Høringsnotat 09.07.1999

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Finansdepartementet

UTKAST TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT TIL KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER VED KJØP AV VISSE TJENESTER FRA REGISTRERTE NÆRINGSDRIVENDE

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:


UTKAST TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT TIL KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER VED KJØP AV VISSE TJENESTER FRA REGISTRERTE NÆRINGSDRIVENDE


1 INNLEDNING

Finansdepartementet legger i dette høringsnotatet fram forslag om endring av forskrift av 19 april 1995 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende. Stortinget har vedtatt at kompensasjonsordningen skal utvides til også å omfatte private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer som en integrert del av det kommunale/fylkeskommunale tjenestetilbudet.

Intensjonen med lov om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende (i det følgende kalt kompensasjonsloven) er å motvirke konkurransevridning mellom offentlig og privat sektor som følge av merverdiavgiftssystemet. Etter loven gis det kompensasjon ved anskaffelse av tjenester som omfatter vask og rens av tekstiler samt bygg og anlegg. Forutsetningen for kompensasjon er videre at tjenestene anskaffes fra merverdiavgiftspliktige registrerte næringsdrivende.

Etter § 1 i forskrift til kompensasjonsloven framgår det at kommuner og fylkeskommuner med kommunal og fylkeskommunal virksomhet der kommunestyret, fylkestinget eller annet styre eller råd i henhold til kommuneloven eller kommunal særlovgivning er øverste myndighet, kan få kompensert merverdiavgift. Videre omfattes også interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger organisert etter kommuneloven eller kommunal særlovgivning av ordningen.

I forslaget om endring av forskriften til kompensasjonsloven, jf dokument 8:99 (1995-96) og behandlingen i Stortinget, jf Innst S nr 3 (1996-97)) ble det bl. a. lagt vekt på at det ikke hadde vært intensjonen med loven at private og ideelle virksomheter som blir finansiert over offentlige budsjetter, skulle unntas fra kompensasjonsordningen. Disse institusjonene har ikke anledning til å trekke fra inngående avgift og må etter flertallets oppfatning driftsmessig betraktes på lik linje med offentlige virksomheter som omfattes av kompensasjonsordningen. Det ble videre vist til at private ideelle organisasjoner står for en viktig del av det samlede tjenestetilbudet innenfor omsorgssektoren og at det av den grunn er viktig at disse organisasjonene ikke kommer dårligere ut enn om de var drevet i offentlig regi.

I merknadene fra finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, jf Innst S nr 3 (1996-97), ble bl a følgende uttalt :

"det er urimelig at institusjoner som drives av private og ideelle organisasjoner og som fullt ut får sine driftsutgifter dekket over offentlige budsjetter skal unntas fra ordningen med merverdiavgiftskompensasjon. Disse medlemmer mener at kommunene og fylkeskommunene må kunne stå fritt til å velge slike samarbeidsløsninger uten at dette skal innebære en økonomisk mindre gunstig løsning for kommunen i forhold til egen drift.

Disse medlemmer mener at det bør trekkes et skille mellom private og ideelle organisasjoner som får 100 % dekning av driftsutgiftene fra kommune eller fylkeskommune gjennom egen samarbeidsavtale og de øvrige institusjonene som eventuelt drives med et større eller mindre offentlig tilskudd. De førstnevnte institusjonene representerer en integrert del av den offentlige planleggingen av ulike tjenestetilbud, og kommunene og fylkeskommunene bør på fritt grunnlag kunne avgjøre hva som er den mest hensiktsmessige løsningen når det gjelder driftsform uten at dette skulle innebære forskjeller mht. økonomiske konsekvenser. Slike institusjoner bør derfor inkluderes i kompensasjonsordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til at det er opp til kommunestyret å fastlegge driftstilskuddet for private institusjoner som kommunene og fylkeskommunene har en samarbeidsavtale med.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Stortinget ber Regjeringen om å endre forskrifter til lov av 17 februar 1995 nr 9 om kompensasjon for merverdiavgift til også å omfatte private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer som en integrert del av det kommunale/fylkeskommunale tjenestetilbudet. Ordningen skal omfatte virksomheter der driften finansieres fullt ut med offentlige midler samt eventuell brukerbetaling på lik linje med tilsvarende offentlige virksomheter."

Stortinget ble i St prp nr 1 (1997-98) Skatte-, avgifts- og tollvedtak orientert om status i arbeidet med oppfølgingen av vedtaket. Det ble der uttalt at vedtaket " reiser en rekke avgiftstekniske problemstillinger og at Finansdepartementet arbeider for tiden sammen med Kommunal- og arbeidsdepartementet med en oppfølging av Stortingets vedtak".

Vedtaket krever både lov- og forskriftsendring. Det vil bli foreslått endringer i Forskriftens § 1 om hvem forskriften skal gjelde for, § 5 om fremsettelse av kompensasjonskravet og krav til regnskapsføringen, samt § 6 om kontroll og attestasjon for kravet. I tillegg vil det i dette høringsnotatet bli redegjort for hvordan ordningen vil bli foreslått finansiert. Lovendringen som er nødvendig for at subjektkretsen skal utvides i samsvar med Stortingets vedtak vil bli fremmet i en odelstingsproposisjon i vårsesjonen 1999.

2 GJELDENDE REGLER

Lov om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende ble vedtatt av Stortinget 20. desember 1994. Med hjemmel i denne loven fastsatte Finansdepartementet 19. april 1995 forskrift med nærmere utfylling og avgrensning. Forskriften trådte i kraft 1. mai 1995.

Kompensasjonsordningen innebærer at merverdiavgift som refererer seg til tjenesteområdene vaskeri og renseri samt bygg og anlegg vil bli kompensert etter fastsatte satser ved anskaffelser til kommuner og fylkeskommuner, samt interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger organisert etter kommunal særlovgivning. I henhold til forskriften vil betalt merverdiavgift for den del som gjenspeiler bearbeidingsverdien, bli refundert to kalenderår etter at anskaffelsen er foretatt.

Formålet med å etablere en begrenset kompensasjonsordning utenfor merverdiavgiftssystemet var å motvirke eventuell konkurransevridning som kunne oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet. Kommunale og fylkeskommunale institusjoner kan fremstille egne varer eller tjenester ved bruk av egne ansatte uten at dette utløser noen plikt til å beregne merverdiavgift. Slik fremstilling av egne varer eller tjenester er ansett som en del av den interne driften og er ikke omsetning til andre som utløser merverdiavgiftsberegning. Ved kjøp av tilsvarende tjenester eller varer fra registrerte næringsdrivende anses varen eller tjenesten omsatt og omsetningen skal etter merverdiavgiftslovens alminnelige bestemmelser avgiftsberegnes. Det er bare tjenester som utføres av kommuner eller fylkeskommuner i egenregi i konkurranse med private, hvor kommunen kan ha en økonomisk fordel som følge av merverdiavgiftssystemet.

Fra innføringen av kompensasjonsordningen har det hele tiden vært en forutsetning at den ikke skal innebære noe provenytap for staten. Det beløp som kompenseres til kommunene har blitt finansiert av kommunesektoren gjennom trekk i de statlige rammeoverføringene til kommunene. Trekket blir for den enkelte kommune eller fylkeskommune foretatt på grunnlag av en fordelingsnøkkel basert på historiske tall. Finansieringen ble gjennomført som en engangsoperasjon med generelt rammekutt i tilknytning til de økonomiske oppleggene for kommunesektoren for årene 1997 og 1998. For påfølgende år er kompensasjonsordningen holdt helt utenfor kommuneoppleggene. Grunnen til at det ble gjort på denne måten er at en eventuell økning i inntekter for kommunene som følge av økt kompensasjon til kommunene vil ha sitt motstykke i økte merverdiavgiftsinntekter til staten fra private næringsdrivende som har levert de kompensasjonsberettigede tjenester til kommunal virksomhet. På denne måten ivaretas kravet om at endring i kompensasjonsjonsbeløp over tid, som følge av endret kjøp fra de næringsdrivende, ikke skal påvirke statens nettoproveny, og at eventuelle merinntekter for staten blir tilbakeført til kommunene.

Det ble ved innføringen av ordningen lagt vekt på at trekkene i rammetilskudd skulle være uavhengig av hva den enkelte kommune får i kompensasjon. Dette er viktig for at hver kommunale virksomhet skal ha motiv for å erstatte egenproduksjon med kjøp av merverdiavgiftspliktige tjenester fra private. Det ble dermed beregnet trekk i rammetilskuddet som gjenspeiler den kompensasjon kommuner og fylkeskommuner samlet har hatt på eksisterende kompensasjonsberettiget aktivitet i et normalår. Dette er mao kompensasjon av merverdiavgift som kommunene tidligere betalte. For å sikre nøytralitet mellom staten og kommunene ble dette trukket inn fra kommunesektoren.



3 DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG

Stortinget har vedtatt å utvide subjektkretsen for kompensasjonsordningen til også å omfatte private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer som en integrert del av det kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet. Ordningen skal omfatte virksomheter der driften finansieres fullt ut med offentlige midler samt eventuell brukerbetaling på lik linje med tilsvarende offentlige virksomheter. For å gjennomføre Stortingsvedtaket kreves både lov- og forskriftsendringer.

Forskriftsendringene omfatter både den nærmere avgrensningen av den utvidede subjektkretsen og endringer av mer praktisk karakter, som fremsetting av kompensasjonskrav, krav til regnskapsføringen, samt kontroll og attestasjon av kravene. Det må i tillegg tas stilling til hvordan utvidelsen av ordningen skal finansieres. Nedenfor vil det bli redegjort nærmere for de forskriftsendringer som foreslås.

Departementet vil minne om at kompensasjonsordningen ikke er en støtteordning til de kompensasjonsberettigede. Dette følger dels av at de utbetalte kompensasjonsbeløpene dekkes gjennom lavere rammetilskudd til kommunene, og følger også av bakgrunnen for å innføre ordningen. Ordningen er begrunnet som et virkemiddel ment for å nøytralisere den konkurransevridning som består ved at det ikke er merverdiavgift på framstilling av tjenester ved bruk av egne ansatte. Dersom en kommunal virksomhet derfor står i en valgsituasjon om en skal utføre de kompensasjonsberettigede tjenestene (vask og rens av tekstiler eller bygg og anlegg ) ved egne ansatte eller ved kjøp av tjenester fra registrerte næringsdrivende innebærer den etablerte kompensasjonsordningen at en slik beslutning ikke vil være motivert utfra å slippe merverdiavgiftsbelastning ved kjøp av tjenesten. Instanser hvor bruk av egne ansatte til å utføre slike tjenester ikke er noe nærliggende alternativ bør således ikke omfattes av ordningen hvis intensjonen med ordningen skal legges til grunn.



3.1 Nærmere om selve avgrensningen

3.1.1 Avgrensning i forhold virksomhetens tjenestetilbud

Det har vist seg vanskelig å finne hensiktsmessige avgrensninger av hvilke private og ideelle virksomheter som skal omfattes av ordningen. Dette henger også sammen med at avgrensningen av utvidelsen er knyttet til finansieringen av selve ordningen. Kommunenes eller fylkeskommunenes engasjement i de ulike virksomhetene som drives med tilskudd fra kommunen eller fylkeskommunen varierer avhengig av flere forhold. Blant annet varierer det med hensyn til antall virksomheter det ytes tilskudd til og hvor stort det offentlige tilskuddet fra ulike forvaltningsnivåer er.

Stortinget har vedtatt at kompensasjonsordningen skal utvides til private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer som en integrert del av det kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet. Departementet foreslår, at utvidelsen av ordningen skal omfatte private og ideelle virksomheter som utøver tilsvarende oppgaver kommunen eller fylkeskommunen etter lovgivningen er pålagt å utføre. De viktigste oppgavene kommunen har etter loven er bl. a. tjenester knyttet til primærhelsetilbudet, eldreomsorg, grunnskoler, barnehager. Fylkeskommunen er pålagt ansvaret for bl. a. helsetjenester, videregående opplæring samt samferdsel.

Departementet vil videre foreslå at oppgaver som kommunen ved lov, er pålagt det økonomiske ansvaret for, f eks å dekke utgifter til bygg, drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder, jf kirkeloven § 15, også bør anses til å være en integrert del av det kommunale tjenestetilbudet. Dette medfører bl a at kirkelig fellesråd kan få kompensert merverdiavgift ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende dersom lovens øvrige vilkår er oppfylt.

Departementets forslag innebærer at private og ideelle virksomheter som driver innenfor kultur- og idrettssektoren ikke vil komme inn under kompensasjonsordningen. Bakgrunnen for at disse virksomhetene foreslås holdt utenfor er hovedsakelig for å unngå en ytterligere konkurransevridning overfor private og ideelle virksomheter innenfor denne sektoren som ikke mottar noen form for offentlig støtte.



3.1.2 Avgrensning i forhold til hvordan virksomhetene finansieres

Det følger av Stortingets vedtak at de private og ideelle virksomhetene skal være finansiert med offentlige midler. Offentlige midler bør etter departementets oppfatning omfatte både statlige, kommunale og fylkeskommunale midler (tilskudd). Private og ideelle virksomheter som utfører tilsvarende oppgaver som kommunen er pålagt å tilby sine innbyggere, kan også motta statlig støtte. Det antas at det ikke har vært Stortingets mening og holde virksomheter som mottar statlig støtte utenfor kompensasjonsordningen.

Det er forutsatt under Stortingsbehandlingen at utvidelsen av ordningen skulle omfatte virksomheter som fullt ut er finansiert med offentlige midler samt eventuell brukerbetaling på lik linje med offentlige virksomheter. Utgangspunktet bør være at virksomheter som har finansierer driften med andre inntekter, ikke vil omfattes av kompensasjonsordningen. Stortinget forutsatte videre at det bør trekkes et skille mellom private og ideelle organisasjoner som får 100 pst. dekning av driftsutgiftene fra kommunene eller fylkeskommunene gjennom egen samarbeidsavtale og de øvrige institusjonene som eventuelt drives med et større eller mindre offentlig tilskudd. Inntekter i form av gave eller lignende som mottas til formålet, bør imidlertid aksepteres. Slike inntekter vil være vanskelig for virksomheten å forutse og kan følgelig heller ikke budsjetteres.

I tillegg til virksomheter som får driften finansiert fullt ut med offentlige midler, omfattes også virksomheter hvor finansiering av driften skjer ved brukerbetaling på linje med tilsvarende offentlig virksomhet. Virksomheter som finansierer driften ved brukerbetaling og utfører tilsvarende oppgaver som kommunen eller fylkeskommunen er lovpålagt, forutsettes omfattet av ordningen i forskriftsutkastet. I utgangspunktet omfattes imidlertid bare private og ideelle virksomheter som finansierer driften med brukerbetaling hvor også kommunen eller fylkeskommunen selv benytter brukerbetaling for tilsvarende tjenester, for eksempel private barnehager og sykehjem.

For de tilfeller hvor brukerbetalingen utgjør en liten del av den totale finansieringen og de øvrige vilkårene for kompensasjon er tilstede, antas det at kompensasjon kan gis dersom virksomheten hovedsakelig er finansiert med offentlige midler, selv om kommunen ikke krever eller ikke har anledning til å kreve brukerbetaling. For eksempel kan private grunnskoler oppkreve brukerbetaling i tillegg til offentlig støtte. Dette i motsetning til offentlige grunnskoler hvor kommunen ikke har anledning til å oppkreve egenandel. Det bør imidlertid aksepteres at private virksomheter kan anvende en høy sats på egenbetaling i de tilfeller hvor også kommunen eller fylkeskommunen kan anvende en høy sats på egenbetaling, uten å miste retten til å kreve kompensasjon for merverdiavgift.

3.1.3 Virksomheten skal være omtalt i offentlige planer

I stortingsvedtaket er det forutsatt at utvidelsen av kompensasjonsordningen skal begrenses til virksomheter som er omtalt i "offentlige planer som en integrert del av det kommunale/fylkeskommunale tjenestetilbudet". Det vil si at det i tillegg er et vilkår om at private og ideelle virksomheter som utfører tilsvarende oppgaver som kommunen og fylkeskommunen er lovpålagt å utføre må være omfattet av offentlige planer for å kunne kreve kompensasjon for merverdiavgift. Aktuelle planer i denne sammenheng kan for eksempel være kommunale-/fylkeskommunale årsbudsjett og økonomiplaner og stortingsproposisjoner fra fagdepartement der tilskuddsordningen omtales.

3.2 Finansiering som følge av utvidelsen

Stortingets vedtak innebærer at ordningen skal utvides til å gjelde virksomheter som i tillegg til å være offentlig finansiert også kan bli finansiert helt eller delvis gjennom brukerbetaling. Dagens ordning begrenset til kommuner og fylkeskommuner skal i prinsippet være provenynøytral, både for staten og kommunesektoren. Dette oppnås ved at det statlige rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner er redusert tilsvarende summen av kompensasjonskrav i et normalår. Trekket for den enkelte kommune og fylkeskommune er gjennomført uavhengig av kompensasjonskravet det enkelte år for kommunen eller fylkeskommunen. Det er kun for kommuner og fylkeskommuner samlet at trekket i prinsippet skal tilsvare kompensasjonskravet.

Det synes å ligge implisitt i Stortingets vedtak at en ved utvidelse av kompensasjonsordningen samtidig skal bygge på prinsippene i dagens finansieringsordning. Dette innebærer at ordningen må forutsettes finansiert av samme subjektkrets som ordningen omfatter. Eventuelle merinntekter for staten gjennom økte merverdiavgiftsinntekter skal imidlertid tilbakeføres.

Departementet har vurdert alternative utforminger av finansieringsordningen. Kompensasjonsordningen innebærer at virksomhetene vil få en gevinst dersom de går over fra egenregiutførelse til kjøp av tjenester fra registrerte næringsdrivende når kostnaden ekslusive merverdiavgift er lavere ved kjøp fra de næringsdrivende. Tilsvarende prinsipp bør gjelde ved en utvidelse av ordningen. Dette innebærer at kompensasjonen til den subjektkrets som ordningen nå utvides til å omfatte, finansieres ved trekk i de offentlige tilskudd til samme gruppe. Virksomhetene samlet vil i tråd med ordningens intensjon sitte igjen med en gevinst dersom de går over fra en egenregiutførelse til kjøp av tjenester fra næringsdrivende.

Trekk i de offentlige tilskudd kan skje både ved reduksjon av kommunale tilskudd, ved reduksjon av øvrige statlige tilskudd eller ved en kombinasjon.

De aktuelle virksomheter som kommer inn under ordningen vil kunne omfattes av en rekke statlige tilskuddsordninger av ulik karakter og formål. Nedjustering av statlige tilskudd til enkelte virksomheter vil kunne bli uoversiktlig og administrativt komplisert.

En ordning som er betydelig enklere å administrere er å gjennomføre et engangstrekk i kommunenes rammetilskudd. Kommunene vil da kunne finansiere trekket i rammetilskudd ved å redusere sine tilskudd til de private og ideelle virksomhetene som omfattes av ordningen. En kompliserende faktor med denne modellen er at ordningen også vil omfatte private virksomheter som ikke mottar kommunale tilskudd. Kommunesektoren vil da kunne lide et visst økonomisk tap i tillegg til de økte administrative kostnader kommuner og fylkeskommuner får ved en utvidelse av ordningen.

Samlet sett mener likevel departementet at ordningen med trekk i kommunenes rammetilskudd er å foretrekke ut fra administrative hensyn.

3.3 Gjennomføringen og iverksettelse

En utvidelse av ordningen til å omfatte private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer og som er som en integrert del av det kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet, og som er finansiert med offentlige midler, krever også løsninger knyttet fremsetting av kompensasjonskrav, krav til regnskapsføringen, samt kontroll og attestasjon av kravene.

Etter gjeldende ordning ytes kompensasjonen samlet for et kalenderår. For å oppnå kompensasjon for merverdiavgift må kommunene og fylkeskommunen fremme kompensasjonskrav overfor det stedlige fylkesskattekontor innen 1. juni i kalenderåret etter at anskaffelsen ble foretatt. Kompensasjonen vil skje to kalenderår etter at anskaffelsen ble foretatt. Kommunerevisjonen attesterer for kravet. Fylkesskattekontoret godkjenner og anviser beløpet. Skattefogden foretar utbetalingen.

Det er lagt til grunn at Stortinget ved utvidelsen av kompensasjonsordningen opprettholdt den opprinnelige intensjonen om at ordningen fortsatt skal være provenynøytral for staten. Dette innebærer at økt merverdiavgiftskompensasjon som følge av utvidelsen må dekkes ved at det trekkes midler fra kommunen og/eller fra de virksomheter som omfattes av utvidelsen. I utkastet til forskrift er det lagt opp til at de private og ideelle virksomhetene sender oppgave over de beløp som kreves kompensert til kommunen eller fylkeskommunen de er hjemmehørende. Det skal samtidig gis opplysninger om hvordan virksomheten er finansiert. Kommunen eller fylkeskommunen kan kreve kompensasjon for disse kravene i sine oppgaver.

Det er en forutsetning at de nye virksomhetene fører regnskap og at registrert eller statsautorisert revisor kontrollerer grunnlaget og attesterer for berettigelsen av kompensasjonskravet samt påser at regnskapet er ført i samsvar med bestemmelsene i forskriften. Kommunerevisjonen skal attestere for at virksomheten er tatt med i offentlige planer som en integrert del av det kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet.

Det er hensiktsmessig at endringen iverksettes med virkning for et helt budsjettår, dvs fra ett årsskifte. Alternative iverksettelsesdatoer vil være 1.1.1999 eller 1.1.2000. Dette vil gi budsjettvirkning for henholdsvis 2001 eller 2002. Departementet ser at den lange tiden som har gått fra Stortinget vedtok å utvide ordningen, kan tale for iverksettelse fra og med 1.1.1999. Dersom utvidelsen blir iverksatt fra og med 1999 vil dette kunne medføre ekstraarbeid både for kommunene og de nye subjektene som skal omfattes av ordningen, bl a reversering av allerede førte og godkjente regnskap med bilag fra tidligere år.

Et annet alternativ er å iverksette utvidelsen fra 1.1.2000. En iverksettelse fra dette tidspunktet vil gi de private og ideelle virksomhetene bedre mulighet til å innrette regnskapsføringen etter det nye regelverket. Kommuner og fylkesskattekontor vil også få anledning til å lage rutiner for behandling av kravene fra de nye virksomhetene. Departementet vil i denne forbindelse presisere, på grunnlag av den måten ordningen finansieres, at virksomhetene ikke vil komme økonomisk dårligere ut selv om ordningen iverksettes fra og med 1.1.2000. Det legges til grunn at kompensasjonsordningen fortsatt skal være provenynøytral for staten. De nye virksomhetene som kommer inn under ordningen skal fremme kompensasjonskrav via kommunen og utbetalingen skal skje til kommunen. Det foreslås at kommunen kan stå fritt i om det refundert beløp betales direkte til den aktuelle virksomheten og om tilskuddet til virksomheten da skal reduseres tilsvarende.

4 ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER

Det antas at iverksettelsen av Stortingsvedtaket vil innebære enkelte økte administrative oppgaver både for kommunene og fylkeskommunene samt de nye virksomhetene som kommer inn under kompensasjonsordningen.

Det vil for de nye kompensasjonsberettigede innebære nye oppgaver mht regnskapsføring, fremsettelse og attestasjon av kravene. For kommunen og fylkeskommunen vil det innebære økte administrative oppgaver ved at flere kompensasjonskrav skal kanaliseres via kommunen og fylkeskommunen. I tillegg skal disse attestere for at de nye kompensasjonsberettigede er tatt med i offentlige planer som en integrert det av det kommunale/fylkeskommunale tjenestetilbudet.

Måten ordningen er foreslått finansiert og derved fremsettingen av kompensasjonskrav, innebærer at det ikke skal sendes flere oppgaver til fylkesskattekontorene. Det antas derfor at utvidelsen av ordningen ikke vil innebære flere arbeidsoppgaver for fylkesskattekontorene. Det samme vil gjelde for Skattefogdene som forestår utbetalingen. Arbeidet med å kontrollere oppgavene vil imidlertid bli mer omfattende for fylkesskattekontorene.

Stortinget forutsatte at utvidelsen av kompensasjonsordningen skal være provenynøytral for staten. Dette innebærer at økt merverdiavgiftskompensasjon som følge av utvidelsen dekkes ved trekk i rammeoverføringen overfor kommunesektoren samlet. Eventuelle økte merverdiavgiftsinntekter over tid for staten fra private næringsdrivende som har levert kompensasjonsberettigede tjenester til kommunal virksomhet, vil ha sitt motstykke i økt kompensasjon til kommunene.

Utkast til endring av forskrift om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende

§ 1 første ledd ny nr 3 skal lyde:

Private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer som en integrert del av det kommunale/fylkeskommunale tjenestetilbudet, og som er finansiert fullt ut med offentlige midler samt eventuell brukerbetaling på lik linje med tilsvarende offentlige virksomheter.

§ 1 annet ledd oppheves.

§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:

Private og ideelle virksomheter sender oppgave over de beløp som kreves kompensert til den kommunen eller fylkeskommunen de er hjemmehørende. Det må i tillegg gis opplysninger om hvordan virksomheten er finansiert. Kommunen eller fylkeskommunen kan kreve kompensasjon for de krav som fremsettes etter denne bestemmelsen.

§ 5 tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og sjette ledd.

§ 5 syvende ledd skal lyde:

De utgifter som er tatt med i oppgaven må kunne henføres til posteringer i kommunens og fylkeskommunens ordinære bevilgningsregnskap. Tilsvarende gjelder for interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger. For private og ideelle virksomheter må de utgifter som er tatt med i oppgaven kunne henføres til posteringer i virksomhetens regnskap.

§ 5 syvende ledd blir åttende ledd.

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

Ved revisjon av regnskapene for private og ideelle virksomheter, skal registrert eller statsautorisert revisor kontrollere grunnlaget og attestere for berettigelsen av kompensasjonskravet samt påse at regnskapet er ført i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften. Kommunen eller fylkeskommunen skal attestere for at virksomheten er en integrert del av det kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet.