Høringsbrev - Forslag til endringer i utlendingsloven

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Høringsfrist: 7. oktober 2003

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Høringsinstansene

Deres ref

Vår ref

Dato

03/1727-1 AKB

08.07.2003

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i utlendingsloven 26. juni 1988 nr. 64.

Departementet foreslår endringer i utlendingsloven § 29 annet ledd annet punktum og
§ 30 annet ledd bokstav b. Endringene foreslås i henhold til rapporten ”Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold” som ble lagt fram av en arbeidsgruppe 16. mai 2002. Arbeidsgruppen besto av representanter for Kommunal- og regionaldepartementet, Justis- og politidepartementet, Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet, og var ledet på statssekretærnivå .

Endringsforslagene knytter seg til de objektive vilkårene for å utvise utlendinger som er ilagt straff eller særreaksjon for straffbare forhold. Endringsforslaget innebærer at en utlending kan utvises for straffbare handlinger som har en lavere strafferamme enn hva dagens lovgivning gir grunnlag for.

Den nedre strafferamme for utvisning av utlendinger som har arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge foreslås redusert fra fengselsstraff i mer enn ett år til fengselsstraff i seks måneder eller mer. For utlendinger som har bosettingstillatelse eller som fyller vilkårene for å få slik tillatelse foreslås den nedre strafferamme for utvisning redusert fra fengselsstraff i tre år eller mer til to år eller mer.

Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget og en presentasjon av dagens regelverk. Etter en nærmere beskrivelse av departementets forslag omtales økonomiske og administrative konsekvenser. Til slutt fremgår selve ordlyden i de foreslåtte lovendringene.

Liste over høringsinstansene og ovennevnte rapport følger vedlagt.

Instansene bes vurdere om forslagene bør forelegges for eventuelle underordnete organer. Uttalelse til forslagene bes sendt Kommunal- og regionaldepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8112 Dep 0032 Oslo, innen 7. oktober 2003. Uttalelsen bes også sendt pr. e-post til Kommunal- og regionaldepartementet ved: anne-kari.braathen@krd.dep.no

Bakgrunn for forslaget

1. Bakgrunn

Våren 2002 ble det nedsatt en arbeidsgruppe mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Justis- og politidepartementet, Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet for å vurdere tiltak som kan bedre situasjonen for dem som er utsatt for vold og trakassering. Arbeidsgruppens mandat knyttet seg hovedsakelig til å fremme tiltak som kan bedre situasjonen for dem som er utsatt for vold og trakassering fra utlendinger i Norge. Bakgrunnen for dette var blant annet en enkelt episode i Kristiansund, hvor en kvinne fra Afghanistan ble drept av sin tidligere ektefelle, etter å ha vært utsatt for langvarig trakassering.

I kjølvannet av saken ble spesielt problemet knyttet til kvinner som utsettes for vold og overgrep av utlendinger som ikke fyller vilkårene for oppholdstillatelse i Norge diskutert. Videre ble det diskutert hvorvidt utlendinger som representerer en fare overfor andre personer bør kunne utvises i større grad, og på et tidligere tidspunkt, enn det som skjer i dag.

Arbeidsgruppen la fram rapporten ”Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold” 16. mai 2002. Rapporten følger vedlagt.

Flere av tiltakene i rapporten er allerede iverksatt. Blant annet skal Utlendingsdirektoratet prioritere utlendingssaker som antas å kunne få betydning for dem som er utsatt for vold og forfølgelse. Hensikten med dette tiltaket er å sikre at utlendinger som ikke skal ha oppholdstillatelse i riket, får dette raskest mulig avklart. En uttransportering av utlendingen på et tidligst mulig tidspunkt vil kunne virke som et beskyttelsestiltak overfor fornærmede. Videre er det tatt initiativ til opprettelsen av en arbeidsgruppe mellom Utlendingsdirektoratet, Politidirektoratet og Oslo politidistrikt. Arbeidsgruppen ser nærmere på rutiner i forbindelse med bort- og utvisningssaker.

Seks av tiltakene i rapporten knytter seg til regelverket i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Tiltakene omhandler følgende forhold:

  1. Senke kravet til den nedre strafferamme som vilkår for utvisning i utlendingsloven § 29 annet ledd og § 30 annet ledd bokstav b.
  2. Forskriftsfeste forholdsmessighetsvurderingen i henhold til utlendingsloven § 29 annet ledd, § 30 tredje ledd og § 58 femte ledd.
  3. Begrense retten til utsatt iverksetting i henhold til utlendingsloven § 39 overfor dem som utgjør en fare for personer i riket.
  4. Begrense adgangen til å søke om arbeids- og oppholdstillatelse fra riket for dem som er siktet for et straffbart forhold.
  5. Utvide adgangen til å ilegge utlendinger meldeplikt/bestemt oppholdssted.
  6. Vurdere å kombinere bortvisningsvedtak med innreiseforbud.

Det er kun det første tiltaket som i denne omgang sendes på høring. De tre neste tiltakene vil det arbeides videre med i departementet. Det er planlagt at forslag til lov- og forskriftsendringer blir sendt på høring høsten 2003. De to siste tiltakene blir utredet nærmere av Utlendingslovutvalget som utarbeider forslag til ny utlendingslov. Utlendingslovutvalget skal levere sin innstilling innen utløpet av året. Departementet er av den oppfatning at tiltakene vil kunne bidra til å bedre forholdene overfor dem som er utsatt for vold og forfølgelse.

Det skrives blant annet følgende om tiltaket om å senke den nedre strafferamme for utvisning under romertall I i rapportens mandat pkt. 4:

”Mange av de lovbruddene som begås ved familievold og annen type vold, rammes av bestemmelser i straffeloven som har en strafferamme på 6 måneder. Disse forbrytelsene vil da være tilstrekkelig for utvisning av

  • Utlending med oppholds- eller arbeidstillatelse
  • Nordisk borger med bopel i riket i mer enn tre måneder

Arbeidsgruppen har valgt å skjerpe kravene til strafferamme for utvisning fremfor for eksempel å nevne konkrete bestemmelser i utvisningsreglene, slik det er gjort med narkotikabestemmelsen. Grunnen til dette er at det lovteknisk kan bli uoversiktlig ved eventuelle fremtidige behov for nye tilføyelser.”

2. Gjeldende rett

2.1. Utvisning

Utvisningsreglene er et viktig virkemiddel for å fremme utlendingslovens formål, som blant annet er å ”gi grunnlag for kontroll med inn- og utreise og med utlendingers opphold i riket i samsvar med norsk innvandringspolitikk”, jf. lovens § 2 første ledd.

Hensynene bak reglene om utvisning er å forhindre at enkeltpersoner som av forskjellige grunner er uønsket i Norge får oppholde seg her.

Utlendingsloven stiller opp flere grunnlag for å utvise utlendinger fra riket. Vilkårene for utvisning varierer med hva slags tilknytning utlendingen har til Norge. Den alminnelige regelen for utvisning er hjemlet i utlendingsloven § 29. Reglene om utvisning av utlendinger som har bosettingstillatelse eller som fyller kravene til bosettingstillatelse er hjemlet i utlendingsloven § 30. For utlendinger som omfattes av EØS avtalen gjelder det egne regler i utlendingsloven § 58. Dette høringsbrevet gjelder kun endringer i utlendingsloven § 29 og § 30.

Utlendingsloven § 29 lyder:

”Utlending kan utvises

  1. når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her eller unndrar seg gjennomføring av vedtak som innebærer at vedkommende skal forlate riket,
  2. når utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder. Tilsvarende gjelder ved ilagt særreaksjon som følge av straffbart forhold som nevnt,
  3. når utlendingen her i riket er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder eller flere ganger i løpet av de siste tre år er ilagt fengselsstraff,
  4. når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig,
  5. når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse.

Utvisning etter første ledd bokstav a, b, c og e besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Utlending som har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, eller nordisk borger som har hatt bopel i riket i mer enn tre måneder, kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år.

Utvisning er til hinder for senere innreise i riket. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men som hovedregel ikke for kortere tidsrom enn to år. Etter søknad kan den som er utvist få adgang til riket, men som regel ikke før to år er gått fra utreisen.”

Utlendingsloven § 30 lyder:

”Utlending som er født i riket og som senere uavbrutt har hatt fast bopel her, kan ikke bortvises eller utvises.

Utlending som fyller kravene til å få bosettingstillatelse, kan bare bortvises eller utvises

  1. når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig, jf. § 29 første ledd bokstav d,
  2. når utlendingen har sonet eller er ilagt straff for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i tre år eller mer eller som gjelder overtredelse av straffeloven §§ 162 og 317 jf. 162, og dette er skjedd for mindre enn fem år siden i utlandet eller for mindre enn ett år siden her i riket. Tilsvarende gjelder ved ilagt særreaksjon som følge av straffbare forhold som nevnt,
  3. når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse, jf § 29 første ledd bokstav e.

Utvisning etter annet ledd bokstav b eller c besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.”

2.2 Utvisning på grunnlag av straffbare forhold

En av de viktigste utvisningsgrunnene er utvisning på grunnlag av straffbare forhold. Vilkårene for å utvise på dette grunnlaget, er i stor grad knyttet til strafferammen for det straffbare forholdet. Den nedre strafferammen for utvisning varierer med utlendingens tilknytning til Norge.

Utgangspunktet er at en utlending kan utvises dersom vedkommende her i riket er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder, eller dersom vedkommende flere ganger i løpet av de siste tre årene er i lagt fengselsstraff, jf. utlendingsloven § 29 første ledd bokstav c. Dersom straffen er sonet eller er ilagt i utlandet kan utlendingen utvises dersom dette har skjedd for mindre enn fem år siden og forholdet etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder, jf. utlendingsloven § 29 første ledd bokstav b.

En utlending som har arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller nordisk borger som har hatt bopel i riket i mer enn tre måneder, kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år, jf. utlendingsloven § 29 annet ledd annet punktum.

Utlending som har bosettingstillatelse eller fyller kravene til bosettingstillatelse kan bare utvises for et straffbart forhold når vedkommende har sonet eller er ilagt straff for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i tre år eller mer, eller som gjelder overtredelse av straffeloven §§ 162 og 317 jf. 162, og dette er skjedd for mindre enn fem år siden i utlandet eller mindre enn ett år siden her i riket, jf utlendingsloven § 30 annet ledd bokstav b.

Utlending som er født i riket og som senere uavbrutt har hatt fast bopel her, kan ikke bortvises eller utvises, jf. utlendingsloven § 30 første ledd.

Utlendinger omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen kan som utgangspunkt kun utvises dersom hensynet til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det, jf. utlendingsloven § 58. Etter denne bestemmelsen er dermed utvisningen som følge av straffbare forhold ikke knyttet til strafferammen for den straffbare handlingen.

2.3. Skranker for utvisning

En utlending skal ikke utvises dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmer, jf. utlendingsloven § 29 annet ledd første punkt, og utlendingsloven § 30 tredje ledd. Tilsvarende reservasjon er gjort i de spesielle reglene for utvisning av utlendinger som omfattes av EØS-avtalen, jf. § 58 femte ledd.

Når en utlending vurderes utvist, må internasjonale regler som Norge er bundet av tas i betraktning, jf. utlendingsloven § 4. Blant annet blir FNs konvensjon om barnets rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, spesielt artikkel 8 om retten til å utøve et familieliv, tatt i betraktning i behandlingen av utvisningsspørsmålet.

En utlending kan ikke sendes til et område der vedkommende kan frykte forfølgelse som kan begrunne anerkjennelse som flyktning eller ikke vil være trygg mot å bli sendt videre til et slikt område. Tilsvarende vern gjelder utlending som av flyktningliknende grunner står i en nærliggende fare for å miste livet eller bli utsatt for en umenneskelig behandling. Dette følger av utlendingsloven § 15 første ledd. Vernet gjelder ikke for utlending som er ekskludert i henhold til flyktningekonvensjonen arikkel 1 F, utlending som representerer en fare for rikets sikkerhet eller som har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og som av denne grunn utgjør en fare for samfunnet, jf. utlendingsloven § 15 tredje ledd.

3. Departementets forslag

3.1. Utlendingsloven § 29 annet ledd annet punkt

Utlendingsloven § 29 annet ledd annet punkt foreslås endret slik at den nedre strafferamme for utvisning av utlendinger som har arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge senkes fra fengselsstraff i ”mer enn 1 år” til fengselsstraff i ”6 måneder eller mer”. Særregelen for nordiske borgere foreslås opphevet. Det vises til at nordiske borgere allerede omfattes av de spesielle reglene i utlendingsloven som gjelder for EØS- borgere. Det må antas at nordiske borgere dermed allerede nyter et sterkere vern mot utvisning i henhold til utvisningsregelen i utlendingsloven § 58.

Departementet mener endringen vil kunne få en beskyttende effekt overfor dem som er utsatt for vold og trakassering av utlendinger i Norge. Blant annet vil endringen åpne for utvisning av utlendinger som er ilagt straff for brudd på besøksforbud, jf. straffeloven § 342 annet ledd, som er dømt for legemsfornærmelse, jf. straffeloven § 228 første ledd eller skremmende eller plagsom opptreden m.v. jf. straffeloven § 390 a. Dette er straffebud som har en strafferamme som pr. i dag ikke er høy nok til å kunne føre til utvisning av utlendinger som har en arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge.

Departementet er klar over at de som utsettes for vold og trakassering ikke nødvendigvis ønsker at overgriper straffeforfølges og utvises. Hensynet til felles barn kan blant annet være en årsak til at det viktigste for fornærmede vil være å oppnå en effektiv beskyttelse, fremfor at overgriper straffeforfølges og utvises. Departementet mener likevel at det er viktig å sørge for en større mulighet for å utvise utlendinger som er ilagt straff eller særreaksjon for straffbare handlinger som viser at de kan utgjøre en fare overfor andre. Det må antas at trusselen om utvisning vil kunne ha en preventiv effekt.

Lovendringsforslaget innebærer at det ikke bare gjøres enklere å utvise utlendinger som har overtrådt straffebud som viser at de kan utgjøre en fare overfor andre, men også utlendinger som overtrer andre typer straffebud. Det vises til at den nedre strafferamme for utvisning foreslås redusert uavhengig av hvilke straffebud som er overtrådt. Dette betyr blant annet at utlendinger som er ilagt straff for naskeri i henhold til straffeloven § 391 a første ledd i utgangspunktet kan utvises.

Departementet mener at det er hensiktsmessig med en slik generell skjerping av utvisningsreglene for utlendinger som har arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge. Det vises blant annet til at kriminalitetsbildet er under stadig forandring og at det bør være anledning til å utvise også utlendinger med arbeids- og oppholdstillatelse på bakgrunn av begåtte straffbare handlinger med en lavere strafferamme enn hva dagens regelverk åpner for. Også her vil trusselen om utvisning kunne ha en preventiv virkning.

Det er viktig å påpeke, at selv om de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, medfører ikke dette en automatisk utvisning. Det skal alltid foretas en vurdering av om en utvisning, sett i forhold til forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller dennes nærmeste familie. Hensynet til felles barn vil for eksempel kunne tale for at en utlending ikke skal utvises selv om de objektive vilkårene er oppfylt. Informasjon om hvorvidt utlendingen representerer en trussel overfor enkeltindivider vil være blant de momenter som vil inngå i vurderingen.

Når de objektive vilkårene for utvisning endres, slik at flere utlendinger i utgangspunktet kan vurderes utvist, blir det viktig med en tydelig angivelse av momenter for når et utvisningsvedtak er å anse som et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller dennes nærmest familie. Tidligere har det ikke vært noe ønske om å lov- eller forskriftsfeste denne vurderingen, i det den nødvendigvis må foretas konkret i hvert enkelt tilfelle. Videre er det vanskelig å tenke seg at det er mulig å konkret angi alle de momenter som kan være av betydning for vurderingen.

Departementet mener likevel at det nå kan være hensiktsmessig å vurdere om forholdsmessighetsvurderingen skal forskriftsfestes nærmere. Dette for å sikre at viktige momenter blir tatt i betraktning, og for å sikre tilgjengelighet og åpenhet rundt de momenter utlendingsforvaltningen bygger sin avgjørelse på. Videre er et av formålene med å forskriftsfeste forholdsmessighetsvurderingen å skjerpe utvisningspraksisen i de tilfeller utlendingen representerer en trussel overfor enkeltpersoner. Som nevnt i punkt 1 vil forskriftsfesting av forholdsmessighetsvurderingen bli vurdert og foreslått i eget høringsbrev som planlegges ferdigstilt høsten 2003.

3.3. Utlendingsloven § 30 annet ledd bokstav b

For utlendinger som har bosettingstillatelse eller som fyller vilkårene for å få slik tillatelse foreslås den nedre strafferamme for utvisning redusert fra fengselsstraff i ”tre år eller mer” til ”to år eller mer”.

I Ot.prp. nr. 46 (1996-1997) ble den nedre strafferamme for utvisning av utlendinger med bosettingstillatelse eller utlendinger som fyller kravene til bosettingstillatelse satt til ti år eller mer. Dette ble imidlertid endret av Justiskomiteen til å gjelde lovbrudd med en strafferamme på tre år eller mer og for narkotikaforbrytelser uavhengig av strafferamme, jf. Innst. O. side 18. Komiteen uttalte følgende i denne sammenheng:

”Komiteen vil påpeke at det vil være i strid med den alminnelige rettsoppfatningen i befolkningen hvis myndighetene ikke skal ha adgang til å utvise utlendinger som gjør seg skyldig i alvorlige forbrytelser. Komiteen mener det vil være til skade også for innvandrerne som gruppe.”

Departementet mener dagens kriminalitetsbilde tilsier at strafferammen bør ytterligere reduseres til fengselsstraff i to år eller mer.

Endringen fra fengsel i ”tre å eller mer” til ”to år eller mer” vil ikke omfatte mange nye straffebud som retter seg mot dem som utsetter noen for vold og trakassering. Departementet legger dermed til grunn at denne lovendringen får en større generell betydning enn spesiell betydning for dem som utsettes for vold og trakassering.

Dette innebærer imidlertid ikke at endringen er uten betydning for denne gruppen.

Det vises blant annet til at straffebud med en lavere strafferamme kan komme opp i fengselsstraff i ”to år eller mer” på bakgrunn av straffskjerpelsesregler. Det vises blant annet til ny § 60 a i straffeloven, jf. Ot.prp. nr. 62 (2002-2003), som skjerper straffen for straffbare handlinger som er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe.

Departementet mener under enhver omstendighet at kravene til den nedre strafferamme for utvisning bør senkes generelt overfor utlendinger som har bosettingstillatelse eller som fyller vilkårene for å få slik tillatelse. Det vises igjen til et stadig mer komplisert kriminalitetsbilde i dagens samfunn, med stadig tilvekst og avdekking av blant annet organisert kriminalitet. For på en effektiv måte å kunne fremme lovens formål, som blant annet er å ”gi grunnlag for kontroll med inn- og utreise og med utlendingers opphold i riket i samsvar med norsk innvandringspolitikk”, jf. lovens § 2 første ledd, er det hensiktsmessig at det gis en større adgang til å vurdere utvisning av utlendinger som fyller kravene for, eller har bosettingstillatelse.

Igjen må det påpekes at selv om det blir økt adgang til å vurdere utlendinger som omfattes av utlendingsloven § 30 annet ledd utvist, må det vurderes om vedtaket vil innebære et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller dennes nærmeste familie, jf. utlendingsloven § 30 tredje ledd, se ovenfor. Som tidligere nevnt tar departementet sikte på å forskriftsfeste forholdsmessighetsvurderingen nærmere.

For øvrig påpekes det at forslaget om endringer i utlendingsloven § 29 og § 30 ikke medfører endringer av de skrankene for utvisning som er beskrevet under punkt 2.3.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Ved at de objektive vilkårene for utvisning på grunnlag av straffbare handlinger endres, vil flere utlendinger som er ilagt straff eller særreaksjon for straffbare forhold måtte vurderes utvist. Det antas imidlertid at dette ikke vil medføre særlig store administrative eller økonomiske konsekvenser.

Det vises blant annet til at politiet allerede fra før har en ordning med at det rutinemessig informerer Utlendingsdirektoratet dersom en utlending er siktet eller dømt for straffbare forhold. Utlendingsdirektoratet vurderer dermed uansett de straffbare forholdene i forbindelse med søknad om fornyet oppholdstillatelse, søknad om bosettingstillatelse eller statsborgerskap.

Det er foreløpig vanskelig å anslå hvor store endringer i antallet utviste utlendinger lovendringene vil medføre. I så fall vil det påløpe ekstrautgifter til uttransportering av de utviste. Dette er imidlertid utgifter myndighetene kan kreve refundert, jf. utlendingsloven § 46.

Det må videre antas at enkelte av dem som eventuelt utvises ellers ville fortsette med kriminell virksomhet i Norge, og at det spares inn ressurser på at den kriminelle utlendingen føres ut av landet.

Forslag til endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

§ 29 annet ledd skal lyde:

Utvisning etter første ledd bokstav a, b, c og e besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Utlending som har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i seks måneder eller mer.

§ 30 annet ledd bokstav b skal lyde:

  1. når utlendingen har sonet eller er ilagt straff for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i to år eller mer eller som gjelder overtredelse av straffeloven §§ 162 og 317 jf. 162, og dette er skjedd for mindre enn fem år siden i utlandet eller for mindre enn ett år siden her i riket. Tilsvarende gjelder ved ilagt særreaksjon som følge av straffbare forhold som nevnt,



Med hilsen



Thor Arne Aass e.f.
ekspedisjonssjef

Sissil Pettersen
avdelingsdirektør