjer.

§ 13 Oversendelse av opplysninger til ØKOKRIM

Dersom mistanke om overtredelse som nevnt i § 8 første ledd ikke er avkreftet gjennom interne undersøkelser, skal rapporteringspliktige av eget tiltak oversende opplysninger om alle forhold som kan tyde på slik overtredelse til ØKOKRIM. Den i samsvar med § 9 sjette ledd særlig utpekte person, er ansvarlig for oversendelsen.

Opplysningene som oversendes i henhold til første ledd skal så vidt mulig inneholde beskrivelse av bakgrunnen for mistanken, herunder opplysninger om mistenkte, om eventuelle tredjemenn, eventuelle kontoopplysninger og opplysninger om bevegelser på kontoen, opplysninger om transaksjonens art og størrelse og hvorvidt transaksjonen er gjennomført samt til hvem midlene skal overføres og midlenes opprinnelse. Som supplement til opplysningene bør relevante dokumenter vedlegges eller ettersendes.

Oversendelse av opplysninger skal skje ved bruk av standardisert formular fastsatt eller godkjent av ØKOKRIM. Oversendelse kan skje med post, telefaks eller i maskinlesbar form (elektronisk medium) avhengig av hva som finnes mest hensiktsmessig i det enkelte tilfellet.

Dersom oversendelse skjer med telefaks eller i maskinlesbar form skal institusjonen følge forsvarlige rutiner for å hindre at de oversendte opplysninger kommer på avveie.

Kunde eller tredjemann skal ikke gjøres kjent med at det er oversendt opplysninger til ØKOKRIM.

På anmodning fra ØKOKRIM plikter rapporteringspliktige og dens ansatte å gi ØKOKRIM alle nødvendige opplysninger vedrørende den mulige overtredelsen.

§ 14 Særskilt rapportering av transaksjoner med tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende hvitvaskingstiltak mv.

Finansdepartementet kan etter vedtak fra Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF) fastsette en særskilt og systematisk rapporteringsplikt til ØKOKRIM for transaksjoner med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven § 147 a og § 147 b.

§ 15 Forbud eller restriksjoner for rapporteringspliktiges adgang til å etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner til eller fra land som ikke har gjennomført tilfredsstillende hvitvaskingstiltak mv.

Finansdepartementet kan etter vedtak fra Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF) fastsette særskilte forbud eller restriksjoner når det gjelder adgangen for rapporterings­pliktige til å etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner med personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven § 147 a og § 147 b.

§ 16 Om gjennomføring av mistenkelige transaksjoner

Institusjonen skal ikke gjennomføre transaksjoner som medfører undersøkelsesplikt etter § 9 første ledd før ØKOKRIM er underrettet. ØKOKRIM kan i særlige tilfelle gi pålegg om ikke å gjennomføre en transaksjon.

En transaksjon kan likevel gjennomføres før ØKOKRIM er underrettet dersom det ikke er mulig å la være å gjennomføre den, eller dersom unnlatelse av å gjennomføre transaksjoner ville vanskeliggjøre etterforskningen. I så fall skal ØKOKRIM underrettes umiddelbart etter at transaksjonen er gjennomført.

§ 17 Opplæring av rapporteringspliktiges ansatte mv.

Rapporteringspliktige skal treffe tiltak for å gjøre ansatte og andre personer som utfører oppgaver til oppfyllelse av forskriften kjent med tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger og forhold som rammes av straffeloven § 147 a og § 147 b. Plikten omfatter også trening, vedlikehold og oppgradering av kunnskapene. Tiltakene skal omfatte deltakelse i særlige opplærings­programmer, hvor ansatte og andre personer som utfører oppgaver til oppfyllelse av forskriften kan lære å kjenne igjen transaksjoner som kan være knyttet til hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorisme, og kan bli instruert om hvordan de skal gå frem i slike tilfeller.

Ansatte og andre personer som utfører oppgaver til oppfyllelse av forskriften skal gjøres kjent med hvem hos rapporteringspliktige som i samsvar med § 11 sjette ledd er særlig utpekt til å ta seg av saker om hvitvasking av utbytte av straffbare handlinger og finansiering av terrorisme.

§ 18 Saksbehandlingen i ØKOKRIM

Opplysninger som ØKOKRIM mottar etter bestemmelsene i § 13 skal slettes senest 5 år etter at opplysningene er registrert med mindre det i dette tidsrommet er registrert nye opplysninger, etterforsknings- eller rettergangsskritt mot den registrerte. Dersom etterforskningen viser at det ikke foreligger en straffbar handling, skal opplysningene slettes etter 14 dager.

ØKOKRIM skal utarbeide retningslinjer for sin interne saksbehandling for å sikre betryggende systemer for mottak av opplysninger fra rapporteringspliktige nevnt i § 2, hindre uvedkommendes innsyn i slike opplysninger samt holde rapporteringspliktige informert om status i etterforskningen av innrapporterte saker.

§ 19 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft dd.mm.2003.

Akademikerne
Alle departementene
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Det Norske Travselskap
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kontrollutvalget for hvitvasking
Kredittilsynet
Landslaget for Regnskapskonsulenter
Landsorganisasjonen i Norge
Lotteritilsynet
Nord Pool ASA
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Bilbransjeforbund
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Gullsmedforbund
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforening
Norges Kooperative Landsforening
Norges Kunst- og Antikvitetshandlers forening
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skatterevisorers Landsforening
Norsk Automatbransjeforening
Norsk Forening for pengespillproblematikk
Norsk Investorforum
Norsk Lotteridrift A/S
Norsk Rikstoto
Norsk Tillitsmann ASA
Norsk Tipping
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansmegleres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Norske Pensjonskassers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Rikstrygdeverket
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk Sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Tippekommisjonærenes landsforening
Toll- og avgiftsdirektoratet
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM

Til toppen