Høringsnotat 09.06.1999

Høringsnotat om forslag til endringer i reglene om konsernbidrag og i reglene om formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer, samt enkelte andre endringer i skattelovgivningen

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Finansdepartementet 09.06.99

Høringsnotat

om

endringer i skattelovgivningen

Høringsnotat om forslag til endringer i reglene om konsernbidrag og i reglene om formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer, samt enkelte andre endringer i skattelovgivningen

I n n h o l d

1.linkurl_blankInnledning og sammendrag
1.1 linkurl_blankInnledning
1.2 linkurl_blankForslag til endringer i konsernbidragsreglene
1.3 linkurl_blankForslag til endringer i reglene om formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer
1.4 linkurl_blankForslag om å oppheve bestemmelser som ikke har praktisk betydning etter overgangen til en ren statlig selskapsskatt

2.linkurl_blankForslag til endringer i konsernbidragsreglene
2.1 linkurl_blankOversikt over gjeldende konsernbidragsmodell
2.1.1
linkurl_blankInnledning
2.1.2
linkurl_blankBakgrunnen for konsernbidragsordningen
2.1.3
linkurl_blankAnvendelsesområdet for konsernbidragsordningen
2.1.4
linkurl_blankSkattemessig samordning etter konsernbidragsordningen
2.1.5
linkurl_blankNærmere om rammene for konsernbidragets størrelse
2.2 linkurl_blankDepartementets vurderinger og forslag
2.2.1
linkurl_blankForslag om å oppheve begrensninger i adgangen til å yte konsernbidrag med skattemessig virkning over kommunegrensene
2.2.2
linkurl_blankForslag om å innføre skattefritak for konsernbidrag giverselskapet ikke får fradrag for ved ligningen
2.2.3
linkurl_blankForslag om å oppheve selskapsskatteloven § 1-5 nr 2
2.3 linkurl_blankØkonomiske og administrative konsekvenser av forslagene
2.3.1
linkurl_blankØkonomiske konsekvenser
2.3.2
linkurl_blankAdministrative konsekvenser

3.linkurl_blankForslag til endringer i reglene om formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer
3.1 linkurl_blankInnledning
3.2 linkurl_blankGjeldende rett
3.3 linkurl_blankDepartementets vurderinger og forslag
3.3.1
linkurl_blankSelskap som foretar aksjekapitalendring, aksjesplitt eller aksjespleis i løpet av inntektsåret
3.3.2
linkurl_blankSelskap som er stiftet i løpet av inntektsåret
3.3.3
linkurl_blankForholdet til arveavgiftsloven § 11A

4.linkurl_blankForslag om å oppheve enkelte bestemmelser som ikke har praktisk betydning etter overgangen til en ren statlig selskapsskatt
4.1 linkurl_blankInnledning
4.2 linkurl_blankgjeldende rett
4.3 linkurl_blankDepartementets vurderinger og forslag

5.linkurl_blankUtkast til lovendringer

  1. Innledning og sammendrag
    1. Innledning

Departementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om enkelte endringer i skattelovgivningen. Flere av forslagene har sammenheng med den vedtatte overgangen til statlig selskapsskatt. Dette gjelder i stor utstrekning for forslagene om endringer i konsernbidragsmodellen, og for forslaget om å oppheve enkelte bestemmelser som ikke lenger har praktisk betydning. Endringsforslagene vil innebære forenklinger både for skattyterne og ligningsmyndighetene. Forslaget om endringer i formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer har bakgrunn i et behov for å fjerne ubegrunnede forskjeller i aksjenes verdsettelsesgrunnlag i ulike situasjoner.

Alle endringene er foreslått å gjelde fra og med inntektsåret 1999.

  1. Forslag til endringer i konsernbidragsreglene

Det foreslås at begrensninger i adgangen til å yte konsernbidrag mellom selskaper som er hjemmehørende i ulike kommuner oppheves. Det foreslås videre å innføre et generelt skattefritak for mottatt konsernbidrag som giverselskapet ikke får fradrag for. I dag gjelder det bare et slikt skattefritak når giver og mottaker av et konsernbidrag er hjemmehørende i ulike kommuner. Det foreslås også at konsernbidrag som giveren ikke får fradrag for, og som ikke skal beskattes hos mottakeren, skal hensyntas ved fastsettelsen av det årlige RISK-beløpet etter selskapsskatteloven kapittel 5. Videre foreslås det at bestemmelsen i selskapsskatteloven § 1-5 nr 2, som åpner for at departementet kan dispensere fra kravet om at mottaker av konsernbidrag må være norsk selskap, oppheves. Departementet legger til grunn at forslagene til endringer i konsernbidragsreglene samlet sett vil innebære forenklinger både for skattytere og ligningsmyndigheter.

  1. Forslag til endringer i reglene om formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer

Departementet foreslår å endre selskapsskatteloven § 2-2 nr 3 første punktum slik at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse for aksjer i selskaper som har foretatt aksjesplitt eller aksjespleis, eller som har foretatt kapitalendringer uten inn- eller utbetalinger til aksjonærene. Disse tilfellene vil da bli regulert av selskapsskatteloven § 2-2 nr 2 første ledd, som fastsetter at formuesverdien av aksjene skal beregnes med utgangspunkt i selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i året forut for ligningsåret.

Ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret skal i henhold til selskapsskatteloven § 2-2 nr 4 første punktum verdsettes til pålydende beløp. Dersom selskapet er stiftet ved omdannelse fra personlig firma, gjelder likevel hovedregelen i selskapsskatteloven § 2-2 nr 2 første ledd, jf selskapsskatteloven § 2-2 nr 4 annet punktum. Departementet foreslår en lovendring som innebærer at aksjer som omfattes av selskapsskatteloven § 2-2 nr 4, skal verdsettes til 65 pst av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

  1. Forslag om å oppheve bestemmelser som ikke har praktisk betydning etter overgangen til en ren statlig selskapsskatt

Departementet foreslår at bestemmelsene i skatteloven av 1911 § 36 sjette ledd, § 45 sjette ledd og § 54 tredje ledd oppheves. Bestemmelsene, som gjelder fordeling av skattepliktig inntekt og formue mellom kommuner, er i praksis uten betydning etter at selskapsskatten er lagt om til en ren statsskatt.

  1. Forslag til endringer i konsernbidragsreglene
    1. Oversikt over gjeldende konsernbidragsmodell
      1. Innledning

Aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger skal etter norsk rett anses som selvstendige skattesubjekter uten hensyn til om selskapet eller sammenslutningen inngår i et konsern, jf skatteloven § 15 første ledd bokstav b og § 15 A. Det innebærer at fastsettelsen av skattepliktig inntekt skjer i det enkelte selskap og i utgangspunktet uavhengig av resultatet i de øvrige selskapene som inngår i samme konsern.

Etter selskapsskatteloven §§ 1-3 til 1-5 kan aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger som inngår i et konsern, samordne skattepliktig inntekt i konsernselskapene ved at det ytes konsernbidrag. For at selskapene skal inngå i et skattekonsern, må morselskapet eie mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet, samt ha en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Den skattemessige samordningen i konsernet skjer ved at konsernbidrag på visse vilkår er fradragsberettiget for giveren og skattepliktig for mottakeren.

I dette avsnittet gis det en oversikt over den gjeldende konsernbidragsordningen. For en mer fyldig redegjørelse for konsernbidragsordningen vises det til omtale i St meld nr 2 (1995-96) Revidert nasjonalbudsjett 1996, kap 5.

  1. Bakgrunnen for konsernbidragsordningen

Ved endringslov av 21. desember 1979 nr 63, jf Ot prp nr 16 (1979-80) og Innst nr 18 for samme år, ble reglene om konsernbidrag tilføyd den dagjeldende aksjeskattelov § 15. I forbindelse med skattereformen i 1992 ble reglene flyttet til selskapsskatteloven §§ 1-3 til 1-5, men det ble forutsatt at det ikke skulle skje materielle endringer av reglene.

Hovedsiktemålet med konsernbidragsreglene var et ønske om skatteregler som var mer nøytrale i valget mellom å organisere virksomheten i konsern eller i ett stort selskap. Dersom et foretak består av mange mindre selskaper som er selvstendige skattytere, var det tidligere ingen mulighet for å avregne overskudd fra ett selskap i konsernet mot underskudd fra et annet selskap i konsernet med virkning for ligningen. Dette gjaldt også i tilfeller hvor selskapene hadde samme eiere, og hvor det var nær økonomisk og administrativ integrasjon mellom selskapene. Et konsern måtte derfor betale skatt selv om det som helhet gikk med underskudd. Dette kunne unngås dersom selskapene i konsernet fusjonerte og organiserte seg som ett stort selskap.

Det fremgår dessuten av forarbeidene at departementet også la vekt på at skattereglene burde gi konserner adgang til å foreta investeringer i det selskap hvor dette ut i fra en forretningsmessig vurdering var mest ønskelig. Departementet mente at konsernbidrag også burde kunne nyttes til å bygge opp reserver hos mottakeren.

  1. Anvendelsesområdet for konsernbidragsordningen

Hensynene bak konsernbidragsordningen tilsier at disse reglene bare kommer til anvendelse på grupper av selskaper hvor både selskapsform og eierforhold kan sammenlignes med virksomhet drevet i ett stort selskap. Reglene innebærer avgrensninger i forhold til selskapstyper og krav til eierforhold. Videre medfører hensynet til det norske skattefundamentet en avgrensning til selskaper mv med skattemessig tilknytning til Norge.

Konsernbidragsreglene er inntatt i selskapsskatteloven kap 1. Det fremgår av lovens § 1-1 nr 1 at reglene gjelder for aksjeselskaper samt likestilte selskaper og sammenslutninger. Med likestilt selskap og sammenslutning menes sparebank, annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samt selskap og sammenslutning som noen eier formuesandeler i, eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital. Det er videre særskilt angitt at reglene også gjelder for statsforetak og Postbanken BA.

Anvendelsesområdet for konsernbidragsreglene avgrenses ytterligere ved at de er begrenset til å gjelde for norske selskaper og sammenslutninger, jf selskapsskatteloven § 1-5. Med "norske" selskaper og sammenslutninger menes selskaper som er "hjemmehørende" i Norge i skatterettslig betydning. Dette kravet antas å være oppfylt når selskapets faktiske ledelse på styrenivå finner sted i Norge, jf skatteloven § 15 første ledd bokstav b.

For at et aksjeselskap skal kunne påberope seg reglene om konsernbidrag, kreves det også at de tilhører samme konsern i aksjelovenes forstand, jf § 1-3 i aksjeloven og allmennaksjeloven. Aksjelovenes konsernbegrep innebærer i utgangspunktet et krav om at morselskapet må eie aksjer eller andeler som representerer et flertall av stemmene på generalforsamlingen i det andre selskapet. Eierkravet kan imidlertid også oppfylles ved at et morselskap gjennom ett eller flere datterselskaper til sammen eier et slikt antall aksjer i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene.

For at det skal foreligge et konsern etter selskapsskatteloven kreves det at morselskapet eier "mer enn ni tideler" av aksjene i datterselskapet, samt at morselskapet må ha mer enn ni tideler av de stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, jf selskapsskatteloven § 1-5 nr 1 annet punktum. For andre selskaper og sammenslutninger som ikke omfattes av aksjeloven, må det stilles tilsvarende krav om tilknytning. Begge kravene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret. Eierkravet anses også oppfylt dersom morselskapet sammen med et datterselskap eier mer enn ni tideler av et annet datterselskap. Dette forutsetter imidlertid at morselskapet eier mer enn ni tideler i det første datterselskapet. Kravet om mer enn ni tideler eierandel må ses på bakgrunn av at konsernbidragsreglene skal gjelde for de tilfeller hvor alternativet er å organisere virksomheten i ett stort selskap. Hensynet til minoritetsaksjonærene tilsier også at eierkravet settes så høyt.

  1. Skattemessig samordning etter konsernbidragsordningen

Etter selskapsskatteloven § 1-3 kan et aksjeselskap, samt likestilt selskap og sammenslutning, kreve fradrag i inntekten for konsernbidrag som ytes til et annet selskap i samme konsern. Tilsvarende er konsernbidrag som hovedregel skattepliktig inntekt for det mottakende selskap, jf selskapsskatteloven § 1-4. Konsernbidraget er fradragsberettiget hos giveren i samme inntektsår som det er skattepliktig hos mottakeren.

Konsernbidragsordningen innebærer at en kan benytte skattemessige overskudd i konsernselskaper til å utligne skattemessig underskudd i selskaper innen samme konsern. På den måten åpnes det adgang til en skattemessig samordning mellom konsernselskaper som i betydelig utstrekning svarer til den skattemessige samordningen som skjer i ett stort selskap med flere filialer eller avdelinger. Ulike typer begrensninger i konsernbidragets størrelse innebærer imidlertid at muligheten til skattemessig samordning i varierende grad kan bli innsnevret.

  1. Nærmere om rammene for konsernbidragets størrelse

Det er gitt flere begrensninger i konsernbidragets størrelse som i varierende grad begrenser muligheten til skattemessig samordning i konsernforhold. Begrensningene er begrunnet dels i hensynet til selskapenes kreditorer og dels i hensynet til kommunenes skattefundamenter. Også formålet med konsernbidragsordningen har begrunnet begrensninger i adgangen til skattemessig samordning gjennom konsernbidrag.

Etter selskapsskatteloven § 1-3 nr 1 første punktum kan det kreves fradrag for konsernbidrag ved inntektsligningen i den utstrekning dette ligger innenfor selskapets skattepliktige inntekt. Begrensningene innebærer at det ikke er mulig å skape et skattemessig fremførbart underskudd ved å yte konsernbidrag utover alminnelig inntekt. Dette betyr at det overskytende bidraget ikke vil være fradragsberettiget. Skatteplikten for bidragsmottaker er imidlertid uavhengig av yters fradragsrett, slik at det overskytende bidraget vil bli gjenstand for dobbeltbeskatning.

Etter selskapsskatteloven § 1-3 nr 2 kommer konsernbidrag ikke til fradrag dersom konsernbidraget overstiger det ligningsmessige underskuddet i det mottakende selskap og det ytende selskap er hjemmehørende i en annen kommune enn mottakerselskapet. Dersom flere selskaper yter konsernbidrag til samme selskap, og det samlede bidraget er større en mottakerselskapets ligningsmessige underskudd, skal det foretas en forholdsmessig fordeling etter størrelsen på hvert selskaps konsernbidrag. Etter selskapsskatteloven § 1-4 skal mottaker i slike tilfeller ikke skattlegges for et høyere beløp enn det giver får fradrag for. I dette tilfellet hindres dermed dobbeltbeskatning når det ytes konsernbidrag utover begrensningen i fradragsretten.

Bakgrunnen for at begrensningen i selskapsskatteloven § 1-3 nr 2 ble innført, var at konsernene ikke skulle kunne overføre skattefundamenter fra en kommune til en annen utover det som er nødvendig for å oppnå skattemessig samordning. Som det fremgår nedenfor gjelder ikke denne begrunnelsen lengre, da alle skattytere som er omfattet av konsernbidragsordningen kun er skattepliktig til staten fra og med inntektsåret 1998.

I selskapsskatteloven § 1-3 nr 3 og 4 er det fastsatt begrensninger i adgangen til å yte konsernbidrag ved inntekt fra petroleumsvirksomhet og kraftforetak. Begrensningene har sammenheng med de særskilte skattereglene som gjelder for disse typer virksomheter.

Det fremgår videre av selskapsskatteloven § 1-3 nr 1 at konsernbidrag må være lovlig i forhold til aksjelovens og allmennaksjelovens regler. Etter disse lovenes § 3-9 nr 3 er konsernbidrag underlagt de samme begrensninger som gjelder for utdeling av utbytte til aksjonærene.

  1. Departementets vurderinger og forslag
    1. Forslag om å oppheve begrensninger i adgangen til å yte konsernbidrag med skattemessig virkning over kommunegrensene

Etter selskapsskatteloven § 1-3 nr 2 kommer som nevnt konsernbidrag ikke til fradrag dersom konsernbidraget overstiger det ligningsmessige underskuddet i det mottakende selskap og det ytende selskap er hjemmehørende i en annen kommune enn mottakerselskapet. Bestemmelsen ble innført med virkning fra og med inntektsåret 1990, jf Ot prp nr 52 (1989-90) og Innst O nr 38 (1989-90). Bakgrunnen for endringen var at konsernene ikke skulle kunne overføre skattefundamenter fra en kommune til en annen utover det som var nødvendig for å oppnå skattemessig samordning.

Denne begrensningen innebærer at det ikke er mulig å benytte konsernbidrag til å skape skattepliktig inntekt i et selskap som er hjemmehørende i en annen kommune. Konsernbidrag kan likevel ytes utover mottakers skattemessige underskudd, men da uten at bidraget får skattemessige konsekvenser. Dersom det mottakende selskap har inntektsført aksjeutbytte, vil dette redusere det ligningsmessige underskuddet som danner grensen for fradragsberettiget konsernbidrag for giveren. Har mottaker i slike tilfeller krav på godtgjørelsesfradrag ved beskatning av aksjeutbytte, vil disse ikke komme effektivt til fradrag da det som nevnt i dette tilfellet ikke er anledning til å bygge opp skattepliktig inntekt hos mottaker gjennom å yte konsernbidrag. Det samme gjelder kreditfradrag for skatt betalt i utlandet. Godtgjørelsesfradraget må i stedet fremføres, mens kreditfradraget er tapt dersom det ikke kan fremføres med hjemmel i selskapsskatteloven § 1-8.

Begrensningen i adgangen til å yte konsernbidrag over kommunegrenser innebærer mindre adgang til skattemessig samordning i konsernforhold enn det som gjelder for virksomhet drevet i ett stort selskap. Den skattemessige samordningsadgangen er i praksis blitt innsnevret etter innføringen av godtgjørelsesmetoden ved beskatning av aksjeutbytte. Før skattereformen var aksjeutbytte skattefritt for mottaker ved kommuneskatteligningen, og påvirket dermed ikke grensen for konsernbidrag med fradragsrett (som ble beregnet på grunnlag av mottakende selskaps skattepliktige inntekt ved kommuneskatteligningen).

I forbindelse med statsbudsjettet for 1999 ble inntekts- og formuesskatten for etterskuddsskattepliktige skattytere fullt ut gjort statlig, jf Ot prp nr 1 (1998-99) kap 10 og St prp nr 1 (1998-99). Omleggingen var en del av oppfølgingen av St prp nr 60 (1997-98) Om kommuneøkonomien. Omleggingen innebærer at alle skattytere som omfattes av konsernbidragsordningen, kun er skattepliktige til staten. Hensynet til kommunenes skattefundamenter, som var bakgrunnen for at begrensningen i adgangen til å yte konsernbidrag med skattemessig virkning over kommunegrensene ble innført, begrunner dermed ikke lenger en slik begrensning som følger av selskapsskatteloven § 1-3 nr 2. Det ble derfor varslet i Ot prp nr 1 (1998-99) i pkt 10.2.3 at departementet ville se nærmere på reglene om konsernbidrag.

Etter omleggingen til statlig selskapsskatt kan departementet ikke se noe grunnlag for å opprettholde begrensningen i selskapsskatteloven § 1-3 nr 2. Slik bestemmelsen nå står, innebærer den en ubegrunnet skattemessig forskjellsbehandling mellom selskaper hjemmehørende i samme kommune og selskaper hjemmehørende i ulike kommuner. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen oppheves.

I selskapsskatteloven § 1-3 nr 4 er det bestemt at offentlig eide kraftforetak ikke gis fradrag for konsernbidrag som overstiger ligningsmessig underskudd i mottakerselskapet. Bestemmelsen ble vedtatt i forbindelse med omleggingen av kraftverksbeskatningen fra og med 1997, jf Ot prp nr 23 (1995-96). Bestemmelsen skal hindre at kommuner og fylkeskommuner benytter sine interesser som skattekreditorer til å kanalisere skattefundamenter i offentlig eide kraftkonsern til kommunen/fylkeskommunen. Bestemmelsen gjelder også konsernbidrag mellom selskaper i samme kommune, og har dermed selvstendig betydning ved siden av § 1-3 nr 2.

Omleggingen til statlig selskapsskatt omfatter også offentlig eide kraftforetak. Kraftkommunenes tap ved bortfallet av selskapsskatten fra kraftforetak ble delvis kompensert ved en økning i naturressursskatten. Det forhold at inntektsskatten for offentlig eide kraftforetak er omgjort til en statsskatt gjør at det ikke lengre er behov for en særskilt begrensning av konsernbidragets størrelse for denne typen foretak. Departementet foreslår derfor at selskapsskatteloven § 1-3 nr 4 oppheves. Det foreslås at endringen skal gjelde fra og med inntektsåret 1999.

  1. Forslag om å innføre skattefritak for konsernbidrag giverselskapet ikke får fradrag for ved ligningen

Som nevnt ovenfor fremgår det av selskapsskatteloven § 1-3 nr 1 første punktum at det kan kreves fradrag for konsernbidrag ved inntektsligningen i den utstrekning dette ligger innenfor selskapets skattepliktige inntekt. Begrensningen innebærer at det ikke er mulig å skape et skattemessig fremførbart underskudd ved å yte konsernbidrag utover alminnelig inntekt. Dersom det likevel ytes et større bidrag, vil den overskytende del av bidraget ikke være fradragsberettiget. Skatteplikten for bidragsmottaker er imidlertid uavhengig av yters fradragsrett, slik at overskytende bidrag vil bli gjenstand for dobbeltbeskatning. Bestemmelsen i § 1-4 nr 1 henviser kun til bestemmelsene i § 1-3 nr 2 og 4. Det betyr at dobbeltbeskatning kun unngås dersom det ytende selskap er hjemmehørende i en annen kommune enn mottaker, eller at det ytende selskap er et offentlig eiet kraftforetak.

Departementet antar at det ikke ytes konsernbidrag i den utstrekning det oppstår dobbeltbeskatning når en ser giver og mottaker under ett. Som nevnt er ikke behovet for skattemessig samordning den eneste begrunnelsen for at konsernbidragsordningen ble innført. I St meld nr 2 (1995-96) Revidert nasjonalbudsjett 1996 er det på s 125 redegjort for at det også foreligger behov for å kunne overføre beskattet inntekt mellom konsernselskaper:

"I det selskapet som utgjør konsernspiss vil det ofte ikke være virksomhet utover det å eie og utføre overordnet forvaltning av de øvrige selskapene i konsernet, samt å utføre fellesfunksjoner. Dette innebærer at konsernspissen oppebærer lite inntekter utover det som mottas fra datterselskaper. Konsernspissen vil på den annen side ofte ha betydelige finanskostnader som følge av at konsernets opplåning har skjedd i dette selskapet. Dette betyr at det vil kunne være et betydelig behov for å overføre inntekter direkte fra datterselskapene og opp til konsernspissen for å kunne dekke finanskostnadene. I tillegg vil det kunne være behov å overføre midler til morselskapet slik at dette får et regnskapsmessig overskudd som gir grunnlag for utdeling av aksjeutbytte.

Det kan også være behov for å overføre inntekt til andre konsernselskaper enn i de ovennevnte tilfellene. Eksempelvis kan det være behov for å overføre midler for å investere i nye driftsmidler eller for å utvide virksomheten i et konsernselskap. Dette behovet kan foreligge uten hensyn til om giver- og mottakerselskapet har skattepliktig underskudd eller overskudd."

Etter departementets vurdering tilsier behovet for å kunne yte konsernbidrag uavhengig av behovet for skattemessig samordning, at konsernbidrag bør fritas fra beskatning hos mottaker i den utstrekning giverselskapet ikke får fradrag. Departementet foreslår derfor at det innføres en generell bestemmelse i selskapsskatteloven § 1-4 nr 1 om at konsernbidrag som giveren ikke får fradrag for, heller ikke skal være skattepliktig for mottakeren.

En utvidet adgang til å yte konsernbidrag uten fradragsrett for giver og uten skatteplikt for mottaker reiser imidlertid problemer i forhold til RISK-reglene i selskapsskatteloven kapittel 5. Det fremgår av selskapsskatteloven § 5-5 nr 2 annet punktum at årlig RISK-beløp skal fastsettes med utgangspunkt i selskapets skattepliktige inntekt. I den utstrekning konsernbidrag ikke er fradragsberettiget i givers skattepliktige inntekt, og tilsvarende ikke inngår i mottakers skattepliktige inntekt, vil konsernbidraget ikke inngå i fastsettelsen av det årlige RISK-beløp. Konsernbidrag vil på lik linje med utdeling av aksjeutbytte innebære at det ytende selskapet blir tappet for verdier. Dette tilsier at inngangsverdien på aksjene i det ytende selskap bør nedreguleres med et beløp tilsvarende konsernbidraget. Tilsvarende bør det skje en oppregulering av inngangsverdien på aksjene i det mottakende selskap med et beløp likt ikke skattepliktig konsernbidrag.

Det kan reises spørsmål om det er behov for å hensynta konsernbidrag som ikke inngår i skattepliktig inntekt i RISK-beregningen når det kun vil være snakk om en forskyvning av verdier mellom selskaper som inngår i samme konsern. Det vil imidlertid være mulig å tappe det ytende selskap for verdier ved konsernbidrag, for deretter å realisere aksjene i selskapet med tap, uten at det skjer noen beskatning i det mottakende selskapet. Dette tapet vil ikke være reelt i den utstrekning verdinedgangen på aksjene i det ytende selskap er kompensert ved en tilsvarende verdioppgang på aksjene i et annet konsernselskap (det mottakende selskap). Dette tilsier at det ikke bør gis fradrag for et slikt tap. Beskatningen av verdistigningen på aksjene i det mottakende selskap vil kunne skyves langt frem i tid slik at nåverdien av den fremtidig skatt vil kunne være minimal. Etter departementets vurdering tilsier dette at en bør ta hensyn til ikke-fradragsberettiget konsernbidrag og ikke-skattepliktig konsernbidrag ved fastsettelsen av det årlige RISK-beløpet.

Departementet har i lengre tid arbeidet med en evaluering av RISK-metoden. I tilbakemeldingene på et høringsnotat om ulike sider ved aksjegevinstbeskatningen ga ulike høringsinstanser som representerte skattytere tilnærmet enstemmig uttrykk for at RISK-metoden burde videreføres selv om den var meget komplisert å anvende. På bakgrunn av tilbakemeldingene både fra ligningsetaten og skattyterne utreder departementet for tiden mulighetene for et aksjonærregister for å lette gjennomføringen av RISK-metoden. Det vises til omtale senest i Ot prp nr 1 (1998-99). I påvente av en avklaring av mulighetene for å opprette et aksjonærregister bør det utvises stor tilbakeholdenhet i å foreta endringer i RISK-reglene som vil kunne innebære en ytterligere komplisering av regelverket. Departementet ber derfor høringsinstansene særlig vurdere om en endring av RISK-reglene slik at konsernbidrag skal hensyntas uavhengig av fradragsrett for giver og skatteplikt for mottaker, vil kunne vanskeliggjøre gjennomføringen av RISK-reglene ytterligere.

Det vises til utkast til endring av selskapsskatteloven § 1-4.

  1. Forslag om å oppheve selskapsskatteloven § 1-5 nr 2

Etter selskapsskatteloven § 1-5 nr 2 kan departementet dispensere fra kravet om at mottaker av konsernbidrag må være norsk selskap når det er inngått gjensidig avtale med fremmed stat. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at den ble innført med sikte på internasjonalt industrisamarbeid hvor staten er engasjert, jf Ot prp nr 16 (1979-80) s 12. Det er aldri blitt inngått noen avtale med hjemmel i denne bestemmelsen. Departementet er ikke kjent med at andre land har regler som åpner for konsernbidrag over landegrensene. Etter departementets vurdering viser dette at det ikke er behov for en slik bestemmelse og det foreslås derfor at den oppheves.

  1. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene
    1. Økonomiske konsekvenser

Forslaget om å oppheve selskapsskatteloven § 1-3 nr 2 innebærer at konsernbidrag kan benyttes til å bygge opp positiv skattepliktig inntekt i det mottakende selskap også når dette er hjemmehørende i en annen kommune. Dermed vil det mottakende selskap kunne nyttiggjøre seg eventuelle godtgjørelsesfradrag og kreditfradrag som tidligere ikke kom til fradrag. Dette vil innebære en skattelette for de berørte konsernene. Det foreligger ikke konkrete ligningsopplysninger som gjør det mulig å beregne nøyaktig provenyvirkning av forslaget, men departementet antar på bakgrunn av tidligere henvendelser at det ikke vil være snakk om helt ubetydelige beløp. Departementet er likevel av den oppfatning at provenytapet neppe vil være av en slik størrelse at det kan begrunne å opprettholde en regel som det ikke finnes andre argumenter for å ha.

De øvrige forslagene antas å ha meget liten provenyvirkning.

  1. Administrative konsekvenser

Det fremgår av forarbeidene til selskapsskatteloven § 1-3 nr 2 at innføring av begrensninger i adgangen til å yte konsernbidrag kunne bety merarbeid for konserner, bl a at ved at det ytende selskap måtte kjenne størrelsen på den skattepliktige inntekten i det mottakende selskap for å gjøre opp egne regnskaper, jf Ot prp nr 52 (1989-90) s 22. Departementet har inntrykk av at bestemmelsen har vært arbeidskrevende å praktisere både for konsernene og ligningsmyndighetene, særlig når et konsern har datterselskaper i mange kommuner. Det antas derfor at opphevelse av selskapsskatteloven § 1-3 nr 2 vil innebære en betydelig forenkling ved utformingen av ligningsoppgaver for de berørte konsernene og for likningskontorene som mottar oppgavene.

Departementet har ovenfor påpekt at en er usikker på de administrative konsekvensene av å ta hensyn til konsernbidrag som ikke er skattepliktig og ikke er fradragsberettiget, ved fastsettelsen av RISK-beløp etter selskapsskatteloven kapittel 5. En ber om høringsinstansenes syn på dette.

Forslaget om å oppheve selskapsskatteloven § 1-5 nr 2 vil ikke ha administrative konsekvenser.

  1. Forslag til endringer i reglene om formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer
    1. Innledning

Det følger av selskapsskatteloven § 2-2 nr 3 første punktum at formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer i selskap som i løpet av inntektsåret har forhøyet eller redusert aksjekapitalen, eller som har fordelt aksjekapitalen på et større (aksjesplitt) eller mindre (aksjespleis) antall aksjer, skal beregnes med utgangspunkt i selskapets skattemessige formuesverdi den 1. januar i ligningsåret. Departementet foreslår å endre selskapsskatteloven § 2-2 nr 3 første punktum slik at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse på aksjer i selskaper som har foretatt aksjesplitt eller aksjespleis, eller som har foretatt kapitalendringer, uten inn- eller utbetalinger til aksjonærene. Disse tilfellene vil da bli regulert av selskapsskatteloven § 2-2 nr 2, som fastsetter at formuesverdien av aksjene skal beregnes med utgangspunkt i selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i året forut for ligningsåret.

Ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret skal i henhold til selskapsskatteloven § 2-2 nr 4 første punktum verdsettes til pålydende beløp. Dersom selskapet er stiftet ved omdannelse fra personlig firma, gjelder likevel hovedregelen i selskapsskatteloven § 2-2 nr 2 første ledd, jf selskapsskatteloven § 2-2 nr 4 annet punktum. Departementet foreslår en lovendring som innebærer at aksjer som omfattes av selskapsskatteloven § 2-2 nr 4, skal verdsettes til 65 pst av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

  1. Gjeldende rett

Aksjeselskap er fritatt fra å betale formuesskatt, jf selskapsskatteloven § 1-2 første punktum. Selskapsformuen blir imidlertid beskattet ved at formuesverdien av aksjene inngår i formuesskattegrunnlaget til aksjonærene.

Som hovedregel er verdsettelsestidspunktet ved formuesligningen 1. januar i ligningsåret, jf skatteloven § 36 første ledd. Selskapsskatteloven § 2-2 nr 2 første ledd fastsetter et unntak for ikke-børsnoterte aksjer. Disse skal som hovedregel verdsettes til 65 pst av aksjenes forholdsmessig andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i året forut for ligningsåret, dvs 1. januar i inntektsåret. Dette verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer er begrunnet ut fra praktiske hensyn. Selskapets samlede formuesverdi per 1. januar i ligningsåret er ikke ligningsmessig fastsatt når aksjonærene leverer sine selvangivelser for inntektsåret. Derimot er formuesverdien per 1. januar i inntektsåret fastsatt.

I selskapsskatteloven § 2-2 nr 3 og 4 er det oppstilt unntak fra hovedregelen for beregning av formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer.

Det følger av selskapsskatteloven § 2-2 nr 3 første punktum at formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som i løpet av inntektsåret har forhøyet eller satt ned aksjekapitalen, eller som har fordelt aksjekapitalen på et større (aksjesplitt) eller mindre (aksjespleis) antall aksjer, skal beregnes med utgangspunkt i selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i ligningsåret. For øvrig får selskapsskatteloven § 2-2 nr 2 første ledd anvendelse også i disse tilfeller.

Formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret skal i henhold til selskapsskatteloven § 2-2 nr 4 settes lik aksjenes pålydende beløp. Har stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap, skal formuesverdien av aksjene likevel fastsettes etter hovedregelen i selskapsskatteloven § 2-2 nr 2 første ledd.

  1. Departementets vurderinger og forslag
    1. Selskap som foretar aksjekapitalendring, aksjesplitt eller aksjespleis i løpet av inntektsåret

Dersom selskapet har foretatt nyemisjon eller kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjonærene, antar departementet at 1. januar i ligningsåret bør videreføres som verdsettelsestidspunkt for aksjene i selskapet. I disse tilfellene medfører aksjekapitalendringen at selskapets samlede skattemessige formuesverdi endrer seg ved at det skjer en overføring av formuesverdier fra selskap til aksjonær, eller fra aksjonær til selskap. Slike endringer i selskapets skattemessige formuesverdi bør reflekteres i formuesverdien av aksjene som legges til grunn ved ligningen av aksjonærene for det aktuelle inntektsåret.

Ved aksjesplitt, aksjespleis, fondsemisjon eller kapitalnedsettelse uten utdeling til aksjonærene vil det ikke skje noen overføring av formuesverdier fra selskap til aksjonær eller fra aksjonær til selskap. Departementet antar derfor at det i disse tilfeller ikke er behov for en særlig regel som fastsetter at formuesverdien av aksjene i selskapet skal beregnes på grunnlag av selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i ligningsåret. Departementet foreslår derfor en lovendring som innebærer at formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer fullt ut skal følge hovedregelen i selskapsskatteloven § 2-2 nr 2 første ledd, selv om selskapet i løpet av inntektsåret har foretatt aksjesplitt, aksjespleis, fondsemisjon eller kapitalnedsettelse uten utbetaling til aksjonærene. Lovteknisk foreslås dette gjennomført ved å begrense virkeområdet til selskapsskatteloven § 2-2 nr 3 første punktum til ikke å omfatte aksjer i selskaper som i løpet av inntektsåret har foretatt aksjesplitt, aksjespleis, fondsemisjon eller kapitalnedsettelse uten utbetaling til aksjonærene.

I selskaper som foretar aksjesplitt, aksjespleis eller fondsemisjon med utstedelse av fondsaksjer, vil det bli en endring i antall aksjer i løpet av inntektsåret. Etter departementets forslag skal formuesverdien av aksjene i selskapet likevel beregnes etter selskapsskatteloven § 2-2 nr 2 første ledd, dvs på bakgrunn av selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i inntektsåret. Selskapsskatteloven § 2-2 nr 2 første ledd første punktum må da forstås slik at formuesverdien av aksjene i selskapet skal beregnes ved å fordele selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i inntektsåret på antall aksjer i selskapet den 1. januar i ligningsåret.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. Det vises til utkast til endring i selskapsskatteloven § 2-2 nr 3 første punktum.

  1. Selskap som er stiftet i løpet av inntektsåret

Etter departementets vurdering kan bestemmelsen i § 2-2 nr 4 åpne for enkelte uønskede tilpasningsmuligheter. Bestemmelsen medfører at aksjenes virkelige verdi i stiftelsesåret vil overstige formuesverdien (pålydende) dersom det er ytet overkurs ved stiftelsen. Aksjonærene kan søke å redusere formuesskatten i stiftelsesåret ved å avtale at innskudd ut over aksjelovgivningens minimumskrav til aksjekapital skal ha form av overkurs. I året etter stiftelsesåret kan så aksjekapitalen forhøyes til ønsket nivå ved at selskapet foretar en fondsemisjon med konvertering av overkurs til aksjekapital. Dette medfører at formuesverdiene til aksjonæren kan reduseres i stiftelsesåret. Etter departementets vurdering bør disse tilpasningsmulighetene fjernes.

En mulig løsning kan være at ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret skal verdsettes til 65 pst av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i ligningsåret. Dersom stiftelsen har skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap, skal verdsettelsen av aksjene som tidligere følge hovedregelen i selskapsskatteloven § 2-2 nr 2 første ledd. En slik endring vil innebære at det blir like regler for formuesfastsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret, og selskaper som har foretatt nyemisjon eller kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjonærene i løpet av inntektsåret.

Ved en slik endring skal det som nevnt tas utgangspunkt i selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar i ligningsåret. Denne verdien vil imidlertid ikke være fastsatt av ligningsmyndighetene på innleveringstidspunktet for aksjonærenes selvangivelser. Selskapets formuesverdi per 1. januar i ligningsåret vil først være fastsatt når ligningen av selskapet foreligger i løpet av høsten i det aktuelle ligningsåret. Dette kan skape praktiske problemer både for ligningsmyndighetene og for aksjonærene.

En alternativ mulighet er å fastsette aksjenes formuesverdi til 65 pst av aksjenes pålydende tillagt overkurs. En unngår da å knytte formuesverdien til en størrelse som ikke er ligningsmessig fastsatt ved innleveringen av aksjonærenes selvangivelser. Samtidig innebærer også dette endringsforslaget at de uønskede tilpasningsmuligheter som bestemmelsen i dag åpner for fjernes. Departementet antar at dette alternativet vil være administrativt enklere å praktisere både for ligningsmyndigheter og skattytere.

På denne bakgrunn foreslår departementet en lovendring som innebærer at aksjer som omfattes av selskapsskatteloven § 2-2 nr 4 verdsettes til 65 pst av aksjenes pålydende beløp og overkurs. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. Det vises til utkast til endring i selskapsskatteloven § 2-2 nr 4.

Den foreslåtte endring i selskapsskatteloven § 2-2 nr 4 vil i enkelte tilfeller kunne medføre at aksjenes formuesverdi i stiftelsesåret blir høyere enn det som følger av dagens verdsettelsesregler. Grunnlaget for verdsettelsen vil i mange tilfeller øke, men samtidig gis det en "rabatt" på 35 pst av dette grunnlaget.

  1. Forholdet til arveavgiftsloven § 11A

Ved arv og gaveoverføringer skal verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 pst av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter selskapsskatteloven § 2-2 nr 2, jf arveavgiftsloven § 11A. Når det gjelder tidspunktet for verdsettelsen er det formuesverdien per 1. januar det året avgiftsplikten inntrer som skal legges til grunn ved avgiftsberegningen.

Det skal som hovedregel ikke tas hensyn til endringer i selskapets formuesstilling mellom 1. januar og rådighetservervet ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget. Verdsettelsen skal skje per 1. januar det året avgiftsplikten inntrer, selv om det foretas opp- eller nedskrivinger av selskapets aksjekapital i tiden mellom 1. januar og rådighetservervet. Departementet legger til grunn den foreslåtte endring av selskapsskatteloven § 2-2 nr 3 første punktum ikke vil få noen virkning for fastsettelsen av avgiftsgrunnlaget etter arveavgiftsloven § 11A.

Dersom aksjer i et ikke-børsnotert selskap overføres ved arv eller gave samme år som selskapet stiftes, vil det ikke foreligge noen formuesverdi per 1. januar det året avgiftsplikten inntrer. I slike tilfeller vil det således ikke være mulig å følge hovedregelen for verdsettelse i selskapsskatteloven § 2-2 nr 2 første punktum. Avgiftsgrunnlaget skal i slike tilfeller fastsettes etter selskapsskatteloven § 2-2 nr 4. Aksjenes pålydende reduseres imidlertid med 70 pst ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget.

Den foreslåtte endring i selskapsskatteloven § 2-2 nr 4 kan som nevnt medføre at grunnlaget for verdsettelsen av aksjene øker. Ved en slik økning vil også arveavgiftsgrunnlaget øke. Dette gjelder kun i de tilfeller der aksjer overføres ved arv eller gave i selskapetsstiftelsesår. I praksis vil dette gjelde et meget lite antall tilfelle. Etter arveavgiftsloven § 11A skal det fremdeles gis en "rabatt" på 70 pst ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget.

  1. Forslag om å oppheve enkelte bestemmelser som ikke har praktisk betydning etter overgangen til en ren statlig selskapsskatt
    1. Innledning

Som nevnt er aksjeselskaper og andre etterskuddsskattepliktige skattytere kun skattepliktige til staten fra og med inntektsåret 1998. På bakgrunn av dette ble det i Ot prp nr 32 (1998-99) fremmet forslag om tilpasninger i skattelovgivningen. Endringene ble vedtatt ved endringslover av 19. mars 1999.

Departementet har arbeidet videre med vurderingen av bestemmelser i skattelovgivningen som er uten praktisk betydning etter overgang til statlig selskapsskatt. I dette kapitlet fremmes det forslag om å oppheve enkelte bestemmelser som departementet antar er uten praktisk betydning etter at inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige fullt ut skal svares til staten.

  1. Gjeldende rett

Skatteloven § 36 sjette ledd, § 45 sjette ledd og § 54 tredje ledd har særregler for fordeling av skattepliktig inntekt og formue mellom kommunene. Bestemmelsene er i hovedsak gitt for å sikre fordelingen av skattefundamentet mellom de kommuner hvor selskapet er skattepliktig. Så lenge bestemmelsene bare kommer til anvendelse ved fordeling av gjeld/gjeldsrenter mellom landkommuner, har ikke bestemmelsene betydning for den samlede skatteplikt. Særreglene skal anvendes når en kommune hvor selskapet er skattepliktig krever det. Det er Riksskattenemnda som avgjør kravet og fastsetter fradragene i den enkelte kommune.

Ved fordelingen av kostnader mellom de kommuner skattyter er skattepliktig til, er utgangspunktet at kostnadene skal fradras i den inntektskilden de knytter seg til. Enkelte kostnader kan ikke henføres til konkrete inntektskilder. Etter skatteloven § 45 tredje ledd skal gjeldsrenter og andre ytelser som ikke kan henføres til noen bestemt inntektskilde fordeles forholdsmessig etter størrelsen av nettoinntekten i hver kommune.

Skatteloven § 45 sjette ledd åpner for at en kommune hvor selskapet er skattepliktig kan kreve at Riksskattenemnda fordeler selskapets gjeldsrenter på en annen måte. Bestemmelsen gjelder industriselskap som omhandlet i skatteloven § 36 sjette ledd. Bestemmelsen unntar en del av de gjeldsrentene som et slikt selskap har fra de alminnelige fordelingsregler og henfører denne delen til den eller de kommuner hvor selskapet beskattes for renter og utbytter.

Det følger av tredje ledd i skatteloven § 36 at skattyterens samlede gjeld skal fordeles forholdsmessig mellom de kommuner skattyter har formue i. Det er forholdet mellom skattyterens samlede formue og hans formue i vedkommende kommune, som bestemmer hvor stort gjeldsfradraget i vedkommende kommune skal være. Bestemmelsens sjette ledd gir den enkelte kommune rett til å kreve at Riksskattenemnda fordeler industriselskapers gjeld på en annen måte enn angitt i tredje ledd. Etter sjette ledd skal de likvide formuesposter som f eks kontantbeholdning, utestående fordringer, aksjer og obligasjoner belastes fullt ut for gjeldsfradrag. Bare den del av gjelden som ikke dekkes ved slike formuesposter fordeles på den øvrige formue etter den alminnelige regel i tredje ledd.

De nevnte bestemmelsene i skatteloven §§ 36 og 45 gjelder når ett skattesubjekt er skattepliktig til flere kommuner. Skatteloven § 54 tar sikte på å oppnå en korrekt tilordning av inntekt og formue i forholdet mellom flere skattesubjekter. Den klare hovedregel er at hvert selskap er et eget skattesubjekt. Skatteloven § 54 tredje ledd gjelder konsern hvor morselskapet driver industriell virksomhet og i eget navn har opptatt et lån som kommer datterselskap i konsernet til gode. Ved den ligningsmessige behandling av gjeld og gjeldsrenter kan en anse konsernselskapene som ett selskap, slik at fradrag skjer forholdsmessig etter selskapenes samlede bruttoformue og bruttoinntekt i de forskjellige kommuner. Denne fordelingen skal anvendes når en kommune hvor selskapet er skattepliktig krever det.

Det følger av ligningsloven § 8-5 nr 2 at Riksskattenemnda avgjør krav som er fremsatt om fordeling av gjeld og gjeldsrenter etter skatteloven § 36 sjette ledd og § 45 sjette ledd eller etter § 54 tredje ledd. Står mor- og datterselskap under samme administrasjon følger det av ligningsloven § 8-5 nr 3 at Riksskattenemnda fastsetter fordelingen av selskapenes generalomkostninger, herunder forsøksutgifter, patentutgifter, offentlige avgifter og lignende som ikke i sin helhet kan henføres til ett av selskapene, når et av selskapene eller en av de interesserte kommuner krever det.

  1. Departementets vurderinger og forslag

Skatteloven § 36 sjette ledd og således også § 45 sjette ledd gjelder for " et industriselskaps gjeld". Skattelovens § 54 tredje ledd gjelder for selskap som driver industriell bedrift. Hvilke selskaper dette gjelder er ikke nærmere omtalt. Etter ordlyden omfatter bestemmelsen alle selskapsformer, noe som innebærer at aksjeselskaper og annet likestilt selskap, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper er omfattet. Bestemmelsene vil således i utgangspunktet fortsatt kunne være av betydning for deltakerlignede selskaper.

Etter det departementet er kjent med er bestemmelsen bare anvendt i forbindelse med ligningen av et fåtall aksjeselskaper. Dette har antakelig en sammenheng med at bestemmelsene i sin tid ble vedtatt for å sikre inntekts- og fomuesfordelingen mellom kommuner hvor store industriselskaper drev virksomhet.

Etter det departementet kjenner til har ikke bestemmelsen vært benyttet ved senere års ligninger.

På bakgrunn av at bestemmelsene er gitt for å sikre fordelingen av skattefundamentet mellom kommunene, og det forhold at bestemmelsene i praksis bare er anvendt for etterskuddsskattepliktige, foreslår departementet at bestemmelsene oppheves.

  1. Utkast til lovendringer

Det foreslås at endringene skal gjelde fra og med inntektsåret 1999. Det innebærer at det må foretas endringer både i selskapsskatteloven, skatteloven av 1911 og i nye den skatteloven av 1999, da reglene som foreslås endret er inntatt i den nye skatteloven med virkning fra og med inntektsåret 2000.

Forslag

til lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I lov av 18. august 1911 nr 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 36 sjette ledd oppheves.
§ 45 sjette ledd oppheves. Nåværende syvende til niende ledd blir nye sjette til åttende ledd.
§ 54 tredje ledd oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks og gjelder fra og med inntektsåret 1999.

Forslag

til lov om endringer i lov av 13. juni 1980 nr 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

I

I lov av 13. juni 1980 nr 24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 8-5 nr 2, 3 og 4 oppheves. Nåværende § 8-5 nr 5 blir nr 1 nytt tredje punktum.

II

Endringene under I trer i kraft straks og gjelder fra og med inntektsåret 1999.

Forslag

til lov om endringer i lov av 20. juli 1991 nr 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)

I lov av 20. juli 1991 nr 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 1-3 nr 2 og 4 oppheves. Nåværende nr 3 blir ny nr 2.

§ 1-4 nr 1 annet punktum skal lyde: Den del av konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for etter § 1-3 nr 1, er ikke skattepliktig for mottakeren.

§ 1-4 nr 1 nytt tredje punktum skal lyde: Konsernbidrag som giveren ikke får fradrag for og som ikke skal beskattes hos mottakeren, skal hensyntas ved fastsettelse av RISK-beløp etter § 5-5.

§ 1-5 nr 2 oppheves. Nåværende nr 3 blir ny nr 2.

§ 2-2 nr 3 første punktum skal lyde: Dersom aksjekapitalen i året forut for ligningsåret har forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn ved ligningen.

§ 2-2 nr 4 første punktum skal lyde: Er selskapet stiftet året forut for ligningsåret, blir verdien å sette til 65 prosent av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

II

Endringene under I trer i kraft straks og gjelder fra og med inntektsåret 1999.

Forslag

til lov om endringer i lov av 26. mars 1999 nr x om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I lov av 26. mars 1999 nr x om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-13 (1) første punktum skal lyde: For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året forut for ligningsåret, settes aksjeverdien til 65 prosent av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

§ 4-13 (2) skal lyde: For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen i året før ligningsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn ved ligningen.

§ 4-30 fjerde og femte ledd oppheves.

§ 6-90 sjette og syvende ledd oppheves.

§ 10-2 annet ledd og fjerde ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.

§ 10-3 første ledd annet punktum skal lyde: Den delen av konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for fordi dette overstiger den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, er ikke skattepliktig for mottakeren.

§ 10-3 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Konsernbidrag som giveren ikke får fradrag for og som ikke skal beskattes hos mottakeren, skal det tas hensyn til ved fastsettelse av RISK-beløp etter § 10-34.

§ 10-4 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.

II

Endringene under I trer i kraft 1. januar 2000.