Høringsnotat - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 18.01.2011

Vår ref.: 200903950-/ATG

Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov.  Den nye loven vil sammen med forslaget til ny folkehelselov erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.

Høringsfristen er 18. januar 2011.


1. Regjeringens oppfølging av Samhandlingsreformen
Forslaget er en oppfølging av St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, Innst. 212 S (2009-2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform. I tillegg følger høringsnotatet opp NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene og NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt – En sammenhengende helsetjeneste.

Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Målene med samhandlingsreformen er:
• Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid
• Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten – forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet
• Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp

Målene i reformen skal realiseres gjennom et sett av flere virkemidler. Samtidig som forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov sendes på høring, sender vi også forslag til ny folkehelselov på høring, samt en nettbasert høring om Nasjonal helse- og omsorgsplan. Den sistnevnte høringen er et ledd i departementets arbeid med planen som tas sikte på å fremmes i form av en stortingsmelding våren 2011. Det tas også sikte på at lovforslagene kan fremmes for Stortinget i form av lovproposisjoner våren 2011.


2. Hovedinnhold i høringsnotat og lovforslag
I forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester (”sørge-for-ansvar”), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunens plikter skal i all hovedsak videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar og større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. I forslaget oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans. Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven.

Forslaget innebærer også at pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester videreføres, og at de samles i pasientrettighetsloven. Det vil medføre at rettighetene blir mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne, som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

Reformen fremhever kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunene har allerede i dag et slikt ansvar, men det foreslås at dette tydeliggjøres i loven. Dette må ses i sammenheng med høringsnotatet om lov om folkehelsearbeid.

Jeg mener at lovforslaget vil sikre bedre samhandling innad i kommunen, men også mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås lovregulert at kommuner og spesialisthelsetjeneste skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester og med andre tjenesteytere. Det foreslås å innføre et nytt avtalesystem mellom tjenestenivåene. Et lovfestet avtalesystem vil kunne bidra til et mer likeverdig partsforhold i avtaler, og sikre en mer enhetlig praksis.

I høringsnotatet redegjør departementet for endringer som det på sikt kan være aktuelt å ta inn i forskriften om fastlegeordningen. Fastlegeordningen er en ordning som det er stor brukertilfredshet med, og som det er viktig å videreføre. Fastlegene vil være sentrale i oppfølgingen av samhandlingsreformen. For blant annet å sikre helheten i allmennlegetjenesten, samt sørge for at det legges til rette for økt fokus på forebygging, er regjeringen opptatt av å sikre at kommunene får bedre styring med fastlegene.
Ved senere revisjon av fastlegeforskriften kan det derfor være aktuelt å presisere og utdype hvilke tjenester fastlegene skal ha ansvar for å tilby innbyggerne på sin liste, samt innføre funksjons- og kvalitetskrav.
 
For at kommunene skal kunne tilby gode alternativer til sykehusinnleggelser for pasienter som har behov for døgnopphold for observasjon, undersøkelse og behandling, vil det være av stor betydning at kommunene etablerer døgntilbud. Økonomiske insentiver i form av kommunal medfinansiering og samarbeidsprosjekter mellom helseforetak og kommuner vil legge til rette for at både kommuner og helseforetak vil se seg tjent med å etablere slike tilbud i kommunene. Høringsinstansene bes særskilt om å komme med innspill på om det eventuelt bør lovfestes en plikt for kommunene til å sørge for slikt døgntilbud. En eventuell plikt vil i så fall være avgrenset til pasientgrupper der et slikt tilbud anses som like bra eller bedre enn innleggelse ved sykehus for pasienter og henvisende leger.

Vi foreslår å innføre lovbestemte krav om at alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal drive systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerheten. Det foreslås også å innføre lovbestemte krav til systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Et annet forslag i høringsnotatet er å gi departementet myndighet til å stille krav om at dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk. Vi har allerede lovhjemler som kan tas i bruk for å stille nasjonale krav til standardiserte og sertifiserte løsninger. Helseforetak og kommunehelsetjenesten skal videre legge til rette for elektronisk samhandling. Samlet sett vil dette bidra til en mer effektiv utveksling av viktige pasientopplysninger og dermed også bedre helsehjelp. 

Vi vil dessuten foreslå å endre meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 slik at ordningen blir et rent læringssystem. Ved å flytte meldeordningen fra Statens helsetilsyn til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, kan helsepersonell melde om uønskede hendelser uten frykt for sanksjoner, og vi kan få bedre data om omfang, fordeling og risiko. På den måten kan uønskede hendelser i større grad brukes som grunnlag for årsaksanalyse og læring for å forebygge og redusere faren for pasientskader.


3. Høringsfrist
Departementet ber om at eventuelle merknader til høringsnotatet sendes elektronisk til: postmottak@hod.dep.no innen 18. januar 2011.

Merknader kan også sendes til:
Helse- og omsorgsdepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo

Høringsnotatet er lagt ut på Helse- og omsorgsdepartementets internettside på følgende adresse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer.html?id=1904

Spørsmål om høringsnotat og lovforslag kan rettes til: avdelingsdirektør Elisabeth Salvesen på e-post: elisabeth.salvesen@hod.dep.no eller fagdirektør Kjetil Jonsbu på e-post: kjetil.jonsbu@hod.dep.no.

Med vennlig hilsen

 

Anne-Grete Strøm-Erichsen
   

 

 

Akademikerne
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen SPEKTER
Autismeforeningen i Norge

Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet
Barneombudet

Cerebral Parese foreningen

Datatilsynet
Demensforeningen
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske Helsingforskomiteen
Den norske Jordmorforening
Den norske Kreftforening
Den norske legeforening
Departementene
Det norske Diakonforbund
Direktoratet for nødkommunikasjon

Fagforbundet
Fellesorganisasjonen FO
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Handels- og Servicenæringens Hoved-organisasjon
Helse- og sosialgruppe for innvandrere (IHSG)
Helse- og sosialombudet i Oslo (eldreombudet)
Helsedirektoratet
Helsetilsynet i fylkene
Hospiceforum Norge
Human Rights Service (HRS)

Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

Kirkens Bymisjon
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS (KITH)
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM)

Landets fylkesmenn
Landets høyskoler (m/helsefaglig utdannelse)
Landets kommuner
Landets pasientombud
Landets regionale helseforetak
Landets universiteter
Landsforeningen for private sykehus (PRISY)
Landsforeningen for trafikkskadde
Landsforeningen for utviklingshemmede og pårørende
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Legeforeningens forskningsinstitutt
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillingssenteret

Medborgernes Menneskerettighets kommisjon
Mental Helse Norge
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

Nasjonal kompetanseenhet om minoritetshelse
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom)
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling
Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
Norges Astma- og Allergiforbund
Nettverket for Private helsevirksomheter
NGO – forum for menneskerettigheter v/Den norske Helsingforskomiteen
Nordea Pensjonistforening
Norges Blindeforbund
Norges Diabetesforbund
Norges Døveforbund
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Fibromyalgiforbund
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norges Optikerforbund
Norsk audiografforbund
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening
Norsk Barnevernsamband
Norsk eHelse Forum v/IKT-Norge
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Helsenett SF
Norsk Helse- og Sosiallederlag
Norsk Helse- og velferdsforum
Norsk Helsesekretærforbund
Norsk Homøopatisk pasientforening
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Manuellterapeutforening
Norsk Palliativ forening
Norsk Pasientforening
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)
Norsk psykologforening
Norsk Radiografforbund
Norsk Revmatikerforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Pensjonistforbund
Norsk Presseforbund
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykologforening
Norsk senter for elektronisk pasientjournal
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tannpleierforening
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norsk senter for menneskerettigheter
Norske Fotterapeuters Forbund
Norske Kvinners Sanitetsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
NOVA

Opus Systemer AS
Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD)
Organisasjonen Voksne for Barn

Pakistansk studentforening
PARAT
PARAT-Helse
Pasientskadenemnda
Politidirektoratet
Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

Redd Barna
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse - RBUP
Regjeringsadvokaten
Ressurssenter for pakistanske barn
Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO)
Riksadvokaten
Rådet for psykisk helse

Sametinget
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Seniorsaken i Norge
Senter for medisinsk etikk, SME
Senter for seniorpolitikk
SINTEF Teknologi og samfunn
SINTEF-Helse
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens Helsepersonellnemnd
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Sysselmannen på Svalbard

Tieto

ULOBA
Universitets- og høyskolerådet

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Til toppen