Høring — Virkeområde til serveringsloven

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 25.06.2004

  • Høringsfrist: 25.06.04

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

200402601-1/TCB

13.05.04

Høring: virkeområde til severingsloven

7. november 2003 sendte departementet ut et høringsforslag om endringer i serveringsloven. Departementet foreslo at bevillingsplikten i serveringsloven skulle avgrenses til de stedene som også trenger skjenkebevilling etter alkoholloven. Serveringssteder som ikke var underlagt krav om bevilling, ville uansett være underlagt kommunenes og politiets kontroll og sanksjonssystem.

Høringsfristen gikk ut 10. februar 2004. De fleste av høringsinstansene uttaler seg negativt til departementets forslag til virkeområde. Av denne grunn ønsker departementet ved dette å sende på høring et nytt forslag til avgrensning av virkeområdet i serveringsloven.

Høringsinstansenes kritikk av departementets forslag til virkeområde
Flere av høringsinstansene fremhever at kriminalitetsbildet i bransjen ikke kun er knyttet til virksomheter som skjenker alkohol, men også i stor grad til serveringssteder uten skjenkebevilling, som for eksempel gatekjøkken, kebab-restauranter og kafeer. Flere uttaler i denne sammenheng at de frykter at forslaget, dersom det blir vedtatt, vil føre til en økning av kriminalitetsutviklingen i bransjen, og at loven således ikke vil oppfylle sitt formål.

I denne sammenheng fremheves det at et kontrollsystem for virksomheter som ikke omfattes av bevillingsplikten i praksis vil være lite effektiv. Uten et bevillingssystem vil det være vanskelig for kommunen å fange opp nyetableringer og endringer i eksisterende virksomheter. Etterfølgende kontroller i stedet for forebygging gjennom et bevillingssystem fryktes å gjøre bransjen mer åpen for useriøse og kriminelle aktører. Samarbeidet mellom de etater som har opplysnings- og meldeplikt etter serveringslovens § 11 har det siste året blitt bedre. Dersom bevillingsplikten innsnevres som foreslått frykter flere at dette samarbeidet vil svekkes.

Høringsinstansene peker også på etableringsprøvens positive effekter. Dersom virkeområdet til serveringsloven innskrenkes vil serveringssteder uten bevilling kunne bli drevet av personer uten bransjekunnskap og kompetanse i forhold til økonomi og regelverk, noe som er en forutsetning for en ”ren og hvit” bransje.

Alternative avgrensningskriterier
Selv om høringsinstansene er negative til departementets forslag til virkeområde, er det få som kommer med klare alternative forslag. Noen av høringsinstansene uttaler mer generelt at alle serveringssteder bør ha serveringsbevilling, ev. at dagens virkeområde bør opprettholdes, mens andre fremhever at den senere tids utvikling viser at dagens unntak for varme pølser ikke lenger er praktisk eller naturlig. Flere uttaler at det gjerne kan foretas innsnevringer i virkeområdet slik at bensinstasjoner og lignende som fra før er behørig registrert hos myndighetene unntas. Andre uttaler at serveringsloven kun bør komme til anvendelse ovenfor serveringssteder uten skjenkebevilling, idet alkoholloven anses som et tilstrekkelig verktøy for å kontrollere de virksomheter som skjenker alkohol.

Forslag til nytt virkeområde for serveringsloven
Det er vanskelig å sette opp en grense for serveringsloven som ikke enten vil kunne medføre store tolkningsproblemer, få konkurransevridene effekter eller bli lett å omgå. En grense ved omsetning, antall sitteplasser eller størrelse vil bli lett å omgå, og en grense ved for eksempel varmmat vil kunne medføre tolkningsproblemer ved oppvarming ved mikrobølgeovn og lignende.

Dagens virkeområde (unntaket for varme pølser) er lett å praktisere. Det foreligger liten tvil om hva som er en pølse og hva som ikke er det. De problemer som har oppstått rundt dette unntaket er grunnet i kommuners ønske om å unnta bestemte virksomheter fra serveringsloven, og ikke i usikkerheten rundt hvilke produkter som kan anses som en pølse. Det foreligger mye praksis rundt bestemmelsen, og det er heller ingen av høringsinstansene som tar avstand fra dagens virkeområde.

Ovennevnte grunner taler etter departementets vurdering for at det vil være fornuftig å opprettholde dagens virkeområdet. Praksis viser imidlertid at dette virkeområdet i noen tilfeller strekker seg for langt. Av hensyn til arbeidsbelastningen i kommunene og av hensyn til næringen kan det være ønskelig å unnta bestemte deler av næringen fra bevillingsplikten.

Etter departementets vurdering bør det innføres en hjemmel for i forskrift å unnta bestemte deler av næringen fra virkeområdet. En slik hjemmel bør kun gi adgang til å unnta bestemte typer av virksomheter, og ikke enkelte serveringssteder. Servering i storkiosker, bakerier og bensinstasjoner er eksempler på virksomheter som det vil kunne være aktuelt å unnta fra serveringslovens virkeområde.

Ved at forskrifter sendes på høring gis næringen anledning til å uttale seg om de foreslåtte unntakene. Ved at det ikke er behov for Stortingets godkjennelse vil imidlertid prosessen bli raskere enn ved unntak i lov. På denne måten vil det på en enkel måte være mulig å endre virkeområdet i takt med utviklingen i bransjen.

Departementet anbefaler at forskriftshjemmelen legges til kommunene. Fordelen med å la kommunene få ta denne avgjørelsen selv er at det kommunale selvstyret på denne måten vil bli styrket, og at det er kommunene som best vet hvor grensene bør settes for å ivareta de lokale behov.

Departementets forslag til lovtekst
På bakgrunn av det ovennevnte foreslår departementet å bytte ut tredje ledd i serveringsloven § 2. Departementet vil i den videre prosessen vurdere om unntakene i
§ 2 andre ledd bør opprettholdes, eller om det er grunn til å fjerne noen av disse. Høringsinstansene inviteres til også å uttale seg om denne delen av bestemmelsen. § 2 blir etter forslaget som følger:

§ 2Lovens virkeområde

Loven gjelder etablering og drift av serveringssteder der det foregår servering av mat og/eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet.

Loven gjelder ikke for:

  1. servering som ikke skjer i næring,
  2. serveringssteder ved helseinstitusjoner, skoler og barnehager når disse må godkjennes av offentlig myndighet etter annen lov eller forskrift, og serveringen skjer i institusjonens regi,
  3. serveringssteder som drives av staten til bruk for ansatte og annet personell i offentlig tjeneste, og for andre som har adgang etter gjeldende bestemmelser for virksomheten,
  4. servering i kantine som et foretak driver etter selvkostprinsippet og som er til bruk for egne ansatte,
  5. servering i tog, fly og båter i rutetrafikk,
  6. serveringssteder på flyttbare innretninger og faste installasjoner i forbindelse med undersøkelser etter eller utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på norsk kontinentalsokkel,
  7. serveringssteder som drives av lag, foreninger o l, hvor formålet med serveringen utelukkende er å skaffe inntekter til drift av laget, foreningen o l.

Kommunen kan i forskrift bestemme at også andre grupper serveringssteder helt eller delvis skal unntas fra loven.

Departementet kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på departementets forslag til avgrensning av serveringslovens virkeområde innen fredag 25. juni 2004. Lengre innspill bes også sendes på e-post til thea.broch@nhd.dep.no.

Forholdet til alkoholloven

Som det fremkommer både av høringsnotatet om endringer i serveringsloven, og tilsvarende høringsnotat angående foreslåtte endringer i alkoholloven, vil Sosial- og helsedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet arbeide for å harmonisere og samordne vandelskravet og bevillingsordningene i de to lovene. Dette er også et tema mange av høringsinstansene har vært opptatt av. Departementene arbeider videre med dette temaet utover høsten, med målsetning om å komme fram til forenklinger for brukerne, dvs. kommunene og næringen.

Med hilsen

Barbro Noss
avdelingsdirektør

Thea Broch
rådgiver

Alle departementene
Alle fylkesmenn
Følgende kommuner: Asker, Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Gjøvik, Halden, Haugesund, Horten, Kristiansand, Kristiansund, Lillehammer, Molde, Moss, Oslo, Sandefjord, Sarpsborg, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ålesund, Hamar, Rendalen, Søgne, Eidsvoll, Bjugn, Porsgrunn
Politidirektoratet
Reiselivsbedriftenes Landsforening
Hotell- og restaurantarbeiderforbundet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Arbeidstilsynet
Tolldirektoratet
Skattedirektoratet
Foreningen Bedre Uteliv
Oslo fylkeskattekontor
Oslo kemnerkontor

Foreningen Bedre Uteliv – (pdf-format)
Toll- og avgiftsdirektoratet – ingen merknader
Kommunenes Sentralforbund – ingen merknader
Fylkesmannen i Oslo og Akershus – ingen merknader
Trondheim kommune – (pdf-format)
Samferdselsdepartementet – ingen merknader
Bjugn kommune – (pdf-format)
Miljøverndepartementet – ingen merknader
Drammen kommune – (pdf-format)
Kristiansand kommune – (pdf-format)
Sarpsborg kommune – (pdf-format)
Utdannings- og forskningsdepartementet – ingen merknader
Forsvarsdepartementet – (pdf-format)
Ørsta kommune – (pdf-format)
Fylkesmannen i Vest-Agder – ingen merknader
Reiselivsbedriftenes Landsforening – (pdf-format)
Molde kommune – (pdf-format)
Barne- og familiedepartementet – ingen merknader
Landsorganisasjonen i Norge – (pdf-format)
Rendalen kommune – (pdf-format)
Bergen kommune – (pdf-format)
Landbruksdepartementet – ingen merknader
Justis- og politidepartementet – (pdf-format)
Utenriksdepartementet – ingen merknader
Helsedepartementet – ingen merknader
Skattedirektoratet – (pdf-format)
Arbeids- og administrasjonsdepartementet – (pdf-format)
Sosialdepartementet – (pdf-format)
Finansdepartementet – (pdf-format)
Oslo kommune – (pdf-format)

Til toppen