Høringsnotat 06.07.2001

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Høringsnotat om forslag til endringer i reglene om verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper ved formuesskatteligningen og ved fastsetting av arveavgift, og om klargjøring av tidspunktet for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer v

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

1.Innledning

I dette høringsnotatet foreslås endringer i bestemmelsene om verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper ved formueskatteligningen og fastsetting av arveavgift, jf. skatteloven § 4-12 og arveavgiftsloven § 11A første ledd. Videre foreslås endringer i arveavgiftsloven § 11A for å klargjøre tidspunktet for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer ved fastsetting av arveavgift.

2. Endringer i reglene i skatteloven § 4-12 og arveavgiftsloven § 11A om verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper ved formuesskatteligningen og fastsetting av arveavgift

2.1 Innledning

Aksjonærer i aksjeselskap og allmennaksjeselskap er formuesskattepliktige for verdien av aksjene. Det fastsatt forskjellige verdsettelsesregler for aksjer ved formuesskatteligningen avhengig av om aksjene er børsnoterte eller ikke-børsnoterte. Videre er det forskjellige verdsettelsesregler for aksjer i henholdsvis norske og utenlandske ikke-børsnoterte selskaper. Aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper skal verdsettes til 65 pst. av aksjenes antatte salgsverdi. Tilsvarende norske aksjer verdsettes til 65 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi fordelt etter pålydende. Departementet foreslår i dette høringsnotatet en endring slik at aksjer i utenlandske ikke-børsnoterte selskaper skal verdsettes til 65 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets antatte skattemessige formuesverdi.

2.2 Gjeldende rett

Personer som er bosatt i Norge ved årsskiftet er formuesskattepliktige hit for sine eiendeler i Norge og utlandet. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap er fritatt for formuesskatt. Selskapsformuen blir skattlagt ved at formuesverdien av aksjene inngår i formuesskattegrunnlaget til aksjonærene. I nettolignede selskaper, f.eks. ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, fastsettes en nettoformue på selskapets hånd som fordeles forholdsmessig på deltakerne.

Hovedregelen i skatteloven er at formuesobjekter skal verdsettes til omsetningsverdien, jf skatteloven § 4-1. Det er imidlertid gjort enkelte unntak fra hovedregelen. Etter skatteloven § 4-12 verdsettes børsnoterte aksjer til kursverdien per 1. januar i ligningsåret. Aksjer i ikke-børsnoterte selskaper verdsettes til 65 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar i året før ligningsåret.

Aksjer i utenlandske børsnoterte selskaper verdsettes til kursverdien per 1. januar i ligningsåret. Aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper verdsettes til 65 pst. av antatt salgsverdi per 1. januar i ligningsåret.

2.3 Departementets vurderinger

I forbindelse med et forslag om formuesskattefritak for næringseiendeler, ble det i Ot.prp.nr 1 (2000-2001) fremmet forslag om at aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper skulle verdsettes etter de samme prinsipper som ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper. Avtalepartene i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble enige om ikke å iverksette forslaget om fritak for formuesskatt på næringseiendeler. Forslaget om å endre verdsettelsesreglene for aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper ble heller ikke vedtatt. Etter departementets oppfatning kan forslaget om endring av verdsettelsesregler for aksjer i utenlandske ikke-børsnoterte selskaper behandles uavhengig av forslaget om formuesfritak for næringseiendeler.

Etter departementets syn bør likeartede formuesobjekter i utgangspunktet verdsettes mest mulig likt. Det er i hovedsak administrative forhold som begrunner at beregningsgrunnlaget i dag er forskjellig for aksjer i henholdsvis ikke-børsnoterte norske selskaper og ikke-børsnoterte utenlandske selskaper. Norske ligningsmyndigheter har ikke tilgang til underliggende opplysninger om selskapets skattemessig formuesverdi i utenlandske selskaper uten skatteplikt til Norge. Det medfører at det kan være vanskelig både for ligningsmyndighetene og for aksjonærene å fastsette hva som er aksjenes formuesverdi etter norske regler. I forbindelse med vedtakelsen av skatteloven § 4-12 (tidligere selskapsskatteloven

§ 2-2) antok departementet at det ville være enklere å beregne en " antatt markedsverdi" for aksjer i utenlandske ikke-børsnoterte selskaper, jf. Ot.prp. nr. 12 (1992-93).

For norske aksjer benyttes skattemessige formuesverdier som beregningsgrunnlag bl.a. fordi det er vanskelig å fastsette markedsverdien av aksjer som sjelden omsettes, og fordi selskapets skattemessige formuesverdier er kjent.

Det kan reises spørsmål om ulikhetene i dagens verdsettelsesregler er i strid med EØS-regelverket. ESA har i brev av 23. januar 2001 stilt spørsmål om begrunnelsen for at aksjer i utenlandske ikke-børsnoterte selskaper verdsettes forskjellig fra tilsvarende norske aksjer. På bakgrunn av at departementet ut fra likhetsbetrakninger foreslår å endre dagens verdsettelsesregler for aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper, finner departementet ikke grunn til å gå nærmere inn på forholdet til EØS-reglene.

For å få en mest mulig lik verdsettelse av aksjer i alle ikke-børsnoterte selskaper har en etter departementets oppfatning følgende alternativer for verdsettelsesregler for denne typen aksjer: Alle aksjene kan enten verdsettes til antatt omsetningsverdi eller til en andel av selskapets regnskapsmessige eller skattemessige formuesverdi.

Fordi de fleste aksjer i ikke-børsnoterte norske selskaper omsettes sjelden, vil en verdsettelse av alle aksjer til antatt markedsverdi medføre mange vanskelige og skjønnsmessige verdivurderinger. Ligningsmyndighetene må da hvert år foreta en skjønnsmessig verdsettelse av svært mange aksjeselskaper for å finne aksjenes antatte markedsverdi. En slik verdsettelse vil kreve uforholdsmessig mye ressurser, og det vil ofte være vanskelig å finne en antatt omsetningsverdi. Departementet finner derfor ikke grunnlag for å foreslå at alle aksjer verdsettes til antatt markedsverdi.

En løsning hvor verdien av utenlandske aksjer fastsettes til en andel av det utenlandske selskapets regnskapsmessige verdier vil lette de kontrollmessige sidene knyttet til formuesverdsettelsen av utenlandske aksjer. Under forutsetning av at selskapet er regnskapspliktig etter intern rett i det landet det er hjemmehørende, må aksjonæren kunne pålegges å fremskaffe selskapets regnskap på forespørsel fra ligningsmyndighetene.

Etter departementets oppfatning har en slik løsning likevel flere svakheter. Den største svakheten er at regnskapsreglene kan variere fra land til land, noe som medfører at i enkelte land vil aksjene bli verdsatt til tilnærmet markedsverdi, mens i andre land kan formuesverdiene blir svært lave. Etter departementets oppfatning kan derfor heller ikke denne løsningen anbefales.

I enkelte tilfeller foretas det i dag en omregning av utenlandsk regnskap til et norsk skatteregnskap. Personer bosatt i Norge plikter å betale formuesskatt på verdien av sine andeler i utenlandske deltakerlignede selskaper. Etter skatteloven § 4-40 fastsettes formuesverdien av deltakeres andel til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter. Det er ikke gitt særlige regler for verdsettelse av deltakeres andeler i utenlandske deltakerlignede selskaper. Skattedirektoratet har i Lignings-ABC for 2000 på side 222 beskrevet en metode for verdsettelse i de tilfeller hvor en person bosatt i Norge eier andeler i et utenlandsk deltakerlignet selskap eller i et NOKUS-selskap. Ved fastsettelsen av skattepliktig inntekt og formue for norsk deltaker i det utenlandske selskapet tas det utgangspunkt i det utenlandske selskapets finansregnskap, som omarbeides slik at man kommer fram til en nettoformue og en alminnelig inntekt etter norske skatteregler.

Etter departementets oppfatning bør aksjer i utenlandske ikke-børsnoterte selskaper verdsettes på grunnlag av de skattemessig formuesverdiene i selskapet. At andeler i norske og utenlandske deltakerlignede selskaper verdsettes etter samme prinsipper taler for en likebehandling også når det gjelder aksjer.

Ved en lovfesting av at aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper skal verdsettes til antatt skattemessig formuesverdi må det vurderes om de norske skattyterne skal pålegges å omarbeide det utenlandske selskapets regnskap til et norsk skatteregnskap. Den ligningspraksis som er nevnt ovenfor og gjengitt i Lignings-ABC omhandler deltakere i utenlandske ansvarlige selskaper mv. og deltakere i NOKUS-selskaper. I det første tilfellet kan det ekstra arbeidet som deltakerne blir pålagt forsvares med at skatteplikten gjelder både inntekt og formue. For deltakere i NOKUS-selskaper antas arbeidsbyrden å være enklere å håndtere fordi deltakeren forutsetningsvis har en dominerende eierposisjon og således er i stand til, på en overkommelig måte, å skaffe den etterspurte dokumentasjonen.

Etter departementets oppfatning vil det kunne være både arbeidskrevende og vanskelig for små aksjonærer i utenlandske ikke-børsnoterte selskaper å omarbeide finansregnskapet til et norsk skatteregnskap. For dominerende eiere i slike selskaper vil det være noe enklere, men departementet finner likevel ikke grunn til å lovfeste et slikt krav.

Regelen om at aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper skal verdsettes til antatt skattemessig formuesverdi bør forbeholdes skattytere som kan sannsynliggjøre de skattemessige formuesverdiene i selskapet. En mulig måte å sannsynliggjøre dette på kan være at aksjonærene leverer en særskilt oppgave over selskapets formue og gjeld basert på regnskapsmessige verdier. Skattyter kan på bakgrunn av dette komme med forslag til skattemessig verdsettelse av sine aksjer, som ligningsmyndighetene kan ta stilling til. Se forslag til endring i skatteloven § 4-12 femte ledd.

På bakgrunn av at det vil innebære en betydelig grad av skjønn å finne antatte norske skattemessige verdier med utgangspunkt i det utenlandske selskapets finansregnskap, foreslår departementet at det gis hjemmel til å gi forskrift for nærmere regulering av verdsettelse av aksjer i utenlandske selskaper, og at det kan stilles krav til dokumentasjon av antatt skattemessig verdi.

Verdsettelsestidspunktet ved formuesligningen er som hovedregel 1. januar i ligningsåret, jf. skatteloven § 4-1. Skatteloven § 4-12 fastsetter et unntak for aksjer i norske ikke-børsnoterte selskaper. Disse skal som hovedregel verdsettes til 65 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar i inntektsåret. Dette verdsettelsestidspunktet er begrunnet i praktiske hensyn: Selskapets samlede formuesverdi per

1. januar i ligningsåret ikke er ligningsmessig fastsatt når aksjonærene leverer sine selvangivelser for inntektsåret. Formuesverdien per 1. januar i inntektsåret er derimot fastsatt. For aksjer i utenlandske ikke-børsnoterte selskaper skal antatt omsetningsverdi fastsettes per 1. januar i ligningsåret. For at både verdsettelsesgrunnlaget og verdsettelsestidspunktet skal bli mest mulig likt, foreslår departementet at også aksjer i utenlandske ikke-børsnoterte selskaper skal formuesverdsettes til en andel av selskapets skattemessige verdi per 1. januar i inntektsåret.

Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer ved beregning av arveavgift er regulert i arveavgiftsloven § 11A. Verdien av aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper fastsettes til 30 pst. av aksjenes antatte omsetningsverdi per 1. januar i det år rådigheten erverves. For aksjer i ikke-børsnoterte norske selskaper fastsettes arveavgiftsgrunnlaget i utgangspunktet til 30 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Departementet foreslår å endre bestemmelsen slik at skattemessig formuesverdi kan anvendes for aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper, i de tilfeller den kan sannsynliggjøres, se forslag til endring i arveavgiftsloven § 11A. Når det gjelder tidspunktet for verdsettelsen vises det til punkt 3 nedenfor.

2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Etter dagens regelverk må skattyter fremlegge forslag til verdsettelse av aksjene til antatt markedsverdi. Forslaget i dette høringsnotatet vil medføre at skattyter må fremlegge forslag til verdsettelse av aksjene basert på antatt skattemessig verdi av selskapet. Begge de nevnte størrelsene er vanligvis ikke kjent på forhånd. Departementet antar derfor at lovendringen ikke vil medføre noen vesentlig endring i arbeidsbelastningen for skattyter eller ligningsmyndighetene. Et tilsvarende resonnement gjør seg gjeldende for verdsettelse i forbindelse med beregning av arveavgift.

For å anslå provenyvirkningen av forslaget må man blant annet gjøre antakelser om hvor mye skattemessig formuesverdi for ikke-børsnoterte utenlandske aksjer vil utgjøre i forhold til dagens antatte markedsverdi. Det finnes i dag ingen slik tallfesting. På bakgrunn av manglende datagrunnlag, kan det ikke gis annet enn svært usikre og skjønnsmessige anslag på provenyvirkningen av forslaget. Departementet anslår at forslaget kan innebære et provenytap på i størrelsesorden 20 mill. kroner.

3.Endringer i arveavgiftsloven § 11A – klargjøring av tidspunktet for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer

3.1 Innledning

Hovedregler om prinsippene for verdsettelse ved fastsetting av arveavgift framgår av arveavgiftsloven § 11, som bestemmer at avgiftspliktige midler i alminnelighet skal verdsettes til antatt salgsverdi. Arveavgiftsloven § 11A gjør unntak fra hovedregelen for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer. Utgangspunktet etter § 11A første ledd første punktum er at verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi (ligningsverdi) slik denne fastsettes etter skatteloven § 4-12 tredje og fjerde ledd. Denne verdsettelsen tar utgangspunkt i selskapets virkelige verdi som igangværende bedrift, men med fradrag for forretningsverdi, jf. samleforskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158 § 4-12. I praksis er imidlertid ligningsverdiene meget forsiktig ansatt.

Arveavgiftsloven § 11A første ledd første punktum inneholder i dag ingen uttrykkelig angivelse av tidspunktet for verdsettelsen. Heller ikke forarbeidene til bestemmelsen inneholder noen klare uttalelser om dette. Bestemmelsen ble vedtatt ved lov av 10. april 1992 nr. 35 etter forslag fra finanskomiteen. I rundskriv av 16. juli 1992 (R-9/92) uttalte departementet at bestemmelsen skal forstås slik at verdsettelsen skal ta utgangspunkt i selskapets ligningsverdier ved årsskiftet forut for rådighetservervet. Arveavgiftsmyndighetenes praksis har etter det departementet har grunn til å tro vært i samsvar med dette.

I en dom avsagt 27. mars 2001 av Oslo byrett er det lagt til grunn at det er den samlede skattemessige formuesverdien per 1. januar året forut for året for rådighetsovergangen som skal legges til grunn for verdsettelsen. Dommen er påanket.

På denne bakgrunn foreslår departementet å endre arveavgiftsloven § 11A, slik at det framgår klarere at det er selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar i året for rådighetservervet som skal legges til grunn ved verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer. Den foreslåtte presiseringen innebærer etter departementets oppfatning ingen endring i gjeldende rett på dette punktet.

3.2 Departementets vurderinger

I det følgende vurderes tre alternative tidspunkter for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer ved fastsetting av arveavgift: a) tidspunktet for rådighetservervet, b) per 1. januar i året forut for året for rådighetservervet og c) per 1. januar i året for rådighetservervet.

a) Verdsettelse på tidspunktet for overgang av rådigheten

Arveavgiftsloven § 5 gir hovedregelen om tidspunktet for verdsettelse ved fastsetting av arveavgift. Det slås her fast at det skal bygges på verdien på tidspunktet for overgang av rådigheten. Avgiften bør fastsettes på grunnlag av reelle verdier som forefinnes på det tidspunkt rådigheten går over. Det er disse verdier som gir uttrykk for mottakerens skatteevne. Verdsettelse av bl.a. ikke-børsnoterte selskaper, som gjerne har liten aksjeomsetning, er komplisert og krevende. Derfor er avgiftsgrunnlaget blitt knyttet til selskapets skattemessige formuesverdi. Hovedregelen om tidspunktet for verdsettelse av aksjer kan ikke følges i tilfeller der avgiftsgrunnlaget knyttes til den skattemessige formuesverdien for et selskap fordi denne fastsettes bare én gang hvert år, per 1. januar. Dette utelukker bruk av tidspunktet for overgang av rådigheten som verdsettelsestidspunkt ved fastsettelse av arveavgift for ikke-børsnoterte aksjer.

b) Verdsettelse per 1. januar i året forut for året for rådighetservervet

Ved skatteligningen skal formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer fastsettes på grunnlag av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar året før ligningsåret, jf. skatteloven § 4-12 tredje ledd. Arveavgiftsloven § 11A første ledd første punktum viser som nevnt foran til skatteloven § 4-12 tredje og fjerde ledd. Dette har av enkelte vært tolket slik at verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer ved fastsettelse av arveavgift skal skje på grunnlag av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar året forut for året for rådighetservervet.

Dette er et lite hensiktsmessig tidspunkt når formålet er å finne en verdi som både er enkel å fastsette og som ligger nærmest mulig opp til tidspunktet for rådighetsovergangen. Normalt vil en verdsetting som ligger nær opp til rådighetsovergangen gi et mer korrekt uttrykk for de overførte eiendelers virkelige verdi enn et tidspunkt som ligger lengre unna.

Valget av verdsettelsestidspunkt ved ligningen er i hovedsak begrunnet i praktiske hensyn som ikke har samme vekt ved fastsetting av arvavgiftsgrunnlaget. Aksjeselskaper skal i utgangspunktet levere selvangivelse for vedkommende inntektsår innen utgangen av februar i ligningsåret. Denne ligningen er normalt ikke ferdig før på høsten i ligningsåret. Når aksjonærene leverer selvangivelse innen utgangen av april i ligningsåret, er selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar i ligningsåret derfor ennå ikke fastsatt. Det er ikke ønskelig at behandlingen av et meget stort antall selvangivelser for slike aksjonærer eventuelt må utsettes til ligningen for selskapene er avsluttet eller at ligningen må gjøres med forbehold om at selskapets egne tall for formuesverdier per 1. januar i ligningsåret blir godkjent av likningsmyndighetene.

Ved beregning av arveavgift i saker som gjelder ikke-børsnoterte aksjer vil det regelmessig ikke by på noen praktiske problemer å benytte skattemessige formuesverdier per 1. januar i det år rådigheten går over. Dette fordi avgiftsmyndigheten normalt ikke vil ha behandlet saken før endelig skattemessig formuesverdi kan innhentes. Dersom den skattemessige formuesverdien per 1. januar det året rådigheten erverves likevel ikke er endelig fastlagt av ligningsmyndighetene når arveavgiftsvedtak skal fattes, kan avgiftsmyndighetene foreta en foreløpig beregning av avgift på grunnlag av selskapets oppgaver. Arveavgiften blir i slike tilfeller fastsatt med forbehold om at ligningsmyndighetene godkjenner verdiene, jf departementets rundskriv av 16. juli 1992 (R-9/92) punkt 3.

c) Verdsettelse per 1. januar i året for rådighetservervet

Dette alternativet samsvarer best med formålet med hovedregelen om verdsettelsestidspunktet i arveavgiftsloven § 5, som er at fastsettelse av verdien av arveavgiftspliktige midler i størst mulig grad bør knytte seg til midlenes reelle verdi på tidspunktet for rådighetsovergangen. Dess lengre tid det går mellom verdsettelsestidspunktet og rådighetsovergangen, dess større en risikoen for en verdiforskyvning og muligheter for uønskede avgiftsmessige tilpasninger.

Intensjonen er at verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer etter arveavgiftsloven § 11A første ledd første punktum skal være lav for å legge forholdene til rette for rimelige generasjonsskifte i bedrifter. Dette hensynet er i varetatt ved at selskapets formuesskattemessige verdier skal reduseres med 70 prosent ved fastsetting av arveavgiftsgrunlaget. Videre bør det bemerkes at de formuesskattemessige verdier for bl. a. fast eiendom er gjennomgående betydelig lavere enn omsetningsverdi.

Arveavgiftsloven § 11A annet ledd, som ble tilføyd ved lov av 8. januar 1993 nr. 19, gir den avgiftspliktige rett til å velge at verdien av ikke-børsnoterte aksjer skal settes til 100 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi. Her er det uttrykkelig fastsatt at verdsettelsen skal skje på grunnlag av formuesverdien per 1. januar det år rådigheten erverves. Departementet antar at hensikten har vært å fastslå det samme verdsettelsestidspunkt i bestemmelsens andre ledd som i dens første ledd. Dette fordi det ville gi dårlig sammenheng mellom alternativene dersom den avgiftspliktige skulle ha valget mellom 100 prosent av formuesverdien per 1. januar i året for rådighetservervet og 30 prosent av formuesverdien på et annet tidspunkt, for eksempel per 1. januar i året forut for året for rådighetservervet. I forarbeidene til bestemmelsen, jf. Innst. O. nr. 52 (1992-93) på side 41, nevner finanskomiteen Finansdepartementets rundskriv av 16. juli 1992 (R-9/92), der det gis uttrykk for en lovforståelse i samsvar med det foran nevnte.

På denne bakgrunn antar departementet at arveavgiftsloven § 11A første ledd første punktum skal forstås slik at det er selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar det året rådigheten erverves som skal legges til grunn for verdsettelsen. Denne lovforståelsen foreslås presisert ved at det tas inn et nytt siste ledd i arveavgiftsloven § 11A om verdsettelsestidspunktet. Det som er bestemt i de foregående leddene om verdsettelsestidspunkt strykes.

Under punkt 2 ovenfor er det foreslått en endring i arveavgiftsloven § 11A første ledd tredje punktum, slik at ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper kan verdsettes på grunnlag av selskapets antatte skattemessige formuesverdi. Bestemmelsen om verdsettelsestidspunktet vil gjelde også for disse tilfellene.

4 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at lovendringene i skatteloven skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2001. Endringene i arveavgiftsloven foreslås å tre ikraft med virkning for arv som faller og gaveoverføringer som foretas 1. januar 2002 eller senere.

5 Forslag til endringer i skatteloven og arveavgiftsloven

5.1 Forslag til endringer i skatteloven

§ 4-12 fjerde ledd skal lyde:

Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 65 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter tredje ledd når skattyter kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

§ 4-12 femte ledd skal lyde:

  1. gi forskrift om beregning av aksjeverdien i tredje ledd , og om dokumentasjonskrav etter fjerde ledd,
  2. fastsette skjema til bruk ved beregningen,
  3. ved forskrift bestemme at ikke-børsnotert aksje som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første og annet ledd.

5.2 Forslag til endring i arveavgiftsloven

§11A skal lyde:

§ 11A. Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap.

Verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4-12 tredje og fjerde ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30 pst. av aksjenes antatte omsetningsverdi, eller til 30 pst. av skattemessig formuesverdi når den avgiftspliktige kan sannsynligggjøre denne.

Den avgiftspliktige kan likevel velge at verdien settes til aksjens eller andelens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi.

Verdsettelsestidspunktet etter denne paragraf er 1. januar i det år rådigheten erverves.