Høringsbrev

Forskrift til tjenesteloven - høring

Tjenestedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 45/2009 av 9. juni 2009. De fleste av bestemmelsene i direktivet er gjennomført i lov 19. juni 2009 nr. 103 om tjenestevirksomhet (tjenesteloven). Tjenesteloven forutsetter imidlertid på en rekke punkter at utfyllende regulering til gjennomføring av tjenestedirektivet gis i forskrift. Det vises til Ot.prp. nr. 70 (2008-2009), særlig merknaden til loven § 27. Nærings- og handelsdepartementet sender derfor utkast til slik utfyllende forskrift på høring. I det følgende er bestemmelsene i forskriftsutkastet beskrevet nærmere. Vi ber om eventuelle innspill innen 12.10.2009.

Til § 1
Bestemmelsen utfyller unntaket i tjenesteloven § 3 bokstav g, jf. tjenestedirektivet artikkel 2 nr. 2 bokstav c. Tjenestedirektivet unntar forhold som er omfattet av direktiv 2002/19/EF om tilgang til og samtrafikk mellom elektroniske kommunikasjonsnett og tilhørende ressurser (tilgangsdirektivet), 2002/20/EF om tillatelser for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (tillatelsesdirektivet),  2002/21/EF om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (rammedirektivet), direktivet 2002/22/EF om universelle tjenester og forbrukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og direktiv 2002/58/EF om behandling av personopplysninger og personvern  i sektoren for elektronisk kommunikasjon (direktivet om personvern og elektronisk kommunikasjon).  Forskriften gjennomfører unntaket ved å henvise til gjennomføringsbestemmelsene for direktivene i norsk rett.

Til § 2
Første ledd utfyller tjenesteloven § 5 bokstav k, og definerer lovregulert yrke. I tjenestedirektivet er lovregulert yrke definert ved henvisning til definisjonen i yrkeskvalifikasjonsdirektivet (2005/36/EF). Det er ingen horisontal gjennomføringslov i norsk rett som gjengir definisjonen av lovregulert yrke i yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Nærings- og handelsdepartementet har derfor valgt å gjengi definisjonen i en språklig forenklet form. Den skal forstås på samme måte som yrkeskvalifikasjonsdirektivets definisjon. I henhold til yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 3 nr. 1 jf. nr. 2 og vedlegg I, skal yrker som utøves av medlemmer i organisasjoner som er listet opp i vedlegg I regnes som lovregulerte yrker. Det er ikke gjort noen tilpasninger i vedlegg I ved innlemmelsen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EØS-avtalen, slik at ingen norske organisasjoner kommer inn under bestemmelsen. Imidlertid må yrkesutøvere fra de organisasjonene som er opplistet regnes for utøvere av lovregulerte yrker når de yter tjenester i Norge. Det er derfor nødvendig at forskriften inkluderer også denne delen av definisjonen på lovregulert yrke. Ved fortløpende endringer i vedlegg I er det den oppdaterte listen som gjelder også for definisjonen i denne forskriften.

Annet ledd presisere at de øvrige definisjonene i tjenesteloven får tilsvarende anvendelse for forskriften. 

Til § 3
§ 3 utfyller unntaket i tjenesteloven § 17 første ledd bokstav b og annet ledd fra hovedregelen i § 16. Den tilsvarer unntakene i tjenestedirektivet artikkel 17 for forhold som er omfattet av nærmere bestemte direktiver. Med unntak for henvisningen til yrkeskvalifikasjonsdirektivet, hvor det ikke finnes noen horisontal gjennomføringslov, henviser forskriften til de norske gjennomføringsbestemmelsene for de ulike direktivene.

Til § 4
Bestemmelsen utfyller tjenesteloven §§ 6 og 7 om kontaktpunkt og informasjon i kontaktpunktet. Det er besluttet at Altinn-portalen skal utvikles til å bli kontaktpunkt i henhold til tjenesteloven, jf. tjenestedirektivets krav til kontaktpunkt. Etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering er det en fordel at det går frem av forskriften.

Til § 5
Det fremgår av tjenestedirektivet artikkel 13 nr. 3 at det skal fastsettes saksbehandlingsfrist for den enkelte tillatelsesordning. I forarbeidene til tjenesteloven forutsettes det at saksbehandlingsfrist fastsettes i særlovgivningen som hjemler de tillatelsesordningene som faller inn under tjenestedirektivet. Forutsetningen ligger også implisitt i tjenesteloven § 11. Forvaltningslovforskriften kapittel 9 gir regler om beregning av saksbehandlingsfrist for frister som er fastsatt i særlovgivningen. Det er ikke alle bestemmelsene som passer for den type saksbehandlingsfrister som skal fastsettes i henhold til tjenestedirektivet. Departementet mener derfor det bør reguleres i forskriften at kun enkelte av disse bestemmelsene får anvendelse. 

Til § 6
I henhold til en Kommisjonsbeslutning som utfyller tjenestedirektivet, men som i skrivende stund ikke er publisert i EU-tidende, plikter medlemsstatene å bruke det indre markeds informasjonssystem IMI ved utveksling av informasjon mellom medlemsstatenes myndigheter. Beslutningen er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, men forventes å bli innlemmet før gjennomføringsfristen for tjenestedirektivet. Nærings- og handelsdepartementet understreker også at bruken av IMI vil gjøre kommunikasjonen mellom myndighetene effektiv og sikker, noe som vil bidra til bedre tilsyn med tjenesteytere. Det foreslås derfor å fastsette i forskriften at norske myndigheter skal bruke IMI ved utveksling av informasjon med andre EØS-staters myndigheter, når utvekslingen skjer som følge av tjenestedirektivets krav til administrativt samarbeid.

Til § 7
Bestemmelsen gir utfyllende regler om taushetsplikt og personvern ved informasjonsutveksling med myndigheter i andre EØS-stater. Utvekslingen skal skje i samsvar med personvernloven med tilhørende forskrifter. Kommisjonen har fastsatt en rekommandasjon med retningslinjer for personvern for IMI (Kommisjonens rekommandasjon av 26. mars 2009 (2009/329(EF)). Retningslinjene gjelder generelt ved bruk av IMI, ikke bare når IMI brukes for samarbeid under tjenestedirektivet. Det er foreløpig ikke besluttet om rekommandasjonen skal tas inn i EØS-avtalen. Den vil imidlertid gi veiledning for hvordan kravene til personvern oppfylles ved bruken av IMI.
Bestemmelsens annet ledd utfyller tjenesteloven § 25 bokstav c om utveksling av informasjon om sanksjoner og avgjørelser om konkurskarantene.

Til § 8
Bestemmelsen gir nærmere regler om hvilken prosedyre som skal følges dersom ansvarlig myndighet vil treffe tiltak overfor tjenesteyter i samsvar med tjenesteloven § 18. Bestemmelsen gjennomfører tjenestedirektivet artikkel 35 jf. artikkel 18, og retter seg kun mot ansvarlige myndigheter. Vilkårene for å treffe tiltak i enkeltsaker i henhold til § 18 er strenge, og prosedyrereglene skal ivareta at dette kun gjøres når vilkårene er oppfylt.

Til § 9
Departementet foreslår at forskriften trer i kraft samtidig med tjenesteloven 28. desember 2009, som også er gjennomføringsfristen for tjenestedirektivet i norsk rett.

Dersom det er spørsmål til dette, vennligst ta kontakt med Jostein Røynesdal pr. e-post jostein.roynesdal@nhd.dep.no eller telefon 22 24 65 48.

Med hilsen
Randi Wilhelmsen (e.f.)
avdelingsdirektør 

Anne Beate Saga Hammerstad
seniorrådgiver