Høring - utkast til lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkekommuner for personer med funksjonsnedsettelser, m.v.

Resultat: Ot.prp.nr. 87 (2004-2005)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Høring - utkast til lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for personer med funksjonsnedsettelser, m.v.

  • Høringsfrist: 15.03.05

Vår ref.: 200400518-/CBK

Høring – utkast til lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for personer med funksjonsnedsettelser, m.v.

Vedlagt følger et høringsnotat med utkast til lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for personer med funksjonsnedsettelser. Vi ber om å få uttalelse om saken senest innen 15. mars 2005.

De spørsmål departementet særlig ønsker vurdert, er:

  1. Bør kommunene og fylkeskommunene kunne velge om de vil ha råd eller en annen formalisert representasjonsordning?
  2. Bør flere kommuner/fylkeskommuner kunne ha felles råd eller annen ordning?
  3. Bør kommunene/fylkeskommunene kunne ha felles ordning for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser?

Vi ber om at kommunene og fylkeskommunene også svarer på følgende spørsmål:

  1. Har kommunen allerede opprettet råd eller annen formalisert representasjonsordning for mennesker med funksjonsnedsettelser?
  2. Er det sannsynlig at kommunen, dersom det blir gitt adgang til det, vil opprette felles råd eller annen representasjonsordning for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser?
  3. Er det sannsynlig at loven vil føre til endrede direkte og indirekte kostnader i forhold til det kommunen/fylkeskommunen nå bruker til å gjøre seg kjent med hvilket syn personer med funksjonsnedsettelser og eldre har i utformingen av politikken på områder som berører dem spesielt? Eventuelt hvor store mindreutgifter eller merutgifter?

For å forenkle behandlingen, ber vi om at vedlagte skjema blir fylt ut og returnert sammen med eventuelle andre merknader til saken.

I utkastet er det forutsatt at i kommuner der viktige oppgaver for personer med nedsatt funksjonsevne er lagt til kommunedelsutvalg, skal loven gjelde tilsvarende for disse. Vi forutsetter at kommunene selv avgjør om det skal innhentes uttalelser fra kommunedelsutvalg.

Dette brev med vedlegg blir lagt ut på departementets nettsider.

Vi ber om at svar blir sendt til departementet som vanlig brev og dessuten som e-post til adresse: cbk@asd.dep.no.

Til orientering nevner vi at dette brevet kun går til et tilfeldig utvalg på rundt en femdel av alle landets kommuner. Andre kommuner som skulle ønske det, kan selvfølgelig avgi uttalelse. Brevet sendes til alle organisasjoner som får driftstilskudd fra Fordelingsnemnda for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner.

Med hilsen

Knut B. Christophersen e.f. 
avdelingsdirektør

Christian Kielland 
seniorrådgiver

Svarskjema til høringen her

Lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med funksjonsnedsettelser, m.v.

1 Innledning og sammendrag

Ved behandlingen av St.meld.nr 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer fattet Stortinget følgende vedtak:

« Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med eit forslag om lovfesting av kommunale råd for menneske med nedsett funksjonsevne i løpet av 2004. »

Jfr. Innst.S. nr. 162 (2002-2003).

I denne proposisjonen legger Regjeringen frem sitt lovforslag.

Lovens formål er at mennesker med funksjonsnedsettelser skal sikres åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som gjelder tilgjengelighet, arbeidet mot diskriminering på grunnlag av funksjonsevne og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen mener at normalordningen bør være at alle kommuner og fylkeskommuner har råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tråd med Sosialkomiteens enstemmige uttalelse om at kommunene bør gis frihet til selv å velge organisasjonsform, foreslås det likevel at kommunene og fylkeskommunene gis mulighet til å organisere andre representasjonsordninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne i stedet for råd. Kommunene skal også ha anledning til å velge interkommunale ordninger. Videre skal det være anledning til å ha felles ordninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre.

Loven kan medføre at kommunene og fylkeskommunene får noen merutgifter til rådene. Regjeringen vil ta stilling til finansieringen i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2006.

Det foreslås at loven skal tre i kraft fra neste kommunestyreperiode.

Bakgrunn

Om lag halvparten av kommunene og de fleste fylkeskommunene har på frivillig basis opprettet råd for funksjonshemmede, etter oppfordring fra Sosialdepartementet i rundskriv I-42/99

Innen funksjonshemmedes organisasjoner har det lenge vært et ønske om at rådene for funksjonshemmede skal lovfestes, slik tilfellet er for eldrerådene. Manneråkutvalget foreslo lovfesting av medvirkningsarenaer, men ikke nødvendigvis råd. Et mindretall, bl.a. de fleste representantene for funksjonshemmedes organisasjoner, ønsket lovfesting av råd. I høringsrunden gikk Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) inn for lovkrav om råd i kommuner med over 3500 innbyggere.

Regjeringen vurderte spørsmålet i St.meld. nr 40 (2002/2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Konklusjonen var:

Regjeringen vil styrke brukermedvirkningen på kommunalt nivå for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen vil i tråd med anbefalingen fra flertallet i Manneråkutvalget foreslå å lovfeste et krav om brukerrepresentasjon for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vil være ulike måter å organisere slik brukerrepresentasjon på. Egne kommunale råd er et alternativ, men det kan også tenkes andre løsninger. Regjeringen vil derfor gi kommunene betydelig frihet til å velge hvordan den lovpålagte brukerrepresentasjonen skal organiseres. Regjeringen vil legge samme prinsipp til grunn i forhold til brukerrepresentasjon for eldre i kommunene. I mange sammenhenger vil det være naturlig å se brukerrepresentasjon for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne i sammenheng. Det vises til forslag i kommuneproposisjonen for 2004, St.prp. nr 66 (2002-2003), hvor det redegjøres for forenkling av statlig regelverk blant annet knyttet til regler om bestemte organer i kommunene. Sosialdepartementet tar sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon med forslag om lovfestet krav til brukerrepresentasjon som også omfatter personer med nedsatt funksjonsevne. I første omgang vil det bli sendt ut et høringsnotat.

I Innst.S.nr.162 (2003-2004) sa hele sosialkomiteen følgende om brukerrepresentasjon for funksjonshemmede:

Komiteen stiller seg heilt bak Regjeringa sitt ynskje om å styrke brukarmedverknaden på kommunalt nivå for personar med nedsett funksjonsevne, og støttar forslaget om å lovfeste brukarrepresentasjon for personar med nedsett funksjonsevne. Komiteen støttar også at kommunane vert gjeve fridom til å velje korleis denne brukarrepresentasjonen skal organiserast, slik at resultatet vert best mogeleg for alle grupper.

Flertallet (KrF, H og FrP) sa allikevel at de mener at råd er den beste løsningen og deres forslag, som ble vedtatt i plenum, var:

« Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med eit forslag om lovfesting av kommunale råd for menneske med nedsett funksjonsevne i løpet av 2004. »

Mindretallet (AP, SV og SP) skrev i innstillingen at de ville

”avvente å ta stilling til konkrete løsninger til Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med en sak om dette.”

Sosialkomiteen kommenterte ikke om det bør være felles råd eller separate råd for funksjonshemmede og eldre.

Departementets vurderinger

Det er bred enighet om at brukermedvirkning for mennesker med funksjonsnedsettelser bør lovfestes. Dette vil også være i tråd med FNs standardregler for like muligheter for funksjonshemmede og det foreliggende forslag til konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter . Departementet har merket seg at flertallet i Stortingets sosialkomité klart uttalte at råd er den beste løsningen for brukermedvirkning, og at Stortinget vedtok å be Regjeringen om å fremme forslag til lovfesting av kommunale råd for mennesker med funksjonsnedsettelser.

På denne bakgrunn mener departementet at den normale løsningen bør være at kommunestyrene og fylkestingene oppretter råd for mennesker med funksjonsnedsettelser. Anbefalingene i Sosialdepartementets rundskriv I-42/99 bør brukes som utgangspunkt for kommunenes vurderinger av sammensetning, mandat, arbeidsoppgaver og administrativ tilknytning. Rundskrivet følger som vedlegg. Til sammenlikning er også departementets rundskriv om eldreråd vedlagt. Eldrerådsloven er gjengitt i rundskrivet.

Departementet viser også til at en samlet sosialkomité uttaler at den støtter at kommunene får frihet til å velge hvordan brukerrepresentasjonen skal organiseres, slik at resultatet blir best mulig for alle grupper. Dette er i tråd med kommunelovens alminnelige prinsipp om at kommunene og fylkeskommunene selv er ansvarlige for å organisere sin forvaltning på den mest hensiktsmessige måten.

En forutsetning for et velfungerende kommunalt råd er aktive brukerorganisasjoner. Dette kan være problematisk i små kommuner. FFO har derfor tatt til orde for at råd bare skal være obligatorisk i kommuner med over 3500 innbyggere.

Etter det departementet har fått opplyst, har en del kommuner derfor gått sammen om interkommunale løsninger. Både Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner og Statens råd for funksjonshemmede har i et møte med departementet uttalt seg positivt om dette. Departementet mener derfor at loven bør tillate slike løsninger

Departementet har vurdert om adgangen til å velge andre løsninger enn råd bør reguleres nærmere i loven. Det gjelder også adgangen til å velge interkommunale råd.

Å knytte plikten til å ha råd til kommunens folketall virker lite hensiktsmessig så lenge det underliggende hensyn er om kommunen har aktive brukerorganisasjoner som er rimelig representative for mennesker med funksjonsnedsettelser. Også kommuner med mer enn 3500 innbyggere kan komme i en situasjon hvor det ikke er brukerorganisasjoner som gir det nødvendige grunnlag for å opprette et råd. Tilsvarende gjelder for adgangen til å ha interkommunale råd.

Departementet har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å presisere i lovteksten hvilke kriterier som skal ligge til grunn for at kommunen skal være forpliktet til å opprette råd eller kan velge en annen form for brukermedvirkning.

En nærmere regulering av adgangen til å velge andre medvirkningsformer enn råd vil også, etter departementets vurdering, være i strid med sosialkomiteens merknad om at den støtter at kommunene får frihet til å velge hvordan brukerrepresentasjonen skal organiseres, slik at resultatet blir best mulig for alle grupper.

Hovedsaken må være at loven forplikter kommunen til å vedta en ordning som skal bidra til å oppfylle lovens formål, som er at mennesker med funksjonsnedsettelser skal sikres åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i saker som er av særlig betydning for dem. Man må komme fram til en ordning som gjør at mennesker med funksjonsnedsettelser blir hørt og tatt med på råd. Om denne ordningen utformes som et råd eller på en annen måte, er ikke det avgjørende. Men departementet vil minne om at erfaringene med råd hovedsakelig er gode, jfr. evalueringsrapporten. Departementet regner derfor med at kommunene normalt vil velge denne løsningen.

Lovforslaget her legger på denne bakgrunn opp til at kommunene skal ha den nødvendige frihet til å velge en annen løsning enn den type råd som er anbefalt i Sosialdepartementets rundskriv.

Departementet har vurdert om alternative ordninger bør betegnes som ” brukerrepresentasjonsordninger” eller som ”representasjonsordninger”. I konsultasjonen med organisasjonene og rådene ble det fremhevet at betegnelsen ”bruker” oppfattes som innskrenkende, den indikerer at personen betraktes som en klient eller kunde for kommunale tjenester og ikke som en fullverdig borger. Dette er i så fall i strid med de senere års politiske tenkning, jfr. at Manneråkutvalgets utredning NOU 2001:22 ble gitt tittelen ”Fra bruker til borger”. Departementet har derfor valgt å bruke betegnelsen ”representasjonsordninger”.

Friheten til å velge løsning må etter departementets oppfatning også gjelde muligheten til å lage et felles råd (eller annen ordning) for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser. Departementet har fått enkelte spørsmål om dette. Bakgrunnen er at eldrerådene for en stor del behandler saker som oppstår fordi mange eldre mennesker har nedsatt funksjonsevne. I ett tilfelle (Frøya kommune) var det spesielt vist til at både det eksisterende eldrerådet og det eksisterende rådet for funksjonshemmede ønsket en slik sammenslåing. Det er uheldig om departementet må avslå slike lokale ønsker. Siden eldrerådene er lovpålagte, må eventuelle felles råd opprettes som forsøksordning etter lov om forsøk i offentlig forvaltning. Departementet kjenner ikke til at det er gjennomført forsøk med felles råd. Departementet mener at kommuner som ønsker det, bør ha anledning til å velge ulike grader av gjennomgående representasjon og samordning av møter og sekretariatsfunksjoner. De bør også kunne velge å opprette felles råd som varig ordning uten å måtte søke spesielt om tillatelse. Det foreslås derfor også en endring i eldrerådsloven som gir kommunene og fylkeskommunene frihet til lokale tilpasninger også for disse rådene.

Selv om departementet ikke finner det riktig å lovfeste at kommunene skal ha en bestemt type råd, vil vi spesielt fremheve at det i drøftinger med bl.a. funksjonshemmedes organisasjoner og Statens råd for funksjonshemmede er pekt på at det er gode erfaringer med råd som er sammensatt av representanter både fra kommunestyret/fylkestinget, administrasjonen og funksjonshemmedes organisasjoner, slik det anbefales i rundskriv I-42/99. Slike råd gir politikere og administrasjonen anledning til å drøfte saker med organisasjonene på et tidlig tidspunkt. Organisasjonene får anledning til både å gjøre sine synspunkter kjent og til å bidra med sin ekspertise. Dette vil ofte være positivt både for problemforståelse og løsningsforslag i administrasjonens saksfremlegg.

Kommunene og fylkeskommunene må sørge for at de administrative funksjonene for rådene blir ivaretatt. Et råd skal behandle saker innen mange saksområder. Departementet anser det derfor mest naturlig at rådets sekretariat blir knyttet til rådmannskontoret. Tilsvarende gjelder for andre representasjonsordninger.

Det foreslås at loven skal tre i kraft fra neste kommunestyreperiode.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Loven kan medføre at kommunene og fylkeskommunene får noen merutgifter til rådene. Regjeringen vil ta stilling til finansieringen i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2006.

Merknader til de enkelte paragrafer

Til § 1

Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser pga. for eksempel allergi, hjertesykdommer, lungesykdommer, nevrologiske sykdommer og psykiske lidelser. ( Jfr. St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, s 8.) En funksjonsnedsettelse behøver ikke resultere i begrensninger i samfunnsmessig deltakelse hvis tilgjengeligheten til bygninger, bygd miljø, tjenester m.v. er god nok. Det er en viktig oppgave for kommunene og fylkeskommunene å legge til rette for god tilgjengelighet. Mangelfull tilrettelegging oppfattes ofte som faktisk diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser.

Til § 6

Kommunene vedtar selv mandat og sammensetning innen rammen av bestemmelsene i denne lov. Det er gitt veiledende retningslinjer i rundskriv I-42/99 fra Sosialdepartementet. Kommunene står fritt i om de vil følge disse.

Lovutkast

Lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med funksjonsnedsettelser, m.v.

§ 1. Kommunene og fylkeskommunene skal sørge for at mennesker med funksjonsnedsettelser sikres åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som gjelder tilgjengelighet og arbeidet mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

§ 2. Kommunene skal for det formål som er nevnt i § 1 opprette råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

I kommuner der viktige oppgaver for mennesker med nedsatt funksjonsevne er lagt til kommunedelsutvalg, gjelder bestemmelsene i denne loven tilsvarende for disse.

§ 3. Hvor det er opprettet råd skal saker som gjelder de saksområdene som er nevnt i § 1 legges frem for rådet i god tid før de avgjøres. Rådet kan også selv ta opp saker innen disse saksområdene. Rådets uttalelse skal ligge ved saksdokumentene til det kommunale organ som endelig avgjør saken.

Rådet kan også ta opp andre saker enn de som er nevnt i 1. ledd.

Bestemmelsene i 1. og 2. ledd gjelder tilsvarende for andre representasjonsordninger så langt de passer.

§ 4. Flere kommuner kan vedta å opprette felles råd eller annen representasjonsordning for mennesker med funksjonsnedsettelser.

§ 5. Kommunene kan vedta å opprette felles råd eller annen representasjonsordning for mennesker med funksjonsnedsettelser og eldre.

§ 6. Kommunestyrene vedtar selv rådenes mandat og sammensetning. Reglene om forholdstallsvalg i §§ 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 gjelder ikke ved valg av råd for mennesker med funksjonsnedsettelser. Rådets leder og nestleder oppnevnes av kommunestyret. Tilsvarende gjelder for eventuelle andre representasjonsordninger. Oppnevnelse av medlemmer skal gjelde for valgperioden. Ved oppnevnelse av representanter for mennesker med funksjonsnedsettelser i kommunen skal deres organisasjoner ha forslagsrett.

§ 7. Kommunene skal sørge for at de administrative funksjoner for rådene blir ivaretatt. Rådet har rett til å utale seg før kommunestyret oppretter sekretariat, vedtar budsjett og gir utfyllende regler for saksbehandlingen i rådet. Reglene om utvalg i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 gjelder tilsvarende så langt ikke annet går frem av denne loven. Rådet skal hvert år legge fram en melding om virksomheten sin. Meldingen skal legges fram for kommunestyret. Tilsvarende gjelder for eventuelle andre representasjonsordninger.

§ 8 .Bestemmelsene i §§ 2 – 7 gjelder tilsvarende for fylkeskommunene så langt de passer.

§ 9. Denne lov trer i kraft …… 1Fra neste kommunestyreperiode. Vi må finne en passende dato. . Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer i Lov av 1991-11-08 nr 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd:

Ny § 5. Kommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunestyra vedtek sjølve mandat og samansetjing av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsatt funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Elles gjeld reglane i denne lova og lov av ….om råd eller anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne så langt dei høver

§ 9. Fylkeskommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med funksjonshemmingar. Fylkestinga vedtek sjølve mandat og samansetjing av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsatt funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Elles gjeld reglane i denne lova og lov av …..om råd eller anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne så langt dei høver

Vedlegg:

1. Departementets veiledende retningslinjer for råd for funksjonshemmede.

2. Departementets rundskriv om eldreråd (inneholder også lovteksten).

 

 

Alle kommunar

Alle fylkeskommunar

Statens råd for funksjonshemma

Fylkesråda for funksjonshemma

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Samarbeidsforum for Funksjonshemmedes Organisasjoner

FOSS – foreningen for små og sjeldne diagnosegrupper

Rundskriv I – 42/99 Vår ref 98/02758 Dato 15.10.1999

Om rettleiande retningslinjer for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemma

Bakgrunn

I 1988 gav Sosialdepartementet ut rettleiande retningslinjer for fylkeskommunale råd for funksjonshemma. Rettleiande retningslinjer for kommunale råd for funksjonshemma blei gitt ut av Sosialdepartementet i 1990.

Departementet er einig med Statens råd for funksjonshemma som har vurdert det slik at retningslinjene burde revurderast. Under følgjer dei nye rettleiande retningslinjene frå Sosial- og helsedepartementet for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemma.

Rundt 50% av kommunane har råd for funksjonshemma. I Innst. S. nr. 114 (1997-98) seier sosialkomiteen i Stortinget: ”Som et virkemiddel for å øke innflytelse, og som verktøy i det kommunale arbeidet, mener komiteen det er ønskelig å opprette råd for funksjonshemmede i alle kommuner, evt. som interkommunale råd”.

Departementet vil spesielt peike på at råda for funksjonshemma har behov for god kontakt med alle kommunale/fylkeskommunale etatar. Rådet bør derfor knytast til sentraladministrasjonen i kommunen/fylkeskommunen.

Departementet minner om at sektoransvarsprinsippet ligg til grunn for politikken for funksjonshemma. Det inneber at det er dei vanlege instansane i samfunnet som skal gi tilbod som funksjonshemma kan gjere seg nytte av, på lik linje med befolkninga elles.

Rettleiande retningslinjer for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemma

1. Heimel

Kommunestyret gjer vedtak om å opprette kommunalt råd for funksjonshemma.

Fylkestinget gjer vedtak om å opprette fylkeskommunalt råd for funksjonshemma.

2. Formål

Kommunalt råd for funksjonshemma er eit rådgivande organ for kommune, statlege etatar på kommunalt nivå og andre offentlege instansar og institusjonar.

Fylkeskommunalt råd for funksjonshemma er eit rådgivande organ for fylkeskommune, statlege etatar på fylkesnivå, kommunar og andre offentlege instansar og institusjonar.

Kommunale og fylkeskommunale råd arbeider etter den politiske målsetjinga om full deltaking og likestilling for funksjonshemma i samfunnet. FNs standardreglar for like høve for menneske med funksjonshemming skal vere ein sentralt reiskap i dette arbeidet.

3. Samansetjing

Kommunestyret avgjer kor mange medlemmer med varamedlemmer det kommunale rådet for funksjonshemma skal ha.

Fylkestinget avgjer kor mange medlemmer med varamedlemmer det fylkeskommunale rådet for funksjonshemma skal ha.

Rådet bør setjast saman med representantar frå:

  1. kommunestyret eller fylkestinget
  2. dei funksjonshemma sine organisasjonar
  3. kommunal- eller fylkeskommunal administrasjon

Statlege etatar på lokalt og regionalt nivå kan nemnast opp som medlemmer i råda, eller få møterett.

Rådet kan velje eit arbeidsutval.

Det står rådet fritt å innkalle nødvendig ekspertise til saker som skal behandlast.

4. Oppnemning

Det kommunale rådet for funksjonshemma blir oppnemnt av kommunestyret, som også nemner opp leiar og nestleiar. Det fylkeskommunale rådet for funksjonshemma blir oppnemnt av fylkestinget, som også nemner opp leiar og nestleiar. Funksjonstida til rådet følgjer den kommunale- og fylkeskommunale valperioden.

Representantane for dei funksjonshemma sine organisasjonar blir nemnde opp etter forslag frå organisasjonane. Representantar for dei funksjonshemma blir valde blant desse fem hovudgrupperingane:

  1. rørslehemming
  2. hørselshemming
  3. synshemming
  4. utviklingshemming
  5. skjult funksjonshemming

5. Arbeidsoppgåver for rådet

Rådet drøftar saker som er viktige for funksjonshemma.

Rådet skal ha høve til drøftingar mellom rådsmedlemmene, og mellom rådsmedlemmene og representantar for offentlege instansar og institusjonar om viktige spørsmål for funksjonshemma.

Rådet skal orienterast fast om aktuelle saker som er under arbeid i kommunen eller fylkeskommunen.

Etatane samarbeider med rådet om dei sakene dei skal ha eller har til behandling. Rådet skal sjå til at brukarane si erfaring vert teke med i saks- og planprosessen.

Sakene skal leggjast fram for rådet på eit tidleg tidspunkt i saksgangen.

Råda kan sjølve ta opp saker som dei meiner er viktige for funksjonshemma. Referat frå rådsmøtet skal følgje saksdokumenta til dei kommunale og fylkeskommunale organa som avgjer saka.

Rådet kan drive informasjonsarbeid overfor kommunen og fylkeskommunen, statlege etatar, organisasjonar, allmenta, osb.

Rådet bør ta initiativ til betre samarbeid og samordning mellom kommunar, fylkeskommunar og statlege etatar i saker som har interesse for funksjonshemma.

6. Sekretariat og økonomi

Rådet bør administrativt knytast til sentraladministrasjonen i kommunen/fylkeskommunen, og ha eigen sekretær.

Kommunen/fylkeskommunen dekkjer utgiftene til sine respektive råd. Rådet bør disponere eige budsjett.

Medlemmer som ikkje møter på vegner av offentleg myndigheit, får møte- og reisegodtgjersle etter gjeldande regulativ. Tapt arbeidsgodtgjersle eller utgifter til følgje, tolk, tilsyn i heimen osb. i samband med møta, blir dekt på same måte.

7. Møte

Rådet held møte minst fire gonger i året. Elles blir rådet eller arbeidsutvalet innkalla når minst 1/3 av medlemmene krev det.

Det skal lagast møteplan.

Det skal normalt kallast inn til møte med fem dagars varsel. Saksdokument skal sendast til medlemmer, varamedlemmer og andre med møterett.

Det skal førast referat frå møta. Utskrift av møteboka skal sendast til medlemmer, varamedlemmer, kommunal/fylkeskommunal administrasjon, dei funksjonshemma sine organisasjonar og statlege etatar på lokalt/regionalt nivå.

Rådet utarbeider årsmelding som skal sendast til politisk leiing, sentraladministrasjon, sektorsjefar og dei funksjonshemma sine organisasjonar. Dei kommunale råda sender årsmeldinga til fylkesrådet. Fylkesrådet sender si årsmelding til alle kommunale råd i fylket, og til Statens råd for funksjonshemma.

8. Nemningar

Det bør gå fram av namnet at rådet er ein del av kommunal eller fylkeskommunal verksemd.

Ytterlegare informasjon

Dersom det er behov for ytterlegare informasjon kan ein ta kontakt med Sosial- og helsedepartementet. Kontaktperson i departementet er Georg Antonsen, tlf. 22 24 85 68 (e-post: georg-hilmar.antonsen@shd.dep.telemax.no) Oslo, den 15. oktober 1999 Magnhild Meltveit Kleppa Sosialminister

Lagt inn 27. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
 

 

 

Sosialavdeling II

Landets kommunar Landets fylkeskommunar

Rundskriv I-26/98 Dato: .05.98

Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd

I. Innleiing II. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd III. Rettleiande merknader

1. Plikta til å opprette eldreråd 2. Oppnemning og samansetjing 3. Oppgåvene for eldreråda 4. Saksbehandling 5. Årsmelding

I. Innleiing

Lova om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er av 8. november 1991 (nr 76). Forarbeida til lova er Ot. prp. nr. 68 for 1990-91 og Innst. O. nr. 4 for 1991-92.

Lova inneber ei plikt for kommunane og fylkeskommunane til å opprette eldreråd for å sikre eldre innverknad i alle saker som vedkjem dei.

Eldreråda er kommunale/fylkeskommunale organ. Reglane i kommunelova gjeld verksemda i råda, så langt ikkje anna går fram av eldrerådslova, jf kommunelova § 2. Viktig for verksemda i eldreråda er særleg reglane i kommunelova kap 6 om saksbehandlingsreglar i folkevalde organ og reglane i kap 7 om rettar og plikter for dei folkevalde.

Eldreråda er forvaltningsorgan etter forvaltningslova. Reglane i forvaltningslova gjeld verksemda i råda så langt ikkje anna følgjer av eldrerådslova eller kommunelova.

Føremålet med dette rundskrivet er å gi ei orientering om reglane som gjeld for verksemda i eldreråda etter eldrerådslova og anna lovverk. Rundskrivet avløysar tidlegare rundskriv I-43/91.

II. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd

Kapittel I. Kommunale eldreråd

§ 1.(Skiping av kommunale eldreråd) I kvar kommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av kommunestyret for valperioden.

Departementet kan gjere unnantak frå regelen i første leden når kommunen vil ha eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. I kommunar der oppgåvene som gjeld eldre er overført til bydelsutval, skal det vere eldreråd i alle bydelar. For slike eldreråd ivaretek bydelsutvala dei rettar og plikter som etter denne lov er lagt til kommunestyret. Eldreråd for geografisk avgrensa område skal ha same arbeidsområde som omhandla i § 3. I slike høve skal det og veljast eit sentralt eldreråd.

§ 2.(Val og samansetjing av kommunale eldreråd) Kommunestyret avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i §§ 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd.

Pensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen.

Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane.

§ 3.(Oppgåvane for kommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen.

Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene.

Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre.

Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka.

§ 4.(Andre føresegner for kommunale eldreråd) Kommunen skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet.

Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet.

Reglane i kommunestyrelova om kommunale nemnder gjeld tilsvarande for verksemda i eldrerådet så langt ikkje anna går fram av denne lova.

Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for kommunestyret.

Kapittel II. Fylkeskommunale eldreråd

§ 5.(Skiping av fylkeskommunale eldreråd) I kvar fylkeskommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av fylkestinget for valperioden.

§ 6.(Val og samansetjing av fylkeskommunale eldreråd) Fylkestinget avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i §§ 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd.

Fylkespensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vera alderspensjonistar frå fylket.

Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane.

§ 7.(Oppgåvene for fylkeskommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjevande organ for fylkeskommunen.

Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før fylkestinget handsamar sakene.

Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre.

Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i fylket.

Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei fylkeskommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka.

§ 8.(Andre føresegner for fylkeskommunale eldreråd) Fylket skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet.

Eldrerådet har rett til å uttale seg før fylkestinget skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet.

Reglane i fylkeskommunelova om fylkeskommunale nemnder gjeld tilsvarende for verksemda i rådet så langt ikkje anna går fram av denne lova.

Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for fylkestinget.

Kapittel III. Ikraftsetjing

§ 9.(Ikraftsetjing) Denne lova tek til å gjelde frå 1. januar 1992.

III. Rettleiande merknader

1. Plikta til å opprette eldreråd

Plikta til å opprette eldreråd er teke inn i § 1 for kommunane og § 5 for fylkeskommunane. Eldrerådet skal veljast av kommunestyret eller fylkestinget.

Kommunedels- eldreråd §1 andre ledd

Det skal opprettast eigne kommunedels-eldreråd i alle byar der det er oppretta kommunedelsutval etter kommunelova § 12 og oppgåvene for eldre er overførde til desse. Plikta er utan unntak, og råda skal veljast av kommunedelsutvala. For slike kommunedels-råd har kommunedelsutvala dei oppgåver og plikter som etter lova er lagt til kommunestyret.

Eldreråd for geografisk avgrensa område § 1 andre ledd

Kommunane kan og opprette eldreråd for geografisk avgrensa delar av ein kommune. Dette vil til dømes kunne gjelde storkommunane. Oppretting av slike råd krev samtykkje frå departementet. Der det vert oppretta eldreråd for geografisk avgrensa område og kommunedels-eldreråd skal desse ha same arbeidsområde som eit vanleg eldreråd har etter § 3 i lova. I begge tilfelle skal det og opprettast eit sentralt eldreråd for heile kommunen.

Sekretariathjelp § 4 og § 8

Kommunen/fylkeskommunen er etter §§ 4 og 8 første ledd forplikta til å sikre ein høveleg sekretariathjelp for rådet.

Kommunane/fylkeskommunane har etter lova plikt til å leggje tilhøva praktisk til rette for at eldreråda skal kunne kome med tilråding før det blir teke viktige avgjerder som vedkjem eldre i kommunen/fylkeskommunen. Det følgjer av dette at kommunen/fylkeskommunen må syte for sekretariathjelp av eit slikt omfang at eldrerådet kan gjennomføra dei oppgåvene lova legg til dei. Det er i forarbeida til lova rekna med at arbeidet vil vere av eit omfang som vil krevje ein tredels stilling.

I forarbeida er det peika på at verksemda til eldrerådet gjeld alle sektorane i kommunen/fylkeskommunen. Det er derfor ønskjeleg at det blir teke omsyn til dette ved plasseringa av sekretariatet. Fleirtalet i sosialkomiteen rådde til at sekretariatet blir lagt til sentraladministrasjonen i kommunen eller fylkeskommunen.

Sekretariatet er ein del av den samla kommunale/fylkeskommunale administrasjon og er underlagt administrasjonssjefen innanfor dei rammer kommunestyret/fylkestinget fastset, jf kommunelova § 23 nr 1.

Etter § 4 og § 8 i lova skal rådet ha rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget avgjer organiseringa av sekretariatet. Det gjeld både kor sekretariatet skal leggjast, kva for arbeidsoppgåver det skal ha og kor stor stillingsprosent det skal ha.

Budsjett §§ 4 og 8

Det er ein føresetnad etter lova at kommunestyret/fylkestinget skal vedta budsjett for rådet og løyve dei naudsynte midla til å dekkje drifta i rådet. Dette skal omfatte midlar til sekretariatsfunksjonen, arbeidsgodtgjersle jf kommunelova § 42 og til å dekkje naudsynte utgifter til skyss, kost og overnatting etter dei satsar kommunen har vedteke jf kommunelova § 41. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget vedtek budsjett for rådet.

Innan dei rammene kommunelova og budsjett- og rekneskapsforskriftene set har kommunestyret/fylkestinget høve til å delegere budsjettmyndigheit til eldrerådet. Det kan skje ved at eldrerådet får ei rammeløyving å halde seg til eller ved ordinær delegasjon gjennom uttrykkelege overføringsfullmakter.

2. Oppnemning og samansetjing

Funksjonstid §§ 1 og 5

Eldreråda skal veljast for den kommunale/fylkeskommunale valperioden, med ei funksjonstid på fire år.

Talet på rådsmedlemmar §§ 2 og 6

Etter §§ 2 og 6 er det kommunestyret/fylkestinget som fastset talet på medlemmar i eldrerådet. Råda bør ikkje vere for store. I forarbeida er det nemnt frå fem til ni medlemmar. Det er ein føresetnad i kommunelova § 16 nr 1 at det og skal veljast varamedlemmar til rådet.

Departementet tilrår at både eldrerådet og pensjonistforeiningar i kommunen/fylket får høve til å uttale seg når talet på rådsmedlemmar skal fastsetjast.

Kven føreslår medlemmar ? §§ 2 og 6

Dei som har rett til å føreslå medlemmar er pensjonistforeiningar, lag og samarbeidsutval som er representative for dei pensjonistgruppene dei skal representere i kommunane og fylka.

I innstillinga frå Sosialkomiteen er det peika på at og andre typar frivillige organisasjonar og foreiningar som driv aktivt arbeid blant eldre, bør få høve til å føreslå medlemmar. Det er her truleg tenkt på mellom anna lokallag av landsomfattande frivillige organisasjonar og foreiningar.

Krav til samansetjinga §§ 2 og 6

For å sikre medverknad for dei eldre, skal fleirtalet av medlemmane vere alderspensjonistar. Det politiske styrketilhøvet i kommunen/fylket skal ikkje vere avgjerande for samansetjinga. Retten til å krevje høvetalsval etter kommunelova gjeld derfor ikkje.

“Alderspensjonist” er i forarbeida definert som ein person med alderspensjon. Det vil seie at alderspensjonistar kan veljast sjølv om dei har gått av med pensjon før dei fylte 67 år og ikkje har alderspensjon frå folketrygda.

Rådet vel sjølv leiar og nestleiar. Desse skal veljast blant pensjonistane.

Ein må ved oppnemninga vere merksam på reglane i kommunelova § 38 nr 2. I ei offentleg nemnd skal båe kjønn vere representerte, og det skal vere minst 40 prosent av kvart kjønn dersom nemnda har fire medlemmar eller fleire.

Medlem av eldrerådet kan søkje om fritak frå vervet før funksjonstida er ute når vedkommande ikkje “uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter..”, jf kommunelova § 15 nr 2. Dårleg eller svak helse er eit døme på kva som kan vere fritaksgrunn.

3. Oppgåvene for eldreråda

Rådgjevande organ §§ 3 og 7

Eldrerådet skal vere eit rådgjevande organ for kommunen/fylkeskommunen. Det skal kunne uttale seg om alle framlegg som vedkjem eldre i kommunen/fylkeskommunen.

Nokre kommunar ønskjer å sikre brukarmedverknad i plan- eller gjennomføringsprosessar ved at representantar for dei ulike brukargruppene, til dømes dei eldre, sit i prosjekt-, plan-, referansegrupper og liknande. Her kan deltaking frå eldrerådet vere aktuelt. Men slike ordningar er ikkje lovheimla i eldrerådslova.

Saker som skal leggjast fram for rådet §§ 3 og 7

Kommunestyret /fylkestinget har etter lova ei plikt til å leggje fram for eldrerådet alle saker som gjeld eldre.

Lova avgrensar ikkje klårt arbeidsoppgåva for eldrerådet. Hovudføremålet med lova var likevel at rådet skulle behandle ymse overordna planar og vedtak. Eldrerådet var ikkje tiltenkt å skulle behandle saker som gjeld einskildpersonar. Dette vil dei ofte heller ikkje ha høve til etter anna lovgjeving.

Rådet kan og sjølv ta opp saker som vedkjem eldre. Lova gir ikkje eldrerådet høve til å krevje at kommunestyret/fylkestinget behandlar sakene vidare.

Proposisjonen gir i kommentarane til §§ 3 og 7 døme på sakstypar som skal leggjast fram for rådet. Det gjeld årsbudsjett, langtidsbudsjett og kommune- og fylkesplanar. Andre saker og sektorplanar som ofte gjeld eldre er tiltak og planar i helse- og sosialsektoren, bustadprogram, reguleringsplanar, samferdselssaker, kommunikasjonsplanar og kulturelle tiltak.

4. Saksbehandlinga

Utfyllande reglar §§ 4 og 8 Kommunelova § 39 nr 1

Kommunestyret/fylkestinget skal gje utfyllande reglar for saksbehandlinga i råda, jf kommunelova § 39 nr 1. Etter §§ 4 og 8 i eldrerådslova har råda rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fastset reglane.

Sakene skal leggjast fram i god tid §§ 3 og 7

Etter lova skal sakene leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret/fylkestinget eller eit anna folkevalt organ som har kompetanse til å avgjere sakene, skal behandle dei.

For å sikre eldre større innverknad i saker som vedkjem dei, er det viktig at kommunane/fylkeskommunane legg sakene fram for eldrerådet på eit tidspunkt i saksbehandlinga der rådet har høve til å påverke sakene. Det følgjer av dette at kommunen/fylkeskommunen må rekne med saksførebuing og saksbehandling i eldrerådet når den skal fastsetje tidspunkt for når saker skal behandlast i kommunestyret/fylkestinget.

I dei tilfella der saker skal førebuast av faste utval, kommunedelsutval og komitear før dei skal behandlast av kommunestyret/fylkestinget kan det vere ønskjeleg at eldrerådet får saksdokumenta til behandling før dei førebuande organa behandlar sakene. Dette vil sikre eldrerådet reell innverknad ved at rådet kan kome med innspel tidleg i saksprosessen.

Sjølv i saker der det er lita tid, skal sakene som hovudregel leggjast fram for rådet. I hastesaker der kommunen følgjer regelen i kommunelova § 13, går departementet ut frå at kommunen/fylkeskommunen ikkje vil ha plikt til å leggje saka fram for eldrerådet.

Teieplikt Forvaltnings- lova § 13

Eldrerådet er eit forvaltningsorgan, jf forvaltningslova. Rådsmedlemmane har derfor teieplikt etter forvaltningslova § 13.

Administrasjonen kan ikkje unnlate å leggje saker fram for rådet sjølv om saka inneheld opplysningar det er teieplikt om. Behandlinga av saker i eldrerådet er ein del av saksførebuinga. Teieplikta hindrar derfor ikkje innsyn, jf forvaltningslova § 13 b nr 2. Nokre særlover har strengare teiepliktreglar enn forvaltningslova og set grensar for innsyn frå andre delar av forvaltninga. Dette gjeld særleg saker om bestemte personar. I desse sakene har heller ikkje eldrerådet krav på innsyn, men må ha samtykkje frå den/dei det gjeld for å sjå opplysningane. Eldrerådet er ikkje tiltenkt å skulle behandle saker som gjeld einskildpersonar.

Rådsmøte Kommunelova §§ 31 og 32

Dersom ikkje anna følgjer av teieplikt fastsett i lov eller vedtak etter kommunelova § 31 skal møta i eldrerådet vere opne for alle. Møta må kunngjerast slik at dei som er interesserte kan få kjennskap til tid, stad og dagsordenen, jf kommunelova § 32.

Habilitet Kommunelova § 40

Habiliteten til medlemmane er regulert i kommunelova § 40 og forvaltningslova § 6.

Møtebok §§ 3 og 7 Kommunelova § 30 nr 3

Det skal førast møtebok over saker som er behandla av rådet. Møteboka skal innehalde dei same opplysningane som møtebøker frå andre kommunale eller fylkeskommunale organ.

Ein utskrift frå møteboka skal følgje med saka til det organ som avgjer saka, jf §§ 3 og 7.

5. Årsmelding

Eldrerådet skal laga ei årsmelding kvart år. Denne skal leggjast fram for kommunestyret/fylkestinget, jf §§ 4 og 8. Kommunestyret/fylkestinget bør behandle årsmeldinga som ei eiga sak.

Med helsing Jo Flydal Anders Haugland

Lagt inn 27. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
 

Kommuner (utvalg) 
Fylkeskommunene 
Kommunenes sentralforbund 
Funksjonshemmedes organisasjoner 
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon 
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner 
Norsk pensjonistforbund 
Statens råd for funksjonshemmede 
Statens seniorråd 
Finansdepartementet 
Justisdepartementet 
Helse- og omsorgsdepartementet 
Kommunal- og regionaldepartementet 
Moderniseringsdepartementet 
Utenriksdepartementet 
Fylkesmennene

Høringsuttalelsene finnes i PDF- format.

Følgende høringsinstanser har merknader:

ADHD-foreningen
Akershus fylkeskommune, vedlegg 1, vedlegg 2 og vedlegg 3
Aust-Agder fylkeskommune, vedlegg 1
Aust-Agder fylkeskommune, eldrerådet
Bardu kommune
Bergen kommune, vedlegg 1og vedlegg 2
Bokn kommune
Brønnøy kommunale råd for funksjonshemmede
Buskerud fylkeskommune, vedlegg 1
Buskerud fylkeskommune, brev2
Cerebral Parese-foreningen
FNDB, Foreningen Norges Døvblinde
Fauske kommune, vedlegg 1
Fet kommune, vedlegg 1 og vedlegg 2
Foreningen for gynekologisk kreftrammede
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Fylkeseldrerådene, Kontaktutvalget
Fylkeseldrerådene i Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder, Kontaktutvalget
Fylkesmannen i Aust-Agder, vedlegg 1
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, vedlegg 1
Fylkesmannen i Oppland, vedlegg 1
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, vedlegg 1
Fylkesmannen i Vest-Agder, vedlegg 1
Fylkesmannen i Vestfold, vedlegg 1
Halden kommune, Råd for funksjonshemmede
Hedmark fylkeskommunes eldreråd
Hedmark fylkeskommune, vedlegg 1, vedlegg 2 og vedlegg 3
Helse- og omsorgsdepartementet
Hemnes kommune
Hobøl kommune, vedlegg 1
Hol kommune
Hordaland fylkeskommune, vedlegg 1 og vedlegg 2
Hordaland fylkeskommune, Rådet for funksjonshemma i Hordaland
Hørselshemmedes Landsforbund, vedlegg 1
Hå kommune
Inderøy kommune, Rådet for funksjonshemmede
Justisdepartementet
KABB Kristent Arbeid blant Blinde og Svaksynte, vedlegg 1
Kristiansand kommune, vedlegg 1
KS
Landsforbundet for kombinert Syns- og hørselshemmede/Døvblinde (LSHDB)
Landsforbundet for synshemmede, vedlegg 1
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende
Lenvik kommune, vedlegg 1, vedlegg 2 og vedlegg 3
Lierne kommune, Rådet for funksjonshemmede
Lom kommune
Lørenskog kommune, vedlegg 1
Nannestad kommune, vedlegg 1
NFA
Nittedal kommune
Nittedal kommune, Eldrerådet, vedlegg 1
Nord-Aurdal kommune, vedlegg 1
Nordland fylkeskommune, Rådet for funksjonshemmede
Nordland fylkeskommune, vedlegg 1, vedlegg 2 og vedlegg 3
Nore og Uvdal kommune, vedlegg 1
Norges Handikapforbund, Ullensaker
Norges Handikapforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Revmatikerforbund
Nøtterøy kommune, vedlegg 1 og vedlegg 2
Marfanforeningen
Molde kommune
Møre og Romsdal fylke, vedlegg 1
Nord-Trøndelag fylkeskommune, vedlegg 1
Norges Blindeforbund
Norges Døveforbund
Norsk Craniofacial Forening, vedlegg 1
Norsk Forening for Angelmanns syndrom
Norsk Pensjonistforbund
Norsk Psoriasisforbund
Odda kommune
Oppland fylkeskommune, vedlegg 1
Oslo kommune, Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester, vedlegg 1
Oslo kommune, Rådet for funksjonshemmede, vedlegg 1
Oslo kommune, Det sentrale eldreråd
Prader Willy Syndrom Foreningen
Rogaland fylkeskommune, Fylkesutvalget
Rælingen kommune, Rådet for funksjonshemmede
Samnanger kommune
Skaun kommune
Ski kommune
Ski kommune, Kultur- og opplæringsetaten, vedlegg 1
Skien kommunale råd for funksjonshemmede
Sogn og Fjordane fylkeskommune, vedlegg 1
Stange kommune
Statens råd for funksjonshemmede
Statens seniorråd
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune, Eldrerådet
Telemark fylkeskommune, vedlegg 1
Telemark fylkeskommune, Hovedutval for kultur og identitet
Trafikk- og Ulykkesskaddes Landsforbund, vedlegg 1
Troms fylkeskommune, vedlegg 1 og vedlegg 2
Tysnes kommune, vedlegg 1
Tønsberg kommune, vedlegg 1
Tønsberg eldreråd
Vest-Agder fylkeskommune, vedlegg 1
Vest-Agder fylkeseldreråd, vedlegg 1
Vestfold fylkeskommune, vedlegg 1
Vestlandske Blindeforbund,vedlegg 1
Vestre Toten kommune, vedlegg 1, vedlegg 2og vedlegg 3 samt tilleggsuttalelse fra RFF
Østfold fylkeskommune
Østre Toten kommune, vedlegg 1


Følgende høringsinstanser har ingen merknader:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Kommunal- og regionaldepartementet
Moderniseringsdepartementet
Utenriksdepartementet

Til toppen