Høringsbrev

I jordbruksoppgjøret 2011 ble partene enige om å innføre ”et tilskudd for beredskaps­lagring av såkorn på 60 øre per kg for overlagret såkorn innenfor en bevilgning på 3,5 millioner kroner”, jf. Prop. 126 S (2010–2011) Jordbruksoppgjøret 2011 – endringer i statsbudsjettet for 2011 m.m. Vedlagt følger Landbruks- og matdepartementets forslag til forskrift som regulerer vilkårene for utbetalingen av dette tilskuddet. Forslaget bygger på et forskriftsutkast utarbeidet av Statens landbruksforvaltning (SLF).

Landbruks- og matdepartementet ber at om eventuelle kommentarer til forskriftsutkastet er departementet i hende innen fredag 22. juni 2012. 

Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/horinger

Innledning

Et tilskudd til beredskapslagring av såkorn skal ikke finansiere såvareforretningenes ordinære driftslagre. Såvareforretningene styrer i dag mot at all vare av vårkorn skal være solgt pr. 1. juli. Av den grunn vil driftslager per denne dato være et restlager med usolgt vare av vårkorn, samt noe høstkorn. I brev 23. november 2011 fra SLF vises det til at en vesentlig del av den såvaren som nyttes til å så høstkorn blir hentet ut fra avlingen samme år. Det volum av høstkorn som overlagres vil da uansett ligge på lager 1. juli, før det såes neste høst. Dette vil måtte regnes som en del av driftslageret. Hvor mye høstkorn som overlagres, er usikkert og vil variere blant annet som følge av værfor­holdene på høsten. Såvare av høstkorn er også lettere tilgjengelig for import enn vårkorn. Dersom værforholdene gjør at arealet med høstkorn blir lavere et år, vil dette måtte kompenseres med tilsvarende mer vårkorn neste høst. Sikkerheten i såkornforsyningen ligger derfor i at man har nok såkorn om våren.

Departementet mener at det ikke er ønskelig at et tilskudd skal stimulere til å overlagre høstkorn fremfor å bruke av årets avling. Det er derfor mest målrettet at høstkorn holdes utenfor ordningen med tilskudd til beredskapslagring av såkorn.

Merknader til de enkelte bestemmelser

§ 1. Formål
Bakgrunnen for å etablere en ordning med tilskudd til beredskapslagring av såkorn har vært å sikre at kornprodusentene har tilstrekkelig tilgang på såkorn om våren. Tilskudd til overlagring av såkorn mellom kornsesonger vil redusere såvareforretningenes kostnader ved å holde et større lager enn det de vil gjøre ut fra en økonomisk optimal tilpasning. I år når de norske såkornavlingene blir dårligere enn normalt, vil det kunne oppstå underskudd av norskprodusert såkorn.  Import av såkorn kan i hovedsak skje fra de nordiske land på grunn av behov for sorter som er tilpasset norske forhold, og fordi det er lite dyrking av vårkorn utenfor Norden. Risikofaktoren er da særlig knyttet til at det kan inntreffe mangel på såkorn også i de land vi importerer fra. Lagerhold av såkorn ut over de kommersielle lager vil bidra til å sikre kornprodusentene tilgang på såkorn våren etter at det oppstår svikt i produksjonen av norskprodusert såkorn. Forskriftens formål er utformet i tråd med dette.

§ 2. Vilkår
Det foreslås at det bare er såvareforretninger som oppfyller vilkårene i forskrift 13. sep­tember 1999 nr. 1052 om såvarer som kan motta tilskudd til beredskapslagring av såkorn. Det er videre et vilkår at såkornet som skal lagres er sertifisert. Det er Mattil­synet som sertifiserer såvarer etter nærmere bestemte regler, jf. forskrift om såvarer § 15. Endelig foreslås det at såkornet må overlagres til bruk i neste vekstsesong. I tråd med forskrif­tens formål er det bare vårkornet det gis tilskudd til å overlagre.

§ 3. Beregning av tilskudd
Såvareforretningenes driftslager som ikke gir rett på tilskudd er skjønnsmessig satt til 5 pst. av deres gjennomsnittlige omsetning av vårkorn de siste 3 årene. Såvare­forretningene kan altså søke om tilskudd for såkornlager av vårkorn per. 30. juni ut over 5 pst. av gjennomsnittlig omsetning av såkorn til vårkorn de siste 3 årene. Det forut­settes at såkornlageret per 1. juli overlagres til neste kornsesong og stilles til disposisjon (kjøp) for kornprodusentene. Dette innebærer at såkornet man har fått tilskudd for å lagre ikke kan omdisponeres til fôr eller mat i løpet av perioden fram til neste vår. For å sette en øvre grense på beredskapslageret foreslås det at tilskudd ikke utbetales for lager ut over 20 % av dette beregnings­grunnlaget.

Tilskuddet beregnes med grunnlag i bestemmelser om satser fastsatt i eller i medhold av jordbruksavtalen. For 2011 var partene enige om at tilskudd for beredskapslagring av såkorn skulle være 60 øre per kg for overlagret såkorn innenfor en bevilgning på 3,5 millioner kroner.

§ 4. Søknad mv.
Det foreslås at såvareforretningene må sende inn søknad om tilskudd til SLF innen 1. oktober. Spesifisert oppgave over såkorn på lager pr. 30. juni som er godkjent for salg til bruk i neste vekstsesong og gruppert etter art og sort samt lagringssted skal sendes inn samtidig. Det skal også gis oppgaver over omsetningen av ulike arter og sorter i foregående sesong. Kravet om at såvareforretningene må sende spesifisert oppgave over såkorn på lager har sin bakgrunn i at tallene er nødvendige for at SLF skal kunne beregne det kommersielle lageret (5 pst) og maksimal utbetaling, samt å kunne skille mellom omsetning av vårkorn og høstkorn.

I likhet med bestemmelser i andre forskrifter innenfor Landbruks- og matdepartemen­tets forvaltningsområde, følger det av annet ledd at krav på erstatning eller tilskudd ikke kan overdras eller pantsettes.

Til § 5. Opplysningsplikt og kontroll
Det følger av bestemmelsens første ledd at Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at vilkårene for å kunne tilskudd er oppfylt.

Såvareforretningene plikter etter annet ledd å gi Statens landbruksforvaltning de opplysninger de trenger for å kunne forvalte ordningen. Det ligger i begrepet ”trenger” at opplysningsplikten ikke er ubegrenset og at bare relevante opplysninger kan kreves. Typisk vil dette dreie seg om dokumentasjon som muliggjør en effektiv kontroll av om utbetalingen er i overensstemmelse med forskriften. Når det gjelder kravet om revisorbekreftelse, er dette tatt med som en ”kan-bestem­mel­se” i annet ledd annet punktum da det etter departementets vurdering ikke er behov for at dette skal være et generelt krav.

Kontrollen kan gjennomføres ved stedlig kontroll hos foretaket, jf. tredje ledd.

Til § 6. Retting av feilutbetalinger
Det følger av forvaltningslovens regler at forvaltningen kan rette opp rene feil som er gjort. Ut fra informasjonshensyn finner departementet det likevel hensiktsmessig at denne adgangen også fremgår direkte av forskriften. SLF kan rette feil i utbetalt tilskudd, enten ved etterbetaling eller ved krav om tilbakebetaling fra mottakeren. Dette forutsetter omgjøring av det opprinnelige forvaltningsvedtaket. 

Etterbetaling er først og fremst aktuelt i de tilfeller hvor det har blitt utbetalt for lite tilskudd og årsaken til feilutbetalingen skyldes forhold hos SLF. Dersom årsaken til feilutbetalingen skyldes forhold hos mottaker, for eksempel ved feilopplysninger, er det ikke gitt at en etterutbetaling skal finne sted. Dersom SLF har utbetalt korrekt beløp i henhold til søknad, vil mottaker som hovedregel ikke ha krav på etterutbetaling. Dette til tross for at mottaker ville ha mottatt et høyere beløp dersom riktige opplysninger hadde vært gitt. 

Krav om tilbakebetaling er aktuelt i situasjoner hvor mottaker har fått utbetalt for mye tilskudd. Dette gjelder uavhengig av om feilen skyldes forhold hos SLF eller mottaker, og om mottaker har innrettet seg i god tro. I slike situasjoner har mottaker fått midler han ikke hadde krav på, og hensynet til et korrekt oppgjør og en sikker forvaltning av offentlige midler må dermed som det klare utgangspunktet, veie tyngre enn hensynet til at mottakeren kan ha innrettet seg etter utbetalingen. 

Til § 7. Avkorting
Paragrafen regulerer avkorting av tilskudd. Avkorting forutsetter at foretaket har opptrådt uaktsomt eller forsettelig. Et overordnet mål er å sikre forsvarlig forvaltning av samfunnets fellesmidler. Departementet ser det derfor som rimelig at den som opptrer klanderverdig må regne med å kunne tape på dette. 

Selv om det ikke følger direkte av forskriftens ordlyd, har forvaltningen adgang til å tilbakeholde tilskudd når vilkår for avkorting foreligger. En kan tenke seg tilfeller hvor tilbakeholdelse kan bli aktuelt dersom noen uaktsomt har gitt feilaktige opplysninger, men de mest praktiske tilfellene vil nok knytte seg til tilfeller hvor noen driver sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet. Tilbakeholdelse av midler vil da kunne iverksettes inntil regelverksbruddet opphører, og vil skape et oppfyllelses­press. Bestemmelsen kan derfor benyttes selv om foretaket var i god tro. 

I henhold til nr. 1 kan tilskudd avkortes dersom et foretak etter forvaltningsvedtak eller dom driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for håndtering av jordbruksvirksomhet. Det er her et krav om at det må ha vært utvist uaktsomhet eller forsett. Bestemmelsen har som formål å påvirke foretaket til å legge om til en lovlig drift samt å markere at staten ikke ønsker å støtte ulovlig virksomhet. Bestemmelsen er viktig for å sikre at samfunnets fellesmidler forvaltes på en forsvarlig måte. Det er kun overtredelse av regelverk som har nær tilknytning til såvareforretningens drift som kan medføre avkorting i utbetalingen. Som hovedregel vil dette omfatte regelverk underlagt Landbruks- og matdepartementet og de underliggende etater.

Avkorting av erstatning eller tilskudd med hjemmel i nr. 1 bør som hovedregel forbeholdes grove og eller gjentatte regelverksbrudd, og vil derfor i hovedsak kunne bli aktuelt der det ved overtredelsen av regelverket er utvist grov uaktsomhet eller forsett.

I nr. 2 fremgår det at tilskuddet kan avkortes dersom såvareforretningen uaktsomt eller forsettlig har gitt feil eller mangelfulle opplysninger i søknad, rapportering etc. som vil danne eller har dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling. I de tilfeller foretaket har gitt uriktige opplysninger i aktsom god tro, kan avkorting ikke finne sted. Det stilles imidlertid strenge krav til et foretaks aktsomhet.

Til § 8. Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp mv.
Første ledd fastslår at tilbakebetalingsbeløp eller avkortingsbeløp kan kreves tilbakebetalt eller motregnes i senere utbetalinger. Videre fremgår det at krav fra offentlig myndighet som utspringer av regelverk for jordbruksvirksomhet, kan motregnes i utbetalinger til foretaket.

Annet ledd hjemler adgangen til å kreve renter tilsvarende den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrenten. Der mottakeren har vært i god tro angående feilutbetalingen, pålegges det ingen rente på tilbakebetalingskravet. I tilfeller hvor foretaket burde ha forstått at erstatningen eller tilskuddet måtte betales tilbake, løper rentene fra tilbakebetalingskravet kom frem til mottaker, mens det der foretaket har vist grov uaktsomhet eller forsett, kan det kreves renter fra utbetalingstidspunktet for den urettmessige utbetalingen.

Til § 9. Administrasjon, klage og dispensasjon
Det foreslås å gi SLF ansvaret for å administrere ordningen. Dermed vil departementet være klageinstans for vedtak som SLF fatter.

Departementet foreslår at det skal gis mulighet til å dispensere fra §§ 2, 3 og 4 i forskrif­ten dersom SLF finner at det foreligger ”særlig tilfeller”. Dispensasjonsad­gangen er ment som en sikkerhetsventil og skal bare anvendes i helt spesielle tilfeller, f.eks. for å unngå utilsiktede konsekvenser av regelverket. Dispensasjonen kan heller ikke gå ut over formålet med forskriften.

Til § 10. Ikrafttredelse
Departementet tar sikte på at forskriften kan tre i kraft i løpet av sommeren 2012. 

Administrative og økonomiske konsekvenser

Som nevnt innledningsvis er det for 2012 avsatt 3,5 millioner kroner til beredskapslagring av korn i jordbruksopp­gjøret. 

Når det gjelder de administrative konsekvensene, antas disse å bli begrenset. Det er pr. i dag tre registrerte såvareforretninger, og SLF vil følgelig få maksimalt tre søknader å behandle i løpet av et år. Det må imidlertid påregnes noen kostnader knyttet til nødvendige kontroller av tilskuddsutbetalingene. 

Med hilsen 

Viil Søyland (e.f.)
avdelingsdirektør

                                                                                          Hanne Klægstad
                                                                                          seniorrådgiver